Håndbok fra Skattedirektoratet
Utlegg

Et utleggstrekk opphører i utgangspunktet når kravene i trekket er nedbetalt eller bortfalt på annen måte, eller når tvangsgrunnlaget for kravet er opphevet, falt bort eller kjent ugyldig, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-28 første ledd.

Utleggstrekk skal også opphøre når det er gått to år siden Innkrevingsmyndigheten sist mottok innbetaling under trekket, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-28 andre ledd. I motsetning til tidligere, da det var en begrenset trekkperiode, vil et utleggstrekk i den nye trekkordningen som utgangspunkt løpe helt til alle kravene i trekket er oppgjort. Dette gjelder selv om det i en periode ikke kommer inn penger gjennom utleggstrekket, for eksempel fordi det ikke lenger er rom for trekk i skyldners inntekt. I slike tilfeller vil trekket settes «inaktivt» i påvente av at det igjen blir rom for trekk. At trekket settes “inaktivt”, vil i praksis si at utleggstrekket settes til kroner 0.

Det fremgår av Prop. 37 L (2024–2025) punkt 29.5.2 at bakgrunnen for regelen er at det ville medføre mye ekstraarbeid for kreditor, trekkpliktige og namsmyndighetene hvis utleggstrekket alltid skulle opphøre så snart det ikke kommer innbetalinger på trekket. Hele beslutningsprosessen for utleggstrekk ville da måtte foretas på nytt hvis det senere skulle oppstå mulighet for trekk. Det ville også påløpe et nytt gebyr ved begjæring til namsfogden som normalt vil bli belastet skylder. Departementet mente samtidig at det burde være en ytre grense for hvor lenge et utleggstrekk som ikke fungerer etter formålet, bør ligge «på vent». Både Innkrevingsmyndigheten og kreditorene bruker ressurser på å følge opp utleggstrekk selv om det ikke kommer innbetalinger. Etter en avveiing av disse hensynene ble to år uten innbetalinger ansett for å være en rimelig tidsperiode.

Et utleggstrekk vil typisk settes som «inaktivt» når utfallet i en endringssak, eller etter en klage, er at det for tiden ikke er rom for trekk i skyldners inntekt. Kommer retten eller namsmyndigheten i en klagesak til at trekket aldri skulle ha vært etablert, bør trekket imidlertid avsluttes i stedet for at det settes som inaktivt. Hvis skyldneren klager på noe annet enn trekkets størrelse, for eksempel det underliggende kravets eksistens, og klagen gis medhold, skal utleggstrekket også avsluttes med en gang for det aktuelle kravet, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-28 første ledd.

Hvis gjeldsordning etter gjeldsordningsloven blir vedtatt eller stadfestet av retten, vil også et eventuelt utleggstrekk som løp da gjeldsforhandling ble åpnet opphøre, se nærmere om dette under Sikringstrekk ved gjeldsordning.

Innkrevingsmyndigheten skal oppheve et utlegg dersom kravet som er sikret ved utlegget har falt bort, eller tvangsgrunnlaget er opphevet, falt bort eller kjent ugyldig, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-25, jf. innkrevingsloven § 23 tredje ledd. I de fleste tilfelle vil Innkrevingsmyndigheten gjøre dette av eget initiativ i kraft av å være kreditor eller utøve kreditorposisjonen for kravet. I enkelte tilfeller vil Innkrevingsmyndigheten som namsmyndighet treffe beslutning om å oppheve utlegget etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-26 første ledd. Dette kan for eksempel være aktuelt der Innkrevingsmyndigheten innkrever et privat erstatningskrav og skyldner ber om at utlegget blir opphevet fordi vedkommende hevder å ha gjort opp kravet direkte til den private kreditoren. Innkrevingsmyndigheten kan også beslutte en delvis opphevelse av utlegget, for eksempel i form av at utlegget opprettholdes i en gjenstand og oppheves i en annen, eller at utlegget nedskrives. Dette kan for eksempel være aktuelt der skyldner har betalt en større del av kravet etter at utlegget ble tatt, og ber om at utleggspantet nedskrives.

Det kan også være andre grunner til at utleggspantet bortfaller, for eksempel hvis utleggspantet blir foreldet, se Foreldelse av utleggspant.

Utleggspant som ikke er registrert i et realregister, faller bort som foreldet dersom det ikke begjæres tvangsdekning innen tre år etter at utlegget ble stiftet, jf. panteloven § 5-13 første ledd første punktum. For utleggspant i enkle pengekrav som Innkrevingsmyndigheten selv gjennomfører tvangsdekning for, må bestemmelsen forstås slik at Innkrevingsmyndigheten må sende varsel om tvangsdekning innen fristen for å unngå foreldelse.

Treårsfristen er som utgangspunkt absolutt, og kan i utgangspunktet ikke forlenges. Hvis det ikke har vært lovlig adgang til å begjære tvangsdekning, faller utleggspantet likevel ikke bort så lenge begjæring fremsettes innen en måned etter at hindringen falt bort, jf. panteloven § 5-13 første ledd annet punktum. Dette kan for eksempel være aktuelt der skyldner er under gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven. Det er da et forbud mot tvangssalg i gjeldsforhandlingsperioden, jf. gjeldsordningsloven § 3-4 første ledd bokstav d.

Regelen om foreldelse av utleggspant som ikke er registrert i et realregister gjelder ikke utleggspant for krav på skatt og offentlig avgift. I tillegg til skatte- og avgiftskrav etter skattebetalingsloven, vil dette også omfatte kommunale avgifter mv. Regelen gjelder heller ikke for utleggspant til dekning av underholdsbidrag, jf. panteloven § 5-13 annet ledd.

Utleggspant i realregistrerte formuesgoder, for eksempel fast eiendom, foreldes ikke. Rettsvernet for slike utleggspant faller imidlertid bort fem år etter at utleggspantet ble tinglyst, jf. tinglysingsloven § 30. Utleggspantet består selv om rettsvernet bortfaller, men utlegget har ikke lenger rettsvern overfor tredjemenn. Det betyr at andre kreditorer kan ta pant i formuesgodet og få prioritet foran utleggspantet.

For å forhindre at rettsvernet for utleggspant i realregistrerte formuesgoder faller bort, må utlegget tinglyses på nytt før femårsfristen utløper, jf. tinglysingsloven § 30 annet ledd. Ved slik retinglysing løper det en ny femårsfrist før rettsvernet igjen bortfaller.

Det er tilsvarende regler for bortfall av rettsvern for utleggspant som er registrert i andre realregistre, se for eksempel burettslaglova § 6-14, sjøloven § 30 og luftfartsloven § 3-34.

Hvis utleggspantet først retinglyses etter utløpet av femårsfristen inntrer rettsvernet på nytt, men da med virkning og prioritet fra dato for retinglysningen, jf. LB-1995-2945.

Hvis innkrevingsforsøket avsluttes med en beslutning om intet til utlegg, blir beslutningen registrert i Løsøreregisteret. Løsøreregisteret skal av eget tiltak slette registreringen tre år etter at beslutningen om intet til utlegg ble tatt, jf. tinglysingsloven § 34 a fjerde ledd andre punktum og utleggsregistreringsforskriften § 11 andre ledd.

Hvis kravet som beslutningen omfatter blir dekket eller faller bort på annen måte, eller tvangsgrunnlaget blir opphevet, falt bort eller kjent ugyldig, før utløpet av treårsfristen, skal namsmyndigheten selv sørge for at registreringen i Løsøreregisteret blir slettet, jf. utleggsregistreringsforskriften § 11 første ledd.