Håndbok fra Skattedirektoratet
Utlegg

Med utlegg menes en tvangsmessig sikring av et krav i skyldners formuesgoder eller inntekter. Utlegg kan skje enten som utleggspant, som er panterett i et formuesgode, eller som utleggstrekk, som er trekk i lønn eller andre løpende ytelser. Om namsmyndigheten beslutter utleggspant eller utleggstrekk er avhengig av hvilke formuesgoder eller inntekter skyldner har. Hvis skyldner ikke har formuesgoder eller inntekter det er aktuelt å ta utlegg i, beslutter namsmyndigheten «intet til utlegg».

De generelle reglene om gjennomføring av utlegg følger av tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 7. For Innkrevingsmyndigheten er det gitt egne regler om utlegg i innkrevingsloven, men flere av de generelle reglene i tvangsfullbyrdelsesloven gjelder tilsvarende, jf. innkrevingsloven § 23 tredje ledd. For utleggstrekk er det gitt regler om gjennomføringen i innkrevingsloven kapittel 7. Disse gjelder også for utleggstrekk besluttet av namsfogden.

Utleggspant etableres ved at det stiftes panterett til sikkerhet for et krav. Dette stadiet kalles sikringsstadiet. Når et krav er sikret ved utleggspant, kan kreditor senere få dekning ved at utleggsobjektet selges, enten frivillig eller gjennom tvangsrealisasjon. Ved utlegg i enkle pengekrav vil tvangsdekningen normalt skje ved at kravet «anvises til innkreving». Dette kalles dekningsstadiet. Tvangsrealisasjon er regulert i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 8 til 13.

Med utleggstrekk menes trekk i skyldners lønn eller andre ytelser som nevnt i dekningsloven § 2‑7. Utleggstrekk gjennomføres ved at namsmyndigheten pålegger arbeidsgiver mv. å gjennomføre trekk i skyldners lønn eller annen ytelse. I motsetning til ved utleggspant skjer både sikring og dekning av kravet i én og samme beslutning.

Utlegg besluttes som hovedregel av de ordinære namsmyndighetene. Dette er namsfogden, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 2-1 og kapittel 7. Etter innkrevingsloven § 23 har også Innkrevingsmyndigheten myndighet til å beslutte utlegg for krav den har til innkreving. Dette gjelder både utleggspant og utleggstrekk. Innkrevingsmyndigheten kan også gjennomføre tvangsdekning i enkle pengekrav der den selv har tatt utleggspant, jf. innkrevingsloven § 24. Innkrevingsmyndighetens myndighet til å operere som namsmyndighet for egne krav, kalles særnamsmyndighet.

Kommunene har en begrenset namskompetanse etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 2 romertall II.