Håndbok fra Skattedirektoratet
Utlegg

I det følgende gjennomgås en rekke formuesgoder som det kan etableres utleggspant i. Fremstillingen er ikke uttømmende.

Rettsvern er helt avgjørende for å sikre panthaver fortrinnsrett til dekning i utleggsobjektet i konkurranse med andre kreditorer og eventuelle godtroende omsetningserververe. At rettsvernet er sikret, er dessuten et vilkår for tvangsdekning. Hvordan rettsvern sikres, gjennomgås under presentasjonen av det enkelte utleggsobjekt.

Ofte vil det vesentlige av skyldnerens verdier være å finne i fast eiendom. Der det er tale om store krav, vil utlegg i eiendom ofte være den eneste muligheten for fullt oppgjør. Det vil som regel fremgå av grunnboken om skyldner eier fast eiendom.

Før Innkrevingsmyndigheten etablerer utlegg i fast eiendom, må den undersøke om eiendommen har en friverdi. Dette innebærer at det bør gjøres en skjønnsmessig vurdering av eiendommens markedsverdi, og at denne verdien må holdes opp mot gjelden som hefter på eiendommen. Også tinglyste heftelser som ikke er rene pengeheftelser skal tas i betraktning før det eventuelt etableres utlegg i eiendom. Er det for eksempel tinglyst en borett på eiendommen, vil dette kunne medføre at den senere salgsprosessen blir vanskelig eller nærmest umulig. I praksis skal det en del til før fast eiendom anses som overbeheftet ved avholdelsen av utleggsforretningen. En grundigere vurdering av eiendommens friverdi vil først skje når kreditor vurderer om det skal sendes en tvangssalgsbegjæring.

Felles bolig eies ofte sammen av ektefeller eller samboere. Innkrevingsmyndigheten kan da bare ta utlegg i den ideelle andelen som skyldner eier. I praksis kan det være vanskelig å få omsatt en ideell andel av fast eiendom. Prisen vil som regel ikke reflektere den reelle verdien av skyldners andel av eiendommen, blant annet fordi kjøper i mange tilfeller må gjennom en prosess for å få tvangsoppløst sameiet når verdien av andelen skal realiseres. Der Innkrevingsmyndigheten ikke får omsatt den ideelle andel av boligen, vil et alternativ være å begjære skyldner konkurs for deretter å be bostyrer om å kreve sameiet tvangsoppløst, jf. Rt. 2000 s. 312. Boet kan da kreve at hele eiendommen legges ut for salg.

Rettsvern for utlegg i fast eiendom og borettslagsandeler sikres ved tinglysing på eiendommens blad i grunnboken. Utlegg i adkomstdokumenter til leierett til husrom (typisk aksjeleiligheter) oppnår rettsvern ved at det gis melding til vedkommende utleier eller selskap, jf. panteloven § 4-3 tredje ledd. Dersom det er knyttet innskuddsbevis til leieretten eller boretten, må dette i tillegg overleveres utleggstaker eller melding om utlegget må gis til den som besitter dokumentet, jf. reglene om håndpant i panteloven § 3-2 annet og tredje ledd.

Utlegg i enkle pengekrav som skyldner har mot en tredjeperson, er normalt en effektiv vei til dekning av et krav. Det mest praktiske eksempelet er utlegg i bankkonto. Andre eksempler på enkle pengekrav er fakturakrav, lånekrav, krav på erstatning eller krav på utbytte.

Ved utlegg enkle pengekrav må det vurderes om det skal settes av et beløp til livsopphold, jf. dekningsloven § 2-5. Se nærmere om dette under Beslagsfrihet mv.

Det er ingen absolutt forutsetning for å kunne ta utlegg at skyldners krav på tredjemann har forfalt til betaling, men kravet må ha oppstått, jf. kjennelse fra Høyesteretts kjæremålsutvalg i Rt. 1999 s. 2073. Et fakturakrav vil for eksempel først oppstå når varen eller tjenesten det skal betales for, er levert. At fordringen må ha oppstått, innebærer ikke at den må være fastslått eller kommet til uttrykk på noen bestemt måte. Det er heller ikke til hinder for utlegg at fordringen er betinget eller omtvistet. Dette følger blant annet av ovennevnte kjennelse i Rt. 1999 s. 2073. Når et krav anses oppstått, kan i en del tilfeller være vanskelig å fastslå.

Ved løpende avtaleforhold, for eksempel en leiekontrakt, vil utgangspunktet være at kravet anses å ha oppstått ved avtaleinngåelsen. Dette er imidlertid bare et formelt utgangspunkt. Hvis et avtaleforhold kan sies opp, vil det bare være den delen av kravet som påløper innenfor oppsigelsestiden som kan anses å ha oppstått ved avtaleinngåelsen. Dette kan utledes av HR-2021-1106-A. Selv om denne avgjørelsen gjelder når et krav er oppstått ved motregning etter reglene i foreldelsesloven, antar Skattedirektoratet at Høyesteretts uttalelser om når et krav oppstår i løpende avtaleforhold, vil gjelde generelt.

Det er ingen forutsetning for utlegg at kreditor kjenner nøyaktig beløp eller forfallsdato på fordringen, men fordringen det tas utlegg i må spesifiseres i en slik grad at det ikke er tvil om hva det tas utleggspant i. Ofte vil det foreligge et etablert forretningsforhold der skyldner på bestemte tidspunkt fakturerer en fast oppdragsgiver. I slike tilfeller må det være tilstrekkelig at det tas utlegg i for eksempel «faktura for oppdrag utført for selskap XX i måned XX».

Adgangen til å ta utleggspant i fordringer, må for selvstendig næringsdrivende ses i sammenheng med adgangen til å nedlegge utleggstrekk i godtgjørelse for arbeid utført som ledd i næringsvirksomheten. Mange fakturakrav vil omfatte både en del som er godtgjørelse for arbeid og en del som refererer seg til salg av materialer, dekning av driftsutgifter eller lignende. Delen som refererer seg til godtgjørelse for arbeid den selvstendig næringsdrivende selv har utført, vil kunne være gjenstand for utleggstrekk, jf. dekningsloven § 2-7 annet ledd bokstav a og tredje ledd. Utgangspunktet er at det ikke kan tas utleggspant i de ytelsene som det kan tas utleggstrekk i, og motsatt. jf. Ot.prp. nr. 83 (2004–2005) punkt 18.4.4.3.

Det tosporede systemet som lovgiver legger opp til, skaper noen særlige utfordringer ved utleggspant i fakturafordringer til selvstendig næringsdrivende. Det vil ofte være svært vanskelig å fastslå hvor stor del av fordringen som refererer seg til godtgjørelse for arbeid, og hvor stor del som ikke gjør det. I utgangspunktet er det kun den delen som refererer seg til annet enn den næringsdrivendes eget arbeid, som vil være gjenstand for utleggspant. Namsfogdens undersøkelsesplikt med hensyn til det nærmere innholdet i fordringen kan imidlertid ikke være vidtgående. Der det ikke er holdepunkter for at fordringen inneholder godtgjørelse for arbeid, må utleggspant kunne tas fullt ut i fordringen uten ytterligere undersøkelser. Skattedirektoratet er videre av den oppfatning at fakturakrav som i all vesentlighet bærer preg av annet enn arbeidsinntekt, kan være gjenstand for utleggspant fullt ut. Der kun en mindre del av det samlede vederlaget refererer seg til den næringsdrivendes eget arbeid, kan det ikke være nødvendig å splitte fakturakravet i en «arbeidsdel» og en «kapitaldel». Skattedirektoratet kan ikke se at en slik praksis undergraver lovens system, eller gir noen urimelige utslag overfor skyldner. Skyldner vil være sikret midler til underhold av seg selv og husstanden i medhold av dekningsloven § 2-5.

Ved utlegg i fakturafordringer til selvstendig næringsdrivende vil utleggstrekk ofte være å foretrekke. Ved utleggspant må namsmyndigheten ta utlegg etter at fordringen har oppstått, men før utbetaling finner sted. Utleggstrekk kan tas i fremtidige krav, og man er derfor ikke avhengig av å ha samme presisjon med hensyn til utleggstidspunktet. Videre gir dekningsloven § 2-7 tredje ledd en særhjemmel til skjematisk å nedlegge trekk med inntil 20 prosent i bruttoytelsen ved utlegg i fakturafordringer til selvstendig næringsdrivende, uten at det må beregnes eksakt hvor stor del av fordringen som knytter seg til vederlag for arbeid. Regelen som tidligere kun gjaldt for skatte- og avgiftskrav, er gjort generell fra 1. januar 2026. Bestemmelsen er gitt for å forenkle utleggstrekkprosessen for namsmyndighetene. Se nærmere om 20 % - regelen under Trekk i utbetaling til selvstendig næringsdrivende – «20 % - regelen».

Rettsvern ved utlegg i enkle fordringer sikres ved notifikasjon til den skyldner har et krav mot, jf. panteloven § 5-7 femte ledd. Der det ikke lar seg gjøre å notifisere den som er forpliktet etter fordringen, kan rettsvern overfor skyldnerens øvrige kreditorer sikres ved registrering av utlegget i Løsøreregisteret, jf. panteloven § 5-7 sjette ledd. Utlegget vil i slike tilfeller ikke være beskyttet mot en overdragelse til godtroende omsetningserverver.

Tilleggskrav som fremgår av panteloven § 1-5 (renter, omkostninger mv.), omfattes av utleggspantet. Når det tas utlegg i en enkel fordring, tas det i utgangspunktet utlegg i hele fordringen som sådan selv om man for eksempel ved utlegg i bankkonto normalt bare «sperrer» et beløp tilsvarende det kravet utlegget skal dekke, jf. panteloven § 5-7 femte ledd, jf. gjeldsbrevloven § 27, jf. også panteloven § 1-6. I realiteten tar Innkrevingsmyndigheten altså utlegg i hele fordringen, og frigjør deretter det overskytende beløpet. Hvor innestående på bankkonto overstiger kravet det tas utlegg for, og det helt eller delvis dekker forventede tilleggskrav (renter, omkostninger mv.), kan beløpet som «sperres» derfor ta høyde for dette.

Kryptovaluta er en form for digital valuta som er basert på desentraliserte betalingsnettverk. Det finnes flere tusen ulike kryptovalutaer, mest kjent er Bitcoin og Ethereum. Selv om kryptovaluta har flere av de samme egenskapene som en vanlig valuta, er det en vesentlig forskjell. Kryptovaluta eksisterer ikke i fysisk form og er ikke i fri sirkulasjon, men er knyttet til en digital infrastruktur kjent som en blokkjede.

Grovt sett kan vi dele oppbevaring av kryptovaluta inn i tre typetilfeller. Skyldner kan eie kryptovaluta som oppbevares på en norsk kryptobørs, en utenlandsk kryptobørs, eller skyldner kan oppbevare det selv på egen kryptolommebok (wallet).

Hvis skyldner har innestående på en norsk kryptobørs, vil utlegg i hovedtrekk besluttes på samme måte som utlegg i innestående på ordinær bankkonto, dvs. ved notifikasjon til kryptobørsen. Når skyldner har innestående på en utenlandsk kryptobørs, må Innkrevingsmyndigheten eventuelt sende en anmodning om bistand til innkreving til landet kryptobørsen er hjemmehørende.

Hvis skyldner oppbevarer kryptovalutaen på egen kryptolommebok, er Innkrevingsmyndigheten avhengig av å få tilgang til påloggingsinformasjonen som trengs for å flytte kryptovalutaen, og på denne måten sikre rettsvern etter håndpantregelen i panteloven § 5-6, jf. § 3-2 annet ledd.

Med verdipapir menes dokument som kan omgjøres i penger, som for eksempel et omsetningsgjeldsbrev. Se panteloven § 4-1 nr. 2 for nærmere definisjon av verdipapir. Utlegg i verdipapir får som hovedregel rettsvern ved at skyldneren fratas rådigheten over verdipapiret, jf. panteloven § 5-7, jf. panteloven § 3-2. Rettsvern overfor konkurrerende kreditorer kan sikres ved registrering i Løsøreregisteret, men utlegget vil da ikke være beskyttet mot godtroende omsetningserververe, jf. panteloven § 5-7 nr. 6.

Utlegg kan etableres i aksjer registrert i Verdipapirregisteret. Etter verdipapirsentralloven § 8-3 første ledd nr. 3 kan namsmyndigheten kreve opplysninger om finansielle instrumenter som tilhører skyldner. Utlegg i aksjer som er registrert i Verdipapirregisteret får rettsvern ved notifikasjon til Verdipapirsentralen og registrering i registeret, jf. panteloven § 5-7 syvende ledd.

Det kan også tas utlegg i aksjer som ikke er registrert i Verdipapirregisteret. Ved utlegg i slike aksjer sikres rettsvern ved melding til selskapet, jf. panteloven § 5-7 tredje ledd og § 4-2a annet ledd. Selskapet skal registrere utlegget inn i aksjeeierboken.

Utlegg i arvelodd reiser enkelte særlige problemstillinger. Det er ikke anledning til å etablere utlegg i ventende arv (før arvefallet, som normalt er dødsfallstidspunktet), jf. arveloven § 73 fjerde ledd. Før arvefallet har arvingen ingen sikkerhet for at det overhodet vil bli noe å arve, og det har derfor ikke oppstått noe krav på skyldnerens hånd som namsmyndigheten kan etablere utlegg i.

Før skiftet er gjennomført og arven er fordelt, kan det ikke tas utlegg i enkeltgjenstander som tilhører boet. Utlegg må etableres i skyldnerens arvelodd. Utlegg i arvelodd innskrenker imidlertid ikke arvingens rett til å gi avkall på falt arv etter reglene i arveloven § 74, jf. LA-2020-87118 og RG 2003 s. 1192. Dette innebærer at et utlegg i arvelodd vil kunne møtes med avkall på falt arv, og at et slikt avkall på arv må respekteres av namsmyndighetene og kreditorene. En forutsetning for en slik adgang er imidlertid at arvingen(e) ikke har tiltrådt og mottatt arven, jf. LB-2020-138105.

Endelig kan utleggsadgangen for arv være begrenset som følge av at arvelater har bestemt at hele eller deler av arven skal være unntatt fra beslag. Dekningsloven kapittel 3 gir nærmere regler om slike private beslagsforbud, blant annet om hva som kreves for at beslagsforbudet skal oppnå rettsvern overfor skyldners kreditorer. Se nærmere omtale under Private beslagsforbud etter dekningsloven.

Et annet vanlig utleggsobjekt er motorvogn. Rettsvern ved utlegg i motorvogn sikres ved registrering av utlegget i Løsøreregisteret, jf. panteloven § 5-5. I motsetning til annet løsøre gir registrering av utlegg i motorvogn også rettsvern mot godtroende rettserververe, jf. panteloven § 5-5 siste punktum.

Mange fritidsbåter har stor verdi og kan derfor være interessante utleggsobjekter. Registrering i Småbåtregisteret er imidlertid frivillig. Det er derfor ikke like enkelt å finne ut om skyldner er eier av en båt, som det er for eksempelvis fast eiendom og motorvogn. Manglende treff i småbåtregisteret betyr ikke nødvendigvis at skyldner ikke er eier av båt.

Ved utlegg i båt vil det i tillegg ofte være vanskelig å oppnå fullt rettsvern mot godtroende omsetningserververe etter panteloven § 5-6 første alternativ. Fullstendig rettsvern krever at skyldner fratas rådigheten over båten, noe som kan by på betydelige praktiske problemer knyttet til oppbevaring mv. Rettsvern overfor konkurrerende kreditorer sikres, som ved utlegg i annet løsøre, ved registrering av utlegget i Løsøreregisteret, jf. panteloven § 5-6 andre alternativ.

Skipsregisteret tilbyr frivillig registrering av båter ned til 7 meter, mens registrering av fartøy på over 15 meter pliktes registrert, jf. sjøloven § 11. Er båten registrert i Skipsregisteret, vil utlegget få fullt rettsvern ved tinglysing i registeret, jf. panteloven § 5-3 første ledd annet punktum. Krav på forskuddstrekk er sikret ved legalpant i skipet i medhold av sjøloven § 51 nr. 1, jf. § 71. Slike krav trenger derfor ikke sikres ved utlegg i skipet.

I noen tilfeller kan det være aktuelt å etablere utlegg i andre verdifulle gjenstander som tilhører skyldneren, for eksempel i et verdifullt maleri eller lignende. Slike utlegg byr på ekstra utfordringer fordi rettsvern overfor godtroende erververe kun sikres ved håndpant etter panteloven § 3-2. Dette betyr at skyldner må fratas rådigheten over gjenstanden, og namsmyndigheten må sørge for at gjenstanden oppbevares sikkert. Det kan også bli nødvendig å forsikre gjenstanden. Begrenset rettsvern kan imidlertid sikres ved registrering i Løsøreregisteret.