Skatteforvaltnings­håndboken

Bestemmelsen krever at de som har opplysningsplikt etter kapittel 8 gir riktige og fullstendige opplysninger, og varsler skattemyndighetene om eventuelle feil. Skattepliktige må forsikre seg om at opplysningene i meldingen er fullstendige og korrekte, og de har en plikt til å levere skattemeldingen. Bestemmelsen videreførte aktsomhets- og lojalitetsnormen som tidligere fulgte av ligningsloven § 4‑1, folketrygdloven § 24‑3 første ledd, merverdiavgiftsloven § 15‑1 åttende ledd, motorkjøretøy- og båtavgiftsloven § 5 og særavgiftsforskriften § 5‑15. Rettspraksis fra disse bestemmelsene vil derfor fortsatt være relevant. Siden bestemmelsene i hovedsak bygger på en fast og langvarig rettspraksis fra ligningsloven, er denne praksisen nå relevant for alle skatteartene

Den alminnelige opplysningsplikten gjelder generelt på hele lovens område. Brudd på opplysningsplikten vil kunne medføre sanksjoner.

Riktige og fullstendige opplysninger

Enhver skattepliktig har plikt til å gi opplysninger om sine faktiske forhold, og plikter å bidra til at skatteplikten blir klarlagt og oppfylt i rett tid. Denne opplysningsplikten ivaretas hovedsakelig gjennom levering av skattemelding etter lovens kapittel 8.

Vurderingen av hva som er riktige og fullstendige opplysninger er basert på hva en lojal skattepliktig vil gi av opplysninger etter en objektiv standard. Skattepliktige skal opptre aktsomt og lojalt slik at skatteplikten blir klarlagt og oppfylt i rett tid, og varsle skattemyndighetene om eventuelle feil. Klart illojale tilpasninger vil være et brudd på opplysningsplikten, selv om opplysningen i seg selv ikke kan sies å være uriktig.

Aktsomhets- og lojalitetsplikten

Plikten til å opptre aktsomt og lojalt ble lovfestet blant annet etter forslag fra Skatteunndragelsesutvalget i NOU 2009: 4 Tiltak mot skatteunndragelser, og vedtatt ved lover 11. desember 2009. Formålet var å gjøre aktsomhets- og lojalitetsplikten som allerede fulgte av ligningspraksis mer synlig i regelverket, se Prop. 1 L (2009–2010) punkt 5.9. Basert på rettspraksis, blant annet HRD Rt. 1992/1588 (Loffland Brothers North Sea Inc.), kunne det stilles krav om at skattyter skal opptre aktsomt og lojalt når de gir opplysninger til skattemyndighetene. Lovfestingen skulle tydeliggjøre skattepliktiges ansvar for å bidra til at skatteplikten blir klarlagt og oppfylt, og at regelverket ble mer tilgjengelig for skattepliktig. Se utdypende fremstilling i Uriktige eller ufullstendige opplysninger.

Konkret vurdering

Spørsmålet om den skattepliktige har gitt riktige og fullstendige opplysninger, og opptrådt aktsomt og lojalt, må avgjøres konkret i hvert enkelt tilfelle. Kriterier som kan utledes av rettspraksis er retningsgivende ved tolkningen av bestemmelsen. Praksisen er i stor grad utviklet på ligningsområdet, men med skatteforvaltningsloven har den fått betydning for samtlige skattearter som er omfattet av loven.

Relevanskriterium

Formuleringen «slik at skatteplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt» innebærer at det gjelder et relevanskriterium for opplysningene som skal gis. Det betyr at opplysningene skal gjelde forhold som kan bidra til at den skattepliktiges skatteplikt blir klarlagt og oppfylt. Skattepliktige må også melde fra om feil.

Tilleggsopplysninger

Sammen med bestemmelsene om levering av de forskjellige meldingene etter kapittel 8, regulerer § 8‑1 omfanget av de skattepliktiges opplysningsplikt. Bestemmelsene om levering av skattemeldinger gir hovedreglene for hvilke opplysninger som skal gis i meldingene, mens § 8‑1 går lengre og viser at det i enkelte tilfeller kan være nødvendig å gi flere opplysninger enn det som etterspørres i meldingene. Den skattepliktige kan oppfylle opplysningsplikten ved å gi tilleggsopplysninger i skattemeldingen eller i eventuelle vedlegg.

Spesifisering av opplysninger

Skatteforvaltningsforskriften § 8‑1‑s1 gir en generell bestemmelse om spesifisering av opplysningene som danner grunnlaget for fastsetting av skatt. Bestemmelsen gjelder for alle meldingene etter skatteforvaltningsloven kapittel 8.

Opplysningsplikten oppfylles som hovedregel ved at skattepliktige faktisk leverer en utfylt melding til skattekontoret, enten elektronisk eller på papir, innen den fastsatte fristen.

Leveringsfritak

Personlige skattepliktige som omfattes av ordningen med leveringsfritak, kan oppfylle opplysningsplikten uten å foreta noen fysisk levering dersom de forhåndsutfylte opplysningene er korrekte og fullstendige. Skattepliktige som omfattes av ordningen med leveringsfritak og som ikke leverer korrigert skattemelding innen den aktuelle fristen, anses å ha levert skattemeldingen med de forhåndsutfylte opplysningene ved utløpet av fristen.

Elektronisk levering

Skatteforvaltningsforskriften § 8‑1‑2 regulerer hvilke meldinger som er pliktige å levere elektronisk etter skatteforvaltningsloven kapittel 8.

Det er pliktig elektronisk levering av mva-melding i § 8‑3 Skattemelding for merverdiavgift, melding om realisasjon av naturgass mv. i § 8‑10 Melding om realisasjon av naturgass mv., melding om forenklet registreringsordning for tilbyder av elektroniske tjenester i henhold til merverdiavgiftsloven § 14‑4 flg. og særavagiftsmelding for registrerte særavgiftspliktige virksomheter.

Det er unntak fra plikten til elektronisk innlevering for skattemelding for innførselsmerverdiavgift for skattepliktige som ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Skattemelding for merverdiavgift skal leveres elektronisk enten direkte fra regnskapssystem, eller i portalen Min merverdiavgift på skatteetaten.no.

Det er også pliktig elektronisk innlevering av skattemelding for formues- og inntektsskatt mv. for næringsdrivende. Dette omfatter personlige skattepliktige som mottar forhåndsutfylt skattemelding for næringsdrivende fordi de driver eller har drevet næringsvirksomhet. Manglende drift i virksomheten det enkelte år har ingen betydning for leveringsplikten. Denne skattemeldingen må også leveres for inntektsåret etter at virksomheten ble avsluttet og slettet i Enhetsregisteret. Etter skatteforvaltningsforskriften § 8‑2‑8 er utgangspunktet at alle næringsdrivende skal levere skattemeldingen på et standardisert digitalt format. Skattedirektoratet har besluttet å gjøre unntak fra denne plikten for enkeltpersonforetak som ikke har årsregnskapsplikt, eller ikke har særskilt plikt til attestasjon fra revisor. Enkeltpersonforetak som ikke har årsregnskapsplikt, men som har særskilt plikt til attestasjon fra revisor, er ikke unntatt.

Også upersonlige skattepliktige (aksjeselskaper mv.) må levere skattemeldingen elektronisk. Ved elektronisk innlevering av skattemelding for personlig næringsdrivende og selskaper, leveres opplysningene kun til ett sentralt mottak. Dette gjelder også i de tilfellene hvor det foreligger skatteplikt til flere kommuner.

Skattemeldinger for merverdiavgift skal leveres elektronisk enten direkte fra regnskapssystem eller i portalen Min merverdiavgift på skatteetaten.no. Melding om registrering i Merverdiavgiftsregisteret sendes elektronisk i portalen Min merverdiavgift på skatteetaten.no. Det tidligere skjemaet fra Brønnøysundregistrene «Samordnet registermelding del 2 – Tillegg for Merverdiavgiftsregisteret» er avviklet.

Plikt til å levere næringsspesifikasjon

Den som driver virksomhet skal uoppfordret sende inn næringsspesifikasjon sammen med skattemeldingen/selskapsmeldingen. Dette følger av skatteforvaltningsforskriften § 8-2-1. Næringsspesifikasjonen har erstattet tidligere begreper som "næringsoppgave" og "Næringsrapport skatt", og skal leveres i et standardisert digitalt format. Skattedirektoratet har utarbeidet næringsspesifikasjon tilpasset de ulike virksomhetstypene og regnskapsplikten. Det skal også sendes utskrift av konti som har betydning for vurderingen av årsoppgjøret.

Næringsrapport skatt

Næringsdrivende med enkle skatteforhold kan benytte den elektroniske leveringsformen Næringsrapport skatt. Der er de ni mest brukte skjemaene for næringsdrivende slått sammen til en rapport. Eiere av enkeltpersonforetak må levere Næringsrapport skatt i tillegg til skattemeldingen. For aksjeselskaper erstatter Næringsrapport skatt skattemeldingen.

Med utgangspunkt i eForvaltningsforskriften § 3, kan skattemyndighetene fastsette på hvilken måte meldinger skal inngis elektronisk. Skattemeldinger skal leveres på Altinn.no. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom flere offentlige etater og tilsyn. Nærmere informasjon om førstegangs pålogging på Altinn finnes på www.altinn.no.

Levering på papir

Dersom det ikke er plikt til å levere skattemeldingen elektronisk, kan den skattepliktige velge å levere skattemeldingen på papir. Meldingen må da leveres på det skjemaet som gjelder for skattefastsettinger. Det er ikke tilstrekkelig at opplysningene leveres på gule lapper eller i eget brev.

Skatteforvaltningsforskriften § 8-1-3har nærmere bestemmelser om leveringsstedet når skattemeldingen kan leveres på papir.

Hvor skal skattemeldingen leveres

Skattepliktige som ikke leverer skattemeldingen for formues- og inntektsskatt mv. elektronisk, kan sende den til Skatteetaten SL, postboks 430, Alnabru 0614 Oslo. Skattemeldingen kan også leveres til et hvilket som helst skattekontor innenfor åpningstiden. For øvrig vil det fremgå av meldingen hvor den skal sendes. Nærmere informasjon er også gitt på Skatteetaten.no.

Hvem kan levere skattemelding

Hvem som kan levere skattemelding følger av § 8‑15 Levering av skattemelding mv..

Første og annet ledd i bestemmelsen har regler om hvem som må levere skattemelding for formues- og inntektsskatt, svalbardskatt og petroleumsskatt, hva skattemeldingen skal inneholde og hvem som er fritatt fra å levere. Tredje og fjerde ledd regulerer bruk av tredjepartsopplysninger, forhåndsutfylt informasjon og leveringsfritak.

Bestemmelsen i § 8‑2 må ses i sammenheng med den alminnelige opplysningsplikten etter § 8‑1 og bestemmelsen om hvem som skal levere skattemelding i § 8‑15.

Regler om skattleggingsperioder og leveringsfrister er gitt i forskrift, jf. § 8‑16. Se nærmere under § 8‑2 Skattleggingsperioder og leveringsfrister.

Skattepliktig skal ha kopi av opplysninger som er innrapportert etter a-opplysningsloven, se § 7‑14 Identifikasjon av skattepliktig og kopi av opplysninger.

Første ledd angir hva skattemeldingen for formue- og inntektsskatt skal inneholde og hvem som har plikt til å levere denne typen skattemelding.

Hva skal skattemeldingen inneholde

Skattemeldingen skal inneholde alle opplysninger om den skattepliktiges formue og inntekt, fradragsposter og andre opplysninger som har betydning for fastsetting av skattegrunnlaget. Opplysninger om grunnlaget for fastsettinge av skatt skal spesifiseres slik skattemeldingene krever, i henhold til skatteforvaltningsforskriften § 8‑1‑1, jf. sktfvl. § 8-16.

Skattepliktige skal fylle ut alle feltene i skattemeldingen, også de med skjønnsmessige beløp. Meldingen kan endres etter reglene i § 9‑4 første ledd.

Andre opplysninger som har betydning for fastsettingen av formues- og inntektsskatt, kan sendes inn som vedlegg til skattemeldingen. Det vil være aktuelt dersom skattepliktige mener det er nødvendig å gjøre skattekontoret oppmerksom på forhold ved skatteplikten som det ikke er mulig å opplyse om direkte i skattemeldingen. Plikten til å gi andre opplysninger må ses i sammenheng med den alminnelige opplysningsplikten etter § 8‑1. Se § 8‑1 Opplysningspliktens omfang , som slår fast at den skattepliktige skal gi riktige og fullstendige opplysninger og opptre slik at skatteplikten blir klarlagt i rett tid. For øvrig er det som hovedregel tilstrekkelig at den skattepliktige kan legge frem tilleggsopplysninger og dokumentasjon på forespørsel fra skattekontoret.

Tilleggsmeldinger

Rammen for hva det skal gis opplysninger om følger av § 8‑2 første ledd, og det er ikke forskriftsfestet hvilke tilleggsmeldinger som skal leveres eller hvilke opplysninger som skal gis i meldingen. Unntak fra dette er gjort for melding om kontrollerte transaksjoner mellom nærstående, se § 8‑11 Melding og annen dokumentasjon for kontrollerte transaksjoner mv..

Tilleggsmeldingene er like fullt en viktig del av skattemeldingen, og reglene som gjelder generelt for levering av skattemelding gjelder også for vedleggene. Dette innebærer at en skattepliktig som har unnlatt å levere et pliktig vedlegg, for eksempel næringsspesifikasjon, kan anses for ikke å ha gitt riktige og fullstendige opplysninger i skattemeldingen.

Fritak fra levering av enkelte tilleggsmeldinger

Skattepliktige har i noen tilfeller fritak fra å levere næringsspesifikasjon. Hvilke tilfeller dette gjelder fremgår av forskriften § 8‑2‑1.

Det er også gitt bestemmelser om hvem fritak ikke gjelder for.

Hvilke skattepliktige som er fritatt fra å levere næringsspesifikasjon følger av første ledd i forskriften.

Skattepliktige er for det første fritatt hvis vedkommende ikke driver virksomhet eller leier ut bolig- eller fritidseiendom hvor leieinntektene er skattefrie.

Videre kan personlig skattepliktig som driver virksomhet, og som har samlet driftsinntekt som ikke overstiger kr 50 000, fritas fra plikten til å levere næringsspesifikasjon. Dette fremgår av forskriften § 8‑2‑1 første ledd bokstav c.

Annet ledd angir hvem fritaket i første punktum ikke gjelder for.

Tredje ledd angir hvordan skattepliktige som er fritatt fra å levere næringsspesifikasjon etter første ledd bokstav c skal dokumentere transaksjoner mv. Bestemmelsen angir også at personinntekten i slike tilfeller settes til samme beløp som næringsinntekten, og at negativ beregnet personinntekt ikke kan fremføres dersom melding for beregning av personinntekt ikke leveres.

Etter fjerde ledd kan skattekontoret frita virksomhet som skal svare utførselsavgift på kull etter lov 17. juli 1925 nr. 2 fra plikt til å sende næringsspesifikasjon når tungtveiende grunner foreligger.

Hvem har plikt til å levere skattemelding

Skattepliktig her i landet

Plikten til å levere skattemelding gjelder som hovedregel alle som har formue og/eller inntekt og som er skattepliktig her i landet etter norsk skattelov, herunder særlover. Dette gjelder selv om gjelden overstiger verdien av eiendelene og/eller kostnadene overstiger skattepliktig inntekt.

Det avgjørende for plikten til å levere skattemelding er om den skattepliktige er skattepliktig etter norsk intern rett. Det fritar ikke for leveringsplikt at det foreligger fritak for skatteplikt etter skatteavtaler som Norge har inngått med andre land.

Plikten gjelder også for personer bosatt i utlandet og selskaper hjemmehørende i utlandet som har inntekt eller formue som er skattepliktig til Norge. Det fritar ikke at Norge etter skatteavtalen ikke har rett til å beskatte inntekten/formuen. Det kreves ikke at skattemeldingen for skattepliktige med begrenset skatteplikt omfatter annet enn den formue og inntekt som er skattepliktig til Norge.

Tilsvarende plikt gjelder for person som har tatt fast opphold i utlandet, men som fortsatt er skattepliktig som bosatt i Norge. Se skatteloven § 2‑1 tredje ledd.

Aksjeselskap som har formue, men ikke inntekt i Norge har plikt til å levere skattemelding, dersom selskapet er skattepliktig etter norsk intern rett. Se Prop 38 L (2015-2016) punkt. 14.3.3. Det avgjørende er om det foreligger skatteplikt, ikke om selskapet har hatt inntekt det enkelte år.

Til forskjell fra datterselskaper er ikke avdelinger av utenlandske foretak (NUF) et selvstendig skattesubjekt og de kan derfor ikke selv være skattepliktig til Norge med plikt til å levere skattemelding. Det er det selskapet avdelingen er en del av som er skattepliktig for virksomheten i avdelingen. Vilkåret er at selskapet driver virksomhet gjennom avdelingen. Se skatteloven § 2‑3 bokstav b. Vilkåret for at det skal foreligge virksomhet er at det drives en aktivitet som tar sikte på å ha en viss varighet og omfang, at den er egnet til å gi overskudd og at den drives for selskapets regning og risiko.

Meldeplikten gjelder ikke for utenlandske aksjonærer som faller inn under reglene om kildeskatt på utbytte etter skatteloven § 10‑13. Det er det utdelende selskapet eller innlåner som har meldeplikt etter reglene om trekk i Hva skal trekkmeldingen inneholde.

Skatteforvaltningsloven § 8‑2 første ledd bokstav a pålegger selskaper som ikke skal anses bosatt i Norge på grunn av skatteavtaleregelen i skatteloven § 2‑2åttende ledd å likevel levere skattemelding.

Ektefeller som begge har formue og/eller inntekt, omfattes av leveringsplikten hver for seg. Én ektefelle kan således ikke gjøres ansvarlig for den andre ektefellens manglende levering av skattemelding eller manglende opplysninger i skattemeldingen, se HRD Rt. 2006/1598.

I medhold av § 10‑1 Kontrollopplysninger fra skattepliktige mv., kan myndighetene innhente opplysninger fra «andre» for å avklare om det foreligger skatteplikt. Tvil om hvorvidt noen er skattepliktig eller ikke, må avklares på annen måte enn ved å pålegge levering av skattemelding.

Skattepliktig etter Svalbardskatteloven

Plikten til å levere skattemelding gjelder også personer som er skattepliktig etter Svalbardskatteloven §§ 2‑1 eller 2-3 som ikke har begrenset skatteplikt etter Svalbardskatteloven § 2‑1 annet ledd, og personer og selskaper som er skattepliktige til Svalbard etter Svalbardskatteloven § 3‑2. Dette omfatter både personer som er bosatt på Svalbard, personer med midlertidig opphold som utfører arbeid eller utøver næringsvirksomhet og skattlegging ved lønnstrekk. Se nærmere omtale i Skatte-ABC, emnet «Svalbard».

Skattepliktig etter petroleumsskatteloven

Plikten til å levere skattemelding gjelder også den som har hatt formue eller inntekt som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven. Loven gjelder skattlegging av undersøkelse etter og utvinning av undersjøiske petroleumsforekomster og dertil knyttet virksomhet og arbeid, herunder rørledningstransport av utvunnet petroleum mv. i petroleumsskatteloven § 1. Ordlyden i bokstav c klargjør at det er to grupper skattepliktige etter petroleumsskatteloven. Se Prop. 130 LS (2016-2017) punkt 16.7.

Hvordan de ulike skattemeldingene skal leveres er behandlet nærmere under § 8‑2 fjerde ledd og under § 8‑1 Levering og leveringsformer i § 8‑1.

Søknad om fritak fra plikt til å levere skattemelding

Skattekontoret kan etter søknad gi fritak fra plikten til å levere skattemelding for utenlandske foretak som etter skatteavtale er unntatt beskatning til Norge, se skatteforvaltningsforskriften § 8‑2‑6. Det gjelder foretak som ikke har fast driftssted i Norge. Skattekontoret må gjøre en konkret vurdering basert på søknaden og tilhørende dokumentasjon, og kan kreve at foretaket fremlegger ytterligere dokumentasjon for at vilkårene for unntatt beskatning er oppfylt, Se Prop. 1 LS (2021-2022) punkt 12.5.5.

Avgjørelsen av dispensasjonssøknaden er et enkeltvedtak som kan påklages etter skatteforvaltningsloven § 13‑1.

Dersom det skjer endringer som gjør at forutsetningene for fritaket ikke lenger er til stede, må foretaket levere skattemelding på vanlig måte.

Barns formue og inntekt

I utgangspunktet har barn som har formue og/eller inntekt, plikt til å levere skattemelding. Barns formue og/eller inntekt som fastsettes hos foreldrene, skal imidlertid tas med i foreldrenes skattemelding. Barnet skal da ikke levere egen skattemelding, med mindre det har inntekt som skal fastsettes hos barnet selv. Se nærmere omtale i Skatte-ABC, emnet «Barn og ungdom».

Forhåndsutfylt skattemelding

Paragraf 8-2 tredje ledd innebærer at skattemyndighetene kan forhåndsutfylle skattemeldingen med informasjon som har betydning for fastsettingen av skattegrunnlaget etter skatteforvaltningsloven kapittel 9.

Ved vedtakelsen av loven fremgikk det av § 8‑2 tredje ledd at myndighetene bare kunne forhåndsutfylle skattemeldingen med informasjon fra tidligere skatteoppgjør og opplysninger som tredjeparter har gitt etter Kapittel 7 Opplysningsplikt for tredjeparter. Dette begrenset hvilke opplysninger som faktisk kunne brukes til preutfylling. Ordlyden i bestemmelsen ble derfor endret med umiddelbar virkning i lov av 22. juni 2018 nr. 71, slik at det nå fremgår at også andre opplysninger som skattemyndighetene har tilgjengelig, kan forhåndsutfylles i skattemeldingen. I forbindelse med endringen viser departementet til at opplysninger som ikke stammer fra tidligere skatteoppgjør eller fra tredjeparter, men som likevel finnes i grunnlagsregistrene til Skatteetaten, ikke var nevnt i lovteksten selv om de var nevnt i forarbeidene. Departementet skriver videre at opplysninger som den skattepliktige har gitt til Skatteetaten i løpet av inntektsåret, er et eksempel på slike opplysninger.

Når opplysningene ikke kan benyttes til forhåndsutfylling, kan det vurderes om de i stedet kan benyttes til veiledning av skattepliktige. Forutsetningen for at opplysningene kan benyttes til veiledning er at de er egnet til dette.

Endring av forhåndsutfylte opplysninger

Bestemmelsen gir også skattemyndighetene adgang til å korrigere opplysningene i skattemeldingen etter at meldingen er gjort tilgjengelig for den skattepliktige, men før den skattepliktige har fastsatt skattegrunnlaget. Endringene må varsles. Dersom den skattepliktige ikke endrer grunnlaget sitt innen utløpet av leveringsfristen, kan skattekontoret bare legge de nye grunnlagsdataene til grunn ved å gjennomføre endringssak. Det må sendes varsel om endring etter § 5‑6 Forhåndsvarsling og begrunnet vedtak etter § 5‑7 Begrunnelse.

Leveringsfritak ved forhåndsutfylt skattemelding

Fjerde ledd lovfester leveringsfritak for skattepliktige som mottar forhåndsutfylt skattemelding for lønnstakere og pensjonister.

Lønnstakere og pensjonister mv.

Personlige skattepliktige som skattemyndighetene ikke har registrert som eiere av enkeltpersonforetak eller som deltaker i selskap med deltakerfastsetting, vil som hovedregel motta skattemelding for lønnstakere og pensjonister. Dette vil også gjelde personer som er bosatt i utlandet og som er begrenset skattepliktig for lønnsinntekt. Skattepliktige som har mottatt slik skattemelding, er omfattet av leveringsfritaket. Hvis de forhåndsutfylte opplysningene ikke er riktige eller fullstendige, må det innen fristens utløp leveres skattemelding med korrigerte opplysninger. Dette gjøres ved å:

• levere den elektronisk
• levere den på papir med tilføyelser og/eller korrigeringer i undertegnet stand

Se mer om dette under § 8‑1 Levering og leveringsformer.

Skattepliktige som har mottatt skattemelding for lønnstakere og pensjonister uten å ha levert korrigert melding innen fristens utløp, anses å ha levert skattemelding med de forhåndsutfylte opplysningene. Etter fristens utløp kan den skattepliktige endre skattemeldingen etter reglene i § 9‑4 første ledd.

Sjøfolk

Sjøfolk går inn under det alminnelige leveringsfritaket ved forhåndsutfylte opplysninger i skattemeldingen. Dette innebærer at denne gruppen skal følge lovens vanlige regler for fastsetting av formues- og inntektsskatt; de vil ha plikt til å levere skattemelding, rett til å benytte leveringsfritak, rett til å sende endringsmelding og krav på å få skatteoppgjør. I praksis er den største forskjellen fra tidligere at sjøfolk bosatt i utlandet får tilsendt en forhåndsutfylt skattemelding.

Leveringsplikt for personlige næringsdrivende

Personlige skattepliktige som skattemyndighetene har registrert som næringsdrivende fordi de driver eller har drevet næringsvirksomhet, mottar skattemelding for næringsdrivende mv. Tilsvarende gjelder dem som skattemyndighetene har registrert som deltakere i selskap med deltakerfastsetting. Skattepliktige som har mottatt slik skattemelding, omfattes ikke av ordningen med leveringsfritak. Dette innebærer at skattemeldingen må leveres selv om skattepliktig i inntektsåret ikke har vært eier av noe enkeltpersonforetak eller er deltaker i selskap med deltakerfastsetting, og selv om vedkommende ikke har tilføyelser eller korrigeringer til de forhåndsutfylte opplysningene.

Personlige skattepliktige som har fått tilsendt skattemelding for næringsdrivende og alle etterskuddspliktige skattepliktige skal levere skattemeldingen elektronisk.

Se mer om dette under § 8‑1 Levering og leveringsformer.

Deltakere i selskap med deltakerfastsetting har ikke selvstendig bokføringsplikt for deltakelsen i det ansvarlige selskapet. Bokføringsplikt og eventuell årsregnskapsplikt påhviler selskapet.

Selskapets levering av selskapsmelding og deltakermelding fritar ikke den enkelte deltaker fra plikten til selv å gi skattekontoret de nødvendige opplysningene om selskapsdeltakelsen i sin egen skattemelding. Deltakeren skal ta med formue og inntekt i skattemeldingen under temaet «Formue og inntekt i selskap med deltakerfastsetting».

Deltakerne har et selvstendig ansvar for at opplysningene vedrørende selskapsdeltakelsen er riktige og fullstendige.

Se også i § 8‑9 Selskapsmelding mv. for selskap med deltakerfastsetting.

Leveringsfritak ved bruk av kildeskatteordning

Med virkning fra 2019 er det innført enklere regler for skattlegging av personer som er bosatt i utlandet, men som arbeider i Norge. Denne ordningen gjelder hovedsakelig utenlandske arbeidstakere på kortvarig arbeidsopphold i Norge, uten å være bosatt her. Se skatteloven § 20‑1. Lønnstakere som bare har inntekt som skal skattlegges etter denne kildeskatteordningen i skatteloven kapittel 20 er fritatt fra å levere skattemelding.

Arbeidsgiver skal levere melding om trekk. Se nærmere om Kildeskatteordningen for utenlandske arbeidstakere i § 8‑8.

Skattemeldingen skal omfatte opplysninger om den skattepliktiges formue pr. 1. januar i skattefastsettingsåret og inntekts- og fradragsposter fra foregående kalenderår, jf. forskriften § 8‑2‑2 første ledd.

Avvikende regnskapsår kan legges til grunn som skattleggingsperiode for regnskapspliktige skattepliktige som er gitt unntak i medhold av regnskapsloven § 1‑7 første ledd annet, tredje eller fjerde punktum. Dette følger av forskriften § 8‑2‑2 annet ledd.

Leveringsfristen for næring

Skattemelding skal leveres innen utgangen av mai i året etter skattleggingsperioden for selskap mv. som nevnt i skatteloven § 2‑2 første ledd, for selskap som skal levere selskapsmelding etter skatteforvaltningsloven § 8‑9 og for eier av enkeltpersonforetak.

Fristen for andre skattepliktige

Leveringsfristen for andre skattepliktige er innen utgangen av april i året etter skattleggingsperioden.

Ektefeller som har forskjellig frist kan benytte den lengste fristen. Dette følger av bestemmelsen i § 8‑2‑3 annet ledd.

Det følger av tredje ledd at deltakere i selskap som skal levere selskapsmelding etter skatteforvaltningsloven § 8‑9 skal levere skattemeldingen innen utgangen av mai. De har samme frist som selskapet, og bestemmelsen innebærer at dersom selskapet får utsatt leveringsfristen etter § 8‑2‑4 så gjelder den utsatte fristen også for deltakerne i selskapet.

Utsatt leveringsfrist

Forskriften § 8‑2‑5 har regler om søknad om utsatt leveringsfrist.

Skattepliktige kan søke om utsatt leveringsfrist, Søknaden kan være enten skriftlig eller elektronisk. Regnskapsfører og revisor kan også søke om utsatt leveringsfrist for en mindre andel navngitte klienter.

Skattedirektoratet kan også forlenge den alminnelige leveringsfristen med inntil en måned for grupper av skattepliktige etter annet ledd.

Generelt

Skatteforvaltningsforskriften § 8‑2‑4 har bestemmelser om rett eller plikt til å levere skattemelding for inneværende skattleggingsperiode.

Forhåndsfastsetting av skattegrunnlaget skjer ved at skattepliktig leverer skattemelding med opplysninger om det aktuelle inntektsåret på samme måte som ved ordinær fastsetting av formues- og inntektsskatt. Dette betyr at grunnlaget for beregningen egenfastsettes etter § 9‑1 første ledd og at det kan endres etter reglene i § 9‑4 Skatte- og trekkpliktiges endring av fastsetting mv. Skattekontoret kan endre grunnlaget etter § 12‑1 Endring av skattefastsetting mv. Dersom fastsettingen av grunnlaget endres må skattekontoret sende varsel og begrunnet vedtak etter reglene i Kapittel 5 Alminnelige saksbehandlingsregler.

Det er utarbeidet egne skattemeldinger med hjemmel i skatteforvaltningsforskriften § 8‑1‑1. Dokumentasjon må vedlegges der det kreves, eller kunne legges frem på forespørsel. Reglene om forhåndsfastsetting må også ses i sammenheng med den alminnelige opplysningsplikten i § 8‑1 og bestemmelsen om hvem som skal levere skattemelding i § 8‑15.

Forhåndsfastsetting foretas for perioden fra sist fastsatte inntektsår og frem til et opphørstidspunkt. Skattemeldingene behandles fortløpende og uavhengig av den ordinære skattefastsettingen.

Midlertidig opphold

Hvem kan levere skattemelding

Personer som har hatt et midlertidig opphold i landet, kan levere skattemelding før oppholdet opphører hvis de er skattepliktige til Norge etter skatteloven § 2‑3. Utenlandske arbeidstakere som ikke er skattemessig bosatt i Norge, har begrenset skatteplikt for lønn for arbeid utført i Norge.

Ordningen med forhåndsfastsetting gjelder følgende arbeidstakere:

• Utenlandske arbeidstakere som har oppholdt seg i Norge maksimalt 183 dager i løpet av en periode på 12 måneder eller
• Utenlandske arbeidstakere som har oppholdt seg i Norge i maksimalt 270 dager i løpet av en periode på 36 måneder.

Skatteavtaler som Norge har inngått med andre stater kan i visse tilfeller medføre at arbeidsinntekten ikke er skattepliktig til Norge. Se nærmere omtale i Skatte-ABC, emnet «Utland – allment om skatteavtaler» flg.

Dersom arbeidstakeren ikke krever forhåndsfastsetting er vedkommende pliktig til å levere skattemelding innen den ordinære fristen.

Hva skal skattemeldingen inneholde

Skattemeldingen skal omfatte opplysninger om inntekt fram til dagen for avreise.

Det er bare lønnsinntekten som kan forhåndsfastsettes. Hvis skattepliktig har hatt annen type inntekt, må ordinær skattemelding benyttes. For ytterligere informasjon se skatteetaten.no om skattemelding for tidlig innsending-utenlands arbeidstaker

Avslutning av bo og oppløsning av selskap

Hvem skal levere skattemelding

Levering av skattemelding skal skje før bo sluttes eller selskap eller annen skattepliktig innretning oppløses.

Ved døds- og konkursbo er det skifteforvalteren, bostyreren, testamentsfullbyrderen eller de selvskiftende arvinger som skal levere skattemelding for forhåndsfastsetting. Se § 8‑15 fjerde ledd.

Et dødsbo er eget skattesubjekt (den skattepliktige) fra dødsfallet og til boet er sluttet (delt og oppgjort). Dødsbo er eget skattesubjekt når:

• det er mer enn en arving som har tatt over gjelden til avdøde
• det er åpnet offentlig skifte
• enearving ikke overtar ansvaret for avdødes gjeld.

Det skal ikke foretas forhåndsfastsetting når boet overtas udelt av gjenlevende ektefelle eller av enearving. Forhåndsfastsetting foretas heller ikke ved skifte mellom ektefeller ved separasjon eller skilsmisse.

I dødsåret skattlegges boet for avdødes og boets samlede inntekt. Formue tas med dersom boet ikke er oppgjort ved utløpet av året.

Se nærmere omtale i Skatte-ABC, emnene «Arvelater/etterlatte/dødsbo» og «Konkurs».

Ved oppløsning av aksjeselskap eller annen skattepliktig innretning som er eget skattesubjekt, er det selskapets styre eller dets leder som skal levere skattemelding for forhåndsfastsetting. Se § 8‑15 tredje ledd. Selskap med deltakerfastsetting, herunder ANS, DA og KS omfattes ikke av ordningen, da disse ikke er egne skattesubjekt. Se likevel nedenfor om deltaker som dør, under Gjennomføringen av forhåndsfastsettingen, spesielt om deltaker i selskap med deltakerfastsetting.

Hva skal skattemeldingen inneholde

Skattemeldingen skal omfatte opplysninger om inntekt frem til slutningsdagen for bo eller oppløsningsdagen for selskaper.

Når slutningsdatoen er klar, kan dødsbo levere «Skattemelding for tidlig innsending, forhåndsfastsetting av dødsbo». Ved offentlig skifte kan slutningsdagen aldri være satt til et tidspunkt før forhåndsfastsettingen er gjennomført.

Etter at selskap er meldt oppløst i Brønnøysundregisteret, skal selskaper mv. levere «Skattemelding for selskaper mv.» og Næringsspesifikasjon. Andre pliktige oppgaver leveres ved behov. Fristen for å sende inn aksjonærregisteroppgaven RF-1086 er 31. januar året etter inntektsåret, jf. skatteforvaltningsforskriften § 7‑7‑4 første ledd. Aksjonærregisteroppgaven kan sendes via Altinn, når som helst i inntektsåret. Hvis ikke oppgave er levert i tide kan selskapet bli ilagt tvangsmulkt til oppgaven er levert.

Følgende dokumenter kan for eksempel bli etterspurt ved kontroll av skattemeldingen:

• kjøps/salgskontrakter
• bilag
• takst ved uttak og realisasjon av driftsmidler til nærstående
• dokumentasjon på hva som er gjort med hensyn til å kreve inn fordringer
• dokumentasjon på hvilket land aksjer i utenlandske selskap er hjemme­hørende mv.

Levering og endring av skattemelding for forhåndsfastsetting

Når skattemeldingen blir levert i skattemeldingsperioden er den skattepliktige samtidig pålagt en plikt til å levere skattemelding for inntekt og formue for foregående skattleggingsperiode, dersom denne ennå ikke er levert.

Meldingene kan endres etter reglene i § 9‑4 første ledd.

Gjennomføringen av forhåndsfastsettingen

Tidsrommet som forhåndsfastsettingen skal omfatte

Dersom skatteoppgjøret for foregående inntektsår er sendt ut, skal det bare beregnes inntektsskatt av inntekten i inneværende inntektsår. Er det ennå ikke sendt ut skatteoppgjør, skal derimot inntekten både i foregående og inneværende inntektsår tas med, men forhåndsfastsettingen skal foretas særskilt for hvert år.

Om de særlige regler om tidfesting av arbeidsinntekter og fradrag for kostnader i forbindelse med arbeid når skattepliktig flytter ut av landet, se nærmere omtale i Skatte-ABC, emnene «Tidfesting – kontantprinsippet» og «Utland – virksomhetsinntekter».

Det skal ikke beregnes formuesskatt for det året boslutning, selskapsoppløsning eller utreise finner sted. Blir boet f.eks. sluttet 1. juli i inneværende år eller senere, vil midlene bli formuesbeskattet på boets hånd for det foregående inntektsåret.

Skatteregler og skattesatser

Forhåndsfastsettingen foretas særskilt for hvert enkelt inntektsår basert på dette årets skatteregler, herunder eventuelle overgangsregler, og satser, slik de er vedtatt på tidspunktet for gjennomføringen av forhåndsfastsettingen.

Andel i boligselskap og boligsameie

Dersom den skattepliktige er andelshaver/sameier i et boligselskap (borettslag/boligaksjeselskap) eller boligsameie, skal den skattepliktige tilordnes inntekter og kostnader som refererer seg til forhåndsfastsettingsåret. I forbindelse med dødsfall eller realisasjon av andelen skal skatteplikt for andelen bare fastsettes for en del av inntektsåret. Når forhåndsfastsettingen skal gjennomføres før boligselskapet/boligsameiet har innrapportert eller på annen måte fastsatt vedkommendes andel av forhåndsfastsettingsårets inntekter og kostnader, må beløpene fastsettes ved skjønn. Dersom skattekontoret ikke finner å kunne legge skattepliktigs egenfastsetting til grunn, kan inntektene og kostnadene normalt settes til et antall 12-deler av fjorårets inntekter og kostnader med utgangspunkt i den perioden forhåndsfastsettingen gjelder. Dette gjelder likevel ikke dersom skattekontoret finner det sannsynliggjort at inntektene og utgiftene i forhåndsfastsettingsåret avviker vesentlig fra fjorårets tall.

Skjerming

Skjerming for personlige aksjonærer og deltakere i selskaper med deltakerfastsetting fastsettes per 31. desember hvert år. Ved forhåndsfastsetting som foretas i løpet av året, vil det således bare være aktuelt med fradrag for skjerming fastsatt til og med 31. desember i foregående år. Se nærmere i Skatte-ABC, emnet «Aksjer – utbytte».

Spesielt om deltaker i selskap med deltakerfastsetting

Deltaker i selskap med deltakerfastsetting kan få fastsatt skatt for sin andel for en del av inntektsåret, f.eks. i forbindelse med dødsfall eller realisasjon av andelen. Dersom skattepliktig krever forhåndsfastsetting for alminnelig inntekt fra selskapet før resultatet i selskapet foreligger, må inntekten(e) fastsettes ved skjønn. Deltakeren skal ha tilordnet sin andel av et antall 12-deler av selskapets totale alminnelige inntekt i forhåndsfastsettingsåret. Eventuell utdeling etter skatteloven § 10‑42og arbeidsgodtgjørelse, jf. § 12‑2 første ledd bokstav f, tas med ved forhåndsfastsettingen med de beløp som faktisk er overført fra selskapet til deltakeren. Skattekontoret kan kreve at egenfastsettingen sannsynliggjøres ved fremleggelse av f.eks. delårsregnskap kombinert med budsjett for den gjenstående del av året, revisors uttalelse og fjorårets regnskaper.

Skatteberegning

Skattekontoret foretar skatteberegningen etter reglene i § 9‑2 Beregning av skatt, og sørger for at avregning og oppgjør foretas uten unødig opphold.

Endring og klage

Den skattepliktige kan endre meldingen etter reglene i § 9‑4 første ledd. Skattekontoret kan endre grunnlaget etter reglene i § 12‑1 Endring av skattefastsetting mv. Skattepliktige kan da klage etter reglene i § 13‑1 Hvilke avgjørelser som kan påklages og hvem som har klagerett.

Bestemmelsen samler reglene om levering av alle typer skattemelding for merverdiavgift (mva-melding).

Den må ses i sammenheng med den alminnelige opplysningsplikten etter § 8‑1 Alminnelig opplysningsplikt og bestemmelsen om hvem som skal levere skattemelding i § 8‑15 Levering av skattemelding mv..

Det er gitt forskrift om skattleggingsperioder og leveringsfrister, jf. skatteforvaltningsloven § 8‑16 Forskrifter mv.. Se nærmere under § 8‑3 Skattleggingsperioder og § 8‑3 Leveringsfrister for alle typer skattemeldinger for merverdiavgift.

Hva skal skattemeldingen inneholde

Meldingens innhold

Skattemelding for merverdiavgift (mva-melding) kan leveres enten direkte fra regnskapssystem eller i innlogget løsning på skatteetaten.no. Meldingen bygger på standard regnskapsformat (SAF-t).

Den skattepliktige kan endre meldingen etter reglene i § 9‑4 første ledd.

Skattemyndighetene kan endre fastsettingen etter reglene i § 12‑1 første ledd når skattemeldingen er levert.

Andre opplysninger

Kravet om at også andre opplysninger av betydning for fastsettingen skal gis, er med i bestemmelsen for å gjøre den mer generell, slik at det ikke er behov for å regulere alle punkter som skal inngå i meldingen direkte i lovteksten. I tillegg fanger bestemmelsen opp de spesifikke kravene som stilles til innhold i denne skattemeldingen. «Andre opplysninger som har betydning for fastsettingen av merverdiavgift» kan gis som standardiserte merknader til de enkelte mva-koder eller samlet for hele meldingen. Det kan også legges inn opplysninger i fritekstfelt eller sendes inn vedlegg til meldingen. Merknadene er ikke obligatoriske, med unntak for enkelte koder ved motsatt fortegn av det som er vanlig. Muligheten til å sende inn opplysninger må benyttes dersom skattepliktige mener det er nødvendig å gjøre skattekontoret oppmerksom på forhold som har betydning ved avgiftsoppgjøret. Dette må også ses i sammenheng med den alminnelige opplysningsplikten i § 8‑1, som slår fast at den skattepliktige skal gi riktige og fullstendige opplysninger og opptre slik at skatteplikten blir klarlagt i rett tid.

Hvem har plikt til å levere skattemelding

Skattepliktige (avgiftspliktig) som er eller skal være registrert i Merverdiavgiftsregisteret må levere skattemelding. Dette gjelder både de som er registrert og de som skulle vært registrert, men som ved en feil ikke har registrert seg. Se § 1‑2 første ledd bokstav b.

Fellesregistrerte virksomheter etter merverdiavgiftsloven § 2‑2 tredje ledd skal levere én felles skattemelding for merverdiavgift (mva-melding). Denne leveres av den rapporterende enheten i fellesregistreringen, det innberettende selskapet, som innhenter opplysninger fra selskapene i fellesregistreringen og sammenstiller dem i den felles skattemeldingen.

Bokstav b til f bestemmer at andre enn den som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret i visse tilfeller skal levere «særskilt -skattemelding», se også forskriften § 8‑3 kapittel E. Mottakere av fjernleverbare tjenester som plikter å beregne merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 11‑3 første ledd annet punktum, skal levere melding for omvendt avgiftsplikt når samlet kjøp i en skattleggingsperiode overstiger kr 2 000, merverdiavgift ikke medregnet. Dette gjelder for virksomheter uten avgiftspliktig omsetning. Dersom en privatperson kjøper fjernleverbare tjenester fra utlandet, er det den utenlandske tilbyderen som skal beregne og betale norsk merverdiavgift, se omtale av bokstav e under.

Etter bokstav c og d skal mottakere av klimakvoter som plikter å beregne merverdiavgift (etter merverdiavgiftsloven § 11‑1 annet ledd annet punktum) og mottakere av gull som plikter å beregne merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 11‑1 tredje ledd annet punktum, levere skattemelding for omvendt avgiftplikt (særskilt skattemelding se skatteforvaltningsforskriften § 8‑3‑9 første ledd bokstav b og c) når samlet kjøp i en skattleggingsperiode overstiger kr 2 000, merverdiavgift ikke medregnet, se bestemmelsen annet ledd.

Etter bokstav e skal tilbyder i forenklet registreringsordning etter merverdiavgiftsloven fra 1. januar 2024 rapportere merverdiavgift i en ny innlogget løsning på skatteetaten.no. Den nye portalen skal også brukes ved registrering, endring og sletting av virksomhet i VOEC-registeret.

Særskilte skattemeldinger skal leveres periodevis, der hver skattleggingsperiode er tre kalendermåneder, se skatteforvaltningsforskriften § 8‑3‑9 annet ledd.

Når flere i fellesskap driver fiske, påhviler ansvaret for å levere skattemelding den reder, høvedsmann eller fisker som enten forestår leveringen av fisk til fiskesalgslag eller annen kjøper, eller som på båtens eller fiskerens vegne mottar oppgjør, jf. bokstav f. En fisker som mottar lønn eller ren mannslott for deltagelse ombord på fiskefartøy, har ikke noe avgiftsansvar overfor staten i forbindelse med leveringen av fangsten. Vedkommende skal heller ikke registreres for merverdiavgift.

En fisker som mottar lott for utleie av fartøy og/eller redskap under fiske, anses i likhet med leietaker å drive næringsvirksomhet i fiske, med plikt til å registrere seg for merverdiavgift og levere skattemelding for primærnæring. Leievederlaget skal imidlertid ikke avregnes med den særskilte satsen i henhold til merverdiavgiftsloven § 5‑8.

Skattemeldinger som gjelder merverdiavgift må leveres elektronisk. Se mer om dette under § 8‑1 Levering og leveringsformer.

Leveringsplikt

Skattemelding skal leveres selv om det ikke har vært merverdiavgiftspliktig omsetning eller uttak i perioden. Dette gjelder mva-melding for alminnelig næring, skattemelding for mva for primærnæring og skattemelding for mva for forenklet registreringsordning. Konsekvensen av at skattemelding ikke blir levert følger av § 12‑1 Endring av skattefastsetting mv., § 12‑2 Skjønnsfastsetting og § 14‑1 Tvangsmulkt. For å unngå for sen levering av skattemeldingen, sender skattepliktige i en del tilfeller meldinger med tallet null eller en skattemelding basert på et regnskap som ikke er à jour. Når regnskapet er ferdigstilt blir det sendt inn endringsmelding for terminen. En slik fremgangsmåte medfører at det er gitt uriktige opplysninger og kan medføre ileggelse av tilleggsskatt etter § 14‑3 Tilleggsskatt.

Skattepliktige som nevnt i første ledd bokstav b til d, skal bare levere skattemelding for mva for de terminer det oppstår plikt til å beregne merverdiavgift.

Fritak fra leveringsplikt

Skattekontoret kan i enkelttilfeller frita fra leveringsplikten for én eller flere terminer.

Delt virksomhet

Kravet om å gi opplysninger om innførselsmerverdiavgiften i samme melding som den innenlandske merverdiavgiften, omfatter også merverdiavgiftspliktige med såkalt «delt» virksomhet. Dette innebærer at deler av virksomheten består av avgiftspliktig omsetning og er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, mens deler ikke er omfattet av merverdiavgiftsloven. Avgiftspliktige som driver delt virksomhet skal gi opplysninger om og betale innførselsmerverdiavgift også for den ikke avgiftspliktige delen av virksomheten i samme mva-melding som for den innenlandske merverdiavgiften. Innførselsmerverdiavgift knyttet til den avgiftsplikte delen av virksomheten skal føres som utgående avgift uten en korresponderende inngående avgift, fordi denne delen av anskaffelsen ikke vil være fradragsberettiget.

Kommuner mv. som har rett til kompensasjon for innførselsmerverdiavgift etter lov om kompensasjon for merverdiavgift omfattes av ordningen. Forutsetningen er at kommunen er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, noe de fleste kommuner er. En kommune som innfører varer som er til bruk i den kompensasjonsberettigede delen av virksomheten, skal føre utgående innførselsavgift i mva-meldingen, og kreve tilsvarende avgift refundert i kompensasjonsmeldingen.

Leveringsplikt for uregistrerte ved innførsel av varer – tolldeklarasjon

Skattepliktige som ikke er registrert i Merverdiavgiftsregistere må levere skattemelding med opplysninger som er viktige for å fastsette merverdiavgiften ved innførsel av varer. Dette gjelder virksomheter som skulle vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret, virksomheter som ikke driver avgiftspliktig virksomhet og privatpersoner. Disse skattepliktige oppfyller plikten til å levere skattemelding ved å føre opp og beregne innførselsmerverdiavgift på tolldeklarasjonen og betale ved innførsel. Tolldeklarasjonen fungerer dermed som skattemelding for denne gruppen skattepliktige.

Det er regler om skattleggingsperioder i forskriftens kapittel 8.

Alminnelig skattleggingsperiode

Skatteforvaltningsforskriften § 8‑3‑1 regulerer den alminnelige skattleggingsperioden, som er på to måneder. Dette betyr at skattemelding skal bli levert periodevis og seks ganger i året.

Det følger av bokføringsloven § 7 annet ledd at bokføringen skal skje så ofte som virksomhetens art eller omfang tilsier, men alltid innen fristene for pliktig regnskapsrapportering. Dette betyr at alle med alminnelig skattleggingsperiode, må ajourføre bokføringen hver annen måned. Andre skattesubjekter må ajourføre regnskapet hver fjerde måned eller en gang i året, jf. bokføringsloven § 7 annet ledd og bokføringsforskriften § 4‑1.

Månedlig skattleggingsperiode

Skatteforvaltningsforskriften § 8‑3‑2 gir skattekontoret rett til å sette skattleggingsperioden til månedlig dersom en skattepliktig gjentatt og i vesentlig grad har overtrådt sin opplysningsplikt, eller dersom betalingsplikten ikke er overholdt. Månedlig skattleggingsperioder kan bli fastsatt for inntil 12 måneder.

Skattekontoret bestemmer hvor lenge den skattepliktige skal levere månedlige skattemeldinger, begrenset oppad til 12 måneder. I Prop. 1 LS (2015-2016) er det lagt til grunn at det må være to eller flere vesentlige brudd på meldeplikten i løpet av de to siste årene for at det skal bli vurdert å endre til månedlige skattemeldinger. I vurderingen kan skattekontoret også legge vekt på at betalingsfristen ikke er overholdt. Mislighold av betalingsplikten alene kan ikke begrunne pålegg om månedlig leveringsplikt. Det anses også som mislighold av opplysningsplikten hvis en levert skattemelding inneholder vesentlige mangler. Dersom skattepliktige ikke overholder leverings- og betalingsfristene i perioden med månedlige skattemeldinger, må de fortsette med månedlige skattemeldinger til opplysnings- og betalingsplikten i den perioden som er angitt i vedtaket om månedlig skattemelding er overholdt. Skattemyndighetene vurderer hvor lenge den enkelte skattepliktige skal ha månedlig leveringsplikt, men perioden er begrenset til 12 måneder om gangen.

Årlig skattleggingsperiode

Den skattepliktige kan søke om årlig skattleggingsperiode dersom omsetningen i løpet av et kalenderår er lavere enn én million kroner, merverdiavgift ikke medregnet. Dette følger av forskriften § 8‑3‑3. Det er et vilkår at den skattepliktige har vært registrert med alminnelig skattleggingsperiode i Merverdiavgiftsregisteret i ett år, samt at den skattepliktige i denne perioden har oppfylt sin opplysnings- og betalingsplikt. Denne kvalifikasjonsperioden på ett år gjelder også for nyregistrerte virksomheter. Kvalifikasjonsperioden gjelder likevel ikke for annen næringsvirksomhet som drives av skattepliktig med årlig skattleggingsperiode som nevnt i forskriftens § 8‑3‑7 første ledd.

Med tillatelse kan det leveres én skattemelding i året.Skattleggingsperioden vil da være kalenderåret. Hvis vilkårene i forskriften er oppfylt, kan alle skattepliktige, inkludert norskregistrerte utenlandske foretak (NUF), søke om å levere årlig skattemelding.

Kvalifikasjonsperiode

For å forebygge restanseoppbygging og svindel er det en kvalifikasjonsperiode for bruk av årlig skattemelding for virksomheten med lav omsetning. I kvalifikasjonsperioden må virksomheten ha vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret med alminnelig skattleggingsperiode i minst 12 måneder før det kan innvilges årlig skattleggingsperiode. I denne perioden må virksomheten ha overholdt opplysnings- og betalingsplikten. Hvis en virksomhet ble registrert fra og med 2. termin 2025, kan det ikke innvilges årlig skatteleggingsperiode før tidligst fra 2027. Dette på grunn av kombinasjonen av kvalifikasjonsperioden i skatteforvaltningsforskriften § 8‑3‑3 og søknadsfristen etter § 8‑3‑4.

Hvis en virksomhet har opphørt og deretter blitt registrert på nytt i Merverdiavgiftsregisteret, løper det en ny kvalifikasjonsperiode, med mindre slettingen skyldes misforståelser eller feil.

Kravet om kvalifikasjonsperiode gjelder ikke for allerede MVA-registrerte primærnæringssubjekter, frivillig registrerte utleiere av landbrukseiendom og jordbrukseiendom, samt frivillig registrerte skogsveiforeninger som søker årlig skattleggingsperiode for annen næringsinntekt (over 30 000 kroner), jf. skatteforvaltningsforskriften § 8‑3‑3 annet ledd jf. § 8‑3‑7 første ledd.

Ved virksomhetsoverdragelse eller omdanning hvor virksomheten videreføres i et annet rettssubjekt, er det avgjørende om det skal opprettes et nytt rettssubjekt med nytt organisasjonsnummer. Det anses som et nytt subjekt hvis virksomheten blir videreført i et subjekt med et annet organisasjonsnummer enn det opprinnelige. Det nye subjektet må gjennom en kvalifikasjonsperiode før årlig skattleggingsperiode kan innvilges, selv om det har overtatt virksomheten fra et subjekt som hadde hatt en kvalifikasjonsperiode.

Eksempel på typetilfeller av virksomhetsoverdragelser:

1. Virksomhet A blir overdratt til virksomhet B. A leverer skattemelding en gang i året, og B skal starte opp ny virksomhet. Her vil den nye virksomheten (A og B) få et nytt org.nr. og bli registrert med alminnelig skattleggingsperiode. Reglene om kvalifikasjonsperiode gjelder.
2. Virksomhet A blir overdratt til virksomhet B. A leverer skattemelding en gang i året og B er registrert med alminnelig skattleggingsperiode. Her er det ikke noe nytt subjekt som skal registreres. B overtar en igangværende virksomhet og fortsetter med sin skattleggingsperiode. Det er ikke krav til kvalifikasjonsperiode.
3. Virksomhet A blir overdratt til virksomhet B. Både A og B leverer skattemelding en gang i året. Dette medfører det samme resultatet som pkt. 2; B overtar en igangværende virksomhet, og det er ikke noe nytt subjekt som skal registreres.
4. Virksomhet A (som fortsatt leverer skattemelding en gang i året) er et AS. Aksjene selges. Dette får ingen konsekvenser for registreringen.

Søknad om endring av skattleggingsperiode og søknadsfrist

Adgangen til å søke om endring av skattleggingsperiode og søknadsfristen følger av skatteforvaltningsforskriften § 8‑3‑4.

Skattepliktige kan også søke om endring av fra årlig skattleggingsperiode til alminnelig skattleggingsperiode. Det er ingen søknadsfrist for disse søknadene, men endring til alminnelig skattleggingsperiode skal gjelde for minst de to påfølgende kalenderårene.

Avslag på søknad om årlig skattleggingsperiode og tilbakekall av retten til å ha årlig skattleggingsperiode

I skatteforvaltningsforskriften § 8‑3‑5 er det regler om skattekontorets adgang til å avslå søknad om retten til å levere skattemelding årlig. Bestemmelsen gir også skattekontoret adgang til å tilbakekalle retten til å levere årlig skattemelding.

Bestemmelsen om at skattekontoret kan avslå en søknad om å levere årlig skattemelding, skal forhindre at skattepliktig som tidligere har vist manglende betalingsvilje eller-betalingsevne får levere årlig skattemelding. Dette fordi faren for at skattepliktige disponerer feil eller bevisst unnlater å betale avgift er større når skattleggingsperioden er lenger enn den alminnelige perioden på to måneder. Dette gjelder både når skattepliktig ikke har overholdt sin leverings- eller betalingsplikt, i vesentlig grad har overtrådt andre bestemmelser i merverdiavgiftsloven eller at omsetningen i løpet av kalenderåret overstiger beløpsgrensen.

Søknader om årstermin behandles i hovedsak maskinelt, og et eventuelt avslag på søknad om årstermin vil som utgangspunkt være gitt på bakgrunn av en maskinell behandling. Et avslag er begrunnet i at den skattepliktige ikke oppfyller ett eller flere av vilkårene for å kunne levere skattemelding for merverdiavgift en gang i året. Manglende eller forsinket levering av skattemelding for merverdiavgift, vil lede til et automatisk avslag på søknader om årstermin. Det samme gjelder dersom skyldig merverdiavgift ikke er betalt i henhold til gjeldende frister. Ved vurderingen av den skattepliktiges opplysnings- og betalingsplikt, tas de siste 12 måneder i betraktning. Søknader om årstermin blir også automatisk avslått dersom den skattepliktige har vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret med alminnelig skattleggingsperiode (tomånederstermin) i mindre enn 12 måneder.

Har skattepliktig sendt skattemelding og betalt skyldig beløp innen fristen, vil de likevel ikke kunne få årlig skattemelding etter en registreringsperiode på 12 måneder dersom meldingen om registrering ble sendt inn etter fristen. Skattepliktig må da vente til pliktene har vært overholdt i et år etter at registreringsmeldingen ble sendt inn.

Tilbakekalling av retten til årlig skattleggingsperiode

Tilsvarende skal bestemmelsen om at skattekontoret kan tilbakekalle retten til å levere årlig skattemelding forhindre at næringsdrivende som har vist manglende betalingsvilje eller -evne eller ikke overholder meldeplikten, fortsatt får levere årlig skattemelding. Den vil også gjelde for overtredelse av andre bestemmelser i merverdiavgiftsloven, eksempelvis unnlatelse av å oppfylle opplysningsplikten i § 8-1 Alminnelig opplysningsplikt. Som hovedregel vil mislighold av bestemmelsene innebære at skattepliktig må levere tomåneders skattemeldinger, men skattekontoret kan bestemme at dette unnlates ved mindre overtredelser.
Også ved overskridelse av beløpsgrensen på én million kroner, er hovedregelen at den skattepliktige må levere tomåneders skattemeldinger. Skattemyndighetene kan imidlertid unnlate å endre skattleggingsperioden om overskridelsen er ubetydelig eller skyldes for eksempel et salg av enkeltstående driftsmiddel på slutten av året, og det må forventes at omsetningen neste år ikke vil overstige beløpsgrensen.

Vedtak om tilbakekall av retten til å levere årlig skattemelding skal gjelde for minst de to påfølgende kalenderårene.

Virkningstidspunkt for tilbakekall

Normalt skal endring av årlig til tomånedlige skatteleggingsperiode gis virkning fra 1. januar i kalenderåret etter at det ble truffet vedtak om endring. Dette gjelder uavhengig av når i året vedtaket ble truffet. Det presiseres at endring av skattleggingsperioden ikke skal gis fritak for levering av tomånedlige skattemeldinger etter skatteforvaltningsloven § 8‑3 annet ledd annet punktum. Når overtredelse som nevnt i skatteforvaltningsforskriften § 8‑3‑5 første ledd er vesentlig, kan tilbakekallet bli gitt virkning allerede for det kalenderåret overtredelsen gjelde, jf. forskriften § 8‑3‑5 tredje ledd. Dette innebærer at skattemyndighetene endrer skattleggingsperioden allerede fra begynnelsen av det kalenderåret skattepliktige har årlig leveringsplikt.

Å gi et vedtak om tilbakekall av retten til årlig leveringsplikt tilbakevirkende kraft er en forholdsvis streng reaksjon. Dette må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Ved overskridelse av beløpsgrensen for registrering i Merverdiavgiftsregisteret, uten søknad om registrering, er reaksjonen forbeholdt skattepliktige som forsettlig eller uaktsomt overtrer søknadsplikten.

Fra forvaltningspraksis kan det nevnes følgende:

• Det kan ikke tillates eller nektes årlig skattleggingsperiode utfra andre kriterier enn de som til enhver tid følger av loven.
• Begrepet omsetning i relasjon til forskriftens § 8‑3-3{ begrep om lav omsetning, omfatter all omsetning i merverdiavgiftslovens forstand, jf. merverdiavgiftsloven § 1‑3 første ledd bokstav a . Også omsetning som er fritatt fra merverdiavgift eller unntatt fra merverdiavgiftslovens virkeområde, skal ta med i beregningen av lav omsetning.
• Ved vurdering av om omsetningen er lav i skatteforvaltningsforskriften § 8‑3‑3 sin forstand, skal det normale omsetningsmønsteret til den skattepliktige vurderes. Eventuelle enkeltstående salg som ikke er vanlig for virksomheten skal ikke tas med i beregningen.
• Å nekte eller tilbakekalle rett til årlig skattleggingsperiode anses ikke som straff. Dette kan derfor skje samtidig som det blir ilagt tilleggsskatt i forbindelse med fastsettingen, uten at dette er å anse som dobbeltstraff.

Kontrollhensyn tilsier en streng oppfølging av bestemmelsene om skattleggingsperioder, men det må likevel bli foretatt en konkret og individuell i den enkelte sak.

Meldeplikt ved høyere årlig omsetning enn en million kroner

Dersom skattepliktig som leverer årlig skattemelding for merverdiavgift ser at omsetningen vil overstige én million kroner i løpet av kalenderåret, skal den skattepliktige straks melde dette til skattekontoret. Se forskriften § 8‑3‑6.

Skattleggingsperiode for primærnæringer mv.

Skatteforvaltningsforskriften § 8‑3‑7 har regler for skattleggingsperiode for primærnæringen mv.

Hvem har plikt til å levere skattemelding for primærnæring

Det følger av skatteforvaltningsforskriften § 8‑3‑7at skattepliktige innen fiske, skogbruk- eller jordbruk med binæringer skal levere skattemelding én gang i året.

Virksomheter som er frivillig registrert med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 2‑3 annet eller fjerde ledd skal også levere skattemelding for merverdiavgift – primærnæring ("mva-melding for primærnæring"). Dette inkluderer bortforpaktere av landbrukseiendom på minst fem dekar og utleiere av jordbruksarealer uten bygninger, og foreninger som har til formål å bygge og vedlikeholde skogsveier.

Virksomheter som produserer og omsetter egne produkter av jordbruk med binæringer og skogbruk skal også levere skattemelding for merverdiavgift – primærnæring. Derimot skal virksomheter som omsetter eller foredler slike produkter, skal levere to månedlige skattemeldinger.

Fiskeoppdrett blir ikke regnet som husdyrhold. Tiltrekking av planter inkluderer tiltrekking av frøplanter for salg til produsent eller forbrukere. Planteskolers tiltrekking av skogplanter, blir ikke regnet som slik tiltrekking.

Næringsdrivende innen jord-, skogbruk eller fiske, som også driver annen registreringspliktig næringsvirksomhet, må i utgangspunktet levere både skattemelding for merverdiavgift – primærnæring og skattemelding for merverdiavgift – alminnelig næring. I skatteforvaltningsforskriften § 8‑3‑7 femte ledd bokstav a og b, er det spesifisert at annen næringsvirksomhet i tilknytning til jord- eller skogbruk skal rapporteres i skattemelding for merverdiavgift-primærnæring, så lenge denne virksomheten ikke blir utøvd som selvstendig næring.

Kortere skattleggingsperiode

Skatteforvaltningsforskriften § 8‑3‑8 har regler for kortere skattleggingsperiode. Bestemmelsen er gitt med tanke på likviditeten hos skattepliktige som har merverdiavgift til gode. Den setter vilkår og grenser for skattekontorets adgang til å gi kortere skattleggingsperiode. Primærnæringers mulighet til å få kortere skattleggingsperiode er regulert særskilt i forskriften § 8‑3‑8 tredje ledd.

Dersom inngående merverdiavgift regelmessig overstiger utgående merverdiavgift med enten 25 eller 50 prosent, bør skattekontoret samtykke i at skattemeldingen for mva kan leveres månedlig eller halvmånedlig. Det er bare i helt spesielle tilfeller at det innvilges ukentlig skattleggingsperiode. Ved vurderingen er det bare fradragsberettiget inngående merverdiavgift som skal legges til grunn.

Kravet om at fradragsberettiget inngående merverdiavgift regelmessig skal overstige utgående merverdiavgift, er forstått slik at kravet må være oppfylt ved ordinær drift. Kravet til regelmessighet innebærer at en virksomhet som leilighetsvis får merverdiavgift til gode, for eksempel ved at det i enkelte skattleggingsperioder foretas store innkjøp, likevel ikke er kvalifisert til kortere skattleggingsperioder. Dette gjelder også virksomheter som er forhåndsregistrert, og hvor det i denne perioden bare påløper kostnader med fradragsberettiget merverdiavgift.

Skattepliktige innen primærnæringene kan søke om å følge de alminnelige skattleggingsperiodene, det vil si tomånedlig skattleggingsperiode. Skattepliktige innen primærnæringene som har store investeringer, for eksempel ved bygging av driftsbygninger, kan ha behov for kortere skattleggingsperiode for å bedre likviditeten. Det kan også være et ønske om alminnelig skattleggingsperiode for en skattepliktig innen primærnæringene dersom man ved siden av virksomhet i primærnæringen også driver annen skattepliktig virksomhet med omsetning som overstiger kr 30 000, se merverdiavgiftsloven § 15‑1 første ledd. Søknader om å bruke alminnelig skattleggingsperiode i jordbruk med binæringer og skogbruk, bør imøtekommes.

Ved endring til alminnelig skattleggingsperiode skal endringen gjelde for minst de to påfølgende kalenderårene.

Samtykke til bruk av kortere skattleggingsperioder gis etter skatteforvaltningsforskriften normalt for to år regnet fra første forkortede skattleggingsperiode. Virksomheter som regelmessig har høyere inngående enn utgående merverdiavgift og har fått ­kortere skattleggingsperiode, må søke på nytt etter to år. Skattepliktige innen primærnæringene følger de alminnelige skattleggingsperioder uten slik tidsbegrensning, inntil de selv melder fra om årlig leveringsplikt.

Særskilt skattleggingsperiode

Skatteforvaltningsforskriften § 8‑3‑9 regulerer innberetningsplikten for de særskilte skattemeldingene.

Næringsdrivende og offentlig virksomhet som ikke er registrert i merverdiavgiftsregisteret, og som er mottakere av fjernleverbare tjenester og mottaker (kjøper) av klimakvoter eller gull, skal levere særskilt skattemelding for merverdiavgift for rapportering av omvendt avgiftsplikt. Det skal ikke leveres særskilt skattemelding for omvendt avgiftsplikt i terminer hvor det ikke påløper skyldig merverdiavgift (nullmeldinger) eller hvor de samlede kjøp for en termin ikke overstiger 2 000 kroner, merverdiavgift ikke medregnet. Vederlag som er angitt i utenlandsk valuta skal omregnes til norske kroner ut fra omregningskursen på leveringstidspunktet, jf. merverdiavgiftsloven § 4‑12 annet ledd.

Tilbyder i forenklet registreringsordning skal fra levere skattemelding for merverdiavgift på skatteetaten.no/voec.

Skattleggingsperioden er tre måneder og følger kvartalsvis rapportering.

Skatteforvaltningsforskriften § 8‑3‑10 regulerer leveringsfristene for alle typer skattemeldinger for merverdiavgift.

Hovedregelen er at leveringsfristen er én måned og 10 dager etter utløpet av hver skattleggingsperiode (termin), jf. bestemmelsens første ledd første punktum. Dette gjelder både for skattepliktige med alminnelig skattleggingsperiode og med kortere skattleggingsperioder i tillegg til skattepliktige som skal levere særskilt skattemelding etter skatteforvaltningsforskriften § 8‑3‑9 første ledd bokstav a til c (skattepliktige med omvendt avgiftsplikt). For eksempel er fristen for første termin for dem med alminnelig skatteleggingsperiode 10. april. For dem med kvartalsvise skattleggingsperioder er fristen 10. mai.

Leveringsfristen for tredje alminnelige skattleggingsperiode er likevel 31. august, jf. annet punktum. Dette gjelder også for skattepliktige med omvendt avgiftsplikt, men ikke for skattepliktige med kortere skattleggingsperioder. Bestemmelsen er begrunnet i regnskapsførernes arbeidsbyrde rundt avviklingen av sommerferie og kontakt med kunder i denne perioden. Betalingsfristen for denne skattleggingsperioden er forskjøvet tilsvarende.

Fristen for å levere skattemelding for s primærnæring er tre måneder og ti dager etter skattleggingsperiodens utløp, det vil si 10. april.

For skattepliktig med lav omsetning og hvor kalenderåret er skattleggingsperiode, er leveringsfristen to måneder og ti dager etter skattleggingsperiodens utløp, det vil si 10. mars.

For primærnæringene og skattepliktig med lav omsetning som har fått samtykke til å årlig leveringsplikt, gir adgangen til bruk av årlige skattemeldinger kombinert med leverings- og betalingsfrister på henholdsvis tre og to måneder en likviditetsfordel, forutsatt at det gjelder meldinger som medfører avgift.

For tilbydere i forenklet registreringsordning som plikter å levere særskilt skattemelding, er fristen for å sende inn skattemelding 20 dager fra utløpet av hver skattleggingsperiode.

For skattemelding som nevnt i § 8‑3 tredje ledd, gjelder leveringsfristene for deklarasjoner gitt i eller i medhold av vareførselloven kapittel 3.

Hva som anses som opphør er nærmere omtalt i merverdiavgiftshåndboken punkt 14-3.2.

Meldingen må leveres elektronisk innen fristen, og spesifisert slik som skattemyndighetene bestemmer. Se nærmere under § 8‑1 Levering og leveringsformer.

Betaling av merverdiavgift reguleres av skattebetalingsloven.

Når en skattemelding for mva er levert, blir det sendt ut betalingsinformasjon til virksomheten i Altinn. Avgiften forfaller til betaling samtidig med leveringsfristen, jf. skattebetalingsloven § 10‑30. Fristen for utbetaling av tilgodebeløp er tre uker fra mva-meldingen mottas på skattekontoret, jf. skattebetalingsloven § 10‑60.

Skattedirektoratet har i brev av 21. februar 2012 til Regnskap Norge (tidligere Norges Autoriserte regnskapsføreres forening, NARF) uttalt at det ikke er anledning til å søke om forlengelse av fristen for levering av omsetningsoppgaven (nå skattemeldingen), da merverdiavgiftsloven (nå skatteforvaltningsloven) ikke inneholder noen hjemmel til å fravike leveringsfristene. Der leveringsfristen faller på lørdag, søndag, helligdag eller lovfestet høytidsdag, blir fristen likevel utsatt til første virkedag. Se § 5‑5 annet ledd. Når det gjelder betalingsfristen, har skattebetalingsloven en slik bestemmelse om utsatt forfall i § 10‑20.

Se forøvrig Skattebetalingshåndboken kapittel 10.

Bestemmelsen samler reglene om hvem som skal levere skattemelding for særavgift, hvilke opplysninger skattemeldingen skal inneholde og fritak fra å levere skattemelding mv.

Bestemmelsen må ses i sammenheng med den alminnelige opplysningsplikten etter § 8‑1. Se § 8‑1 Opplysningspliktens omfang og bestemmelsen om hvem som skal levere skattemelding i § 8‑15 Levering av skattemelding mv..

Regler om skattleggingsperioder og leveringsfrister er gitt i forskrift, jf. § 8‑16. Se nærmere under § 8‑4 sjette ledd.

Hva skal skattemeldingen inneholde

Meldingens innhold

Skattemeldingen skal inneholde opplysninger om uttak fra virksomhetens godkjente lokale av avgiftspliktige varer, uttak av varer som er fritatt for avgift, innførte varer som ikke er lagt på godkjent lokale og andre opplysninger som har betydning for fastsetting av særavgifter. Meldingen kan endres etter reglene i § 9‑4 første ledd.

Andre opplysninger

Det er et krav om at også andre opplysninger av betydning for fastsettingen skal blitt. Dette må også ses i sammenheng med den alminnelige opplysningsplikten etter § 8‑1. Se § 8‑1 Opplysningspliktens omfang, som slår fast at den skattepliktige skal gi riktige og fullstendige opplysninger og opptre slik at skatteplikten blir klarlagt i rett tid.

Hvem har plikt til å levere skattemelding

Første ledd bestemmer at den som er registrert i medhold av særavgiftsloven, skal levere skattemelding for særavgifter. Dette omfatter produsenter, importører mv. med registreringsplikt, jf. særavgiftsforskriften § 5‑1, eller importører som frivillig har valgt å registrere seg, jf. særavgiftsforskriften § 5‑2.

Uregistrerte særavgiftspliktige skal oppfylle plikten til å levere skattemelding ved å føre opp og beregne særavgifter ved innførsel på tolldeklarasjonen og betale ved innførsel. Skattepliktige som ikke er registrert i medhold av særavgiftsloven, skal levere skattemelding med opplysninger som har betydning for fastsettingen av særavgift som oppstår ved innførsel.

Skattemeldingen skal sendes elektronisk hvis virksomheten er registrert som særavgiftspliktig jf. skatteforvaltningsforskriften § 8‑1‑2. Se mer om dette under § 8‑1 Levering og leveringsformer og på Skatteetaten.no.

Dersom skattepliktig ikke er registrert, skal skattemelding ved innførsel leveres ved bruk av tolldeklarasjonen. Se nærmere under femte ledd.

Bestemmelsen angir fritakene fra meldeplikten for enkelte registrerte virksomheter.

Det følger av bestemmelsen at skattemelding skal leveres selv om det ikke skal oppkreves avgift for perioden.

Det følger av bestemmelsen at bruker som er berettiget til helt eller delvis avgiftsfri bruk av ellers avgiftspliktige varer, skal levere skattemelding dersom vilkårene for fritak ikke er oppfylt. Dette innebærer en endring av tidligere opplysninger som for eksempel er gitt til registret virksomhet ved erklæring i forbindelse med leveringen. Bestemmelsen må sees i lys av særavgiftsforskriften § 2‑1 femte ledd, om at avgiftsplikten i slike tilfeller oppstår for sluttbruker. Skattemeldingen leveres ved å sende en henvendelse til Skatteetaten: Se skatteetaten.no/kontakt/skriv/.

Skattepliktig som ikke er registrert i medhold av særavgiftsloven, skal levere skattemelding med opplysninger som har betydning for fastsettingen av særavgift som oppstår ved innførsel. Skattemeldingen leveres ved bruk av tolldeklarasjonen.

Det følger av bestemmelsen at skattemyndighetene kan utstede skattemeldinger med forhåndsutfylt informasjon som har betydning for fastsetting av skattegrunnlaget etter kap. 9. Bestemmelsen gir adgang til å forhåndsutfylle skattemeldingen med opplysninger om slaktet fisk som Fiskeridirektoratet skal gi etter § 7‑9 fjerde ledd. Se Opplysningsplikt for Fiskeridirektoratet.

Skatteforvaltningsforskriften § 8‑4‑1 regulerer skattleggingsperiodene for særavgifter.

Leveringsfristene for de ulike særavgiftene fremgår av skatteforvaltningsforskriften § 8‑4‑2.

Fjerde ledd ble endret i forbindelse med innføring av avgift på trafikkforsikringer fra 1. januar 2018, som erstatning for årsavgiften på motorvogner.

Femte og sjette ledd ble endret i forbindelse med innføring av avgift på produksjon av fisk fra 1. januar 2021, og avgift på viltlevende marine ressurser fra 1. juli 2021. Femte ledd ble også endret med virkning fra 1. januar 2025.

I bestemmelsens syvende og åttende ledd er det gitt regler om fastsetting av kortere frist og frist for melding fra bruker som ikke lenger oppfyller vilkårene for fritak. Bestemmelsen i § 8‑4 åttende ledd om skattemelding fra bruker som ikke lenger oppfyller vilkårene for fritak, må sees i lys av særavgiftsforskriften § 2‑1 femte ledd om at avgiftsplikten oppstår i slike tilfeller. I praksis er det lagt til grunn at skattemelding da skal leveres straks, og dette er nå regulert i forskriftens åttende ledd.

I niende ledd vises det til fristbestemmelsene for deklarasjonen i vareførselloven kapittel 3.

Bestemmelsen regulerer plikten til å gi opplysninger som har betydning for fastsetting av motorkjøretøyavgifter.

Bestemmelsen må ses i sammenheng med den alminnelige opplysningsplikten etter § 8‑1. Se § 8‑1 Opplysningspliktens omfang og bestemmelsen om hvem som skal levere skattemelding i § 8‑15 Levering av skattemelding mv..

Det som kjennetegner motorkjøretøyavgiftene er at de er knyttet til kjøretøyet, og at avgiften fastsettes ved at myndighetene utsteder krav på bakgrunn av registrerte opplysninger.

Bestemmelsen legger til rette for praksisen med samarbeid mellom skattemyndighetene og vegmyndighetene om utveksling av opplysninger.

Hva skal skattemeldingen inneholde

Meldingens innhold

Skattemeldingen skal inneholde opplysninger om bruk eller endring av motorkjøretøy og andre opplysninger som har betydning for fastsetting av motorkjøretøyavgift. Motorkjøretøyavgiftene omfatter engangsavgift, omregistreringsavgift, trafikkforsikringsavgift og vektårsavgift.

Meldingen kan ikke endres etter reglene i § 9‑4 første ledd.

Andre opplysninger

Kravet om at også andre opplysninger av betydning for fastsettingen skal gis, må ses i sammenheng med den alminnelige opplysningsplikten etter § 8‑1. Se § 8‑1 Opplysningspliktens omfang, som slår fast at den skattepliktige skal gi riktige og fullstendige opplysninger og opptre slik at skatteplikten blir klarlagt i rett tid.

Dersom den skattepliktige har gitt riktige og fullstendige opplysninger til vegmyndighetene, faller plikten til å levere skattemelding til skattemyndighetene bort.

Hvem har plikt til å levere skattemelding

Den som er skattepliktig etter motorkjøretøy- og båtavgiftsloven, skal levere skatte­melding for motorkjøretøyavgifter.

Engangsavgift

Skatteforvaltningsforskriften § 8‑5‑1 om engangsavgift bokstavene a-c presiserer den opplysningsplikten som foreligger i de tilfellene der det vil oppstå avgiftsplikt etter Stortingsvedtak om engangsavgift på motorvogner mv.

Bestemmelsens bokstav d regulerer opplysningsplikt ved endring i avgiftsmessig status eller avgiftsmessig grunnlag.

Årsavgift

Bestemmelsen angir når den skattepliktige etter motorkjøretøy- og båtavgifts­loven må levere skattemelding om årsavgift. Forskriften § 8‑5‑2 viderefører forskrift om årsavgift § 8, men er noe forenklet.

Årsavgiften er lagt om til en avgift på trafikkforsikringer som fra og med 1. januar 2018 blir fakturert via bilforsikringen. Det vil likevel også i 2018 og etterfølgende år kunne oppstå krav på årsavgift hjemlet i tidligere stortingsvedtak, og omtale av årsavgift i denne håndboken gjelder slike krav.

Vektårsavgift

Bestemmelsen angir når den skattepliktige etter motorkjøretøy- og båtavgifts­loven er pliktig til å levere skattemelding om vektårsavgift.

Plikten til å melde fra i tilfelle endring til en høyere avgiftsgruppe etter forskrift om vektårsavgift § 5 første ledd, følger av bokstav a. Bokstav b fastslår at melding skal leveres før korttidsbruk av tilhenger som medfører at kjøretøykombinasjonen kommer inn under en avgiftskode med høyere avgift enn det kombinasjonen er registrert for, jf. forskrift om vektårsavgift § 7. Bokstav c regulerer opplysningsplikten ved bruk av avgiftsfri reservebuss.

Bestemmelsen har regler om hvem som har plikt til å levere skattemelding for arbeidsgiveravgift og finansskatt på lønn.

Plikten til å gi lønnsopplysninger følger av § 7‑2 første ledd.

Hvem har plikt til å levere skattemelding

Arbeidsgivere som skal svare arbeidsgiveravgift etter folketrygdloven, skal levere skattemelding. Innrapportering av arbeidsgiveravgift er basert på egenfastsetting, og skattemyndighetene foretar derfor normalt ingen fastsetting av arbeidsgiveravgiften.

Meldingen kan endres etter reglene i § 9‑4 første ledd.

Hva skal skattemeldingen inneholde

Meldingen skal inneholde opplysninger om beregnet arbeidsgiveravgift og grunnlaget for beregning av avgift etter reglene i a-opplysningsloven. A-opplysningsloven med forskrift vil uttømmende regulere levering av slik skattemelding, og det er ikke gitt noen utfyllende bestemmelser i skatteforvaltningsforskriften.

Se nærmere under om § 8‑6 Meldeplikt gjennom a-meldingen.

Meldingen skal også inneholde opplysninger om hvilken pensjonsinnretning arbeidsgiver har inngått avtale med, etter OTP-loven § 7.

Se for øvrig Skatte-ABC, emnet «Arbeidsgiveravgift».

Hvem har plikt til å levere skattemelding

Arbeidsgivere som skal beregne finansskatt på lønn etter folketrygdloven, skal levere skattemelding. Innrapportering av finansskatt på lønn er basert på egenfastsetting, og skattemyndighetene foretar derfor normalt ingen fastsetting.

Meldingen kan endres etter reglene i § 9‑4 første ledd.

Hva skal skattemeldingen inneholde

Meldingen skal inneholde opplysninger om beregnet finansskatt på lønn og grunnlaget for beregning av den etter reglene i a-opplysningsloven. A-opplysningsloven med forskrift vil uttømmende regulere levering av slik skattemelding, og det er ikke gitt noen utfyllende bestemmelser i skatteforvaltningsforskriften.

Se nærmere under om § 8‑6 Meldeplikt gjennom a-meldingen.

Se for øvrig Skatte-ABC, emnet «Finansskatt».

Dersom arbeidstakere stilles til rådighet for andre, er det den som har plikt til å foreta forskuddstrekk som har opplysningsplikt.

Skattebetalingsloven § 4‑1 annet ledd regulerer hvem som har plikter og ansvar etter loven når arbeidstakere stilles til rådighet for andre. I slike tilfeller svarer både oppdragsgiver og oppdragstaker for at pliktene og ansvaret oppfylles. Tilsvarende gjelder for den som oppgir å være arbeidsgiver etter utlendingsloven § 23 tredje ledd og § 24 annet ledd.

Generelt

Melding om lønns- og ansettelsesforhold til Skatteetaten, og opplysninger til NAV og Statistisk sentralbyrå (SSB) er samlet i a-meldingen. Denne skal sendes inn hver måned av alle som utbetaler lønn, pensjon og andre ytelser.

Fristen for å levere a-melding er den 5. i måneden etter den måned opplysningene gjelder for, jf. a-opplysningsforskriften § 2‑1 første ledd. Hvis fristen for å levere a-melding faller på en lørdag, søndag eller annen helligdag, flyttes den til påfølgende virkedag, jf. a-opplysningsforskriften § 2‑1 femte ledd.

Opplysninger om føderåd er unntatt fra kravet om månedlig rapportering. Disse kan leveres én gang per år, se a-opplysningsloven § 4 annet ledd. Fristen er 5. januar det påfølgende året, jf. a-opplysningsforskriften § 2‑1 annet ledd.

Nærmere informasjon om a-meldingen samt skjema og veiledninger finnes på Skatteetaten.no/Bedrift og organisasjon/Arbeidsgiver/A-meldingen.

Brudd på meldeplikten

Skattekontoret kan ilegge daglig, løpende tvangsmulkt etter a-opplysningsloven § 10 når opplysningene ikke er levert innen fristen. Ved for sen levering kan skattekontoret ilegge overtredelsesgebyr etter a-opplysningsloven § 11.

Dersom arbeidsgiveren ikke leverer a-melding eller gir uriktige eller ufullstendige opplysninger, kan skattemyndighetene fastsette skatten. Se § 12‑1 Endring av skattefastsetting mv.. Skatteforvaltningslovens regler om saksbehandling i
Kapittel 5 Alminnelige saksbehandlingsregler og tilleggsskatt i Kapittel 14 Administrative reaksjoner og straff gjelder i slike tilfeller.

Betaling av arbeidsgiveravgift og finansskatt på lønn reguleres av skattebetalingsloven. Se nærmere omtale i Skattebetalingshåndboken om §§ 2‑1 og 10-10.

Bestemmelsen har regler om at den som krever å få kompensert merverdiavgift etter merverdiavgiftskompensasjonsloven, må levere skattemelding for merverdiavgiftskompensasjon.

Bestemmelsen må ses i sammenheng med den alminnelige opplysningsplikten etter § 8‑1 Alminnelig opplysningsplikt og bestemmelsen om hvem som skal levere skattemelding i § 8‑15 Levering av skattemelding mv..

Regler om skattleggingsperioder og leveringsfrister er gitt i skatteforvaltningsforskriften § 8‑7‑1 og 8-7-2. Se nærmere under § 8‑7 Skattleggingsperioder og leveringsfrister.

Skattemeldingen skal inneholde opplysninger som har betydning for fastsettingen av merverdiavgiftskompensasjonen. De som omfattes av kompensasjonsordningen kan søke om å få tilbakebetalt merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester.

Meldingen kan ikke endres etter reglene i § 9‑4 første ledd.

Grunnlaget for kompensasjonskravet skal kontrolleres og attesteres av revisor for å redusere risikoen for feilutbetalinger.

Den som krever å få kompensert merverdiavgift, skal levere skattemelding for merverdiavgiftskompensasjon. Ordningen gjelder kommuner, fylkeskommuner, interkommunale selskap, barnehager, kirkelig fellesråd, menigheter og ideelle organisasjoner, jf. merverdiavgiftskompensasjonsloven § 2.

Skattemeldingen skal sendes elektronisk. Se mer om dette under § 8‑1 Levering og leveringsformer.

Se nærmere omtale av kompensasjonsordningen i Merverdiavgiftshåndboken kapittel 23.

Forskriften § 8‑7‑2 regulerer leveringsfristene for kompensasjonsmeldingen og angir når et krav tidligst kan fremsettes.

Leveringsfristene er absolutte, og det er ikke mulig å be om utsettelse av kompensasjonskrav. Hvis det oppdages feil i en innsendt kompensasjonsmelding, kan det sendes inn en ny kompensasjonsmelding for samme termin. Det er ikke adgang til å ta med nye krav etter leveringsfristen. Det kan bare gjøres endringer hvis kravet er lavere enn den tidligere kompensasjonsmeldingen. Revisor trenger ikke attestere.

Hvis leveringsfristen er ute, og det oppdages krav som ikke er tatt med i riktig periode, kan kravet tas med i en kompensasjonsmelding for en senere periode innenfor foreldelsesfristen, jf. merverdiavgiftskompensasjonsloven § 9. Avbrytelse av foreldelsesfristen skjer først ved at kravet tas med i en senere kompensasjonsmelding, jf. merverdiavgiftskompensasjonsloven § 10, som fastslår at foreldelse kun avbrytes ved innsending av kompensasjonsmeldingen.

Bestemmelsen har regler om levering av melding om trekk. Melding om trekk skal leveres av den som har fastsatt skatt ved trekk etter § 9‑1 tredje ledd.

Fastsetting ved trekk innebærer at skatten blir fastsatt ved den trekkpliktiges trekk i utbetalingen til den skattepliktige.

Bestemmelsen i § 8‑8 må ses i sammenheng med den alminnelige opplysningsplikten etter § 8‑1 Alminnelig opplysningsplikt og bestemmelsen om hvem som skal levere skattemelding i § 8‑15 Levering av skattemelding mv..

Regler om leveringsfrister og plikter er gitt i skatteforvaltningsforskriften §§ 8‑8‑1, 8-8-2 og 8-8-3. Se nærmere under hvert enkelt ledd.

Betaling av trekk reguleres av skattebetalingsloven.

Se nærmere omtale i Skattebetalingshåndboken kapittel 9 og 10.

Lønnstrekk etter Svalbardskatteloven

Hvem har plikt til å levere melding om trekk

Arbeidsgivere som skal foreta lønnstrekk for skatt etter Svalbardskatteloven § 3‑1 og Jan Mayen-skatteloven § 1, jf. Svalbardskatteloven § 3‑2, skal levere melding om lønnstrekk etter a-opplysningsloven. Se nærmere om § 8‑6 Meldeplikt gjennom a-meldingen i § 8‑6.

Opplysninger om foretatt lønnstrekk skal også leveres når arbeidsgivers virksomhet opphører på Svalbard eller når aktiviteten på Svalbard på annen måte opphører.

Se også den årlige SKD-meldingen om skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen og i Antarktis.

Trekkpliktige kan endre fastsettingen ved å endre opplysningene i levert melding etter reglene i § 9‑4 første ledd.

Skattepliktig skal ha kopi av opplysninger som er innrapportert etter a-opplysningsloven, se § 7‑14 Identifikasjon av skattepliktig og kopi av opplysninger.

Skattepliktige kan søke om refusjon av skatt fastsatt ved trekk etter reglene i § 9‑6 Søknad om refusjon av skatt fastsatt ved trekk.

Skattemyndighetene kan endre fastsettingen etter reglene i Kapittel 12 Endring uten klage dersom det er fastsatt for lite skatt. Se særlig § 12‑10 Endring av skattefastsetting overfor trekkpliktige.

Se for øvrig Skatte-ABC, emnene «Svalbard» og «Jan Mayen».

Kildeskatteordningen for utenlandske arbeidstakere

Det er innført enklere regler for skattlegging av personer som er bosatt i utlandet, men som arbeider i Norge. Denne ordningen gjelder hovedsakelig for utenlandske arbeidstakere på kortvarig arbeidsopphold i landet, uten å være bosatt her. Se skatteloven § 20‑1.

Hvem har plikt til å levere melding om trekk

Arbeidsgiver som skal foreta skattetrekk etter skatteloven kapittel 20, skal levere melding om foretatt skattetrekk etter reglene i a-opplysningsloven. Skatten i den forenklede ordningen blir fastsatt ved gjennomføring av skattetrekk i bruttoinntekten. Arbeidsgiver holder tilbake det skattepliktige beløpet (gjennomfører skattetrekk) ved lønnsutbetalingen. Arbeidsgiveren fastsetter grunnlaget for skatten etter § 9‑1 tredje ledd og beregner skatten etter § 9‑2 annet ledd.

Skatten blir fastsatt fortløpende ved den enkelte betaling og rapportering av skattetrekk gjennom a-meldingen. Det skjer derfor ikke en samlet fastsetting for et helt inntektsår. Se nærmere om § 8‑6 Meldeplikt gjennom a-meldingen i § 8‑6.

Formålet med ordningen er riktigere og forenklet skattlegging av denne gruppen. Ordningen er valgfri for alle de skattepliktige som ordningen retter seg mot. Se skatteloven § 20‑6.

Skattepliktige som bare har inntekt som skattlegges etter kapittel 20 i skatteloven er fritatt fra å levere skattemelding. Se Leveringsfritak ved bruk av kildeskatteordning i § 8‑2.

Trekkpliktige kan endre fastsettingen ved å endre opplysningene i levert melding etter reglene i § 9‑4 første ledd.

Skattepliktig skal ha kopi av opplysninger som er innrapportert etter a-opplysningsloven, se § 7‑14 Identifikasjon av skattepliktig og kopi av opplysninger.

Skattepliktige kan søke om refusjon av skatt fastsatt ved trekk etter reglene i § 9‑6 Søknad om refusjon av skatt fastsatt ved trekk.

Skattemyndighetene kan endre fastsettingen etter reglene i Kapittel 12 Endring uten klage dersom den er uriktig. Se særlig § 12‑10 Endring av skattefastsetting overfor trekkpliktige.

Utenlandske sjøfolk og sokkelarbeidere inngår ikke i ordningen. Dette gjelder også utsendte utenrikstjenestemenn som anses som bosatt i utlandet etter skatteloven § 2‑1 åttende ledd og de som er bosatt på Svalbard, jf. skatteloven § 2‑35 andre ledd. Unntaket reguleres i forskrift til skatteloven § 20‑1.

Se for øvrig Skatte-ABC, emnet «Utland – kildeskatt på lønn for utenlandske arbeidstakere.

Skattetrekk ved utbetaling til utenlandske artister

Hvem har plikt til å levere «Melding fra arrangør/plassutleier om artist(er)» (RF-1091)

Plikten til å levere meldingen gjelder for den som:

• engasjerer utenlandsk artist/utøver uten skattemessig bosted i Norge
• eller arrangøren av forestillingen hvor slik artist/utøver deltar
• eller artisten som selv arrangerer forestilling/idrettsarrangement.

Plikten til å levere melding gjelder også i tilfeller hvor det er skattemessig unntak etter artistskatteloven eller en skatteavtale, eller hvor artistskatt blir fastsatt til kroner 0 (null).

Plikten gjelder ikke dersom utenlandsk artist/utøver har skattemessig bosted i Norge og skal skattlegges etter reglene i skatteloven. I slike tilfeller kan det være rapporteringsplikt etter andre regler enn § 8-8 annet ledd. Se veiledning til a-meldingen.

Hva skal meldingen inneholde

Meldingen skal inneholde opplysninger om den meldepliktige selv (Den som leverer meldingen), artist og kontraktsvilkår. I tillegg skal det bli gitt opplysninger om den trekkpliktige som skal motta "Melding om trekk av artistskatt" (RF-1091).

Meldingen og rettledning er tilgjengelig på skatteetaten.no.

Hvem har plikt til å levere «Melding om trekk av artistskatt» (RF-1092)

Plikten til å levere trekkmeldingen gjelder for den som har plikt til å foreta trekk og innbetale artiststskatt (den trekkpliktige). Se artistskatteloven § 7 . Den som er oppgitt som trekkpliktig i skjema RF-1091vil motta «Melding om trekk av artistskatt» (RF-1092). I utgangspunktet er det den som engasjerer artisten eller arrangøren av forestillingen/idrettsarrangementet som er trekkpliktig. I tilfeller uten norsk arrangør, vil plassutleier med hånd om inntekter fra arrangementet være trekkpliktig. Er det ingen andre som er trekkpliktige, er artisten selv trekkpliktig og må levere meldingen.

Hva skal trekkmeldingen inneholde

Meldingen er delvis forhåndsutfylt med deler av informasjonen oppgitt i RF-1091. Det gjelder opplysninger om den trekkpliktige og artisten samt opplysninger om sted og dato for aktiviteten. Betalingsinformasjon for artisten er også lagt ved meldingen.

Den som leverer meldingen må fastsette grunnlaget for artistskatten, beregne artistskatten og oppgi dato for utbetaling. De årlige satsene blir fastsatt i Finansdepartementets forskrift om takseringsregler for artistskatt.

Den trekkpliktige som har levert meldingen kan endre opplysningene i meldingen etter reglene i § 9‑4 første ledd. Hvis den trekkpliktige ikke er artisten selv, kan ikke artisten endre meldingen. Artisten kan imidlertid be om endring av fastsettingen etter reglene i skatteforvaltningsloven kap. 12.

Se for øvrig Skatte-ABC, emnet «Artister og sportsutøvere» og underemne «Internrett, bosatt i utlandet».

Leveringsfrister og plikter

Leveringsfrister og plikter følger av forskriften § 8‑8‑1 og § 8‑8‑2.

Plikt til å sørge for trekk og innbetaling av artistskatt følger av artistskatteloven § 7. Fristen for innnbetaling er beskrevet i Skattebetalingshåndbokens omtale av skattebetalingsloven § 10-12.

RF-1091 «Melding fra arrangør/plassutleier om artist(er)» og RF-1092 «Melding om trekk av artistskatt» er i dag foreløpig kun tilgjengelig som papirskjema. Postadressen til Skatteetaten er oppgitt i begge papirskjema. Papirskjemaene kan også leveres elektronisk ved å logge inn og laste opp papirskjema som vedlegg i kontaktskjema på skatteetaten.no.

Skattetrekk i aksjeutbytte til utenlandsk aksjonær

Plikten til å foreta skattetrekk i aksjeutbytte til utenlandsk aksjonær og i utbyttekompensasjon og til å betale skatten, følger av skattebetalingsloven §§ 5-4a og 5-10a og forskrifter til disse jf. skatteloven § 10‑13. Skattebetalingsloven inneholder i tillegg reglene om ansvar for uriktig trekk, jf. § 16‑21.

Hvem har plikt til å levere melding om trekk

Plikten til å levere skattemelding gjelder for aksjeselskap, allmennaksjeselskap samt likestilt selskap og sammenslutning som skal foreta skattetrekk i aksjeutbytte til utenlandsk aksjonær (kildeskatt på aksjeutbytte). Det samme gjelder innlåner som etter avtale om verdipapirlån utbetaler utbyttekompensasjon til kontraktsmotpart hjemmehørende i utlandet.

Hva skal meldingen inneholde

Meldingen skal inneholde opplysninger om det fastsatte grunnlaget (utbyttet) og beregnet trekk i henhold til Stortingets vedtak om skatt for det aktuelle året.

Den trekkpliktige kan endre meldingen etter reglene i § 9‑5 Trekkpliktiges adgang til å endre fastsatt skatt på utbytte til utenlandske aksjonærer.

Den skattepliktige kan søke om refusjon etter reglene i § 9‑6 Søknad om refusjon av skatt fastsatt ved trekk.

Leveringsfrister

Fristen for å sende melding om trekk for kildeskatt på aksjeutbytte, følger av skatteforvaltningsforskriften § 8‑8‑3.

Skattemeldingen fylles ut i RF-1005B «Oppgjørsliste kildeskatt». Se mer om dette under § 8‑1 Levering og leveringsformer.

Skattetrekk ved utbetaling av renter og royalty aksjeutbytte til utenlandsk aksjonær

Plikten til å foreta skattetrekk ved utbetaling av renter og royalty eller vederlag for bruk av eller retten til å benytte immaterielle rettigheter eller skip, fartøy, rigger mv., fly og helikopter som er skattepliktig etter skatteloven §§ 10-80 eller 10-81 er regulert i skattebetalingsloven § 5‑4 b. Skattebetalingsloven inneholder i tillegg reglene om ansvar for uriktig trekk. Se skattebetalingsloven § 16-22.

Plikten til å innbetale skatten følger av skattebetalingsloven § 10-14.

Hvem har plikt til å levere melding om trekk

Plikten til å levere trekkmelding gjelder for selskap eller innretning som nevnt i skatteloven §§ 10-80 og 10-81.

Hva skal meldingen inneholde

Meldingen skal inneholde opplysninger om det fastsatte grunnlaget for kildeskatten og beregnet trekk i henhold til Stortingets vedtak om skatt § 3-6 femte ledd det aktuelle året. Det er beløpet partene har avtalt å betale i renter,, royalty eller leiebetalinger som danner grunnlag for rapportering og betaling av kildeskatt.

Kildeskatten kan bli lavere hvis det utenlandske selskapet som mottar betaling er hjemmehørende i et land som har egen skatteavtale med Norge.

Endringsadgang

Den trekkpliktige kan endre meldingen etter reglene i skatteforvaltningsloven § 9-4 første ledd. Den skattepliktige kan søke om refusjon etter reglene i skatteforvaltningsloven § 9-6.

Leveringsfrister

Fristen for å sende melding om trekk for kildeskatt på renter, royalty og leiebetalinger følger av skatteforvaltningsforskriften § 8-8-4. Melding om trekk skal leveres senest syv dager etter at trekke er foretatt.

Betaling av trekk

Hvordan trekket skal betales er regulert i skattebetalingsloven. Se nærmere omtale i Skattebetalingshåndboken kap. 9 og 10.

Bestemmelsen gjelder plikten til å levere selskapsmelding for selskaper hvor deltakerne skattlegges etter skatteloven §§ 10‑40 til 10-49.

Deltakerfastsetting etter skatteloven §§ 10-40 til 10-49 innebærer at inntekt og formue først fastsettes for selskapet som helhet og deretter fordeles på deltakerne og skattlegges på deres hånd. Deltakerne må selv oppgi korrekt andel av den skattepliktige inntekten og formuen i egen skattemelding.

Selskapsmeldingen er kun å anse som grunnlagsdata fra selskapet for skattefastsettingen av deltakerne, og ikke en egenfastsetting av deltakerne. Det er bare skattepliktige som kan egenfastsette skattegrunnlaget.

Et selskap med deltakerfastsetting (SDF) kan fritt sende ny selskapsmelding. Opplysningene i den nye meldingen skal behandles på samme måte som levering av alle nye grunnlagsdata.

Bestemmelsen må ses i sammenheng med den alminnelige opplysningsplikten etter § 8‑1 Alminnelig opplysningsplikt og bestemmelsen om hvem som skal levere skattemelding i § 8‑15 Levering av skattemelding mv..

Regler om skattleggingsperioder og leveringsfrister er gitt i skatteforvaltningsforskriften §§ 8‑9‑1 og 8-9-4. Se nærmere under § 8‑9 Skatteleggingsperioder og leveringsfrister.

Se også nærmere om de materielle skattereglene som gjelder selskap med deltakerfastsetting i Skatte-ABC, emnene «Selskap med deltakerfastsetting-allment om deltakerfastsetting» mv.

Hvem har plikt til å levere selskapsmelding

Selskap med deltakerfastsetting skal ikke levere skattemelding, slik f.eks. aksjeselskaper skal. I stedet skal selskap med deltakerfastsetting levere selskapsmelding. Plikten til å levere selskapsmelding følger av første ledd. I selskapsmeldingen vil bl.a. selskapets samlede skattepliktige formue og inntekt fremgå, før formuen og inntekten blir fordelt til den enkelte deltaker gjennom deltakermeldingene. Deltakerens andel av formue og inntekt i selskapet tas deretter med i deltakerens skattemelding, se § 8‑2 fjerde ledd.

Selskapsmeldingen må leveres elektronisk. Se mer om dette under § 8‑1 Levering og leveringsformer.

Hva skal selskapsmeldingen inneholde

Selskapsmeldingen skal inneholde alle opplysninger om selskapets formue og inntekt, fradragsposter og andre opplysninger som har betydning for deltakernes skatteplikt. Opplysninger om grunnlaget for fastsettingen av skatt skal spesifiseres slik selskapsmeldingen krever, i henhold til skatteforvaltningsforskriften § 8‑1‑1. Selskapet skal også gi andre opplysninger som har betydning for deltakernes skatteplikt hvis det er behov for det. Dette må ses i sammenheng med den alminnelige opplysningsplikten etter § 8‑1. Se § 8‑1 Opplysningspliktens omfang, som slår fast at den skattepliktige skal gi riktige og fullstendige opplysninger og opptre slik at skatteplikten blir klarlagt i rett tid.

Opplysningene skal fra inntektsåret 2023 oppgis i selskapsmeldingen eller i næringsspesifikasjonen, ikke i eget skjema. Dersom selskapet f.eks. har avskrivninger, oppgis dette i næringsspesifikasjonen under temaet «Skattemessig behandling av driftsmidler».

Selskapets deltakermelding

Selskapet plikter også å opplyse om hvem som er selskapsdeltakere og deltakernes eierandel og andel av nettoformue og inntekt. Disse opplysningene oppgis i selskapsmeldingen under temaet «Eierforhold».

For å fange opp selskap med avvikende regnskapsår, er ordlyden utformet slik at opplysningene om hver deltaker skal være «per første dag etter utløpet av skattleggingsperioden».

Skatteforvaltningsforskriften § 8‑9‑3 bestemmer videre at kopi av selskapets melding over deltakernes formue og inntekt skal leveres til den enkelte deltaker.

Deltakeren plikter å gi disse opplysningene i egen skattemelding under temaet «Formue og inntekt i selskap med deltakerfastsetting».

Leveringsplikt for deltakere i utenlandske selskaper

Utenlandsk selskap med deltakerfastsetting har ikke selv plikt til å levere selskapsmelding mv. dersom det ikke driver virksomhet i Norge. I slike tilfeller er det de norske deltakere i det utenlandske selskapet som har opplysningsplikt. Deltakernes opplysningsplikt gjelder både for utenlandske selskaper med deltakerfastsetting (USDF) med deltakerfastsetting og for norsk-kontrollerte selskaper i lavskatteland. Det er lagt til grunn at kvaliteten på opplysningene blir bedre når de skattepliktige må gå sammen om å levere selskapsmelding over formue og inntekt fra utenlandske selskaper.

De norske deltakere skal det levere selskapsmelding og næringsspesifikasjon for selskapet. Selskapsmeldingen skal omfatte hele selskapets virksomhet.

Skattepliktig nettoformue og alminnelig inntekt i det utenlandske selskapet skal omregnes til norske kroner etter valutakursen ved skattleggingsperiodens utløp.

Forskriften § 8‑9‑1 regulerer når det foreligger plikt til å levereselskapsmelding mv.

Skatteforvaltningsforskriften § 8‑9‑4 første ledd om skattleggingsperiode, leveringsfrist og søknad om utsatt leveringsfrist gir bestemmelsene i skatteforvaltningsforskriftens §§ 8‑2‑2, 8-2-3 og 8-2-5 tilsvarende anvendelse for selskap med deltakerfastsetting.

Bestemmelsen slår videre fast at dette også gjelder for deltakere i utenlandske selskaper som nevnt i skatteforvaltningsforskriften § 8‑9‑2 første og annet ledd.

Se nærmere omtale i § 8‑2 Skattleggingsperioder og leveringsfrister i § 8‑2. Hvilke opplysninger som er signaturpliktige næringsopplysninger, fremgår av SKD-melding 4/2022 .

Bestemmelsen viderefører de mest sentrale reglene i petroleumsskatteloven § 6 nr. 6 første ledd om opplysningsplikten ved realisasjon av naturgass.

Bestemmelsen må ses i sammenheng med den alminnelige opplysningsplikten etter § 8‑1 Alminnelig opplysningsplikt og bestemmelsen om hvem som skal levere skattemelding i § 8‑15 Levering av skattemelding mv..

Reglene om omfanget av opplysningsplikten, leveringsfrist, leveringsmåte og fritak fra opplysningsplikt er videreført i skatteforvaltningsforskriften med hjemmel i § 8‑16 Forskrifter mv., mens reglene om gebyr ved brudd på opplysningsplikten erstattes av reglene om tvangsmulkt i § 14‑1 Tvangsmulkt.

Meldingen leveres løpende per kvartal. Leveringsfristen er 45 dager etter utløpet av kvartalet.

Hvem har plikt til å levere melding

Enhver som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven § 5, skal gi opplysninger om avtale- og salgsvilkår for all realisasjon av naturgass i utvinningsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel.

Bestemmelsen viderefører meldeplikten etter petroleumsskatteloven § 6 nr. 6 og forskrift 29. juni 2012 nr. 693 om opplysningsplikt om realisasjon av naturgass utvunnet fra norsk kontinentalsokkel. Opplysningsplikten omfatter kjøp som inngår i utvinningsvirksomheten.

Hva skal meldingen inneholde

Forskriften § 8‑10‑1 første ledd angir hva som anses som naturgass, og hva som dermed er omfattet av opplysningsplikten. Opplysningsplikten omfatter likevel ikke våtgass.

Etter annet ledd er ikke uttak av naturgass omfattet av opplysningsplikten..

Opplysningsplikten gjelder også ved realisasjon av naturgass på vegne av staten.

Oljeskattekontoret kan pålegge den opplysningspliktige å sende inn kopi av avtale om realisasjon av naturgass.

I forskriften § 8‑10‑1 første ledd er det fastsatt at våtgass, inkludert kondensat, ikke er omfattet av opplysningsplikten.

Bestemmelsen i forskriften § 8‑10‑2 gir Oljeskattekontoret myndighet til å gi skatte­pliktig helt eller delvis dispensasjon fra reglene i §§ 8‑10‑1 til 8-10-4, herunder til å frita skattepliktig som samlet realiserer en begrenset mengde naturgass i skattleggingsperioden fra opplysningsplikten.

Fristene for å gi melding om realisasjon av naturgass mv. etter skatteforvaltningsloven § 8‑10 følger av skatteforvaltningsforskriften § 8‑10‑3.

Opplysningene om naturgass som er realisert i et kvartal leveres i en melding (RF 1295) . Meldingen leveres løpende per kvartal. Leveringsfristen er 45 dager etter utløpet av kvartalet.

Det følger av skatteforvaltningsforskriften § 8‑10‑4 at kopi av avtale om realisasjon av naturgass skal gis i den form Oljeskattekontoret bestemmer.

Den meldepliktige skal levere melding med opplysninger om art og omfang av transaksjoner og mellomværender med nærstående selskaper eller innretninger. Opplysningene skal gis i skattemeldingen eller i selskapsskattemeldingen etter § 8-9. Skattemyndighetene benytter meldingen til risikovurdering og utvelgelse av mellomværende til kontroll.

I tillegg skal dokumentasjonspliktige utarbeide dokumentasjon som gir skattemyndighetene grunnlag for å vurdere om priser og vilkår er fastsatt i samsvar med armlengdesprinsippet.

I utgangspunktet er meldepliktige også dokumentasjonspliktige. Imidlertid er det gitt unntak fra dokumentasjonsplikten for små konsern. Dette unntaket gjelder ikke for foretak som har særskatteplikt etter petroleumsskatteloven eller har transaksjoner/mellomværende med nærstående hjemmehørende i stat hvor Norge ikke kan kreve formues- og inntektsopplysninger etter folkerettslig overenskomst. Se § 8‑11 tredje ledd.

Definisjoner

Forskriften § 8‑11‑2 definerer sentrale begreper som brukes i tilknytning til § 8‑11.

Hvem har plikt til å levere melding

Skattepliktige som omfattes av meldeplikten

Meldeplikten gjelder for selskap eller innretning som har plikt til å levere skatte­melding etter skatteforvaltningsloven § 8‑2 første ledd bokstav a eller selskapsmelding etter skatteforvaltningsloven § 8‑9 første ledd.

Meldeplikten gjelder blant annet:

• aksjeselskap/allmennaksjeselskap
• selveiende finansieringsforetak
• samvirkeforetak
• stiftelser
• selskaper med deltakerfastsetting hvor noen av deltakerne er skattepliktige til Norge
• hovedkontor og faste driftssteder

Hvem som regnes som nærstående etter første, annet og tredje ledd følger av § 8‑11 fjerde ledd.

Unntak fra meldeplikten

Staten, fylkeskommuner og kommuner regnes ikke som innretninger med meldeplikt. Selskaper som, direkte eller indirekte, eies eller kontrolleres av staten har heller ikke meldeplikt, se Prop. 1 L (2009-2010) punkt. 15.4.1.

Selskaper eller innretninger som, direkte eller indirekte, eies eller kontrolleres med minst 50 % av en fylkeskommune eller en kommune, har likevel opplysnings- og dokumentasjonsplikt for transaksjoner og mellomværender med denne kommunen/fylkeskommunen. Se § 8‑11 sjette ledd.

Transaksjoner mellom fysiske personer og selskap mv. omfattes ikke av meldeplikten.

Fra og med inntektsåret 2023 skal opplysningene gis i skattemeldingen eller i næringsspesifikasjonen, og ikke i eget skjema. Se mer om dette under § 8‑1 Levering og leveringsformer.

Hva skal meldingen inneholde

Selskaper eller innretninger må levere melding med opplysninger om art og omfang av kontrollerte transaksjoner og andre mellomværender med nærstående selskaper eller innretninger mv.

Alle transaksjoner og andre mellomværende med nærstående selskaper eller innretninger som er gjennomført mens kravene til eierandel eller kontroll er oppfylt, er i utgangspunktet omfattet av meldeplikten.

Aktuelle transaksjoner kan for eksempel være salg av konserninterne tjenester mellom selskaper eller innretninger som er nærstående, og disposisjoner mellom et fast driftssted og andre deler av foretaket.

Mellomværender kan være alle typer konserninterne fordringer og gjeld, samt garantier. Se skatteforvaltningsforskriften § 8-11-1 b. Dette gjelder både formelle avtaler og uformelle økonomiske forhold som har oppstått som følge av interntransaksjoner.

Dokumentasjonsplikt og leveringsfrist

Selskapet eller innretningen skal utarbeide skriftlig dokumentasjon som gir grunnlag for å vurdere om priser og vilkår i transaksjonene eller mellomværendene med nærstående selskap mv. samsvarer med det som ville vært fastsatt mellom uavhengige parter under sammenlignbare forhold og omstendigheter.

Dokumentasjonen skal sendes innen 45 dager etter at krav fra skattemyndighetene er fremsatt.

Reglene om dokumentasjonsplikt omfatter i utgangspunktet de samme selskapene eller innretningene som er omfattet av meldeplikten, se nærmere om sammenhengen mellom meldeplikt og dokumentasjonsplikt under § 8‑11 Generelt.

Bestemmelsene i skatteforvaltningsforskriften §§ 8‑11‑3 til 8-11-16 inneholder nærmere regulering av kravene til innhold, utarbeidelse og sammenstilling av dokumentasjonen som nevnt i § 8‑11 annet ledd.

Unntak fra dokumentasjonsplikten

Bestemmelsen regulerer hvilke selskaper og innretninger som er unntatt fra dokumentasjonskravene i annet ledd.

Hvem er nærstående

Bestemmelsen regulerer hvem som regnes som nærstående. Bestemmelsen omfatter både selskap mv. som den skattepliktige har betydelig direkte eller indirekte eierinteresse i, og personer og selskap mv. som har betydelig direkte eierinteresse i den skattepliktige. Fysiske personer omfattes av kretsen av hvem som skal anses som nærstående, selv om skattepliktiges transaksjoner med fysiske personer ikke omfattes av meldeplikten.

Ikke enhver tilknytning mellom subjektene er tilstrekkelig for å utløse meldeplikt. Terskelen gjelder ved direkte eller indirekte eierskap eller kontroll av minst 50 % av det tilknyttede subjektet. Ved beregning av indirekte eierandeler skal alle eierandeler på minst 50 % regnes med, selv om man ved å multiplisere eierandelene kommer til at den indirekte eierandelen ikke utgjør minst 50 %.

Eksempel

Eksempel

Selskap A eier 70 % av selskap B, som igjen eier 70 % av selskap C. En matematisk beregning av As eierandel i selskap C vil være en eierandel på 49 %. Kravet til indirekte eierandel er likevel oppfylt ettersom eierandelen i hvert ledd er på minst 50 %.

Utenlandsforhold

I utenlandsforhold er det ikke et krav at transaksjonene må være foretatt mellom selvstendige juridiske enheter for å omfattes av meldeplikten. Også økonomiske forhold mellom et utenlandsk foretak og dets faste driftssted i Norge og mellom et norsk foretak og dets faste driftssted i utlandet omfattes av reglene, jf. § 8‑11 femte ledd.

Med fast driftssted forstås en virksomhet som utgjør eller skal regnes som et fast driftssted i medhold av bestemmelser i skatteavtaler som Norge har inngått. Når den aktuelle virksomheten ikke omfattes av skatteavtale som Norge har inngått, skal virksomheten anses å utgjøre fast driftssted når vilkårene i OECDs mønsteravtale art. 5 er oppfylt. Se Definisjoner i skatteforvaltningsforskriften § 8‑11‑2 bokstav c.

Unntak for stat, fylkeskommune og kommune

Staten, fylkeskommuner og kommuner regnes ikke som innretninger med meldeplikt. Selskaper som, direkte eller indirekte, eies eller kontrolleres av staten har heller ikke plikt til å sende melding, se Prop. 1 L (2009-2010) punkt. 15.4.1.

Selskaper eller innretninger som, direkte eller indirekte, eies eller kontrolleres med minst 50 % av en fylkeskommune eller en kommune, har likevel meldeplikt for transaksjoner og mellomværender med denne kommunen/fylkeskommunen.

Bestemmelsen i forskriften § 8‑11‑1 begrenser plikten til å levere skattemelding etter skatteforvaltningsloven § 8‑11 første ledd og til å utarbeide og legge fram dokumentasjon etter skatteforvaltningsloven § 8‑11 annet ledd, jf. tredje og femte ledd.

For selskaper eller innretninger som i inntektsåret har hatt kontrollerte transaksjoner med samlet verdi på mindre enn kr 10 mill. og ved utgangen av inntektsåret har mindre enn kr 25 mill. i mellomværender med nærstående selskaper eller innretninger, jf. § 8‑11 fjerde ledd, er det ingen plikt til å levere melding. For kommunale og fylkeskommunale selskaper og innretninger som har plikt til å levere melding, jf. § 8‑11 sjette ledd, medregnes transaksjoner og mellomværender med kommunen/fylkeskommunen.

Har et selskap mv. i løpet av inntektsåret overført eiendeler, rettigheter eller forpliktelser uten vederlag (formuesobjekter, immaterielle eiendeler eller rettigheter til slike immaterielle eiendeler) til nærstående selskaper mv. etter § 8‑11 fjerde ledd eller mellom et fast driftssted og andre deler av foretaket, er det likevel plikt til å levere melding, til tross for at beløpsgrensene ikke er oppfylt. Fusjoner, fisjoner og konserninterne overføringer som gjennomføres med skattemessig kontinuitet, omfattes ikke av opplysningsplikten. Derimot er det plikt til å sende melding i de tilfeller hvor det er foretatt andre omstruktureringer hvor forretningsmodeller, driftsmønstre, strategier eller risiko er flyttet innen konsernet.

Reglene gjelder ikke for mellomværender mellom pensjonskasser og deres sponsorforetak i form av spare- og pensjonsforsikringspremier, samt premiereserver.

Bestemmelsen gjelder opplysningsplikt for flernasjonale konsern, også omtalt som «land-for-land-rapportering».

Bestemmelsen i § 8‑12 innebærer at flernasjonale konsern med en konsolidert omsetning på mer enn 6,5 milliarder kroner skal levere en land-for-land-rapport til skattemyndighetene. Rapporten skal inneholde opplysninger om foretakets globale fordeling av blant annet inntekter, skatter, fysiske eiendeler og ansatte. I tillegg skal det gis informasjon om hvor hver enkelt enhet i konsernet er hjemmehørende. Norske skattemyndigheter vil få tilgang til rapporter fra utenlandske flernasjonale konsern gjennom avtaler om automatisk informasjonsutveksling. Utenlandske flernasjonale konsern kan også på nærmere vilkår få plikt til å levere land-for-land-rapport direkte til norske skattemyndigheter.

Reglene følger i stor grad modellovgivningen som deltakerlandene i BEPS-prosjektet (Base Erosion and Profit Shifting) har utarbeidet til bruk ved implementering av regelverk for land-for-land-rapportering i hvert enkelt lands nasjonale rettssystem. Prosjektet er igangsatt av OECD og G20-landene.

Bestemmelsen må ses i sammenheng med den alminnelige opplysningsplikten etter § 8‑1 Alminnelig opplysningsplikt og bestemmelsen om hvem som skal levere skattemelding i § 8‑15 Levering av skattemelding mv..

Regler om leveringsfristen er gitt i forskrift, jf. § 8‑16 Forskrifter mv.. Se nærmere under § 8‑12 Leveringsfrister.

Definisjoner

Forskriften § 8‑12‑1 inneholder definisjoner av viktige begreper som brukes i tilknytning til § 8‑12.

Det skal leveres melding for hvert regnskapsår.

Hvem har plikt til å levere melding – primær opplysningsplikt

Hvem som har plikt til å levere melding følger av bestemmelsens første og annet ledd.

Det er morselskap som er hjemmehørende i Norge og har foretak i utlandet, som har den primære opplysningsplikten. Som morselskap regnes for det første regnskapspliktige som er morselskap etter regnskapsloven § 1‑3 annet ledd. For det andre skal også regnskapspliktige som har fast driftssted i et annet land regnes som morselskap. Avslutningsvis omfatter det også regnskapspliktige som ville hatt plikt til å utarbeide konsernregnskap dersom eierandelene i noen av foretakene i konsernet hadde vært omsatt på offentlig børs.

Vilkåret om at morselskapet må være «hjemmehørende i Norge» skal forstås slik at det omfatter selskap som er hjemmehørende i Norge etter skatteloven § 2‑2. Dersom et foretak er hjemmehørende både i Norge og i et annet land etter dette landets interne lovgivning, og det foreligger skatteavtale, skal spørsmålet om hvor foretaket er hjemmehørende avgjøres etter skatteavtalen. Dersom et foretak er hjemmehørende i Norge etter skatteloven § 2‑2 og i et annet land etter dette landets interne lovgivning, og det ikke foreligger skatteavtale, anses foretaket som hjemmehørende i Norge.

Vilkåret om at morselskapet må ha «foretak i utlandet» er oppfylt i to tilfeller. For det første omfatter vilkåret foretak som er et datterselskap etter regnskapsloven § 1‑3 fjerde ledd. For det andre skal også et fast driftssted i utlandet som er en del av selskap med regnskapsplikt etter regnskapsloven, anses som foretak i utlandet. Se Prop. 120 L (2015 – 2016) punkt 5.2 og Definisjoner i skatteforvaltningsforskriften § 8‑12‑1.

Det gjelder videre en sekundær opplysningsplikt for andre foretak i Norge etter gitte vilkår i annet ledd.

Opplysningene skal gis i skjema som følger en mal fastsatt i BEPS-prosjektet.

Hva skal meldingen inneholde

Meldingen skal inneholde opplysninger om fordelingen av inntekt og skatt i de landene konsernet har foretak. Meldingen skal også inneholde en beskrivelse av konsernets økonomiske aktivitet i hvert enkelt land, samt opplysninger om hvert foretak i konsernet og den økonomiske aktiviteten foretakene driver.

Nærmere detaljer om innholdet er presisert i forskriften. Det skal gis opplysninger både på landnivå og på foretaksnivå.

Hvem har plikt til å levere melding – sekundær opplysningsplikt

Annet ledd bestemmer at andre selskap i konsernet enn morselskapet kan få såkalt sekundær opplysningsplikt i nærmere bestemte tilfeller. Formålet med bestemmelsen er at norske skattemyndigheter skal få melding med opplysninger om norske datterforetak i tilfeller hvor de ikke mottar melding fra landet der konsernets morselskap er hjemmehørende.

Den sekundære rapporteringsplikten skal gjelde i tre forskjellige tilfeller:

• Dersom morselskapet i utlandet ikke har plikt til å levere melding om flernasjonale konserns fordeling av inntekt, skatt mv. etter lovgivningen i hjemlandet.
• Dersom morselskapets hjemstat ikke har inngått en avtale om automatisk utveksling av slike meldinger med Norge. Kravene til den sekundære rapporteringsplikten i første ledd bokstav b) er endret i tråd med modellovgivningen, med virkning for regnskapsår som begynner 1. januar 2018 eller senere. Endringen ble tilføyd ved lov av 22. juni 2018 nr. 71 og trådte i kraft umiddelbart. Dette innebærer at et norsk foretak bare får sekundær rapporteringsplikt dersom morselskapet i konsernet hører hjemme i et land som har inngått en avtale med Norge som legger til rette for utveksling av informasjon med Norge, men som ikke har en avtale som åpner for automatisk utveksling av land-for-land-rapporter til skattemyndighetene. Se Prop. 86 LS (2017-2018) kapittel 16.
• Dersom norske skattemyndigheter har varslet det norske foretaket om at morselskapets hjemland ikke overholder plikten til utveksling av meldinger eller av andre grunner ikke sender melding til Norge.

Unntak fra meldeplikten

Flere rapporteringspliktige

Det er gitt unntak der det er flere rapporteringspliktige, se forskriften § 8‑12‑4.

Unntak for morselskapet

Det er gitt et unntak fra morselskapets primære meldeplikt i forskriften § 8‑12‑5.

Unntak for andre foretak

Det er gitt et unntak fra den sekundære meldeplikten i forskriften § 8‑12‑6.

Varslingsplikt – selskap som inngår i flernasjonalt konsern

Tredje ledd bestemmer at selskap som er hjemmehørende i Norge og som inngår i flernasjonale konsern, skal opplyse om hvilket selskap i konsernet som skal levere meldingen. Formålet med bestemmelsen er å gi skattemyndighetene mulighet til å planlegge det fremtidige kontrollarbeidet og etterlyse meldinger som ikke leveres innen fristen. Det er foretaket selv og det konsernet det er en del av, som er i stand til å vurdere hvilket foretak i konsernet som er meldepliktig.

Beløpsgrense for meldeplikten

Fjerde ledd regulerer et unntak fra plikten til å levere melding dersom konsernet hadde en samlet inntekt under 6,5 mrd. kroner i året før regnskapsåret. Formålet med bestemmelsen er å avveie hensynet til den nytten skattemyndighetene har av opplysningene som leveres inn mot hensynet til de næringsdrivendes arbeidsbyrde. Med «inntekt» menes ikke bare ordinære salgsinntekter, men også ekstraordinære inntekter i virksomheten som for eksempel royalty og renter. Det er inntektsbegrepet slik dette er definert i retningslinjene til rapporteringsskjemaet utarbeidet i BEPS-prosjektet, som skal legges til grunn ved vurderingen av om beløpsgrensen er overskredet. Se Prop 120 L (2015-2016) punkt. 5.5.

Krav til språket i meldingen

Femte ledd bestemmer at meldingen skal leveres på engelsk. Dette er et unntak fra den klare hovedregelen om at opplysninger skal gis til skattemyndighetene på norsk. Meldingen inneholder opplysninger om fordeling av blant annet inntekter og skatt i de landene konsernet har foretak. Meldingen skal benyttes av norske skattemyndigheter, men også utveksles automatisk med skattemyndighetene i utlandet for tilsvarende bruk der. Hensynet til en effektiv gjennomføring av land-for-land-rapporteringen tilsier at den utarbeides på et språk som er forståelig i alle eller de fleste av mottakerlandene.

Taushetsplikt

Sjette ledd er en egen regel om taushetsplikt som begrenser skattemyndighetenes mulighet til å utlevere meldingen til andre enn det som følger av § 3‑3 Utlevering av opplysninger til offentlige myndigheter eller til utenlandske myndigheter etter folkerettslig avtale. Regelen gjelder uavhengig av om meldingen er levert direkte til norske skattemyndigheter eller det er en melding som er mottatt fra utlandet.

Regelen om taushetsplikt er ikke til hinder for at foretakene selv gir ut meldingen, for eksempel ved å publisere den på nettsidene sine.

Meldingen skal leveres innen 12 måneder etter utløpet av regnskapsåret.

Bestemmelsen er en felles bestemmelse om plikt til å levere melding ved registrering for merverdiavgift og særavgifter. Den gjelder søknad om registrering og plikten til å gi opplysninger om etterfølgende forhold som har påvirker registreringen.

Bestemmelsen må ses i sammenheng med den alminnelige opplysningsplikten etter § 8‑1 Alminnelig opplysningsplikt og bestemmelsen om hvem som skal levere skattemelding i § 8‑15 Levering av skattemelding mv..

Uttrykket «melding om registrering» dekker både søknad om registrering og rapportering om endrede forhold.

Leveringsfristene fremgår av skatteforvaltningsforskriften § 8‑13‑1 og § 8‑13‑2. Se nærmere under § 8‑13 Leveringsfrister.

Hvem har plikt til å levere melding

Merverdiavgift

Meldeplikten gjelder alle virksomheter som er registreringspliktige etter merverdiavgiftsloven § 2‑1, det vil si næringsdrivende, offentlig virksomhet, konkursbo og skattesubjekter uten forretningssted eller hjemsted i merverdiavgiftsområdet når disse har hatt omsetning og uttak over beløpsgrensene i merverdiavgiftsloven § 2‑1 første til tredje ledd.

For å komme bli en del av merverdiavgiftssystemet med rett til å fakturere og kreve inn utgående merverdiavgift og få rett til fradrag for inngående merverdiavgift må næringsdrivende registreres i Merverdiavgiftsregisteret. For de fleste næringsdrivende er det en plikt til registrering etter merverdiavgiftsloven, men for enkelte næringsdrivende/bransjer er registrering frivillig. Under visse forutsetninger kan samarbeidende selskaper også registreres som ett avgiftssubjekt (fellesregistrering).

Bestemmelsen omfatter også tilbyders plikt til å levere melding om forenklet registreringsordning.

Særavgifter

Meldeplikten gjelder produsenter, importører og andre virksomheter som skal registreres for de ulike særavgiftene. Noen produsenter og virksomheter har plikt til å registrere seg, og blant annet har produsenter av avgiftspliktige varer som hovedregel en slik plikt, jf. særavgiftsforskriften § 5‑1. For andre er registrering frivillig, jf. særavgiftsforskriften § 5‑2. Dette gjelder særlig ulike typer importører. Det er en forutsetning for registrering at virksomheten blant annet har et egnet lokale hvor produksjon og lagring av varer skal skje, jf. særavgiftsforskriften § 5‑7.

Hva skal meldingen inneholde

Meldingen skal inneholde opplysninger om virksomheten, dokumentasjon for at vilkårene for registrering er oppfylt, og andre opplysninger som er relevante for registreringen. I tillegg vil bestemmelsen fange opp de egne kravene som stilles til innholdet i meldingen. Dette må ses i sammenheng med den alminnelige opplysningsplikten etter § 8‑1. Se § 8‑1 Opplysningspliktens omfang, som slår fast at den skattepliktige skal gi riktige og fullstendige opplysninger og opptre slik at skatteplikten blir klarlagt i rett tid.

Endringsmelding

Etterfølgende forhold

Den som er registrert har plikt til å melde fra om endringer i tidligere gitte opplysninger.

Opphør

Den som er registrert er ansvarlig for å melde fra om opphør av virksomheten. Opphør foreligger når virksomheten legges ned, overdras eller blir leid ut til annen næringsdrivende som skal fortsette driften. Opphør i merverdiavgiftslovens forstand foreligger også når virksomheten i framtiden for eksempel kun skal drive omsetning av tjenester utenfor avgiftsområdet. Det er ikke plikt til å sende melding om opphør dersom omsetningen i virksomheten synker under beløpsgrensen for registrering. Plikt til å melde fra om opphør av virksomhet er også regulert i enhetsregisterloven og foretaksregisterloven.

Bestemmelsen innebærer at når vilkårene for fellesregistrering etter merverdiavgiftsloven § 2‑2 tredje ledd bortfaller, anses ikke lenger de samarbeidende selskapene som ett skattesubjekt. Dette gjelder selv om melding om sletting ikke er sendt. Bestemmelsen skal ikke tolkes slik at det gjelder en minste registreringstid på to år før et selskap kan tre ut av en fellesregistrering etter merverdiavgiftsloven § 2‑2 tredje ledd.

Den registrerte virksomhet har selv har ansvar for å melde fra til skatte­myndighetene når registreringsvilkårene ikke lenger er oppfylt. Dette betyr at når en virksomhet har vært registrert uten å fylle lovens vilkår skal det skje en sletting tilbake i tid. Fradragsført inngående avgift skal da tilbakeføres uavhengig av hvorvidt virksomheten har vært i aktsom god tro med hensyn til registreringsspørsmålet.

Konkursbo

Konkursregisteret skal sørge for at melding om åpning av konkurs i skyldnerens bo tinglyses, eller registreres i diverse registre. Oppgaven kan i stedet utføres av bostyreren eller retten.

Føreren av konkursregisteret skal slette meldinger når konkursen er avsluttet se konkursloven § 138.

Plikt til å melde fra om åpning og avslutning av bobehandling gjelder kun dersom skyldneren har drevet registreringspliktig virksomhet.

Det er ingen melde- og registreringsplikt for et bo hvor skyldnerens registreringspliktige virksomhet er opphørt og meldt opphørt før konkursåpning. Dersom det foreligger varebeholdning eller driftsmidler, vil boet være skattepliktig for omsetning og uttak i den grad dette ville vært skattepliktig på debitors hånd, se merverdiavgiftsloven § 2‑1 tredje og fjerde ledd.

Offentlig skifte av dødsbo

Bestemmelsen regulerer tingrettens plikt til å gi melding til skattekontoret om åpning og avslutning av bobehandlingen ved offentlig skifte av et avgiftssubjekts dødsbo hvor gjelden ikke er overtatt.

Leveringsfrister merverdiavgift

Skatteforvaltningsforskriften § 8‑13‑1 har bestemmelser om leveringsfrist for melding om registrering for merverdiavgift.

Melding om registrering skal sendes uten ugrunnet opphold når vilkårene for registrering er oppfylt.

Leveringsfrister særavgifter

Forskriften § 8‑13‑2 har bestemmelser om leveringsfrist for registreringsmelding for særavgifter.

Melding om registrering skal sendes senest en måned før produksjonen eller innførselen starter, mens endringsmelding skal sendes straks. Det er presisert at endringsmelding også skal sendes der virksomheten stanser i over tre måneder.

Leveringssted

Leveringssted er regulert i forskriften § 8‑1‑3.

Se mer om dette under § 8‑1 Levering og leveringsformer og på Skatteetaten.no.

Suppleringsskatt skal beregnes for konsern som har en årlig samlet inntekt på minst 750 millioner euro, i minst to av de fire foregående regnskapsårene. Suppleringsskatt skal beregnes når slike konsern har konsernenheter (herunder fast driftssted) lokalisert i en jurisdiksjon med en lavere effektiv skattesats enn 15 prosent. Suppleringsskatten blir fastsatt for å sikre at slike konsern blir skattlagt med en effektiv skattesats på minst 15 prosent i alle land hvor de er lokalisert.

Suppleringsskatt er et ledd i det internasjonale arbeidet med å hindre overskuddsflytting mellom land og uthuling av skattegrunnlag.
Suppleringsskatteloven med forskrift gjennomfører regelverket om global minimumsbeskatning – «pilar 2» – i norsk rett.

Reglene følger i stor grad modellregelverk med tilhørende kommentarer og administrativ veiledning, utarbeidet av OECD/G20s Inclusive Framework on BEPS. Sammen med kommentarer og administrativ veiledning utgjør disse viktige kilder til tolkningen av det norske regelverket, jf. Prop. 29 LS (2023-2024) punkt 3.3.

Suppleringsskatteloven § 2-20 gir hjemmel for å ilegge nasjonal suppleringsskatt på konsernenheter (og felleskontrollerte virksomheter og deres underenheter) lokalisert i Norge. Skatteinkluderingsreglene i suppleringsskatteloven §§ 2-1 til 2-3 ilegger skatteplikt på morselskap i konsernet lokalisert i Norge for morselskapets andel av suppleringsskatt fra underbeskattede konsernenheter lokalisert i utlandet. Disse reglene gjelder fra inntektsåret 2024. Fra 1. januar 2025 gjelder også skattefordelingsregelen i suppleringsskatteloven §§ 2-10 til 2-14 for lavt beskattet inntekt som ikke fanges opp av de øvrige reglene, med unntak for konsern i startfasen av internasjonal aktivitet.

Suppleringsskatteloven gjelder både for flernasjonale og nasjonale konsern.

Opplysningsplikten knyttet til beregning og betaling av suppleringsskatt er regulert i skatteforvaltningsloven § 8-14. Første ledd fastsetter at konsernenheter lokalisert i Norge som skal betale suppleringsskatt, skal levere skattemelding for suppleringsskatt. Andre ledd regulerer plikten til å levere melding for suppleringsskatt (GIR). Denne meldingen skal inneholde alle nødvendige opplysningene for å fastsette suppleringsskatten. I tredje ledd er det bestemmelse som gir unntak fra reglene om plikt til å levere melding for suppleringsskatt (GIR) og fjerde ledd fastsetter at i slike tilfeller skal det leveres en notifikasjon til Skatteetaten som skal inneholde opplysninger om hvilken konsernenhet som skal gi de nødvendige fastsettingsopplysningene på vegne av konsernenhetene lokalisert i Norge.

Det er bare enheter som skal svare suppleringsskatt etter suppleringsskatteloven, som har plikt til å levere skattemelding for suppleringsskatt. Dette er konsernenheter som definert i suppleringsskatteforskriften § 1-5-1 første ledd bokstav e. Videre er det felleskontrollerte virksomheter og deres underenheter som definert i suppleringsskatteforskriften § 6-3, som er lokalisert i Norge og som er skattepliktig for beregnet suppleringsskatt etter en eller flere av reglene i suppleringsskatteloven kapittel 2. Hvor en enhet anses lokalisert er regulert i suppleringsskatteforskriften § 1-5-2..

Enheter som er omfattet av suppleringsskatteloven, men som ikke skal svare suppleringsskatt, er ikke omfattet av plikten til å levere skattemelding for suppleringsskatt.

Regler om skattleggingsperioder og leveringsfrister står i skatteforvaltningsforskriften §§ 8-14-1 og 8-14-2. Skattemelding for suppleringsskatt skal for regnskapsåret 2024 leveres innen 19 måneder fra utløpet av regnskapsåret for det øverste morselskapet i konsernet.
Innrapportering av suppleringsskatt er basert på egenfastsetting, og skattemyndighetene foretar derfor normalt ingen fastsetting. Eventuelle endringer i skattemeldingen for suppleringsskatt må gjøres ved anmodning om endring etter § 12-1.

Innrapportering av suppleringsskatt er basert på egenfastsetting, og skattemyndighetene foretar derfor normalt ingen fastsetting. Eventuelle endringer i skattemeldingen for suppleringsskatt må gjøres ved anmodning om endring etter skatteforvaltningsloven § 12-1.

Dersom bruk av Safe Harbour-regler gitt i medhold av suppleringsskatteloven § 5-7 blir omgjort ved vedtak, skal skattemelding for suppleringsskatt leveres innen tre måneder etter at vedtaket ble truffet.

Andre ledd regulerer plikten til å gi opplysninger om og beregning av suppleringsskatt i melding for suppleringsskatt (GIR). Bestemmelsen innebærer at alle konsernenheter som er lokalisert i Norge, og som er omfattet av suppleringsskatteloven, er pliktige til å levere melding for suppleringsskatt (GIR) til norske skattemyndigheter.

Alle konsernenheter lokalisert i Norge har plikt til å levere melding for suppleringsskatt (GIR). Plikten til å levere melding for suppleringsskatt (GIR) kan imidlertid lempes etter § 8-14 tredje ledd dersom opplysningene gis av en annen enhet i konsernet.

Suppleringsskatteloven regulerer hvilke enheter som skal anses å være konsernenheter, jf. suppleringsskatteforskriften § 1-5-1 første ledd bokstav e. Et fast driftssted anses som en egen konsernenhet under regelverket og har plikt til å levere melding for suppleringsskatt (GIR). Unntatte enheter, som definert i suppleringsskatteloven § 1-3, jf. suppleringsskatteforskriften § 1-3-1 anses ikke som konsernenheter og er fritatt fra plikt til å levere melding for suppleringsskatt (GIR).

Felleskontrollert virksomhet og dens underenheter anses derimot ikke som konsernenheter, jf. suppleringsskatteforskriften § 6-3-1. De har følgelig ikke plikt til å levere melding for suppleringsskatt (GIR).
Hvor en konsernenhet anses lokalisert er regulert i suppleringsskatteforskriften § 1-5-2. En statsløs konsernenhet anses ikke lokalisert i Norge og har følgelig ingen plikt til å levere melding for suppleringsskatt (GIR).

Meldingen for suppleringsskatt (GIR) skal leveres i et standardisert XML-format som legger til rette for konsistent praktisering av reglene på tvers av jurisdiksjoner og internasjonal utveksling av opplysninger. Meldingen for suppleringsskatt skal utarbeides på engelsk.

Opplysningspliktens omfang avhenger av en rekke faktorer, som konsernstrukturen, de faktiske forholdene i konsernet (bl.a. anvendelse av safe harbour-regler eller full beregning av suppleringsskatt), hvilke beskatningsregler som kommer til anvendelse og hvilke jurisdiksjoner eller enheter den opplysningspliktige velger at skal være omfattet av den aktuelle meldingen. Dersom en rapporterende konsernenhet ønsker å benytte unntaksregelen i tredje ledd, skal det bli gitt all nødvendig informasjon for fastsetting og beregning av suppleringsskatt i disse jurisdiksjonene også. Jurisdiksjonen som mottar meldingen, skal deretter utveksle de relevante delene av meldingen (GIR) med de aktuelle jurisdiksjonene.

Regler om skattleggingsperioder og leveringsfrister for å oppfylle opplysningsplikten er gitt i skatteforvaltningsforskriften §§ 8-14-1 og 8-14-2. Melding for suppleringsskatt (GIR) skal leveres innen 15 måneder fra utløpet av regnskapsåret for det øverste morselskapet i konsernet. Fristen er likevel 18 måneder fra utløpet av det første regnskapsåret konsernet faller innenfor anvendelsesområdet for reglene for suppleringsskatt. For regnskapsåret 2024 er fristen for levering av melding for suppleringsskatt (GIR) 18 måneder fra utløpet av regnskapsåret for det øverste morselskapet i konsernet.

Melding for suppleringsskatt (GIR) og skattemelding for suppleringsskatt må ses i sammenheng. Skattepliktig som har unnlatt å levere melding for suppleringsskatt (GIR) kan anses for å ikke ha gitt riktige og fullstendige opplysninger i skattemeldingen.

Innrapportering av suppleringsskatt er basert på egenfastsetting. Skattemyndighetene foretar derfor normalt ingen fastsetting. Eventuelle endringer i meldingen for suppleringsskatt (GIR) må gjøres ved anmodning om endring etter § 12-1.

Bestemmelsen er et unntak fra opplysningsplikten i andre ledd om plikten til å levere melding for suppleringsskatt (GIR) for alle konsernenheter lokalisert i Norge.

Forutsetningen for å benytte unntaket er at melding for suppleringsskatt (GIR) blir levert av øverste morselskap, eller en annen utpekt konsernenhet som er lokalisert i en jurisdiksjon som Norge har informasjonsutvekslingsavtale med.

Informasjonsutvekslingsavtalen må være i kraft for den aktuelle skattleggingsperioden for at unntaket skal komme til anvendelse.

Bakgrunnen for bestemmelsen er at skattemyndighetene i et slikt tilfelle mottar de nødvendige opplysninger for fastsettelse av suppleringsskatt i Norge fra en annen konsernenhet.

Konsernenheter lokalisert i Norge som fritas fra opplysningsplikten fordi opplysningsplikten oppfylles av en annen enhet i konsernet, jf. § 8-14 andre og tredje ledd, skal gi notifikasjon til skattemyndighetene om hvilken konsernenhet som leverer melding for suppleringsskatt (GIR) og i hvilken jurisdiksjon.

Opplysningsplikten for konsernenheter lokalisert i Norge er nærmere omtalt under § 8-14 første ledd. Unntaket fra opplysningsplikten er omtalt under § 8-14 annet ledd.

Flere norske konsernenheter kan avtale seg imellom hvem som skal gi notifikasjon. Slik avtale vil imidlertid ikke frita for sanksjoner dersom melding for suppleringsskatt (GIR) ikke blir levert.

Fristen for innsending av notifikasjon er den samme som fristen for levering av melding for suppleringsskatt (GIR), som er 15 måneder fra utløpet av regnskapsåret for det øverste morselskapet i konsernet eller 18 måneder fra utløpet av det første regnskapsåret konsernet faller innenfor anvendelsesområdet for reglene for suppleringsskatt jf. skatteforvaltningsforskriften § 8-14-2 første ledd annet punktum.

Bestemmelsen gir felles regler om hvem som skal levere meldinger etter lovens kapittel 8.

Myndig person eller fullmektig

Første ledd bestemmer at meldinger etter kapittel 8 skal leveres av en myndig person eller dennes fullmektig.

Adgangen til å levere meldinger ved fullmektig er generell. Se nærmere omtale i § 5‑3 Fullmektig.

Fullmektigen kan imidlertid ikke signere § 8‑13 Melding om registrering for merverdiavgift og særavgifter på vegne av virksomheten. Se nærmere i MVA-håndboken kapittel 14-1.2.

Annet ledd gjelder skattepliktige som er mindreårige eller er satt under vergemål, og bestemmer at vergen skal levere skattemelding for disse.

Mindreårige

Vergen har ansvar for å levere skattemelding for personer som er mindreårig på tidspunktet for leveringsfristen, dersom vergens mandat omfatter levering av slik melding. Når skattepliktig som fyller 17 år i inntektsåret selv oppfyller meldeplikten, bortfaller vergens ansvar. Se nærmere omtale av barns skatteplikt i Skatte-ABC, emnet «Barn og ungdom».

Personer med verge

Personer med verge er selv pliktig til å levere skattemelding, med mindre det følger av mandatet til vergen at denne skal levere skattemeldingen. Selv om det er vergens oppgave å levere skattemeldingen, kan personen med verge også selv levere skattemeldingen med mindre vedkommende er fratatt rettslig handleevne og dette også som omfatter retten til å levere skattemelding.

Tredje ledd gjelder hvem som kan levere meldinger for selskaper mv.

Selskaper og innretninger mv

Styret eller styreleder har ansvar for å levere skattemelding for selskaper og innretninger, herunder aksje- og obligasjonsfond. For filialer av utenlandske selskap ert det utenlandske styret, dets leder eller tilsvarende som formelt er ansvarlig for å levere skattemelding for virksomhet i Norge.

Selskap med deltakerfastsetting

I selskap med deltakerfastsetting (SDF) skal styre eller daglig leder levere selskapsoppgave og andre pliktige oppgaver. Hvis selskapet ikke har styre eller daglig leder, påhviler plikten deltakerne i fellesskap eller en utpekt representant blant dem.

Konkursbo og dødsbo

Skifteforvalter, bostyrer, testamentfullbyrder eller selvskiftende arvinger har ansvar for å levere skattemelding for konkursbo eller dødsbo. Hvis et selskap har skattepliktig inntekt før for konkursåpningen, kan bostyrer mv. også levere skattemelding også for denne perioden.

Bestemmelsen er hjemmelen for forskriftsbestemmelsene med utfyllende regler til den enkelte melding i kapittel 8. Det er blant annet gitt forskriftsbestemmelser om levering av skattemelding, leveringsfrist og skattleggingsperiode. Bestemmelsen klargjør at Finansdepartementet har hjemmel til å fastsette forskrift om hvilket format som skal anvendes ved elektronisk levering av skattemeldingen. Myndigheten til å fastsette forskrift og utforme meldinger er delegert til Skattedirektoratet ved Finansdepartementets delegasjonsvedtak 20. desember 2023 nr. 226.

Bestemmelsen er også hjemmel for å utarbeide meldingene som skattepliktige mv. skal benytte når de gir opplysninger.