Skatteforvaltnings­håndboken

Bestemmelsen angir hvem habilitetsreglene gjelder for, og i hvilke tilfeller det foreligger inhabilitet.

Inhabilitetsgrunnene i bokstav a til h er absolutte. Når slike forhold foreligger, fører det automatisk til inhabilitet. I tillegg til de absolutte inhabilitetsgrunnene, inneholder bokstav i en bestemmelse om skjønnsmessig habilitet. Denne bestemmelsen skal fange opp tilfeller som faller utenfor de absolutte inhabilitetsgrunnene, men som likevel bør rammes på grunn av tjenestepersonens tilknytning til saken.

Inhabilitet kan føre til at et vedtak blir ugyldig hvis det er grunn til å regne med at inhabiliteten har hatt betydning for resultatet, jf. § 5‑10 Virkning av saksbehandlingsfeil.

Etter første ledd gjelder habilitetsreglene for tjenestepersonens og enhver annen som utfører tjeneste eller arbeid for skattemyndighetene.

Habilitetsreglene gjelder både ved tilrettelegging av grunnlaget for en avgjørelse og avgjørelse av en sak. Meningen med uttrykket «tilrettelegging av grunnlaget» er å sikre at også utredning, rådgivning mv. som klart vil kunne påvirke utfallet av en sak, skal omfattes av habilitetsreglene selv om det ikke er naturlig å karakterisere arbeidet som forberedelse av saken.

§ 4‑1 første ledd bokstav a

Bokstav a omhandler tilfeller der saken gjelder tjenestepersonen selv eller noen som hen er i slekt med eller svogerskap med.

Slektninger i oppstigende linje er foreldre, besteforeldre osv. Slektninger i nedstigende linje er barn, barnebarn osv. Også adoptivbarn regnes som «barn», jf. adopsjonsloven § 24.

Svogerskap omfatter de som er gift med tjenestepersonens slektninger i opp- eller nedstigende linje eller med søsken og de som er i slekt med tjenestepersonens ektefelle på de aktuelle måter. «Svogerskap» foreligger når ett ekteskap og ett slektskapsforhold utgjør bindeleddene mellom to personer, men ikke når to ekteskap eller slektskap utgjør bindeleddene. Svogerskap vil for eksempel være svigerforeldre, svigersønn, svigerdatter, svogere og svigerinner. Svogerskap etter denne bestemmelsen etableres ikke ved forlovelse eller samboerskap.

Slekt eller svogerskap i sidelinje til og med søskenbarn omfattes også av inhabilitetsreglene. Etter bestemmelsen medregnes første sidelinje (søsken) og annen sidelinje (søskenbarn, dvs. fetter og kusine). Dette betyr at bestemmelsen omfatter søsken, adoptivsøsken, halvsøsken, onkler, tanter, nieser, nevøer og søskenbarn, men ikke søskenbarns barn. Bestemmelsen omfatter ikke stesøsken, men i dette tilfellet må det vurderes om det likevel foreligger inhabilitet etter den skjønnsmessige habilitetsbestemmelsen i bokstav i.

§ 4‑1 første ledd bokstav b

En tjenesteperson er inhabil dersom saken gjelder noen som hen er eller har vært gift, forlovet eller samboer med. Det samme gjelder nåværende ektefelles, forlovedes eller samboers barn. Bestemmelsen omfatter ikke barn av tidligere ektefelle, forlovede eller samboer. I disse tilfellene må det vurderes om det likevel foreligger inhabilitet etter den skjønnsmessige habilitetsbestemmelsen i bokstav i.

Bestemmelsen er noe videre enn forvaltningsloven, ettersom også nåværende og tidligere samboere og forlovede, samt barn til nåværende ektefelle, forlovede eller samboer, omfattes av de absolutte inhabilitetsgrunnene. Samboerbegrepet er ment å ha samme betydning som i arveloven § 2 tredje ledd. Samboerskap etter arveloven § 2 tredje ledd foreligger når personer over 18 år som verken er gift, registrert partner eller samboer med andre, lever sammen i et ekteskapslignende forhold. Et samboerskap kan foreligge selv om partene for en tid bor fra hverandre på grunn av utdanning, arbeid, sykdom, opphold på institusjon eller andre lignende omstendigheter. Det regnes ikke som samboerskap når to personer som etter ekteskapsloven § 3 ikke kan inngå ekteskap, lever sammen.

§ 4‑1 første ledd bokstav c

Bokstav c angir at en tjenesteperson er inhabil dersom saken gjelder hens fosterfar, fostermor eller fosterbarn. «Fosterfar» og «fostermor» (fosterforeldre) er personer som på grunnlag av vedtak etter barnevernloven ivaretar omsorg for barn i eget hjem (fosterhjem), jf. barnevernloven kapittel 9. «Fosterbarn» er barn som bor i fosterhjem på grunnlag av vedtak fattet av barneverntjenesten etter barnevernloven kapittel 9.

§ 4‑1 første ledd bokstav d

Dersom saken gjelder noen som tjenestepersonen er eller har vært verge eller fullmektig for, er hen inhabil etter bokstav d. En «verge» er en person oppnevnt etter vergemålsloven kapittel 5. En «fullmektig» er en person som har fått overført kompetanse til å stifte rettigheter og plikter for en annen (fullmaktsgiver) uten selv å bli part i avtalen.

§ 4‑1 første ledd bokstav e

Bokstav e gjelder tjenestepersonens forhold til selskaper mv. Etter denne vil en fjernere tilknytning til selskap mv. enn etter forvaltningsloven føre til inhabilitet for tjenestemannen. Dette er begrunnet i hensynet til tillitten til skatteforvaltningen, jf. Prop. 38 L (2015-2016) kapittel 10.4.1.

For det første er en tjenesteperson inhabil dersom saken gjelder selskap, sammenslutning, innretning, forretningsforetak eller bo der vedkommende selv eller noen som er nevnt i bokstav a til d har en ikke uvesentlig økonomisk interesse.

Hva som utgjør «ikke uvesentlig interesse», skal vurderes i forhold til tjenestepersonens økonomiske situasjon.

Hvorvidt eierskap til aksjer kan føre til inhabilitet beror på en konkret vurdering. Det klare utgangspunktet er at det vil foreligge inhabilitet dersom en tjenestemann har eierinteresser eller sterke reelle interesser i en sak, med mindre det dreier seg om en meget beskjeden aksjepost både i verdi og i forhold til antall aksjer i selskapet.

I JDLOV-2016-3452 av 10. februar 2017, oppdatert 4. oktober 2019, vurderer Lovavdelingen den tilsvarende regel i forvaltningsloven § 6 annet ledd. Uttalelsen antas å ha overføringsverdi for den vurderingen som skal foretas etter § 4‑1 første ledd bokstav e. I uttalelsen punkt 3.3 fremgår det at ikke ethvert eierskap til aksjer i et selskap fører til inhabilitet. Sentralt i vurderingen er omfanget av den økonomiske interessen som tjenestepersonen har i avgjørelsen sett i forhold til hens økonomiske situasjon. Dette kan dels bero på verdien aksjeposten, dels på hvor betydningsfull avgjørelsen vil kunne være for selskapet og dermed aksjepostens verdi. Ved vurderingen har det også betydning hvor nærliggende det er at behandlingen av saken vil utløse virkning av noen betydning for tjenestepersonen. Videre kan det ha betydning hvilken innflytelse tjenestepersonen kan få for utfallet i saken. Det må også legges vekt på hvordan forholdet vil fremstå utad.

Bestemmelsen får tilsvarende anvendelse der tjenestepersonens nærstående som nevnt i første ledd bokstav a til d har en «ikke uvesentlig økonomisk interesse». For å vurdere det foreligger inhabilitet må det foretas en tilsvarende vurdering som nevnt over.

Det foreligger også inhabilitet dersom tjenestepersonen selv, dennes ektefelle eller samboer er medlem av styre, representantskap eller bedriftsforsamling til slikt selskap mv. Forlovende er imidlertid ikke omfattet, i motsetning til inhabilitet etter regelen om «ikke uvesentlig økonomisk interesse». I slike tilfeller må det vurderes om det likevel foreligger inhabilitet etter den skjønnsmessige habilitetsbestemmelsen i bokstav i.

§ 4‑1 første ledd bokstav f

En tjenestepersoner er inhabil dersom den aktuelle saken gjelder hens klient, arbeidsgiver, direkte underordnede eller overordnede i arbeidsforhold utenfor skatteforvaltningen. Inhabilitet foreligger også dersom den aktuelle saken gjelder noen som er ansatt i tjenestepersonens egen tjeneste eller noen som tjenestepersonen står i direkte konkurranseforhold til. Bestemmelsen er begrunnet i hensynet til tillitten skatteforvaltningen, jf. Prop. 38 L (2015-2016) kapittel 10.4.1.

§ 4‑1 første ledd bokstav g

Bokstav g omhandler tilfeller hvor tjenestepersonens direkte overordnede er inhabil. Begrunnelsen for inhabilitet er at det kan være fare for tjenestepersonens nøytralitet. Det kan for eksempel være fare for at det består et avhengighetsforhold til den direkte overordnede som kan påvirke den underordnende tjenestepersonens avgjørelse i saken. I slike saker blir også den underordnede tjenestepersonen som skal behandle saken inhabil. Se likevel § 4‑1 annet ledd, hvor slik avledet inhabilitet ikke er til hinder for at tjenestemannen forbereder saken.

En tjenesteperson anses som «overordnet» dersom hen har instruksjonsmyndighet ovenfor den tjenestepersonen som skal behandle saken. Videre må det være en «direkte» overordnet i den forstand at det ikke kan være en overordnet fra en annen divisjon, avdeling, seksjon eller gruppe.

§ 4‑1 første ledd bokstav h

Dersom tjenestepersonen har deltatt i tidligere avgjørelse i saken som medlem av en nemnd, er vedkommende inhabil etter denne bestemmelsen.

§ 4‑1 første ledd bokstav i

Bestemmelsen omhandler de skjønnsmessige habilitetsreglene. De skjønnsmessige habilitetsreglene skal fange opp tilfeller som faller utenfor de absolutte inhabilitets­grunnene, men som likevel bør føre til inhabilitet på grunn av tjenestepersonens tilknytning til saken.

Etter bestemmelsen er en tjenestepersonen inhabil dersom det foreligger andre særegne forhold enn dem som fremgår av bokstavene a til g som er egnet til å svekke tilliten til at tjenestepersonen vil opptre upartisk. Det betyr at det ikke er krav om at de særegne forholdene faktisk har virket inn på tjenestemannens upartiskhet.

At det må foreligge «særegne forhold» innebærer at situasjoner som svært mange er i, ikke fører til inhabilitet. De særegne forholdene kan være av samme art som de absolutte inhabilitetsgrunnene, men det må da tas hensyn til de valg lovgiver har tatt ved å trekke grensene for de absolutte grunnene. I så måte må det kreves noe mer, for eksempel et nært vennskap. Se Prop. 38 L (2015-2016) kapittel 10.4.1.

Forhold av samme art kan bl.a. omfatte familiemessige, personlige, økonomiske og ideelle relasjoner. Relasjonene kan gjelde skattepliktige selv eller for eksempel personer som har ledende stillinger eller verv hos en juridisk person som er part i saken. Det må vurderes om det foreligger forhold som gjør at det objektivt sett er rimelig og saklig grunn til å trekke tjenestepersonens upartiskhet i tvil. I grensetilfeller kan det ha betydning om spørsmålet om habilitet er reist av en part.

For egne og ektefelles/samboers slektninger som ikke er nevnt i bokstav a må det vurderes om den aktuelle tilknytningen gjør at det lett kan være grunn til å stille spørsmål ved tjenestepersonens upartiskhet.

Andre personlige tilknytningsforhold, for eksempel vennskap eller uvennskap, kan også føre til at tilliten til upartiskheten svekkes.

Etter omstendighetene kan en samhørighet føre til inhabilitet. Det samme gjelder et personlig motsetningsforhold. Et påstått motsetningsforhold mellom skattepliktig og en tjenesteperson på grunn av saksbehandlingen, vil normalt ikke medføre inhabilitet. Det betyr for eksempel at ulike beskyldninger fra skattepliktiges side som for eksempel at tjenestepersonen står for lekkasjer til pressen, ikke vil lede til inhabilitet med mindre anførselen er riktig. Sivilombudet uttaler i sak 2006/787 ) at det i utgangspunktet må kunne kreves et «[...]nokså direkte og sterkt motsetningsforhold før det er aktuelt å tale om inhabilitet etter ligningsloven § 3‑8 første ledd bokstav g, og motsetningsforholdet må nødvendigvis vurderes konkret i den enkelte sak ut fra ytre og konstaterbare forhold.»

Det samme kan være tilfelle hvor det eksisterer eller har eksistert et kollegialt forhold eller har vært et direkte klientforhold.

En tjenesteperson er normalt ikke inhabil i saksforberedelsen av en avgjørelse selv om vedkommende tidligere har hatt befatning med saken, for eksempel hvis hen har bistått politiet i deres etterforskning. Dette gjelder selv om tjenestepersonen tidligere har anmeldt skattepliktig eller dennes nærstående. En tjenesteperson blir normalt heller ikke inhabil ved å ha deltatt i et forutgående bokettersyn hos den skattepliktige, se ovennevnte sak hos Sivilombudet (2006/787).

For å unngå at en tjenesteperson kommer i grenseland for hva som anses som inhabilitet, skal en annen tjenesteperson som hovedregel behandle saken på ethvert nytt trinn i saksbehandlingen. For saker som skal behandles av Skatteklagenemnda er det ikke et krav om at klagen behandles av annen tjenesteperson på skattekontoret.

Regelen i annet ledd går ut på at en tjenesteperson som er inhabil på grunn av inhabilitet hos en direkte overordnet tjenesteperson etter § 4‑1 første ledd bokstav g, likevel kan forberede saken.

I Skatteetaten vil mange enheter ha samme type faglige kompetanse. Dersom en leder (gruppeleder, seksjonssjef, avdelingsleder) for en enhet er inhabil, kan saken forberedes der og oversendes en annen enhet innenfor samme funksjonsområde for avgjørelse.

Selv om tjenestepersonens tilknytning til saken omfattes av bestemmelsene i første ledd, blir hen likevel ikke inhabil dersom forholdet faller inn under tredje ledd. Dette gjelder i tilfeller hvor det er åpenbart at tjenestepersonens tilknytning til saken eller partene ikke vil kunne påvirke vedkommendes standpunkt. Det er videre et krav at verken offentlige eller private interesser tilsier at vedkommende viker sete. Bestemmelsen er begrunnet i praktiske hensyn.

Unntaket får særlig betydning ved lovbundne avgjørelser der det ikke er rom for vurderinger. Se § 4‑3 Foreløpig avgjørelse om adgangen til å treffe foreløpig avgjørelse i en sak.

Bestemmelsen gir regler om hvordan habilitetsspørsmålet skal avgjøres. Første ledd gjelder alminnelig saksbehandling i skatteforvaltningen, mens annet ledd gir særregler for nemnder.

Det som her er nevnt om hvem som avgjør spørsmålet om inhabilitet, gjelder bare forvaltningens egen saksbehandling og hvem innen skatteforvaltningen som har avgjørelsesmyndighet i habilitetssaken. Dersom det blir reist habilitetsinnsigelser i forbindelse med en rettssak, vil ikke avgjørelser etter denne bestemmelsen være bestemmende.

Tjenestemannen plikter selv å avgjøre spørsmål om egen habilitet. I de tilfellene tjenestepersonen finner grunn til det, skal spørsmålet om inhabilitet bli forelagt nærmeste overordnede. Selv om den skattepliktige ikke har bedt om det, bør habilitetsspørsmålet bli lagt frem for nærmeste overordnede dersom hen mener at det kan være tvil om dette. En slik avklaring kan bidra til at man unngår at det blir stilt spørsmål ved gyldigheten av avgjørelsen. Hvis den saken angår krever det, skal det samme gjøres dersom dette kan skje uten vesentlig tidsspille. Overordnet tjenesteperson kan instruere underordnet i habilitetsspørsmål.

Ved uenighet kan overordnet tjenesteperson instruere underordnet, selv om ordlyden i bestemmelsen kan tilsi det motsatte. Dette følger av alminnelig instruksjonsmyndighet og at ingen som vurderes som inhabil skal delta i saken ved «tilrettelegging av grunnlaget» eller ved «avgjørelse» etter lovens § 4‑1 Habilitet.

En avgjørelse av hvorvidt en tjenesteperson er inhabil er en prosessledende beslutning, ikke et enkeltvedtak. Dette innebærer at ikke alle saksbehandlingsreglene i kapittel 5 kommer til anvendelse. Bestemmelsene i skatteforvaltningsloven § 5‑6 Forhåndsvarsling, § 5‑7 Begrunnelse og reglene i Kapittel 13 Klage, gjelder for eksempel ikke.

Nemnder og utvalg avgjør selv om et medlem er inhabil. Skatteklagenemnda er organisert i avdelinger, slik at det er den enkelte avdeling som selv avgjør habilitetsspørsmål. Et medlem bør si fra i god tid om forhold som medfører eller kan medføre inhabilitet. Vararepresentant eller annen stedfortreder bør innkalles til møte og delta ved avgjørelsen dersom det kan gjøres uten vesentlig tidsspille eller kostnad.

Medlemmet kan være til stede når det redegjøres for de særlige forhold som reiser habilitetsspørsmålet. Vedkommende deltar derimot ikke i avgjørelsen, og heller ikke i drøftelsen forut for avstemningen. Fører dette til at organet ikke blir beslutningsdyktig, deltar likevel alle møtende medlemmer i avgjørelsen av habilitetsspørsmålet. Fratrer et medlem på grunn av inhabilitet, skal dette bli protokollført. Det må bli påsett at nemnda fortsatt er beslutningsdyktig.

Hvis det oppstår habilitetsspørsmål for flere medlemmer, deltar ingen av medlemmene i avgjørelsene av hvorvidt inhabilitet foreligger. Dette gjelder selv om grunnlaget for inhabilitetsspørsmålet er ulikt for de enkelte medlemmene.

Virkningen av at en tjenesteperson er inhabil er at vedkommende ikke kan delta i tilretteleggingen eller treffe avgjørelse i saken. Bestemmelsen åpner likevel for at en tjenesteperson som er inhabil i en sak kan treffe en foreløpig avgjørelse i saken dersom avgjørelse ikke kan utsettes uten vesentlig ulempe eller skadevirkning.

Det bør fremgå av avgjørelsen at den er foreløpig. Dersom den inhabile tjenestepersonen (også) har tilrettelagt grunnlaget for selve avgjørelsen i saken, må det forsikres om at saksforberedelsen ikke er påvirket av den inhabile tjenestemannen.

Ettersom avgjørelsen kun kan være foreløpig, må den erstattes av en endelig avgjørelse på et senere tidspunkt. Dette innebærer at det må treffes en ny formell avgjørelse. Det er ikke tilstrekkelig at det bare gis en stilltiende aksept eller stadfestelse av den tidligere avgjørelsen av en som ikke er inhabil.

Prosessuelle beslutninger som den inhabile foretar med hensyn til f.eks. varsling av parter, berammelse av møter, innhenting av opplysninger mv. er ikke «avgjørelse av en sak» og omfattes dermed ikke av bestemmelsen.

Dersom en inhabil tjenesteperson mottar klage i en sak som gjelder tilleggsskatt, kan vedkommende registrere utsatt iverksetting av vedtak om tilleggsskatt og overtredelsesgebyr etter § 14‑10 Utsatt iverksetting av vedtak om sanksjon i fagsystemene, uten at dette må stadfestes av en habil tjenesteperson. Det samme gjelder behandling av anmodning om utsatt klagefrist. Saken må imidlertid så snart som mulig overføres til en annen tjenesteperson, eller det må oppnevnes en stedfortreder etter § 4‑4 Stedfortreder.

Bestemmelsen regulerer hvem som skal kunne behandle en sak hvor det er slått fast at den opprinnelige tjenestepersonen er inhabil. Regelen er utformet etter mønster av forvaltningsloven § 9.

Er tjenestemannen inhabil, er utgangspunktet at saken behandles av en annen tjenestemann ved samme avdeling eller av overordnet tjenesteperson.

Hvor overordnet tjenesteperson er inhabil, kan saken overføres for behandling hos sideordnet avdeling innenfor samme skattemyndighet. I Skatteetaten vil mange enheter ha samme type faglige kompetanse. Dersom en leder (gruppeleder, seksjonssjef, avdelingsleder) for en enhet er inhabil, kan saken forberedes der og oversendes en annen enhet innenfor samme funksjonsområde for avgjørelse.

I tilfeller hvor den inhabile tjenestepersonen har et varamedlem, vil det ikke være aktuelt å oppnevne/velge stedfortreder. I slike tilfeller vil varamedlemmet tre inn i den inhabiles sted. I kollegiale organ vil det heller ikke være aktuelt å oppnevne/velge stedfortreder, så lenge organet er beslutningsdyktig. Bare når det er så mange inhabile medlemmer eller varamedlemmer at organet ikke lenger er beslutningsdyktig vil det være aktuelt å oppnevne/velge stedfortredere.

Dersom oppnevning eller valg av stedfortreder er forbundet med «særlig ulempe», kan Finansdepartementet for det enkelte tilfelle beslutte at saken skal overføres til sideordnet eller overordnet skattemyndighet, jf. annet punktum. Det er forutsatt at denne unntaksregelen bare skal brukes i særlige tilfeller. Forvaltningskomiteen 1958, s. 434 erklærte ved behandlingen av den samsvarende regelen i forvaltningsloven § 9, at det var «klart» at bestemmelsen måtte nyttes «med stor forsiktighet».

Å overlate saken til behandling hos overordnet organ vil for Skatteetatens vedkommende bety at saken avgjøres av Skattedirektoratet i første instans.