Skatteforvaltnings­håndboken

Bestemmelsen regulerer hvilke organer som er myndigheter for formues- og inntektsskatt, Jan Mayen-skatt, artistskatt, arbeidsgiveravgift, merverdiavgift og suppleringsskatt. Myndigheter for disse skatteartene er skattekontoret, Skattedirektoratet, sekretariatet for Skatteklagenemnda og Skatteklagenemnda. Med formues- og inntektsskatt regnes også tonnasjeskatt, naturressursskatt og grunnrenteskatt etter skatteloven, samt trygdeavgift etter folketrygdloven, se § 1‑1 første ledd bokstav a. Skattekontoret, Skattedirektoratet og Skatteklagenemnda er myndigheter for all merverdiavgift, det vil si både innenlands merverdiavgift og innførselsmerverdiavgift.

Med myndigheter menes både myndigheter i første og annen instans. Bestemmelsen regulerer ikke hvilke typer avgjørelser den enkelte myndighet kan fatte.

Skattekontoret er myndighet i første instans, jf. § 2‑7 Skattemyndighet i første instans. Skattekontorets kompetanse og hovedoppgaver er å kontrollere, eventuelt endre skattepliktiges (trekkpliktiges) fastsetting for de nevnte skattearter, vurdere eventuelle klager over endringen og oversende redegjørelse av klagesaken til sekretariatet for Skatteklagenemnda.

Skattedirektoratet er overordnet myndighet for skattekontorene. Dette innebærer at Skattedirektoratet har organisasjons- og instruksjonsmyndighet over skattekontorene, og dessuten kompetanse til å omgjøre deres avgjørelser. Instruksjonsmyndigheten innebærer at det kan gis instrukser om saksbehandling og lovtolkning og generelle retningslinjer om hvilke hensyn som skal tillegges vekt ved skjønnsutøvelsen. Skattedirektoratet er klageinstans i alle saker som ikke skal behandles av en av de tre klagenemndene; Skatteklagenemnda, Skatteklagenemnda for Svalbard og Skatteklagenemnda for petroleumsskatt (§ 13‑3 annet til fjerde ledd). Se Kapittel 13 Klage. Dette gjelder blant annet klager vedrørende merverdiavgiftskompensasjon, særavgifter og motorkjøretøyavgifter. Skattedirektoratet er også klageinstans for andre enkeltvedtak enn skattefastsetting.

Sekretariatet for Skatteklagenemnda har som hovedoppgave å forberede klagesaker for Skatteklagenemnda. Selv om sekretariatet anses som skattemyndighet etter bestemmelsen, har sekretariatet for eksempel ikke kompetanse til å treffe vedtak om fastsetting. For øvrig skal saksbehandlingsreglene i skatteforvaltningsloven gjelde så langt de passer. Les mer om sekretariatets kompetanse i § 13‑3 annet ledd.

Skatteklagenemnda er en landsdekkende klagenemnd. Hvilke klagesaker som skal behandles i skatteklagenemnda er nærmere regulert i § 13‑3 Klageinstans.

Bestemmelsen regulerer hvem som er klageinstans for fastsetting etter petroleumsskatteloven. Bestemmelsen regulerer ikke hvilke typer avgjørelser den enkelte instans kan fatte.

Etter petroleumsskatteloven er det to grupper av skattepliktige. Det er skattepliktige som har ordinær skatteplikt etter petroleumsskatteloven, og skattepliktige som er særskattepliktige etter petroleumsskatteloven. Dette skillet er nå presisert i lovbestemmelsen. Se Prop. 130 LS (2016-2017).

Se om fordeling av kompetanse mellom Oljeskattekontoret, Klagenemnda for petroleumsskatt og andre skattemyndigheter i henholdsvis § 12‑9 Fordeling av kompetanse mellom Oljeskattekontoret og andre skattemyndigheter og § 13‑8 Fordeling av kompetanse mellom Klagenemnda for petroleumsskatt og andre skattemyndigheter .

Oljeskattekontoret og Klagenemnda for petroleumsskatt avgjør hvilke inntekts- og formuesposter som omfattes av petroleumsskatteloven § 5 første ledd, og hva som skal anses som skattepliktig inntekt og fradragsberettiget kostnad for finansielle poster som nevnt i petroleumsskatteloven § 3 d annet til syvende ledd med bindende virkning for andre skattemyndigheter.

Bestemmelsen regulerer hvem som er myndigheter for svalbardskatt. Bestemmelsen regulerer ikke hvilke typer avgjørelser den enkelte myndighet kan fatte. Skattedirektoratet kan. ikke fatte vedtak i første instans, se § 2‑7 Skattemyndighet i første instans.

Skatt til Svalbard fastsettes etter Svalbardskatteloven av 1996. Personer som er bosatt på Svalbard skal svare skatt til Svalbard av hele sin formue og inntekt, jf. Svalbardskatteloven § 21. Skatteklagenemnda for Svalbard er klageinstans ved klage over vedtak om fastsetting av skatt etter Svalbardskatteloven, jf. § 13‑3 tredje ledd. Nærmere regler om Skatteklagenemnda for Svalbard er gitt i skatteforvaltningsforskriften § 2‑8 bokstav D.

Bestemmelsen regulerer hvem som er myndigheter for merverdiavgiftskompensasjon etter merverdiavgiftskompensasjonsloven.

Bestemmelsen regulerer ikke hvilke typer avgjørelser den enkelte myndighet kan fatte.

Det er Skattedirektoratet som er klageinstans for fastsetting av merverdiavgiftskompensasjon, jf. § 13‑3 første ledd. Skattedirektoratet kan ikke fatte vedtak i første instans, se § 2‑7 Skattemyndighet i første instans.

Bestemmelsen regulerer hvem som er myndigheter for særavgifter. Dette gjelder både for registrerte og uregistrerte særavgiftspliktige virksomheter. Bestemmelsen regulerer ikke hvilke typer avgjørelser den enkelte myndighet kan fatte.

Skattedirektoratet er klageinstans for vedtak om skattefastsetting av særavgifter, se § 13‑3 første ledd. Skattedirektoratet kan ikke fatte vedtak i første instans, § 2‑7 Skattemyndighet i første instans.

Bestemmelsen regulerer hvem som er myndigheter for motorkjøretøyavgiftene; årsavgift, omregistreringsavgift og vektårsavgift. Bestemmelsen regulerer ikke hvilke typer avgjørelser den enkelte myndighet kan fatte.

For motorkjøretøyavgifter gjelder ikke egenfastsetting. På dette området skal skattemyndighetene fastsette avgiften, se § 9‑1 annet ledd.

Det er Skattedirektoratet som er klageinstans for vedtak om fastsetting av avgiftene. Skattedirektoratet kan ikke fatte vedtak i første instans, se § 2‑7 Skattemyndighet i første instans.

Bestemmelsen regulerer hvem som er skattemyndigheter i første instans.

Bestemmelsen innebærer at det er skattekontoret og Oljeskattekontoret som i første omgang endrer skattepliktiges egenfastsetting eller foretar skjønnsfastsettinger og beregner skatten. Førsteinstansen treffer også andre typer enkeltvedtak enn skattefastsettingsvedtak og prosessledende avgjørelser.

Skattedirektoratet, Skatteklagenemnda og de øvrige klagenemndene har som hovedregel ikke kompetanse til å treffe vedtak i første instans. Når myndigheten etter bestemmelsen er lagt til skattekontoret og Oljeskattekontoret i første instans, vil avvik fra dette utgangspunktet fremgå av lovens øvrige bestemmelser. Se som eksempel § 5‑9 Sakskostnader, hvor spørsmålet om dekning av sakskostnader skal avgjøres av den myndighet som endrer vedtaket. Dersom Skattedirektoratet gir medhold i en klagesak om f.eks. særavgifter, er det Skattedirektoratet som behandler et eventuelt krav om sakskostnader i første instans.

Som overordnet myndighet har Skattedirektoratet organisasjons- og instruksjonsmyndighet over skattekontorene. Instruksjonsmyndigheten innebærer at det blant annet kan gis instrukser om saksbehandling og lovtolkning og generelle retningslinjer om hvilke hensyn som skal tillegges vekt ved saksbehandlingen. Dette gjelder både generelt og i enkeltsaker. Skattedirektoratets instruksjonsmyndighet gjelder ikke bare når skattekontorets kompetanse er hjemlet i delegasjon fra direktoratet, men også når skattekontorets kompetanse følger direkte av lov eller forskrift. For eksempel har Skattedirektoratet instruksjonsmyndighet også når skatteforvaltningsloven § 2‑7 bestemmer at «Skattekontoret og Oljeskattekontoret er skattemyndighet i første instans». Skattedirektoratet kan derimot ikke tre inn som vedtaksmyndighet. Det er skattekontoret som må fatte eventuelle vedtak i første instans.

Skattedirektoratet er skattemyndighet for alminnelig skatt jf. § 2‑1, men ikke for petroleumsskatt, jf. § 2‑2. Skattedirektoratet har derfor ikke instruksjonsmyndighet for fastsetting etter petroleumsskatteloven.

Skattedirektoratet har ingen instruksjonsmyndighet over Skatteklagenemnda, sekretariatet eller de øvrige skatteklagenemndene.

Sekretariatet for Skatteklagenemnda er å anse som skattemyndighet, men har ikke kompetanse til å treffe vedtak om fastsetting. Se mer om dette i § 13‑3 annet ledd.

Finansdepartementet er overordnet myndighet for skattemyndighetene (Skatteetaten). Som overordnet myndighet er det Finansdepartementet som er klageinstans i saker som avgjøres av Skattedirektoratet i første instans.

Bestemmelsen regulerer oppnevnelsen av nemndsmedlemmer, og det er gitt ytterligere bestemmelser i skatteforvaltningsforskriften. Forskriften har generelle bestemmelser for alle de tre klagenemndene om funksjonstid og vilkår for fritak som nemndsmedlemmer. Videre har den spesielle bestemmelser om oppnevning av medlemmer, organisering, krav til nemndsmedlemmenes utdanning og yrkeserfaring, organisering av stor avdeling og skriftlig eller muntlig behandling, og beslutningsdyktighet for de tre klagenemndene.

Etter første ledd oppnevner departementet medlemmer av Skatteklagenemnda og Klagenemnda for petroleumsskatt.

Etter annet ledd oppnevner Longyearbyen lokalstyre medlemmer av Skatteklagenemnda for Svalbard.

Tredje ledd gir departementet hjemmel til å gi nærmere regler i forskrift om oppnevning av nemndsmedlemmer, sammensetning av nemndene og organisering av nemndenes arbeid. Dette er gjort i skatteforvaltningsforskriften § 2‑8(1-15).

Hvorvidt et forvaltningsorgan er uavhengig beror på om overordnede myndigheter i forkant kan instruere organet om hvordan det skal behandle saker, og om organets avgjørelser kan omgjøres i etterkant. Det følger av bestemmelsen at nemdene er slike uavhengige forvaltningsorganer.

Første ledd slår fast at verken departementet, Skattedirektoratet, skattekontoret eller Oljeskattekontoret kan instruere nemndene på skatteområdet. Forbudet mot å instruere nemndene gjelder både generelt og i enkeltsaker.

Annet ledd slår fast at verken departementet, Skattedirektoratet, skattekontoret eller Oljeskattekontoret kan endre vedtak fra nemndene på skatteområdet. Annet ledd annet punktum oppstiller et unntak fra forbudet mot å endre et nemndsvedtak. Dette gjelder saker der endringen følger av eller forutsettes i utfallet av et søksmål, eller endringen følger av en avtale som nevnt i dobbeltbeskatningsavtaleloven. Det er ikke tilstrekkelig at det faktiske grunnlaget for nemndsvedtaket var uriktig eller ufullstendig. I disse tilfellene må nemnda selv omgjøre sitt vedtak.

Sekretariatet for Skatteklagenemnda skal være faglig uavhengig av Skatteetaten. Det følger derfor av tredje ledd at verken departementet, Skattedirektoratet eller skattekontoret kan instruere sekretariatet. Forbudet gjelder både generelt og i enkeltsaker.

Bestemmelsen utelukker nærmere angitte personer fra å gjøre tjeneste som medlem av Skatteklagenemnda, Skatteklagenemnda for svalbardskatt og Klagenemnda for petroleumsskatt.

Etter bestemmelsen kan ikke Riksadvokaten, statsadvokater, politiembetsmenn, politiadvokater og politifullmektiger være nemndsmedlemmer.

Bestemmelsen utelukker ansatte i Finansdepartementet, sekretariatet for Skatteklagenemnda og skattemyndighetene ellers fra å være medlem av nemndene.

Bestemmelsen innebærer at personer som de ti siste årene er straffet for overtredelse av skatteforvaltningsloven, den tidligere ligningsloven, merverdiavgiftsloven, skattebetalingsloven, innkrevingsloven, straffeloven §§ 378 til 380 og 406, regnskapsloven eller bokføringsloven, ikke kan være nemndsmedlem. Med straff menes at det må foreligge rettskraftig dom eller vedtatt forelegg.

Det er bare § 14‑6 Skjerpet tilleggsskatt som anses som utelukkelsesgrunn. Det samme gjelder for skjerpet tilleggsskatt som er ilagt etter ligningsloven § 10‑5. Tilleggsskattereglene ble betydelig endret med virkning fra 1. januar 2010. For tilleggsskatt ilagt før dette tidspunkt gjelder bestemmelsen tilsvarende for forhøyet tilleggsskatt (45 % eller 60 %) etter tidligere ligningslov § 10‑4 nr. 1 annet punktum.

Bestemmelsen slår fast at ingen kan være medlem eller varamedlem av mer enn én av de tre nemndene på skatte- og avgiftsområdet.

Bestemmelsen åpner for at skattemyndighetene kan engasjere sakkyndig bistand på alle trinn i saksforberedelsen. En engasjert sakkyndig kan gis adgang til å møte i nemnd og treffe avgjørelser etter Kapittel 10 Kontroll. Engasjert sakkyndig kan ved slik fullmakt få den myndighet som skattemyndighetene har etter dette kapitlet.

Etter denne bestemmelsen kan Finansdepartementet i forskrift legge myndighet til andre organer som ikke er skattemyndigheter etter kapittel 2. Bakgrunnen for denne forskriftshjemmelen, er at det for visse sakstyper er mer praktisk at utøvelsen av offentlig myndighet gjøres av andre forvaltningsorgan enn skattemyndighetene. Departementet kan også gi forskrift om hvilke saksbehandlingsregler som skal gjelde for myndighetsutøvelsen, herunder regler om at skatteforvaltningsloven ikke skal gjelde.

Statsforvalteren, Arbeids- og velferdsetaten, Garantikassen for fiskere, Statens vegvesen og Tollmyndigheten er på avgrensede sakstyper gitt myndighet etter skatteforvaltningsforskriften § 2‑13.

Statsforvalteren har myndighet til å vurdere visse spørsmål i sak om særfradrag etter skatteloven §§ 6‑82 og 6-83 ved behandling mv. utenfor offentlig norsk helse- og sosialvesen. Dette gjelder spørsmål om behandlingen er foretatt innenfor eller utenfor det offentlige helsevesen, om det offentlige har tilsvarende tilbud som det oppsøkte og om behandlingen kan anses faglig forsvarlig. Det er Helsedirektoratet som er klageinstans for vedtak som er behandlet av Statsforvalteren.

Trygdeavgift skal fastsettes av skattemyndighetene, se § 9‑3 tredje ledd. Arbeids- og velferdsetaten (NAV) har myndighet til å fastsette trygdeavgift for visse grupper av skattepliktige. For disse sakene behandles en eventuell klage etter reglene i folketrygdlovens § 12‑21.

Garantikassen for fiskere har myndighet til å behandle søknader om refusjon av særavgifter (CO2-avgift på naturgass og LPG og grunnavgift på mineralolje). Skattedirektoratet er klageinstans, jf. § 13‑3 første ledd.

Statens vegvesen har myndighet til å fatte vedtak om avgiftsklassifisering av motorkjøretøy og innvilge fritak fra omregistreringsavgiften. Skattedirektoratet er klageinstans for vedtak om avgiftsklassifisering.

Merverdiavgiftspliktige som ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret skal beregne og betale innførselsmerverdiavgift for varer til tollmyndighetene i forbindelse med grensepassering. Det samme gjelder ved innførsel av særavgiftspliktige varer. Avgiftene skal fastsettes ved levering av tolldeklarasjon som skattemelding, og tollmyndighetene har myndighet til å kontrollere om skattemeldingen er riktig og eventuelt endre fastsettingen. Tollmyndighetene har også myndighet til å fastsette avgiften der hvor det ikke foreligger ordinær fastsetting.

Skattedirektoratet er klageinstans i saker om særavgifter, mens det er Skatteklagenemnda eller Skattedirektoratet som er klageinstans for saker om merverdiavgift, jf. § 13‑3 første ledd og § 13‑3 annet ledd.