Skatteforvaltnings­håndboken

Bestemmelsen slår fast at den som har opplysningsplikt etter lovens kapittel 7, skal innrette bokføringen slik at opplysningene kan bli gitt og kontrollert. Det er ikke gitt forskrift til denne bestemmelsen.

Skatteforvaltningsloven § 7‑2 regulerer tredjeparters plikt til å gi opplysninger som skal innrapporteres etter reglene i a-opplysningsloven. Utfyllende regler er gitt i skatteforvaltningsforskriften § 7‑2.

Hvordan opplysningene skal gis og fristen for levering av opplysningene, er regulert i a-opplysningsloven og a-opplysningsforskriften. Se nærmere om meldeplikt gjennom a-meldingen under § 8‑6 Meldeplikt gjennom a-meldingen. På skatteetaten.no er det gitt nærmere veiledning om levering av a-meldingen.

Opplysningsplikten gjelder uavhengig av om ytelsene er skattepliktige eller ikke, med mindre noe annet følger av lov eller forskrift.

Generelt

Det følger av § 7‑2 første ledd at den som selv eller gjennom andre i løpet av en kalendermåned har utbetalt eller ytet fordel som nevnt i § 7‑2, skal gi opplysninger om dette etter reglene i a-opplysningsloven. Skattefrie institusjoner kan i visse tilfeller gi opplysningene ved å levere forenklet a-melding. Se skatteetaten.no- Forenklet a-melding for veldedig eller allmennyttig organisasjon.

Opplysninger om provisjon utbetalt til agent eller annen mellommann, honorar eller annen godtgjøring som er utbetalt til opphavsmann til åndsverk, samt vederlag for varer eller andreytelser som er levert i forbindelse med arbeid, skal ikke rapporteres i a-ordningen. Bestemmelser om plikten til å rapportere denne type ytelser står i § 7‑10 Annen opplysningsplikt for tredjepart.

Nærmere veiledning om levering av opplysninger etter a-opplysningsloven er gitt på skatteetaten.no. Se også nærmere omtale under § 8‑6 Meldeplikt gjennom a-meldingen.

Hvem som har det nærmere ansvaret for at opplysningsplikten blir oppfylt for enkeltpersonforetak, selskap, samvirke, forening, institusjon og innretning angitt i § 7-13 første ledd.

Hvem som skal sørge for å oppfylle opp­lys­nings­plikten etter § 7‑2 første ledd bokstav f og g, er regulert i § 7-13 annet ledd.

Opplysningsplikt etter § 7‑2 første ledd når mottaker er bosatt i utlandet, er nærmere regulert i skatteforskriften § 7‑2‑7.Se mer om dette under Utland.

I skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑1 til § 7‑2‑8er gitt nærmere bestemmelser om opplysningsplikten etter første ledd, bl.a. beløpsmessige grenser for når opplysningsplikten inntrer.

§ 7‑2 første ledd bokstav a

Første ledd bokstav a gjelder opplysningsplikt for lønn og annen godtgjøring i arbeidsforhold, herunder fordeler arbeidstakeren har som følge av arbeidsforholdet. Opplysningsplikten gjelder som hovedregel uavhengig av om inntekten er skattepliktig eller ikke.

Som utgangspunkt gjelder lønnsopplysningsplikten også ytelser i virksomhet, men her er det betydelige unntak. Se § 7‑10 Annen opplysningsplikt for tredjepart.

Opplysningsplikten gjelder både for rene lønnsutbetalinger og andre fordeler som følge av arbeidsforholdet. I tillegg kan det være plikt til å opplyse om arbeidsgivers dekning av utgifter arbeidstaker har i forbindelse med et arbeidsforhold.

Etterlønn

Det er plikt til å rapportere skattepliktig etterlønn som overstiger en og en halv ganger grunnbeløpet i folketrygden.

Dekning av private utgifter

Refunderer arbeidsgiveren utgifter som ikke er pådratt i forbindelse med arbeidet, anses dette som dekning av private utgifter for arbeidstakeren. Slike refusjoner skal behandles som lønn (kontantytelse). Dette kan for eksempel gjelde dekning av feriereiser, private forbruksartikler, private forsikringer, bilgodtgjørelse for privatreiser, dekning av EK-tjeneste uten originalbilag og lignende. Det samme gjelder den delen av vederlaget som overstiger markedsverdien når arbeidsgiveren leier lokaler av arbeidstakeren. Når arbeidsgiveren utbetaler kontantytelser som nevnt ovenfor, skal disse behandles som en skattepliktig fordel vunnet ved arbeid.

Etter skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑6er det likevel ikke opplysningsplikt for utgiftsgodtgjørelse for kostnader til elektronisk kommunikasjonstjeneste, når denne ikke er skattepliktig etter Finansdepartementets skattelovforskrift § 5‑11‑10.

Det er heller ikke opplysningsplikt for arbeidsgivers dekning av kostnader til tillitsvalgtes utøvelse av sitt verv i en arbeidstakerorganisasjon, jf. skatteloven § 5‑15 første ledd bokstav a. Reglene i forskriften § 7‑2‑3 og § 7‑2‑4om dokumentasjon av kostnadene gjelder så langt de passer.

Utland

Lønnsopplysningsplikten for utbetalinger til personer som fast eller midlertidig oppholder seg i utlandet, er regulert i skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑7.

Arbeid utført i Norge og/eller på norsk kontinentalsokkel

Det er opplysningsplikt om for utbetalinger knyttet til arbeid eller virksomhet utført i Norge, på norsk kontinentalsokkel og dermed likestilt område, til personer som fast eller midlertidig oppholder seg i utlandet. Det samme gjelder for arbeid og virksomhet på skip tilknyttet slik virksomhet uansett om skipet er registrert i Norge (NOR eller NIS), eller i utlandet. Opplysningsplikten gjelder for både norsk og utenlandsk arbeidsgiver. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑7 første ledd bokstav a.

Arbeid utført i utlandet

Norsk arbeidsgiver som utbetaler lønn og godtgjørelse mv. for arbeid utført i utlandet til en arbeidstaker som er skattepliktig som bosatt i Norge etter norsk intern rett, har alltid full opplysningsplikt. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑7 første ledd bokstav b.

Når lønn og godtgjørelse blir utbetalt til arbeidstaker som ikke er skattemessig bosatt i Norge etter norsk internrett, er opplysningsplikten begrenset. Opplysningsplikten i slike tilfeller er nærmere regulert i skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑7 første ledd bokstav c.

Om utbetaling av tantieme, gratiale og godtgjørelse (herunder pensjon) til direktør eller medlem av styre, kontrollkomité e.l. bosatt i utlandet, se Direktører, styremedlemmer mm. bosatt i utlandet.

Sjøfolk bosatt i utlandet

Det er opplysningsplikt om utbetaling av lønn og annen godtgjørelse for arbeid om bord på norsk registrerte skip (NOR) til en person skattemessig bosatt i utlandet. Det er ikke krav om å levere oppgave over lønnsutbetalinger til personer som imidlertid er bosatt utenfor Norden og som er statsborgere i land utenfor EØS, når de er ansatt av en utenlandsk arbeidsgiver som driver næringsvirksomhet om bord. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑7 bokstav c nr. 3.

Opplysningsplikten omfatter også utbetaling av lønn eller annen godtgjørelse for arbeid om bord på utenlandsk registrert skip befraktet av norsk rederi på bareboat-basis, når mottakeren er bosatt i et annet nordisk land. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑7 første ledd bokstav c nr. 4.

Det skal gis opplysninger om utbetaling av lønn eller annen godtgjørelse for arbeid om bord på skip registrert i NIS, når mottakeren enten er norsk statsborger, bosatt i et annet nordisk land, eller er statsborger i et EØS-land. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑7 første ledd bokstav nr. 5. Dette gjelder likevel ikke lønnsutbetalinger til personer bosatt utenfor Norden som er ansatt i hotell- eller restaurantvirksomhet om bord på turistskip registrert i NIS. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑7 første ledd bokstav d.

Utenlandske artister

Det er i utgangspunktet ikke lønnsopplysningsplikt for lønn, honorarer og annen godtgjørelse til utenlandske artister mv. som er skattepliktig etter artistskatteloven. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑7 bokstav a. Se imidlertid § 8‑8 annet ledd.

Dersom artisten blir skattepliktig som bosatt i Norge, vil vedkommende være skattepliktig etter skatteloven og ikke artistskatteloven fra og med kalenderåret før det inntektsår hen blir skattepliktig som bosatt. Den som er arbeidsgiver på det tidspunkt artisten blir skattepliktig som bosatt, har plikt til å gi opplysninger om utbetalt lønn mv. til artisten i det foregående år.

Skattefrie naturalytelser

Skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑2har utfyllende bestemmelser om plikten til å gi opplysninger om skattefrie naturalytelser. Naturalytelser som i sin helhet er skattefrie, er ikke omfattet av opplysningsplikten. Dette gjelder likevel ikke for

• helt eller delvis fri kost og losji, samt besøksreiser til hjemmet for pendlere
• dekning av reiser til og fra hjemmet for stortingsrepresentanter som av hensyn til vervet må bo utenfor hjemmet
• dekning av fri kost på sokkelinnretning (uavhengig av skatteplikt)
• arbeidsgivers tilskudd til utenlandsk pensjonsordning etter skatteloven § 6‑72.
• fordel ved bruk av arbeidsgivers elektroniske kommunikasjonstjeneste som overstiger 4 392 kr i løpet av kalenderåret. Tilsvarende er det ikke opplysningsplikt for fordel som er skattefri etter bestemmelsen i Finansdepartementets skattelovforskrift § 5‑12‑21 annet ledd.
• verdien av personalrabatter i arbeidsforhold, herunder eventuelle rabatter fra arbeidsgivers leverandører eller kunde, dersom omsetningsverdien av varene eller tjenestene i arbeidsforholdet overstiger 8 000 kr innen samme inntektsår.

Beløpsgrenser

I skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑1er det bestemmelser om beløpsmessige grenser for opplysningsplikten. Se Beløpsgrenser.

Lønn

Det er ikke er plikt til å gi opplysninger om utbetaling av lønn, når samlede lønnsutbetalinger til en person i løpet av kalenderåret ikke overstiger 2 000 kroner.

Vederlag for en arbeidsprestasjon for forening eller et sameie, anses å komme fra foreningen som sådan selv om oppdragstakeren mottar betalingen direkte fra hver av medlemmene/sameierne og lønnsopplysningsplikten som utgangspunkt påhviler disse. Grensen for lønnsopplysningsplikt mv. vil derfor måtte vurderes i forhold til det samlede vederlaget. For eksempel vil utbetaling til styremedlemmer mv. i boligsameier anses å komme fra boligsameiet og ikke fra den enkelte sameier. Se brev fra FIN til SKD 24. oktober 2007 i Utv. 2007/1576. Dette gjelder uavhengig av antall sameiere/boenheter. Tilsvarende gjelder hvor en fotballklubb engasjerer en trener som blir betalt direkte av foreldrene.

Når utbetalingene bare gjelder arbeid i tilknytning til betalerens eget hjem eller fritidsbolig, er det ikke opplysningsplikt når samlede lønnsutbetalinger ikke overskrider 6 000 kr. Det samme gjelder for betaling for oppdrag som verge eller representant som godtgjøres etter vergemålsloven § 30 eller utlendingsloven § 98f.

Begrensningen på kr 6 000 gjelder arbeid som skjer på eller i tilknytning til arbeidsgiverens fritaksbehandlede bolig og/eller fritidsbolig, del av regnskapsbehandlet bolig som utbetaleren selv benytter, eller leid bolig som utbetaleren bruker som egen bolig/fritidsbolig. Arbeidet må angå hjemmet som sådan, herunder innbo eller private kjøretøy. Typiske arbeidsoppgaver som omfattes av rapporteringsfritaket kan være omsorg for husstandens personer eller dyr, innkjøp, renhold, hagestell, snømåking og vedlikehold eller reparasjon av egen bolig- eller fritidseiendom, leid bolig, innbo eller privat kjøretøy. Videre omfattes hundelufting, leksehjelp i eget hjem eller fritidsbolig, flytting eller levering av møbler til og fra eller mellom egne hjem, samt bistand i forbindelse med selskaper eller feiringer i hjemmet. Påkostning etter innflytting godtas som arbeid i tilknytning til boligen. Det samme gjelder bygging av garasje. Derimot omfattes ikke arbeid på byggeplassen før bolig eller fritidsbolig tas i bruk av utbetaleren. Kurs for personer som i hovedsak ikke omfattes av husstanden, f.eks. bakekurs eller dansekurs, vil heller ikke omfattes av rapporteringsfritaket. Arbeidet må i utgangspunktet bli utført i hjemmet eller fritidsboligen, eller i geografisk nærhet til hjemmet. Dersom en gjenstand må sendes bort for f.eks. vedlikehold, regnes dette arbeidet ikke som arbeid i hjemmet. Når det er mest praktisk å utføre arbeidet et annet sted, f.eks. hjemme hos en privat oppdragstaker, kan arbeidet likevel utføres der. Det forutsettes at et slikt annet arbeidssted ikke har et «profesjonelt preg».

Som utgangspunkt gjelder beløpsgrensene på kr 1 000 og kr 6 000 for den som foretar utbetalingen, eller den som utbetalingen skjer på vegne av. Ved utbetalinger for arbeid i tilknytning til hjem- eller fritidsbolig, må husstanden normalt anses som en utbetaler. Ved utbetaling som er vederlag for arbeid på en frittstående bygning som et av hustandsmedlemmene har eksklusiv råderett over og som inngår i dennes hjem/fritidsbolig, vil beløpsgrensen på kr 6 000 gjelde for denne særskilt.

Dersom utbetalingene blir høyere enn beløpsgrensene etter første eller annet punktum, skal det gis opplysninger om hele beløpet.

Merutgifter

Uavhengig av om det er utbetalt lønn som er fritatt for opplysningsplikt etter skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑1 første ledd eller om det ikke er utbetalt slik ytelse, vil trekkfri utgiftsgodtgjørelse som utbetales til dekning av merutgifter være fritatt fra opplysningsplikten når beløpet ikke overstiger 1 000 kr. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑1 annet ledd.

Lønnsutbetaling til klienter

Kursteder for alkoholikere, institusjoner for psykisk helsevern, psykisk utviklingshemmede, fysisk funksjonshemmede og andre lignende institusjoner fritas for plikten til å gi opplysninger om lønnsutbetalinger til klienter, når summen av utbetalinger til en klient i løpet av kalenderåret ikke overstiger 2 000 kroner og utbetalingene utelukkende dreier seg om arbeidspenger som er betalt ut fra terapeutiske hensyn. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑1 syvende ledd.

Utbetaling fra skattefrie selskaper, foreninger og institusjoner som nevnt i skatteloven § 2‑32 første ledd

Etter skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑1 tredje ledd er det fritak fra opplysningsplikten for skattefrie selskaper, foreninger og institusjoner som nevnt i skatteloven § 2‑32 første ledd,når samlet utbetaling til en person i løpet av kalenderåret ikke overstiger 10 000 kroner. Blir beløpsgrensen overskredet, skal det gis opplysninger om hele beløpet.

Uavhengig av om det er utbetalt lønn som er fritatt for opplysningsplikt etter tredje ledd eller lønn som overstiger 10 000 kroner, vil trekkfri utgiftsgodtgjørelse som blir utbetalt til dekning av merutgifter med inntil 10 000 kroner ved et medlems innsats eller opptreden for sin forening, være fritatt fra opplysningsplikt. Det samme gjelder trekkfri utgiftsgodtgjørelse som utbetales til person som mottar lønn over grensen for opplysningsplikt i vedkommende selskap mv, når godtgjørelsen går til dekning av utgifter til transport til og fra arrangementer mv. hvor organisasjonen medvirker. Når slike utgiftsgodtgjørelser til en person i løpet av kalenderåret samlet overstiger 10 000 kroner, skal det likevel gis opplysninger om hele utgiftsgodtgjørelsen. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑1 fjerde ledd.

Naturalytelse i form av fri transport til og fra arrangement, men ikke fri bil, kost og losji ved slike, fritt utstyr mv., når slikt ytes i organisasjonens interesse er også unntatt fra opplysningsplikten. Dette gjelder uavhengig av om det er betalt lønn som er fritatt for opplysningsplikt etter annet ledd, lønn som overstiger 10 000 kroner eller utgiftsgodtgjørelser som nevnt i fjerde ledd.

Utbetaling og godtgjøring fra arbeidsgiver som er veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon

Arbeidsgodtgjørelse fra veldedige eller allmennyttige organisasjoner skal rapporteres i ordinær a-melding forutsatt at organisasjonen forventer å få lønnsutbetalinger ut over grensen for fritak for arbeidsgiveravgift.

Det følger av skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑1 sjette ledd at ytelse som er skattefri i medhold av FSFIN § 5‑15‑5 tiende og ellevte ledd, ikke er ikke omfattet av opplysningsplikten. Dette gjelder bare når samlet utbetaling til den skattepliktige i løpet av kalenderåret ikke overskrider 10 000 kroner.

§ 7‑2 første ledd bokstav b

Bestemmelsen regulerer plikten til å gi opplysninger om ulike offentlige og private ytelser som skal regnes som skattepliktig inntekt for mottakeren. Det skal gis opplysninger om

• pensjon, uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12
• uføreytelser fra andre ordninger
• introduksjonsstønad etter integreringsloven
• kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven
• føderåd i jord- og skogbruk, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold
• engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser
• foreldrepenger
• dagpenger under arbeidsløshet
• sykepenger og lignende ytelser.

Plikten til å gi opplysninger gjelder også etterpensjon etter dødsfall (beløp som overstiger en og en halv ganger grunnbeløpet i folketrygden).

I tillegg er det opplysningsplikt om supplerende stønad til personer med kort botid i Norge etter Lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg. Se mer på skatteetaten.no, veiledning til a-meldingen Supplerende stønad til personer med kort botid i Norge.

Livrenter i arbeidsforhold (kollektive livrenter)

Utbetalinger fra kollektive livrenter i arbeidsforhold skal rapporteres, samt arbeidsgivers dekning av premie til livrenter i arbeidsforhold. Ifølge Finansdepartementets uttalelse av 17. desember 2009 skal arbeidsgivers kostnader til kollektiv livrenteforsikring ikke regnes som premie etter sktl. § 5‑12 sjette ledd.

§ 7‑2 første ledd bokstav c

Arbeidsgiver har plikt til å gi opplysninger om tips som tilfaller de ansatte. Plikten gjelder uavhengig av om den ansatte mottar tips direkte fra en kunde, eller etter en form for fordeling.

§ 7‑2 første ledd bokstav d

Det er opplysningsplikt om utbetaling av gratiale, tantieme og godtgjøring til medlem av styre eller representantskap eller til annen tillitsmann.

Direktører, styremedlemmer mm. bosatt i utlandet

Opplysningsplikten gjelder også ved utbetaling av tantieme, gratiale og godtgjørelse til direktør eller medlem av styre, kontrollkomité e.l. i selskap eller innretning hjemmehørende her i riket, når mottakeren er bosatt i utlandet. Opplysningsplikten gjelder uten hensyn til om Norge i skatteavtale med vedkommende land har frafalt beskatningsretten til slike godtgjørelser. Se skatteloven § 2‑3 bokstav e og f og skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑7 første ledd bokstav c nr.2.

§ 7‑2 første ledd bokstav e

Det skal gis opplysninger om ytelser som går til dekning av utgifter til reise-, diett- og representasjonsgodtgjøring samt annen godtgjøring ved utførelse av arbeid, oppdrag eller verv som nevnt i § 7‑1 bokstav a til f.

Reiseutgifter i tjeneste

Det er nærmere regler om opplysningsplikten etter denne bestemmelsen i skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑3. Det følger av første til fjerde ledd at det ikke er opplysningsplikt om

• reiseutgifter som blir refundert i samsvar med fremlagt kvittering eller annet bilag som tilfredsstiller kravene i bokføringsforskriften kapittel 5, når utbetalingen bare dekker mottakerens tjenesteutgifter.
• godtgjørelse til dekning av reiseutgifter når offentlig kommunikasjonsmiddel er benyttet, og mottakeren leverer signert reiseregning som angir hvilket kommunikasjonsmiddel som er benyttet og billettpris på strekningen. Det må kunne bekreftes at reisen er foretatt.
• dekning av diverse småutgifter uten bilag, som utgifter til bompassering, parkometer o.l., regnes som utgiftsrefusjon når disse kan anses som nødvendige utgifter i forbindelse med arbeidet eller oppdraget og utgiftene fremgår av reiseregning.

Dersom reisen er foretatt med fly eller tog utover ordinær standard, er det særlige krav til legitimering av utgiftene. De fremlagte bilagene som tilfredsstiller kravene i bokføringsforskriften kapittel 5, skal legges ved som bilag til arbeidsgivers regnskaper. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑3 fjerde og femte ledd.

Dekning av arbeidsreise når arbeidsgiver er en veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon eller offentlig dekning av arbeidsreiser i anledning politiske verv

Det følger av skattelovforskriften § 5‑15‑5 tiende ledd at fordel i form av arbeidsgivers dekning av arbeidsreise ikke regnes som skattepliktig inntekt når arbeidsgiver er en veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon. Vilkåret er at øvrige lønn og godtgjørelse fra organisasjonen ikke overstiger beløpsgrensen per ansatt som gir slike organisasjoner fritak for arbeidsgiveravgift etter folketrygdloven § 23‑2.

Skattelovforskriften § 5‑15‑5 ellevte ledd gjør at bestemmelsen i tiende ledd også gjelder ved offentlig dekning av arbeidsreise for skattytere i anledning politiske verv.

Etter skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑1 sjette ledd er ytelse som er skattefri i medhold av skattelovforskriften § 5‑15‑5 tiende og ellevte ledd,ikke omfattet av opplysningsplikten, når samlet utbetaling til den skattepliktige i løpet av kalenderåret ikke overskrider 10 000 kroner.

Skattefrie selskaper, foreninger og institusjoner som nevnt i skatteloven § 2‑32 første ledd

Trekkfri utgiftsgodtgjørelse som utbetales til dekning av utgifter til transport til og fra arrangementer mv. hvor organisasjonen medvirker, er i utgangspunktet fritatt fra opplysningsplikt. Når slike utgiftsgodtgjørelser til en person i løpet av kalenderåret samlet overstiger 10 000 kroner, skal det likevel gis opplysninger om hele utgiftsgodtgjørelsen. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑1 fjerde ledd.

Etter skatteforvaltningsforskriften § 7‑1‑2 femte ledd er naturalytelse i form av fri transport til og fra arrangement unntatt fra opplysningsplikt når slikt ytes i organisasjonens interesse. Det gjelder uavhengig av om det er betalt lønn som er fritatt for opplysningsplikt etter annet ledd i bestemmelsen, lønn som overstiger 10 000 kroner eller utgiftsgodtgjørelser som nevnt i fjerde ledd.

Pendlere

Dekning av reiseutgifter for pendlere er nærmere regulert i skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑3 sjette og syvende ledd. Ved utbetaling av godtgjørelse til dekning av pendleres reiseutgifter ved besøk i hjemmet, skal det gis opplysninger om både beløp og antall slike reiser.

Det må gis opplysninger om satsene som er brukt, antall kilometer og utbetalt godtgjørelse. Det må også fremgå at det gjelder besøksreiser.

Ved utbetaling av godtgjørelse til dekning av pendleres reiseutgifter ved besøk i hjemmet, skal det gis opplysninger om både beløp og antall slike reiser. Når det blir utbetalt godtgjørelse til dekning av reiseutgiftene til pendleren, skal det gis opplysninger om antall kilometer, utbetalt godtgjørelse og at det gjelder besøksreiser. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑3 sjette og syvende ledd.

Unntak fra opplysningsplikten

I skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑1 sjette ledd er det et unntak fra opplysningsplikten. Fordel i form av arbeidsgivers dekning av reise mellom hjem og arbeidssted, regnes ikke som skattepliktig inntekt når reisen skyldes ekstraordinære forhold i arbeidet. Ved vurderingen av dette legges det vekt på om reisen er uforutsigbar, om den skjer til uvanlig tid eller under tidsnød etter forsinkelse på arbeidsstedet, og om alternativ transport ikke finnes. Det kan også legges vekt på behov for skjermet transport (sikkerhetskjøring).

Utgifter til kost og losji

Plikten til å gi opplysning om dekning av utgifter til overnatting og kost er regulert i skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑4.

Når arbeidsgiver gir utgiftsgodtgjørelse etter skatteloven § 5‑11for å dekke utgifter til overnatting og kost i samsvar med fremlagte bilag som tilfredsstiller kravene i bokføringsforskriften kapittel 5, skal det bare gis opplysninger om antall fraværsdøgn for pendlere. Som utgiftsrefusjon regnes også dekning av diverse småutgifter uten bilag, som porto, telefon, telegrammer, drikkepenger o.l., når disse kan anses som nødvendige utgifter i forbindelse med arbeidet eller oppdraget. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑4 første og annet ledd.

Opphold med administrativ forpleining likestilles med refusjon. Med administrativ forpleining menes at arbeidsgiveren gjør opp for utgifter til opphold og kost direkte med det enkelte overnattings- og spisested. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑4 tredje ledd.

Når det blir utbetalt godtgjørelse til overnatting og kost etter statens særavtaler for reise, skal det gis opplysninger om både beløp og antall reisedøgn. Ved reiser uten overnatting omfatter opplysningsplikten både beløp og antall reisedager. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑4 fjerde ledd.

Dekning av utgifter til kost og losji fra skattefrie selskaper, foreninger og institusjoner

I skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑4 femte ledd er det gitt særregler for skattefrie selskaper, foreninger og institusjoner. Denne gruppen er fritatt fra å gi opplysninger om beløp og antall reisedøgn og reisedager, når alle følgende vilkår er oppfylt

• godtgjørelsen er utbetalt til person som ikke mottar lønn over grensen for opplysningsplikt i vedkommende selskap mv.
• mottakeren ikke har mer enn 50 reisedøgn og reisedager i kalenderåret
• godtgjørelsen er ytet etter satser og legitimasjonskrav i statens særavtaler for reise.

§ 7‑2 første ledd bokstav f

Den som enten selv eller gjennom andre utbetaler lott eller part ved virksomhet knyttet til fiske og fangst, har plikt til å gi opplysninger om ytelsene. Ansvaret for opplysningsplikten ligger til reder og fører (høvedsmann) for fiske- og fangstfartøy. Se § 7-13 annet ledd.

§ 7‑2 første ledd bokstav g

Når faste arbeidslag utfører arbeid for egen regning, er det opplysningsplikt om godtgjøring til medlemmene. Ansvaret for opplysningsplikten ligger til formann for arbeidslaget. Se § 7-13 annet ledd.

§ 7‑2 første ledd bokstav h

Når noen får godtgjøring for å passe barn i eget hjem som ledd i selvstendig næringsvirksomhet, har den som betaler for barnepasset plikt til å gi opplysninger om godtgjøringen.

§ 7‑2 første ledd bokstav i

Det er plikt til å gi opplysninger også om sluttvederlag til arbeidstaker i forbindelse med opphør av arbeidsforhold etter avskjed, oppsigelse eller avtale med arbeidsgiver.

§ 7‑2 første ledd bokstav j

Den som utbetaler engangsutbetalinger til rettighetshaver, begunstiget, bo eller arving etter lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning eller etter forsikringsbevis eller pensjonskapitalbevis utgått fra en individuell pensjonsavtale etter skatteloven (IPA), skal gi opplysninger om dette. Det samme gjelder for engangsutbetalinger etter innskuddspensjonsloven.

Skattebetalingsloven bruker begrepet arbeidsgiver i en noe videre betydning enn den allminnelige arbeidsrettslige tolkningen av ordet, slik at det skal mindre til for å bli regnet som arbeidsgiver i skattebetalingslovens forstand. Begrepet arbeidsgiver er derfor ikke benyttet i lovteksten.

Bakgrunn for bestemmelse er at skattepliktige ytelser som er opptjent i arbeidsforhold så langt som mulig skal rapporteres til skattemyndighetene av andre enn den ansatte selv. Ytelser som er skattepliktige fordi de er mottatt som følge av et arbeidsforhold, jf. skatteloven § 5‑1, jf. § 5‑10, blir regnet som ytet fra arbeidsgiveren.

Arbeidsgiver skal ikke ha arbeidsgiverpliktene dersom det foreligger en arbeidsavtale mellom arbeidstakeren og en annen tredjepart, som er den som gir ytelser til arbeidstakeren. Når en arbeidstaker tar imot ytelser fra arbeidsgiverens forretningspartnere eller andre tredjeparter, vil det avgjørende være om arbeidstakere mottar ytelsen på grunn av stillingen hos arbeidsgiveren. For at en tredjepart skal få arbeidsgiveransvaret, må det foreligge en selvstendig avtale mellom tredjepart og arbeidstakeren om det arbeidet/oppdraget som skal utføres for tredjeparten.

Det følger av bestemmelsen at det i forbindelse med opplysninger om lønn, også skal gis opplysninger om fradrag som er gjort ved lønnsutbetalingene. Dette gjelder medlemsinnskudd til tjenestepensjonsordning, fradragsberettiget fagforeningskontingent mv. Det samme gjelder fradragsberettiget fagforeningskontingent som lønnstakeren legitimerer å ha betalt direkte til sin fagforening.

Opplysningsplikten er nærmer regulert i skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑9 første ledd bokstav d, e og f.

Skatteforvaltningsloven § 7‑3 regulerer hvilke finansforetak som skal gi opplysninger om finansielle forhold og forsikringer, og hvilke opplysninger de skal gi.

Bestemmelsen har inkorporert opplysningsplikt som følger av avtaler Norge har inngått med andre land om automatisk utveksling av opplysninger om finansielle konti. Det gjelder Norges avtale med USA om automatisk utveksling av opplysninger og gjennomføring av regelverket «Foreign Account Tax Compliance Act» (FATCA) og OECDs internasjonale standard for automatisk utveksling av finansielle kontoopplysninger på skatteområdet, «the Common Reporting Standard» (CRS)). Formålet med slik utveksling er å sikre riktig beskatning av konti skattepliktige har utenfor sitt hjemland. Avtalene medfører at norske opplysningspliktige må fastslå hvor kontohavere og reelle rettighetshavere er skattemessig bosatt/hjemmehørende og gi kontoopplysningene til skattemyndighetene. Skattemyndighetene sender kontoopplysningene til skattemyndighetene i kontohavers/reell rettighetshavers hjemland.

Skatteforvaltningsforskriften § 7‑3har nærmere regler om hvilke krav som må være oppfylt for at opplysningsplikten skal være oppfylt etter denne paragrafen. Bestemmelsen er systematisert i underkapitler A-K hvor en del av underkapitlene har generelle bestemmelser, mens noen kun gjelder for nærmere angitte opplysningspliktige og konti.

• Kapittel A gir oversikt over opplysningspliktens innhold og definisjoner av begrepene i skatteforvaltningsforskriften § 7‑3.
• Kapittel B reguler opplysningspliktens omfang. I tillegg er det listet opp hvilke opplysninger som skal gis.
• Kapittel C regulerer hvem som er opplysningspliktig og hvilke konti som omfattes av kapittel D til I.
• Kapittel D til K inneholder en rekke plikter som må oppfylles, og kapittel C gir oversikt over hvem som er forpliktet til å gjennomføre disse.

Se omtalen av de ulike bestemmelsene i skatteforvaltningsforskriften kapittel 7-3 under.

Det er gitt veiledning til opplysningsplikten på skatteetaten.no.

Bestemmelsen regulerer hvem som har plikt til å gi opplysninger om finansielle forhold og forsikringer.

Utfyllende bestemmelser er gitt i skatteforvaltningsforskriften § 7‑3 kapittel A og B. Det nærmere innholdet i bestemmelsene er beskrevet under.

§ 7‑3 første ledd bokstav a

Etter § 7‑3 første ledd bokstav a er det opplysningsplikt for foretak som etter lov om finansforetak § 2‑7har konsesjon til å drive virksomhet som bank.

§ 7‑3 første ledd bokstav b

Etter § 7‑3 første ledd bokstav b er det opplysningsplikt for foretak som etter lov om finansforetak § 2‑8har konsesjon til å drive som kredittforetak.

§ 7‑3 første ledd bokstav c

Etter § 7‑3 første ledd bokstav c er det opplysningsplikt for foretak som har konsesjon som finansieringsforetak etter lov om finansforetak § 2‑9.

§ 7‑3 første ledd bokstav d

Etter § 7‑3 første ledd bokstav d er det opplysningsplikt for foretak som har konsesjon som finansieringsforetak etter lov om finansforetak § 2‑9.

§ 7‑3 første ledd bokstav e

Etter § 7‑3 første ledd bokstav e er det opplysningsplikt for foretak som har konsesjon som forsikringsforetak etter lov om finansforetak § 2‑12.Videre er det også opplysningsplikt for det selskapet som eier foretaket.

§ 7‑3 første ledd bokstav f

Etter § 7‑3 første ledd bokstav f er det det opplysningsplikt for foretak som har konsesjon som pensjonskasse etter lov om finansforetak § 2‑16.

§ 7‑3 første ledd bokstav g

Etter § 7-3 første ledd bokstav g er det opplysningsplikt for låneformidlingsforetak, jf. låneformidlingsloven § 2-2.

§ 7‑3 første ledd bokstav h

Etter § 7‑3 første ledd bokstav h er det opplysningsplikt for foretak som etter verdipapirhandelloven § 2‑7 første ledd er et verdipapirforetak.

§ 7‑3 første ledd bokstav i

Verdipapirsentraler er opplysningspliktige etter § 7‑3 første ledd bokstav i. Verdipapirsentraler er nærmere regulert i ov om verdipapirsentraler.

§ 7‑3 første ledd bokstav j

Etter § 7‑3 første ledd bokstav j er det opplysningsplikt for foretak som etter verdipapirfondloven § 1‑2 første ledd nr. 1 og 2 er verdipapirfond og forvaltningsselskap.

§ 7‑3 første ledd bokstav k

Etter § 7‑3 første ledd bokstav k er det opplysningsplikt for foretak som etter lov om alternative investeringsfond § 1‑2 bokstav a og b er alternative investeringsfond.

§ 7‑3 første ledd bokstav l

Etter § 3‑7 første ledd bokstav l er det opplysningsplikt for innretning som primært, og som ledd i sin forretningsvirksomhet, investerer, administrerer eller forvalter finansielle aktiva eller penger for andres regning. Det følger ikke av lovbestemmelsen hvilke foretak dette nærmere gjelder.

§ 7‑3 første ledd bokstav m

Etter § 7‑3 første ledd bokstav m er det opplysningsplikt for innretninger der bruttoinntekten primært stammer fra investeringer og reinvesteringer, eller handel med finansielle aktiva. Vilkåret er at innretningen styres, forvaltes eller på annen måte blir ledet av en annen innretning som omfattes av § 7‑3 første ledd.

§ 7‑3 første ledd bokstav n

Etter § 7‑3 første ledd bokstav n er det opplysningsplikt for andre foretak mv. som er nevnt i bestemmelsene over, men som har penger til forvaltning eller driver utlånsvirksomhet eller låneformidling som næring. Det samme gjelder for andre som tar del i forvaltningen eller omsetningen av finansielle instrumenter eller andre finansielle produkter for andres regning som ledd i sin forretningsvirksomhet.

En filial av en utenlandsk bank vil kunne være slike «andre» som har opplysningsplikt etter denne bestemmelsen. Se Prop. 1 LS (2016-2017) punkt 19.2.2 om at tilpasningene i § 7‑3 til ny finansforetakslov ikke var ment å innebære realitetsendringer.

Opplysningspliktige hjemmehørende i USA

Det følger av skatteforvaltningsforskriften § 7‑3‑1 annet ledd at opplysningspliktige som nevnt i skatteforvaltningsforskriften kapittel C skal

• registrere seg hos amerikanske skattemyndigheter på en slik måte at de blir tildelt globalt identifikasjonsnummer (GIIN)
  • fastslå
  • hvor kontohavere og reelle rettighetshavere er skattemessig bosatt eller hjemmehørende
  • om kontohavere og reelle rettighetshavere er amerikanske statsborgere
  • om kontohavere er ikke-deltakende finansielle institusjoner som definert i FATCA.
  • gi enhver umiddelbar betaler av kildeskattepliktig betaling fra amerikansk kilde opplysninger som er nødvendige for å foreta trekk av amerikansk kildeskatt og innrapportere betalingen til amerikanske skattemyndigheter.

Bestemmelsen regulerer hvilke produkter opplysningsplikten gjelder, og hva det skal gis opplysninger om. Nærmere regler om omfanget av opplysningsplikten er gitt i skatteforvaltningsforskriften § 7‑3 kapittel B.

Opplysningspliktens omfang

Utfyllende bestemmelser om opplysningspliktens omfang er gitt i skatteforvaltningsforskriften § 7‑3‑3. Det er plikt til å gi opplysninger om

• innskudd og utlån
• boligsparing for ungdom
• spesifiserte elektroniske pengeprodukter
• finansielle produkter egnet for investeringsformål
• innskudd i verdipapirfond
• gjelds- og egenkapitalsinteresser i alternative investeringsfond
• innskudd og interesser i andre investeringsenheter
• forsikringer
• livrenter
• innskudd i individuelle pensjonsavtaler
• avtaler om individuell sparing til pensjon
• digitale sentralbankpenger

Opplysningspliktens innhold

I skatteforvaltningsforskriften § 7‑3‑4er det regler om innholdet i opplysningsplikten. Første ledd regulerer hvilke opplysninger som skal gis om den som har konti, herunder hvilken type produkt opplysningene gjelder. Om den opplysningspliktige skal det gis følgende opplysninger

• navn
• adresse
• organisasjonsnummer
• globalt identifikasjonsnummer (GIIN)

Om den enkelte kontohaver, disponent, investor, forsikringstager, forsikrede og mottaker av utbetalinger og reell rettighetshaver mv. skal det gis opplysninger om

• navn
• adresse med landkode
• fødselsdato
• fødselsnummer, D-nummer eller organisasjonsnummer
  landkode som viser
  i. hvor kontohavere og reelle rettighetshavere er skattemessig bosatt eller hjemmehørende
  ii. når kontohavere og reelle rettighetshavere er amerikanske statsborgere
• utenlandske identifikasjonsnumre med landkode for utstederland
• om det er gitt en gyldig egenerklæring
• rollene til reelle rettighetshavere
• om konto er eksisterende eller ny
  kontotype
• om en konto har flere kontohavere

Det skal videre bli gitt opplysninger om finans- og forsikringsprodukter. Dette gjelder opplysninger om

• hvilken type produkt opplysningene gjelder
• kontonummer eller annet nummer hvor produktet er registrert
• saldo eller formuesverdi ved utgangen av skattleggingsperioden
• renter, utbytte og annen inntekt eller utbetaling, og angivelse av utbetalingstype
• kildeskatt på utbytte
• gjeldsrenter
• salgsvederlag, gevinst og tap, herunder valutagevinst og valutatap
• beholdning, erverv, overdragelse og utlån av finansielle instrumenter og andre finansielle produkter
• skattepliktige beløp og andre forhold som har betydning for skattleggingen, herunder skjermingsgrunnlag og aksjeandelen i verdipapirfond
• retur av forsikringspremie (ristornering)
• landkode som viser
  i. hvor kontohavere og reelle rettighetshavere er skattemessig bosatt eller hjemmehørende
  ii. når kontohavere og reelle rettighetshavere er amerikanske statsborgere
  

Det følger av annet ledd at opplysningsplikten også gjelder for den skattleggingsperiode en konto er avsluttet og det skal fremgå at kontoen er avsluttet. Dersom en avsluttet konto er merket med amerikansk landkode, skal også saldo eller verdi umiddelbart før avslutning av kontoen bli oppgitt.

Beløpene skal oppgis i hele norske kroner. Ved omregning av beløp i fremmed valuta til norske kroner, skal Norges Banks kurser eller annen offentlig vekslingskurs bli benyttet. Beløp i utenlandsk valuta skal også bli oppgitt med valutakode og beløp i utenlandsk valuta.

Banker skal merke alle konti som er aktuelle i forbindelse med overføring av tilgodebeløp etter skatteavregning. Se § 7‑3‑4 fjerde ledd.

Har et lån flere låntakere, skal beløp bli oppgitt for den enkelte låntaker i samsvar med deres ansvarsforhold. Se § 7‑3‑4 femte ledd.

Boligsparing for ungdom

Bankene rapporterer sparebeløpet til Skattedirektoratet, jf. skatteforvaltningsforskriften § 7- 3-4. Det følger av bestemmelsen at for boligsparing for ungdom (BSU) skal opplysningene inneholde eventuelt bundet akkumulert sparebeløp og bundne akkumulerte renter, uttak fra konto, utover uttak av årets innbetalte innskudd. Det må oppgis hvorvidt uttaket medfører brudd på vilkårene om boligsparing, samt en gjengivelse av innskyterens påstand om årsaken til uttaket. Overdragelse av konto til annen innskyter eller til annen spareinnretning siste år. Det oppgis hvorvidt overføringen medfører brudd på vilkårene om boligsparing, samt en gjengivelse av innskyterens påstand om årsaken til overføringen, og om kontoen er benyttet til frivillig sikkerhetsstillelse siste år.

Det rapporterte beløpet blir lagt direkte til grunn ved skatteberegningen. Skattedirektoratet sender liste til det enkelte skattekontor over de skattepliktige som har foretatt uttak fra BSU-konto i løpet av skattleggingsperioden. Det er opp til det enkelte skattekontor å ta stilling til hvorvidt uttaket kan godkjennes som boliguttak.

Spareinstitusjoner i annen EØS-stat rapporterer ikke automatisk til Skattedirektoratet. Skattepliktige som velger å opprette BSU-konto i annen EØS-stat, må selv legge frem dokumentasjon for at det kan bli gitt skattefradrag. Dokumentasjonsplikten blir oppfylt ved at skattepliktige årlig levere skjemaet RF-1231 sammen med skattemeldingen, samt årsoppgave fra spareinstitusjonen. Ved førstegangsetablering av boligsparekonto, eller ved overføring av en boligsparekonto fra en spareinstitusjon til en annen, skal avtale om opprettet BSU-konto legges ved skattemeldingen. Se forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven § 16‑10‑7.

Skadeforsikringer

For skadeforsikringer skal det etter skatteforvaltningsforskriften § 7‑3‑4 åttende ledd bli gitt opplysninger om

• alle utbetalinger ved personskade som skal dekke ervervstap frem til oppgjørstidspunktet og for et tidfestet fremtidig tidsrom. Alle periodiske utbetalinger ved personskade, med unntak av dagpenger som utbetales i privat syke- og ulykkesforsikring med inntil 20 kroner pr. dag, jf. skatteloven § 5‑15 første ledd bokstav j nr. 4
• renter på alle utbetalinger
• retur av forsikringspremie (ristornering), som i året overstiger kr 25 000 pr. forsikringstaker
• alle andre utbetalinger i året som overstiger kr 100 000 på en enkelt forsikring. Ved avgjørelsen av om en utbetaling overstiger kr 100 000 i året skal det legges til grunn den samlede utbetaling, eksklusiv eventuell rentegodtgjørelse, til samme mottaker vedrørende samme skadetilfelle. Ansvarlige selskaper og sameiere regnes som en mottaker.

Det skal ikke gis opplysninger om utbetaling fra garanti- og kredittforsikringsselskaper og reassuranseselskaper. Det samme gjelder utbetalinger på skipskaskoforsikringer (tingskade), P & I (Protection and Indemnity), energiforsikringer og utbetalinger til stat, kommune eller fylkeskommune.

Livsforsikringer

For livsforsikringer skal det etter skatteforvaltningsforskriften § 7‑3‑4 niende ledd gis opplysninger om

• alle utbetalinger av livrenter (herunder overlevelsesrenter). Opplysningene om livrenter (herunder overlevelsesrenter) skal inneholde skattepliktig eller fradragsberettiget del av det oppgitte beløp angitt i hele kroner.
• uførerenter
• alle utbetalinger i henhold til livsforsikring (kapitalforsikring)
• utbetaling av livsforsikring tegnet og betalt av arbeidsgiver til fordel for arbeidstaker, medeier, aksjonær eller disses nærmeste familie, jf. skatteloven § 10‑11 (2) femte punktum, skal angis særskilt.

Individuelle pensjonsordninger

For individuelle pensjonsordninger skal opplysningene etter skatteforvaltningsforskriften § 7‑3‑4 tiende ledd også inneholde opplysninger om

• innbetalt premie eller innskudd til individuelle pensjonsavtaler samt årlig avtalt vederlag for administrasjon av pensjonsavtalen, retur av premie og innestående beløp på premiefond per 1. januar i året etter skattleggingsperioden. Utbetalinger skal innrapporteres etter denne forskrift § 7‑2.
• innbetalt innskudd til avtaler om individuell sparing til pensjon, vederlag for eventuell forsikring knyttet til avtalen, vederlag for administrasjon av avtalen og utbetalinger fra slike avtaler.

Bestemmelsen i § 7‑3 tredje ledd regulerer nærmere hvilke opplysninger som skal gis og plikten for opplysningspliktige til å identifisere kontohaver.

Regler om identifisering av skattepliktige og gjennomgang av konti mv.

I skatteforvaltningsforskriften § 7‑3 kapittel C er det nærmere regler om hvem som er opplysningspliktige og hva det skal gis opplysninger om.

Hvem har opplysningsplikt

Skatteforvaltningsforskriften § 7‑3‑6regulerer hvilke finansielle institusjoner opplysningsplikten etter forskriftens § 7‑3 kapittel D til J gjelder for. Opplysningsplikten gjelder for

a. Innskuddsinstitusjoner:

• Enheter som mottar innskudd som ledd i ordinær bankvirksomhet eller liknende forretningsvirksomhet, samt enheter som yter kreditt og som tillater at kunden betaler inn et beløp som overstiger utestående uten at dette umiddelbart blir tilbakeført til kunden.
• Enheter som oppbevarer spesifiserte elektroniske pengeprodukter eller digitale sentralbankpenger på vegne av kunden.

b. Forvaringsinstitusjoner:
Enheter som oppbevarer eller forvalter produkter for andres regning. Dette gjelder likevel ikke når mindre enn 20 prosent av enhetens inntekter skriver seg fra oppbevaring og forvaltning av finansielle aktiva og relaterte finansielle tjenester de tre siste regnskapsår eller den periode enheten har eksistert om det er kortere. Verdipapirkonto i verdipapirregister som føres av ekstern registerfører, anses for å være oppbevart eller forvaltet av registerfører, og ikke av verdipapirregisteret.

c. Spesifiserte forsikringsforetak
Forsikringsforetak, forsikringsforetaks eierselskap og andre som utsteder eller er forpliktet til å foreta utbetalinger etter en forsikringsavtale med gjenkjøpsverdi, eller til å foreta utbetalinger etter en pensjonsavtale, en livrente, eller etter en annen avtale, når tidsperioden for utbetalingen er helt eller delvis bestemt under henvisning til en eller flere fysiske personers forventede levealder. Andre enn forsikringsforetak omfattes bare dersom bruttoinntektene fra forsikring, gjenforsikring, pensjonsavtaler og livrenter oversteg 50 prosent av bruttoinntektene forrige inntektsår, eller totalverdien av eiendeler knyttet til slike avtaler oversteg 50 prosent av totale eiendeler på et tidspunkt forrige inntektsår.

d. Investeringsenheter:
Enheter som har 50 prosent eller mer av sin bruttoinntekt de tre siste regnskapsår forut for året vurderingen gjøres fra én eller flere av følgende aktiviteter eller operasjoner, utøvet i forretningsvirksomhet for eller på vegne av en kunde

• omsetning av pengemarkedsinstrumenter (sjekker, veksler, banksertifikater, derivater osv.), utenlandsk valuta, børs-, rente- og indeksinstrumenter, omsettelige verdipapirer eller råvareterminkontrakter
• individuell og kollektiv porteføljeforvaltning eller
• annen form for investering, administrasjon eller forvaltning av midler, penger eller kryptoeiendeler på vegne av andre personer.

Enheter som har inntekter som hovedsakelig kan henføres til investering, reinvestering eller omsetning av finansielle produkter og kryptoeiendeler, og som styres, forvaltes eller på annen måte ledes av enhet som oppfyller vilkårene nevnt i bokstav a til c, eller bokstav d nr. 1.

Forskriften § 7‑3‑7første ledd fritar visse institusjoner fra opplysningsplikten. I annet ledd er det regler om at plikten til å identifisere kontohavere og reelle rettighetshavere som er skattemessig bosatt eller hjemmehørende i USA, amerikanske statsborgere, og ikke-deltakende finansielle institusjoner som definert i FATCA, uansett første ledd ikke skal gjelde for visse grupper av finansielle institusjoner.

Omfanget av opplysningsplikten

Omfanget av plikten til å gi opplysninger om finansielle konti er regulert i skatteforvaltningsforskriften § 7‑3‑8.

Det skal gis opplysninger om

• ethvert innskudd mottatt i ordinær bankvirksomhet eller liknende forretningsvirksomhet, herunder spesifiserte elektroniske pengeprodukter og digitale sentralbankpenger, samt ethvert beløp hos et forsikringsselskap holdt i henhold til en garantert investeringskontrakt eller lignende avtale om å betale eller kreditere rente.
• finansielle produkter holdt på konto
• ethvert innskudd og enhver interesse i innretninger nevnt i § 7-3-6 første ledd bokstav d, herunder innskudd i verdipapirfond og alternative investeringsfond. Eier- eller kreditorinteresser i følgende innretninger omfattes likevel ikke
  • innretninger som kun gir investeringsrådgivning og opptrer på vegne av en kunde med formål å investere, forvalte eller administrere finansielle instrumenter og andre finansielle produkter i kundens navn i andre finansielle institusjoner;
  • innretning som kun forvalter porteføljer for, og opptrer på vegne av, en kunde med formål å investere, forvalte eller administrere finansielle instrumenter og andre finansielle produkter i kundens navn i andre finansielle institusjoner.
• ethvert innskudd og enhver interesse i innretninger som ikke er dekket under bokstav c over, dersom dette er etablert med det formål å unngå rapportering etter denne forskriften
• pensjonsavtaler, livrenter og andre avtaler der utsteder påtar seg å foreta utbetalinger i en tidsperiode som helt eller delvis er bestemt under henvisning til én eller flere fysiske personers forventede levealder
• forsikringsavtaler med gjenkjøpsverdi der utsteder påtar seg å utbetale et beløp dersom det inntreffer en spesifisert eventualitet som innebærer dødelighets-, sykdoms-, ulykkes-, ansvars- eller eiendelsrisiko.
  

I § 7‑3‑9er det bestemmelser om unntak fra plikten til å gi opplysninger om visse konti.

Bestemmelser om identifisering av konti med utenlandske kontohavere mv.

I skatteforvaltningsforskriften § 7‑3 kapittel D er det bestemmelser om identifisering av konti med utenlandsk kontohaver mv.

Identifisering av konti med utenlandsk kontohaver

Skatteforvaltningsforskriften § 7‑3‑10regulerer plikten til å identifisere konti med utenlandske kontohavere mv. Opplysningspliktige nevnt i kapittel C skal identifisere konti med kontohavere og reelle rettighetshavere som er skattemessig bosatt/skattemessig hjemmehørende i en annen stat eller jurisdiksjon enn Norge eller amerikansk statsborger, og ikke-deltakende finansielle institusjoner som definert i FATCA. Konti med reelle rettighetshavere som er skattemessig bosatt i Norge skal også identifiseres.

For å identifisere konti nevnt i første ledd, skal opplysningspliktige innhente og gå gjennom opplysninger etter reglene i kapittel D til I når det er påkrevet etter § 7‑3‑11, § 7‑3‑14og § 7‑3‑15.

Plikten til å innhente og gå igjennom kontoopplysninger

I § 7‑3‑11er det regler om plikten opplysningspliktige har til å innhente kontoopplysninger og til å gjennomgå slike opplysninger. Opplysningspliktige skal innhente og gå gjennom kontoopplysninger

• før en ny konto opprettes
• innen 90 dager eller innen utgangen av inntektsåret når det foreligger endringer eller nye relevante opplysninger
• innen 12 måneder når kontoen eies eller rådes over av en enhet, og saldo eller verdi overstiger USD 250 000 ved utgangen av et inntektsår, dersom kontoen ikke tidligere er gjennomgått
• innen seks måneder når saldo eller verdi på en konto overstiger USD 1 000 000 ved utgangen av et inntektsår, dersom kontoen ikke tidligere har oversteget USD 1 000 000
• årlig når kontoen er en udokumentert konto etter reglene i § 7‑3‑18 fjerde ledd, og saldo eller verdi har oversteget USD 1 000 000 ved utgangen av en skattleggingsperiode
• årlig når kontoen er tildelt en kundeansvarlig etter reglene i § 7‑3‑20.

Følger av at en konto har utenlandsk kontohaver mv.

I skatteforvaltningsforskriften § 7‑3‑12er det særskilte bestemmelser som følge av at en konto har utenlandske kontohavere mv. Dersom en eller flere kontohavere er skattemessig bosatt eller hjemmehørende i en annen stat eller jurisdiksjon enn Norge, eller er amerikansk statsborger, skal opplysningspliktige innhente utenlandsk identifikasjonsnummer dersom det utstedes. Kontoen, kontohaver og identifikasjonsnummer skal merkes med den eller de aktuelle statenes eller jurisdiksjonenes landkode. Udokumenterte konti som nevnt i forskriften § 7‑3‑18 fjerde ledd skal merkes særskilt.

Er kontohaver en enhet som er identifisert som passiv etter forskriften § 7‑3‑22eller § 7‑3‑26, skal kontoen merkes særskilt. Opplysningspliktige skal innhente utenlandsk identifikasjonsnummer dersom det utstedes, for reelle rettighetshavere som er skattemessig bosatt i en annen stat eller jurisdiksjon enn Norge, eller er amerikansk statsborger. Kontoen, reelle rettighetshavere og utenlandske identifikasjonsnummer skal merkes med den eller de aktuelle statenes eller jurisdiksjonenes landkode.

Konti med kontohaver som er ikke-deltakende finansiell institusjon som definert i FATCA skal merkes.

For eksisterende konti, skal opplysningspliktige innhente kontohaveres og reelle rettighetshaveres fødselsdato, og utenlandske identifikasjonsnummer i de tilfeller dette utstedes innen utgangen av den andre skattleggingsperioden etter at kontoen ble merket med landkode. Amerikansk identifikasjonsnummer skal uansett første punktum innhentes innen 1. januar 2017 for konto som er gjennomgått etter § 7‑3‑14.

Oppbevaring av dokumentasjon

I § 7‑3‑13er det regler om plikten til å oppbevare dokumentasjon. Opplysningspliktige skal oppbevare dokumentasjon som viser hvordan en konto er gjennomgått etter reglene i kapittel D til I. Dokumentasjonen skal oppbevares i minst fem år etter utløpet av rapporteringsåret. Når det foreligger ny dokumentasjon, skal dokumentasjon som har betydning for opplysningsplikten for tidligere skattleggingsperioder oppbevares i minst fem år etter utløpet av rapporteringsåret.

Samlet gjennomgang av eksisterende konti per 30. juni 2014

I § 7-3-14 er det regler om at opplysningspliktige skal gå gjennom samtlige eksisterende konti per 30. juni 2014 for å identifisere kontohavere og reelle rettighetshavere som er skattemessig bosatt eller hjemmehørende i USA, amerikanske statsborgere, og ikke-deltakende finansielle institusjoner som definert i FATCA.

Samlet gjennomgang av eksisterende konti per 31. desember 2015

I § 7‑3‑15er det regler om at opplysningspliktige skal gå gjennom samtlige eksisterende konto per 31. desember 2015 for å identifisere kontohavere og reelle rettighetshavere som er skattemessig bosatt eller hjemmehørende i en annen stat eller jurisdiksjon enn USA.

Gjennomgang ved nye konti som er eid av eller rådes over av fysisk person

Skatteforvaltningsforskriften kapittel 7-3 E har regler om gjennomgang av nye konti som eies eller rådes over av fysisk person.

Det følger av skatteforvaltningsforskriften § 7‑3‑16og § 7‑3‑17at opplysningspliktige skal innhente en egenerklæring fra kontohaver som inneholder opplysningene nevnt i skatteforvaltningsforskriften § 7‑3‑31, og fastslå hvor kontohaver er skattemessig bosatt. Opplysningspliktige skal også vurdere om opplysningene gitt i egenerklæringen er pålitelige ut fra andre opplysninger som innhentes ved kontoopprettelsen. Dersom opplysningene gitt i egenerklæringen ikke er pålitelige, skal det innhentes en ny egenerklæring eller en rimelig forklaring med tilhørende dokumentasjon.

Dersom det ikke kan innhentes egenerklæring når det blir opprette ny konto, skal opplysningspliktige ikke etablere kontoforholdet for kontohaver. Er konto opprettet, men det viser seg at det er gitt feilaktige eller utilstrekkelige opplysninger ved kontoopprettelsen, skal kontoen avsluttes om det ikke kan innhentes ny gyldig egenerklæring innen 90 dager fra kontoforholdet ble etablert. Blir forholdet oppdaget etter at kontoforholdet er etablert, gjelder fristen fra forholdet ble oppdaget.

Gjennomgang av eksisterende konti som eies eller rådes over av fysisk person

Skatteforvaltningsforskriften kapittel 7-3 F har regler om gjennomgang av eksisterende konti som eies eller rådes over av fysisk person.

I § 7‑3‑18og § 7‑3‑19er det regler om plikten opplysningspliktige har til å fastslå hvor kontohaver er skattemessig bosatt.

Skatteforvaltningsforskriften § 7‑3‑20har særlige regler for de tilfellene der konti er tildelt en kundeansvarlig. Som kundeansvarlig anses personer med et løpende ansvar for å følge opp kundeforholdet med kontohaver. Opplysningspliktige skal sørge for at der en kundeansvarlig har kunnskap om at når kontohaver er skattemessig bosatt i en annen stat eller jurisdiksjon eller er amerikansk statsborger, skal kontoen behandles etter § 7‑3‑12. Dette gjelder fra kontoens saldo eller verdi overstiger USD 1 000 000 ved utgangen av en skattleggingsperiode.

For å fastslå om verdien overstiger USD 1 000 000 skal opplysningspliktige påse at kundeansvarlig summerer verdien på alle konti kundeansvarlig forstår eller bør forstå at er direkte eid, kontrollert eller opprettet (annet enn i en forvalterrolle) av samme person.

Opplysningspliktige skal ha rutiner som sikrer at kundeansvarlige får kjennskap til nye relevante opplysninger.

Gjennomgang av konti som er eid av eller rådes over av en enhet

Skatteforvaltningsforskriften § 7‑3 kapittel G har regler om gjennomgang av nye konti som eies eller rådes over av en enhet.

Forskriften § 7‑3‑21pålegger opplysningspliktige å undersøke hvor kontoeier er hjemmehørende mv. Opplysningspliktige skal innhente egenerklæring fra kontohaver som viser de stater eller jurisdiksjoner hvor kontohaver er skattemessig hjemmehørende. Kontohaver som ikke er skattemessig hjemmehørende i noen stat eller jurisdiksjon, skal behandles som hjemmehørende der adressen til kontohavers hovedkontor ligger. Forvaltningsformuer (truster) som ikke er skattemessig hjemmehørende i noen stat eller jurisdiksjon anses hjemmehørende på forvalters adresse.

Er kontohaver hjemmehørende i en annen stat eller jurisdiksjon enn Norge, skal kontoen behandles etter § 7‑3‑12med mindre opplysningspliktig innhenter egenerklæring fra kontohaver eller ut fra tilgjengelige opplysninger rimeligvis konkluderer med at kontohaver er

• et selskap, og selskapets aksjer regelmessig omsettes i et etablert verdipapirmarked, eller selskapet er nærstående til slikt selskap
• en finansiell institusjon som oppfyller et eller flere av vilkårene i § 7‑3‑6 første ledd
• en offentlig enhet
• en mellomstatlig eller overstatlig organisasjon som
• hovedsakelig har stater som medlemmer
• har en avtale om hovedkvarter, eller en annen lignende avtale, med staten der hovedkvarteret er etablert
• ikke har inntekter som kommer privatpersoner til gode
• en sentralbank
• hjemmehørende utenfor USA og oppfyller et eller flere av vilkårene i § 7‑3‑7 andre ledd for å regnes som finansiell institusjon eller
• hjemmehørende i USA og er
  • en organisasjon som er unntatt fra amerikansk skatteplikt
  • en amerikansk bank
  • en forvaltningsformue (trust) for fast eiendomsinvestering
  • et regulert investeringsselskap eller en enhet registrert hos amerikanske tilsynsmyndigheter (Securities Exchange Commission)
  • et felleslegat
  • en forvaltningsformue (trust) som er fritatt fra amerikansk skatteplikt eller er en veldedig forvaltningsformue (trust) eller
  • en registrert verdipapirmegler.

Opplysningspliktige skal innhente egenerklæring fra kontohaver som viser om kontohaver er en ikke-deltakende finansiell institusjon som definert i FATCA. Det er likevel ikke påkrevet å innhente slik egenerklæring om opplysningspliktig ut fra tilgjengelige opplysninger rimeligvis konkluderer med at kontohaver driver aktiv virksomhet som nevnt i § 7‑3‑22 tredje ledd bokstav a, eller verifiserer at kontohaver er registrert med globalt identifikasjonsnummer hos amerikanske skattemyndigheter.

Opplysningspliktige må også fastslå om kontohaver er finansiell institusjon eller annen enhet og hvor reelle rettighetshavere er skattemessig bosatt. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑3‑22og § 7‑3‑23.

Dersom egenerklæring ikke kan innhentes ved opprettelse av en ny konto, skal opplysningspliktige ikke etablere kontoforholdet for kontohaver. Er konto opprettet, men det viser seg at det er gitt feilaktige eller utilstrekkelige opplysninger ved kontoopprettelsen, skal kontoen avsluttes om det ikke kan innhentes ny gyldig egenerklæring innen 90 dager fra kontoforholdet ble etablert. Blir forholdet oppdaget etter at kontoforholdet er etablert, gjelder fristen fra forholdet ble oppdaget. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑3‑24.

Gjennomgang av eksisterende konti som eies eller rådes over av en enhet

I skatteforvaltningsforskriften § 7‑3 kapittel H er det regler om gjennomgang av eksisterende konti som eies eller rådes over av en enhet.

Skatteforvaltningsforskriften § 7‑3‑25pålegger opplysningspliktige plikt til å undersøke hvor kontohaver er skattemessig hjemmehørende mv.

For å fastslå om kontohaver er finansiell institusjon eller annen enhet, skal opplysningspliktige gjennomføre undersøkelser på bakgrunn av og gå gjennom tilgjengelige opplysninger og om nødvendig innhente en egenerklæring fra kontohaver for å fastslå kontohavers status som nevnt i skatteforvaltningsforskriften § 7‑3‑22 annet og tredje ledd. Se forskriften § 7‑3‑26.

Reelle rettighetshavere

Skatteforvaltningsforskriften § 7‑3‑27pålegger opplysningspliktig å innhente egenerklæring som nevnt i § 7‑3‑31 fra kontohaver eller reelle rettighetshavere. Erklæringen skal vise hvor reelle rettighetshavere er skattemessig bosatt og om de er amerikanske statsborgere, når kontohaver er identifisert etter § 7‑3‑26som

• en enhet som nevnt i § 7‑3‑22 annet ledd eller
• passiv etter § 7‑3‑22 tredje ledd.

Opplysningsplikten kan basere seg på egne opplysninger for å fastsette hvor reell rettighetshaver er bosatt, når kontosaldo eller verdi ikke overstiger USD 1 000 000.

Selv om det i utgangspunktet ikke foreligger opplysningsplikt, følger det av denne bestemmelsen at opplysningspliktene likevel gjelder hvis en opplysningspliktig har innrettet seg for å unngå at opplysninger blir utvekslet etter overenskomst med fremmed stat. Dette vil f.eks. kunne være tilfelle hvis en opplysningspliktig finansinstitusjon anbefaler kunder å opprette en konto i en nærstående institusjon i et land hvor institusjonen ikke er opplysningspliktig og opplysningene ikke blir utvekslet med skattemyndighetene i den skattepliktiges hjemstat, se Prop. 1 LS (2015-2016) pkt. 18.5.3.

Hvis en opplysningspliktig har grunn til å tro at en kontohaver eller en annen person har innrettet seg for å unngå at opplysninger blir utvekslet med en fremmed stat, skal vedkommende foreta undersøkelser for å avkrefte eller bekrefte mistanken. Den opplysningspliktige pålegges dermed en akt­som­hets­plikt. Denne plikten forutsetter at det dreier seg om forhold som den opp­lys­nings­pliktige med rimelighet kan forventes å skaffe seg kjennskap til som ledd i kundeforhold mv. Hvis undersøkelsen ikke fører til at mistanken avkreftes, skal den opplysningspliktige gi de opplysninger som foreligger, herunder om de forhold som har medført mistanke.

Fellesregler

I skatteforvaltningsforskriften kapittel I er det gitt særregler for bestemmelsene i forskriftens kapittel D,E,F,G og H.

• § 7‑3‑28har regler om hva som er å anse som en ny konto og hva som er eksisterende konto.
• § 7‑3‑29har regler om summering av konti.
• § 7‑3‑30 gir opplysningspliktige alternativer for gjennomgang av konti.
• § 7‑3‑31 regulerer kravet til egenerklæringer fra fysiske personer.
• § 7‑3‑32regulerer kravet til egenerklæringer fra enheter.

Betaling med amerikansk kilde

Skatteforvaltningsforskriften § 7‑3 kapittel J har bestemmelser om betalinger med amerikansk kilde. Reglene i kapittelet gjennomfører artikkel 4 nr. 1 bokstav e i avtale av 15. april 2013 mellom Norge og USA om forbedret internasjonal overholdelse av skattelovgivningen og gjennomføring av FATCA.

Opplysningspliktige som nevnt i forskriften § 7‑3‑6 til 7-3-9 som foretar utbetaling av eller opptre som mellomledd ved en utbetaling som er kildeskattepliktig i USA til en ikke-deltakende finansiell institusjon som slik dette er definert i FATCA, skal gi forutgående finansiell institusjon i betalingskjeden de opplysningene som er påkrevet for å trekke amerikansk kildeskatt og overholde opplysningsplikten om betalinger til ikke-deltakende finansielle institusjoner som definert i FATCA.

Reglene gjelder ikke opplysningspliktige som nevnt i artikkel 4 nr. 1 bokstav d i avtalen av 15. april 2013 mellom Norge og USA om forbedret internasjonal overholdelse av skattelovgivningen og gjennomføring av FATCA. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑3‑33.

Bestemmelsen pålegger selskaper og sammenslutninger plikt til å gi opplysninger om gjeld og rentebetalinger til personlig skattepliktig. Den gjelder ikke for lån som er knyttet til mengdegjeldsbrev og innskudd i bank. Hva som er mengdegjeldsbrev, er nærmere omtalt i Skatte-ABC.

Det er også en bestemmelse om hvordan opplysningene nærmere skal spesifiseres.

Skattedirektoratet har bestemt at selskapene foreløpig ikke skal gi slike opplysninger ukrevd til skattemyndighetene.

Det er ikke gitt forskrift til denne bestemmelsen.

Bestemmelsen gir regler om plikten til å gi opplysninger om ulike former for kjøp, salg, leie, utbetalinger mv., og hvilke opplysninger som skal gis. Veiledning om opplysningsplikten ligger på skatteetaten.no.

Opplysningsplikt for leietakere

Ved leie av bolig som ikke utelukkende skal tjene til eget boligbehov, skal den som leier i nærmere angitte tilfeller gi opplysninger om påløpt leie og utbetalt av leie til den enkelte utleier. Kretsen av opplysningspliktige er nærmere avgrenset i skatteforvaltningsforskriften § 7‑5‑1.

Opplysninger som nevnt i skatteforvaltningsloven § 7- 5 første ledd skal gis av den som har leiet

• bolig som fritt eller mot vederlag er stillet til disposisjon for arbeids- eller oppdragstaker, unntatt når boligen eies av stat, fylkeskommune, kommune eller norsk aksjeselskap
• boligeiendom eller noen del av slik eiendom fra egen arbeidstaker, unntatt når leiebeløpet er innrapportert på a-meldingen. Det samme gjelder når aksjeselskap leier eiendom som nevnt av aksjonær, unntatt når leiebeløpet er tatt med i aksjonæroppgave.

Opplysninger om påløpt leie og utbetalt leie i siste år til den enkelte utleier, skal gis uansett om leietakeren skal betale eller har betalt selv. Opplysningene skal gis til skattekontoret innen 31. januar året etter skattleggingsperioden. Opplysningene skal gis på fastsatt melding. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑5‑1 annet ledd.

Det er gitt nærmere veiledning om bestemmelsen på skatteetaten.no.

Allmenningers opplysningsplikt

Det er plikt for allmenninger til å gi opplysninger om hva den enkelte bruksberettigede har mottatt det siste året når det gjelder trevirke, kontanter eller andre fordeler, og samtidig meddele hvor stor del av det utdelte som blir skattlagt på allmenningens hånd. Det er ikke gitt forskrift til denne bestemmelsen.

Opplysningsplikt for Norsk pasientskadeerstatning mv.

Det er opplysningsplikt for utbetalinger fra Norsk pasientskadeerstatning og andre som utbetaler erstatninger som gjelder personskade og tap av forsørger. Opplysningspliktens omfang og innhold er nærmere regulert i skatteforvaltningsforskriften § 7‑5 kapittel B.

Hvem har opplysningsplikt

Etter skatteforvaltningsforskriften § 7‑5‑6skal Norsk Pasientskadeerstatning og andre utbetalere av erstatning for personskade og tap av forsørger skal gi opplysninger over utbetalinger siste år. Fysiske personer er unntatt fra opplysningsplikten.

Opplysningspliktens omfang

Etter skatteforvaltningsforskriften § 7‑5‑7skal det gis opplysninger om alle utbetalinger ved personskade som skal dekke ervervstap frem til oppgjørstidspunktet og for et tidfestet fremtidig tidsrom. Videre skal det gis opplysninger om alle periodiske utbetalinger ved personskade.

Det skal også gis opplysninger om renter på alle utbetalinger.

Opplysningspliktens innhold

Innholdet i opplysningsplikten er nærmere regulert i skatteforvaltningsforskriften § 7‑5‑8. Det skal gis opplysninger om

• navn og organisasjonsnummer på den som gir opplysningene
• fødselsnummer eller organisasjonsnummer, navn og adresse på den beløpet utbetales til
• utbetalt beløp
• utbetalingstype.

Opplysningene skal gis samlet elektronisk innen 20. januar året etter utbetalingsåret. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑5‑9.

Opplysningsplikt for Pelsdyrnæringens Markedsutjevningsfond

Pelsdyrnæringens Markedsutjevningsfond skal levere årlig oversikt til skattemyndighetene over medlemskontienes saldo og bevegelser. Opplysningsplikten gjelder uavhengig av om vedkommende utbetaler eller mottar betalinger selv, se § 7‑5 niende ledd. Det er ikke gitt forskrift til denne bestemmelsen.

Se også Skatte-ABC, emnet «Pelsdyr».

Opplysningsplikt for næringsdrivende – kjøp og salg av landbruksprodukter

Den som utøver næring ved å kjøpe eller omsette landbruksprodukter skal gi opplysninger om all omsetning med produsentene. Opplysningsplikten gjelder uavhengig av om vedkommende utbetaler eller mottar betalinger selv, se § 7‑5 niende ledd.

Opplysningsplikten er nærmere regulert i skatteforvaltningsforskriften § 7‑5 kapittel C. Det er gitt veiledning om opplysningsplikten på skatteetaten.no.

Hvem som har opplysningsplikt

Etter skatteforvaltningsforskriften § 7‑5‑10er opplysningspliktige næringsdrivende som utøver næring ved å kjøpe og omsette levende dyr, slakt (herunder fjørfeslakt), huder eller skinn, ull, pelsskinn, melk, egg, poteter, korn, frø, erter, frukt, bær, grønnsaker og tømmer.

Opplysningspliktens innhold

Opplysningspliktens innhold er regulert i skatteforvaltningsforskriften § 7‑5‑11. Det skal gis opplysninger om

• produsentens fødselsnummer eller organisasjonsnummer, navn og adresse
• antall enheter, vekt, og samlet netto verdi av omsetningen inkludert eventuelle tilskudd som utbetales i forbindelse med salgsoppgjøret. Dersom omsetningen består av dyr eller skinn, må verdien for hver dyreart fremgå. Dersom slakt eller deler av slakt tas i retur av produsenten, må dette opplyses om.
• organisasjonsnummer eller fødselsnummer, navn og adresse for den som gir opplysningene.

Opplysningene skal gis elektronisk innen 1. februar året etter skattleggingsperioden. Skattedirektoratet kan bestemme en senere frist. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑5‑12.

Opplysningsplikt for godkjent salgsorganisasjon for fisk

Godkjent salgsorganisasjon for fisk skal ukrevet gi opplysninger til skattemyndighetene om all omsetning av råfisk som i første hånd er omsatt eller godkjent omsatt gjennom salgsorganisasjonen. Opplysningsplikten gjelder uavhengig av om vedkommende utbetaler eller mottar betalinger selv, se § 7‑5 niende ledd. Skatte­forvaltningsforskriften § 7‑5 kapittel D regulerer opplysningsplikten nærmere.

Hvem som har opplysningsplikt

Opplysningsplikten er regulert i skatteforvaltningsforskriften § 7‑5‑13. Opplysningspliktige er godkjent salgsorganisasjon for fisk, som skal gi opplysninger om all omsetning av råfisk som i førstehånd er omsatt eller godkjent omsatt gjennom salgsorganisasjonen.

Opplysningspliktens omfang

Etter skatteforvaltningsforskriften § 7‑5‑14skal det

• ved landing i Norge bli gitt en melding per fisker eller rederi for hver omsetningstype for all omsetning av råfisk i perioden 1. januar til 31. desember i skattleggingsperioden.
• ved landing i utlandet bli oppgitt omsetningen i skattleggingsperioden per fisker eller rederi og per omsetningstype for hvert land.

I tillegg skal opplysninger om

• fisk som er landet, men ikke omsatt per 31. desember i skattleggingsperioden, gis for det år omsetning skjer.
• føringstilskudd og andre tilskudd knyttet til omsetningen bli oppgitt per fisker eller rederi og per omsetningstype. Tilskudd ved omsetning av fangst landet i utlandet skal oppgis for hvert land
• etterbetaling av salgsoppgjør mv. til fisker eller rederi bli oppgitt som egen omsetningstype og innberettes for den skattleggingsperiode beløpet utbetales.

Opplysningspliktens innhold

Hva det skal gis opplysninger om er regulert i skatteforvaltningsforskriften § 7‑5‑15. Det skal gis opplysninger om

• salgsorganisasjonens organisasjonsnummer, navn og adresse
• fiskerens fødselsnummer eller rederiets organisasjonsnummer, navn, adresse og kommunenummer. For fisker eller rederi som er bosatt eller lokalisert i utlandet, oppgis navn, adresse og landkode for bostedsland eller lokalisering, samt båtens navn og registreringsnummer.
• verdi av omsetningen, fordelt på omsetningstyper
• utbetalt føringstilskudd og andre tilskudd knyttet til omsetningen
• etterbetaling av salgsoppgjør mv. til fisker eller rederi
• landkode for omsetning og eventuelt tilskudd dersom fisken er landet i utlandet.

Opplysningene skal gis elektronisk innen 1. februar året etter skattleggingsperioden. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑5‑16.

Opplysningsplikt for formidlere av drosjetjenester

Formidler av drosjetjenester og driftsansvarlig for kontrollutrusning skal gi opplysninger fra skiftlappen for løyvehavere som er tilknyttet virksomheten eller kontrollutrustningen, se § 7‑5 niende ledd. Nærmere regler om formidlers opplysningsplikt er gitt i skatteforvaltningsforskriften kapittel 7-5 E.

Det er ikke gitt forskrift om driftsansvarliges opplysningsplikt, men i skatteforvaltningsforskriften kapittel 7-5 E er det gitt regler om opplysningsplikten for formidler av drosjetjenester.

Hvem som har opplysningsplikt

Når det gjelder formidler av drosjetjenester, følger det av skatteforvaltningsforskriften § 7‑5‑18at formidler skal gi opplysninger etter reglene i skatteforvaltningsforskriften § 7‑5‑18 til § 7‑5‑21om tilknyttede løyvehavere som nevnt i yrkestransportloven § 9 første ledd.

Opplysningspliktens omfang

Etter skatteforvaltningsforskriften § 7‑5‑19skal det gis opplysninger som nevnt i forskriften § 7‑5‑21 for hvert løyve som, i hele eller deler av skattleggingsperioden det leveres opplysninger for, har vært tilknyttet formidleren.

Skifte av løyvehaver

I skatteforvaltningsforskriften § 7‑5‑20er det bestemmelse som regulerer opplysningsplikten dersom løyvet har skiftet løyvehaver i skattleggingsperioden. Opplysninger som nevnt i § 7‑5‑21 skal da spesifiseres både på overdragende og overtakende løyvehaver, slik at meldingen viser kjøring i tidsrommet den aktuelle løyvehaveren hadde løyvet i skattleggingsperioden.

Opplysningspliktens innhold

Etter skatteforvaltningsforskriften § 7‑5‑21skal det gis opplysninger om

• organisasjonsnummer og navn på den som gir opplysningene
• løyvehavers organisasjonsnummer og navn
• løyvenummer
• akkumulerte tall fra skiftlappene, jf. bokføringsforskriften § 8‑2‑3, for tidsrommet fra 1. januar til 31. desember i skattleggingsperioden for
  • kontantomsetning eksklusiv merverdiavgift
  • kredittomsetning eksklusiv merverdiavgift
  • kjørte kilometer
  • besatte kilometer.

Opplysningene skal gis samlet elektronisk innen 31. januar året etter skattleggingsperioden. Skattedirektoratet kan bestemme en senere frist. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑5‑22.

Det er gitt veiledning til opplysningsplikten på skatteetaten.no.

Opplysningsplikt for den som formidler utleie av fast eiendom

Bestemmelsen innebærer at hvor formidling av fast eiendom ikke har skjedd gjennom digital plattform, er det likevel opplysningsplikten etter § 7-11 for den som formidler utleie når betaling for formidlingen er knyttet til gjennomførte transaksjoner. Opplysningsplikten etter § 7-11 gjelder også den som på vegne av utleier formidler utleien.

Det følger av bestemmelsen at opplysningsplikten etter femte til syvende ledd gjelder uavhengig av om vedkommende utbetaler eller selv mottar betalinger.

Opplysningsplikten etter fjerde, femte, sjette og syvende ledd gjelder uavhengig av om vedkommende utbetaler eller mottar betalinger selv.

Det er ikke gitt forskrifter til denne bestemmelsen.

Skatteforvaltningsloven § 7‑6 regulerer opplysningsplikt for næringsdrivende og offentlige organer som gir noen et oppdrag i riket eller på kontinentalsokkelen. Opplysningsplikten gjelder dersom oppdraget eller eventuelle underoppdrag utføres av person bosatt i utlandet eller selskap hjemmehørende i utlandet.

Det er gitt veiledning til opplysningsplikten på skatteetaten.no.

Opplysningsplikt for oppdragsgiver og oppdragstaker

Alle norske og utenlandske næringsdrivende og offentlige organer skal gi opplysninger om oppdrag og underoppdrag som skal utføres i Norge eller på kontinentalsokkelen, når oppdragstaker er bosatt eller hjemmehørende i utlandet.

Oppdragsgiver skal gi opplysninger om oppdraget og eventuelle underoppdrag, begrenset til to ledd nedover og ett ledd oppover i kontraktskjeden. Det er også opplysningsplikt om hovedoppdragsgiveren i kontraktskjeden, eventuelt egen oppdragsgiver og oppdragstakere to ledd nedover i kontraktskjeden.

Oppdragstaker skal gi opplysninger om egne arbeidstakere som benyttes til å utføre oppdraget

Det er gitt utfyllende regler i skatteforvaltningsforskriften § 7‑6. Etter skatteforvaltningsforskriften § 7‑6‑1 første ledd skal oppdragsgiver gi opplysninger om

• eget navn og norsk organisasjonsnummer. Har oppdragsgiver ikke norsk organisasjonsnummer, skal det gis opplysninger om eventuell adresse i Norge, samt adresse og registreringsnummer i hjemlandet. Det skal også gis opplysninger om kontaktperson på oppdraget, oppdragstakers navn og norsk organisasjonsnummer. Har oppdragstaker ikke norsk organisasjonsnummer, skal det gis opplysninger om eventuell adresse i Norge, samt adresse og registreringsnummer i hjemlandet. Dersom oppdragstaker er selvstendig næringsdrivende, skal det også gis opplysninger om norsk fødselsnummer eller D-nummer samt utenlandsk identitetsnummer. Er det ikke tildelt norsk fødselsnummer eller D-nummer, skal fødselsdato, kjønn og nasjonalitet oppgis
• oppdragets start- og avslutningstidspunkt, stedet der oppdraget skal utføres, kontraktstype, kontraktsbeløp, og kontraktsnummer
• eventuell egen oppdragsgiver, samt dennes norske organisasjonsnummer og kontraktsnummer. Det skal også gis opplysninger om eventuell hovedoppdragsgivers navn, dennes norske organisasjonsnummer og hovedkontraktsnummer. Med hovedoppdragsgiver menes den oppdragsgiver i en kontraktskjede som først gir et oppdrag til en utenlandsk oppdragstaker.

I § 7‑6‑1 annet ledd er det nærmere regler om oppdragstakers opplysningsplikt. Oppdragstaker skal gi opplysninger om

• eget navn og norsk organisasjonsnummer. Har oppdragstaker ikke norsk organisasjonsnummer, skal det gis opplysninger om eventuell adresse i Norge samt adresse og registreringsnummer i hjemlandet. Det skal også gis opplysninger om kontaktperson på oppdraget
• oppdragsgivers navn, adresse i Norge og utlandet, norsk organisasjonsnummer eller hvis det ikke er tildelt, utenlandsk registreringsnummer. Det skal også gis opplysninger om kontraktsnummeret på oppdraget
• egen arbeidstakers navn, fødselsdato, norsk fødselsnummer eller D-nummer, utenlandsk identitetsnummer samt adresse i Norge og utlandet. Dersom arbeidstaker ikke har norsk fødselsnummer eller D-nummer, skal det gis opplysninger om arbeidstakers kjønn og nasjonalitet
• egen arbeidstakers første og siste arbeidsdag på oppdraget og arbeidssted.

Når det skal gis opplysninger om en person som ikke har norsk fødselsnummer eller D-nummer, skal navn, fødselsdato og statsborgerskap dokumenteres ved kopi av et legitimasjonsdokument. Legitimasjonsdokumentet skal ha fotografi av personen og inneholde opplysninger om navn, fødselsdato, kjønn og statsborgerskap. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑6‑2.

Er det er oppdragsgivere i flere ledd, kan disse inngå avtale om at opplysningene kan gis av en av dem. En slik avtale vil ikke frita fra tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr som kan ilegges etter skatteforvaltningsloven § 14‑1 og § 14‑7.

Rammeavtaler

Når det er inngått rammeavtaler for utføring av oppdrag, følger det av skatteforvaltningsforskriften § 7‑6‑5at plikten til å gi opplysninger etter § 7‑6‑1 første ledd gjelder for hvert avrop under en rammeavtale. Plikten gjelder likevel ikke for opplysninger som allerede er gitt for rammeavtalen. For hvert avrop skal det gi opplysninger om avropets

• start- og avslutningstidspunkt
• sted for utførelse
• rammekontraktsnummer og avropsnummer
• avtalte vederlag.

Unntak fra opplysningsplikt

I skatteforvaltningsforskriften § 7‑6‑4er det gjort unntak fra opplysningsplikten. Opplysningsplikten gjelder bare hvor avtalt vederlag er kroner 20 000 eller høyere. Det er også unntak for rapportering av kabotasjeoppdrag og oppdrag på Svalbard.

Opplysningene skal gis til skattekontoret, som kan godta at opplysningene blir gitt på annen måte enn ved bruk av fastsatt skjema. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑6‑7. Frist for levering er regulert i skatteforvaltningsforskriften § 7‑6‑6.

Det er så langt ikke bestemt at opplysningsplikten etter første ledd skal gjelde for andre tilfeller enn der det gis oppdrag til oppdragstakere som er bosatt eller hjemmehørende i utlandet.

Bestemmelsen pålegger aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper en plikt til å gi opplysninger om nærmere angitte forhold som har betydning for skattleggingen av aksjonærene. Opplysningene skal gis i aksjonærregisteroppgaven. Det er gitt nærmere veiledning til opplysningsplikten på skatteetaten.no.

Hvem som har opplysningsplikt

Kretsen av opplysningspliktige er nærmere angitt i skatteforvaltningsforskriften § 7‑7‑1 første ledd. Plikt til å gi opplysninger er aksjeselskap og allmennaksjeselskap. I tillegg omfattes også andre typer virksomheter av opplysningsplikten, disse er nevnt i § 7‑7 tredje ledd.

I skatteforvaltningsforskriften § 7‑7‑1 annet og tredje ledd er det bestemmelser om fritak fra opplysningsplikten.

Omfanget av opplysningsplikten

Skatteforvaltningsloven § 7‑7 første ledd bokstav a, b og c angir hva slags opplysninger de opplysningspliktige skal gi. I skatteforvaltningsforskriften er det gitt utfyllende regler om hvilke opplysninger dette gjelder. Skatteforvaltningsforskriften § 7‑7‑2har bestemmelser om hvilke opplysninger som skal gis om selskapet. Det skal gis identifikasjonsopplysninger som inneholde informasjon om selskapets organisasjonsnummer, selskapets navn og adresse og aksjeklasse, eventuelt ISIN-nummer.

I tillegg skal det gis standardopplysninger vedrørende selskapets aksjekapital og overkurs, samt opplysninger om

• utdelt utbytte i skattleggingsperioden
• utstedelse av aksjer i forbindelse med stiftelse, nyemisjon, fusjon, fisjon mv.
• utstedelse av aksjer i forbindelse med fondsemisjon, splitt, skattefri fusjon og skattefri fisjon
• sletting av aksjer i forbindelse med likvidasjon, partiell likvidasjon, fusjon, fisjon mv.
• sletting av aksjer i forbindelse med spleis, skattefri fusjon og skattefri fisjon
• endringer i aksjekapital og overkurs.

Skatteforvaltningsforskriften § 7‑7‑3regulerer hvilke opplysninger som skal gis om aksjonærene. Det skal gis identifikasjonsopplysninger som inneholder opplysninger om

• fødselsnummer, D-nummer, organisasjonsnummer eller lignende
• navn og adresse (landkode)
• aksjeklasse, eventuelt ISIN-nummer
• pålydende

Videre skal det gis

• standardopplysninger vedrørende aksjonærs beholdning av aksjer, utdelt utbytte per aksjonær og eventuell kildeskatt og
• transaksjonsopplysninger (aksjer i tilgang og avgang) som omfatter informasjon om
  • kjøp, arv, gave, stiftelse, nyemisjon, konvertering av fordring, fusjon, fisjon, konsernintern overføring og omdannelse av enkeltpersonforetak, fondsemisjon, splitt, skattefri fusjon og skattefri fisjon, salg, arv, gave, likvidasjon, partiell likvidasjon, fusjon, fisjon, konsernintern overføring, sletting av egne aksjer og fusjon og fisjon med bruk av egne aksjer og spleis, skattefri fusjon og skattefri fisjon og endringer i aksjekapital og overkurs.

Opplysningene skal gis innen 31. januar året etter skattleggingsperioden. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑7‑4 første ledd.

Endring av aksjeverdien – endringsmelding

Når verdsettingen av selskapets aksjer er endret, kan selskapet bli pålagt å levere ny melding over aksjonærene og deres skattekommuner.

Opplysningsplikt for sparebanker mv.

Skatteforvaltningsloven § 7‑7 tredje ledd angir flere typer virksomheter som omfattes av opplysningsplikten i bestemmelsens første ledd. Det følger av skatteforvaltningsforskriften § 7‑7‑1 første ledd at de som er opplysningspliktig etter skatteforvaltningsloven § 7‑7 tredje ledd, skal gi opplysninger i samsvar med skatteforvaltningsforskriften § 7‑7‑2og § 7‑7‑3, se § 7‑7 første ledd.

Opplysningene skal gis innen 31. mars året etter skattleggingsperioden. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑7‑4 annet ledd.

Forskriftshjemmel

Fjerde ledd i bestemmelsen gir hjemmel for forskrift. Det er ikke gitt forskrifter til denne bestemmelsen.

Ved behandling av dødsbo kan offentlige myndigheter eller testamentsfullbyrdere få tilgang til informasjon som kan ha betydning for skattefastsettingen. Disse opplysningene skal gis til skattemyndighetene uten hensyn til mulig taushetsplikt. Hvilke opplysninger som skal gis, og hvem som skal gi dem, er nærmere regulert i skatteforvaltningsforskriften § 7‑8.

Etter skatteforvaltningsforskriften § 7‑8‑1skal at tingretten og testamentsfullbyrder gi melding til skattemyndighetene når de blir kjent med forhold som gir grunn til å tro at arvelater har fått fastsatt for lavt skattegrunnlag for formuesskatt eller inntektsskatt. Tingretten har også opplysningsplikt dersom fradrag for lønn i boformuen godkjennes i de saker det er tale om arveavgift.

Tingretten skal også gi opplysning til skattekontoret når et dødsbo overtas til privat skifte.

Opplysningsplikten er nærmere regulert i skatteforvaltningsforskriften § 7‑8‑1 tredje og fjerde ledd. Her fremgår det at opplysningene skal sendes «straks». I melding om at boet er overtatt til privat skifte skal meldingen inneholde opplysninger om arvelaterens dødsdato, hvem som er arvinger og ektefelle eller samboer. Det skal så vidt mulig opplyses om det foreligger testament og hvem som er boets fullmektig. I alle meldinger skal navn, adresse, fødselsdato og personnummer være oppgitt for de personer som meldingen angår.

Dersom eiendom, rettighet til fast eiendom eller andel i boligselskap blir overført til andre, skal tinglysningsmyndigheten opplyse skattekontoret om dette. Reglene i skatteforvaltningsforskriften § 7‑8‑1 fjerde ledd gjelder også her. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑8‑2.

Vergemålsmyndigheten skal opplyse om midler som antas å være gave, se skatteforvaltningsforskriften § 7‑8‑3. Det er Statsforvalteren i det enkelte fylke og Sysselmannen på Svalbard som er lokal vergemålsmyndighet. Se vergemålsloven § 4. Den sentrale vergemålsmyndigheten er vergemålsavdelingen hos Statens sivilrettsforvaltning, som har tilsynsfunksjon for hele landet.

Reglene i forskriften § 7‑8‑1 fjerde ledd får tilsvarende anvendelse.

Bestemmelsen gir hjemmel til å gi forskrift om opplysningsplikt for offentlige myndigheter. I tillegg regulerer den opplysningsplikt for Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav. I tillegg gir den skattemyndighetene rett til ellers taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret og Fiskeridirektoratet, når opplysningene er nødvendig for fastsetting av skatt.

Opplysningsplikt for offentlige myndigheter mv. som nevnt i skatteforvaltningsloven § 10‑5 første og annet ledd bokstav a,b,c og h

Forskriftsbestemmelser er gitt i skatteforvaltningsforskriften § 7‑9 kapittel A.

Hvem som har opplysningsplikt

Hvem som har opplysningsplikt, er regulert i skatteforvaltningsforskriften § 7‑9‑1. Etter første ledd i bestemmelsen skal offentlige myndigheter og innretninger mv. gi opplysninger om erstatninger, tilskudd, bidrag, trygder, stønader mv. som er utbetalt i skattleggingsperioden og som ikke er innberetningspliktig etter annen bestemmelse i skatteforvaltningsloven kapittel 7.

Etter annet ledd skal offentlige myndigheter og innretninger mv. som administrerer offentlige registre over formuesobjekter gi opplysninger fra registeret. Etter tredje ledd skal tollmyndighetene gi opplysninger om vareførsel til og fra landet. Finanstilsynet skal gi opplysninger om transaksjoner i finansielle instrumenter.

Opplysningspliktens omfang

Regler om opplysningspliktens omfang er gitt i skatteforvaltningsforskriften § 7‑9‑2. Det skal gis en melding per mottaker for hver type erstatning, tilskudd, bidrag, trygd, stønad mv. som er utbetalt i skattleggingsperioden eller som etter skatteloven skal tidfestes til skattleggingsperioden. Det skal gis en melding per person som per 1. januar i det året opplysningen gis, er eier av formuesobjekt, eller som var eier av slikt objekt i løpet av foregående år. Tollmyndighetene skal overføre opplysninger fra deklarasjonen. Finanstilsynet skal gi opplysninger om transaksjoner i finansielle instrumenter mv. som Finanstilsynet har fått innrapportert i henhold til verdipapirhandelloven § 8-1.

I skatteforvaltningsforskriften § 7‑9‑2 femte ledd er det en bestemmelse om at Skattedirektoratet fastsetter regler om opplysningsplikten, herunder hvilke erstatninger, tilskudd, bidrag, trygder, stønader mv. eller formuesobjekter det skal gis opplysninger om. Hvilke stønadsordninger det er plikt til å opplyse om er beskrevet i veiledning på skatteetaten.no under Stønadsordninger som skal rapporteres. Det gjelder:

• bostøtte (etter lov om bustøtte § 7 og kommunal bostøtte utenfor arbeidsforhold)
• sosialstønad (etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen kapittel 4)
• barnetrygd (barnetrygdloven)
• kontantstøtte (kontantstøtteloven, kommunestyrevedtak)
• engangsstønad (ved fødsel og adopsjon etter folketrygdloven § 14‑17)
• men-del krigspensjon (lov om krigspensjon for sivile mv.)
• menerstatning yrkesskade (etter folketrygdloven § 13‑17)
• men-del uførepensjon (for yrkesskader inntruffet før 1. januar 1971)
• skattefri stønad til barnetilsyn (folketrygdloven §§ 11 A-4, 15-10, 17-9 og arbeidsmarkedsloven § 13 annet ledd)
• skattefrie tilleggsstønader (folketrygdloven §§ 11 A-4, 15-11,16-9, 17-9 og arbeidsmarkedsloven § 13 annet ledd)
• skattefritt underholdningsbidrag til barn (barnebidrag etter barneloven kapittel 8 og bidragsforskudd etter forskotteringsloven)
• skattefritt ektefelletillegg (etter folketrygdloven § 3‑24 og tilsvarende ektefelletillegg til mottaker av AFP i offentlig sektor)
• skattefritt underholdningsbidrag til tidligere ektefelle.

Opplysningspliktens innhold

I skatteforvaltningsforskriften § 7‑9‑3er gitt regler om opplysningspliktens innhold. Første ledd i bestemmelsen regulerer hvilke opplysninger som skal gis om den opplysninger gjelder. I annet ledd er det regler om hvilke opplysninger som skal gis om erstatning, tilskudd, bidrag, trygd, stønad mv. Det skal gis opplysning om

• hvilken type erstatning, tilskudd, bidrag, trygd, stønad mv. opplysningen gjelder
• formålet med utbetalingen som nevnt i bokstav a
• beløp som er utbetalt i eller som skal tidfestes til siste skattleggingsperiode. Skattedirektoratet kan bestemme at beløp for den enkelte utbetalingsmåned spesifiseres.
• gjeld ved utgangen av skattleggingsperioden
• beløp til gode ved utgangen av skattleggingsperioden
• betalte renter siste år.

Når det gjelder opplysning om formuesobjekt som nevnt i forskriften § 7‑9‑1 annet ledd, følger det av § 7‑9‑3 annet ledd at det for motorkjøretøyer skal gis opplysninger om understellsnummer, registreringsforhold, klassifisering og tekniske data mv. som har betydning for skattemyndighetenes fastsetting av skatt.

For vareførsel til og fra landet, skal det etter forskriften § 7‑9‑3 fjerde ledd i deklarasjonen bli gitt alle opplysninger som har betydning for skattemyndighetenes fastsetting og kontroll av særavgifter og merverdi.

Nærmere veiledning er gitt i Rettledning for utfylling og innlevering av oppgaver over Skattefrie utbetalinger fra offentlige myndigheter. I tillegg er det på skatteetaten.no det gitt veiledning om hvordan opplysningene skal gis.

Opplysningsplikt for Innkrevingsmyndighet for bidrag og tilbakebetalingskrav

Skatteforvaltningsforskriften § 7‑9 kapittel B gir nærmere regler om opplysningspliktens omfang og innhold. Fristen for å gi opplysningene er 20. januar året etter skattleggingsperioden. Det er gitt veiledning til opplysningsplikten på skatteetaten.no.

Opplysningspliktens omfang

Etter skatteforvaltningsforskriften § 7‑9‑5skal det gis en melding for hver bidragspliktig med opplysning om vedkommendes gjeld i forbindelse med pliktig underholdsbidrag og andre mellomværender med innkrevingsmyndigheten per 1. januar året etter skattleggingsperioden.

Opplysningspliktens innhold

Opplysningspliktens omfang er regulert i skatteforvaltningsforskriften § 7‑9‑6. Det skal gis opplysninger om den bidragspliktiges fødselsnummer, navn og adresse, samlet gjeld eller tilgodehavende per 1. januar året etter skattleggingsperioden og tilbakebetaling av underholdsbidrag for tidligere år.

Opplysningene skal gis samlet elektronisk innen 20. januar etter skattleggingsperioden. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑9‑7.

Opplysningsplikt for folkeregisteret

Det følger av folkeregisterloven § 10‑2at hjemmel for utlevering av opplysninger fra Folkeregisteret, som er omfattet av taushetsplikt, må stå i det regelverket som gjelder for de ulike saksområdene. Bestemmelsen i skatteforvaltningsloven § 7‑9 tredje ledd gir skattemyndighetene rett til opplysninger fra folkeregisteret om forhold som er nødvendige for fastsetting av skatt.

Opplysningsplikt for Fiskeridirektoratet

I skatteforvaltningsforskriften § 7‑9 kapittel C er det gitt gir nærmere regler om opplysningspliktens omfang og innhold.

Opplysningspliktens omfang

Opplysningspliktens omfang er nærmere regulert i skatteforvaltningsforskriften § 7‑9‑8. Fiskeridirektoratet skal tilgjengeliggjøre opplysninger om akvakulturdrift rapportert i henhold til akvakulturdriftsforskriften som er nødvendig for fastsetting av særavgift. Det skal gis opplysninger for hver virksomhet for hver skattleggingsperiode.

Opplysningspliktens innhold

Etter skatteforvaltningsforskriften § 7‑9‑9skal det gis opplysninger om virksomhetens navn og organisasjonsnummer, kvantum av slaktet fisk i skattleggingsperioden angitt i kilogram, spesifisert på henholdsvis fiskeart og tilvirkningsgrad. Kvantum av slaktet fisk skal spesifiseres på lokalitet og produksjonsenhet. Ved samdrift skal det gis opplysning om eierandel.

Opplysningene skal overføres elektronisk og blir tilgjengeliggjort fortløpende etter at opplysningene er rapportert til Fiskeridirektoratet. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑9‑10.

Bestemmelsen pålegger en rekke nærmere angitte tredjeparter plikt til å gi opplysninger til skattemyndighetene utover det som følger av de øvrige bestemmelsene i kapittel 7.

Opplysningsplikt for institutt for vitenskapelig forskning eller yrkesopplæring

Institutt som står for vitenskapelig forskning eller yrkesopplæring, skal gi opplysninger til skattemyndighetene om tilskudd som gir giveren rett til fradrag etter skatteloven § 6‑42. Opplysningspliktens omfang og innhold er nærmere regulert i skatteforvaltningsforskriften § 7‑10 kapittel A. Det er gitt veiledning til opplysningsplikten på skatteetaten.no.

Hvem som har opplysningsplikt

Hvem som har opplysningsplikt, er regulert i skatteforvaltningsforskriften § 7‑10‑1. Opplysningspliktige er institutter som er gitt administrativ forhåndsgodkjennelse av skattekontoret om fradragsrett etter skatteloven § 6‑42for den som gir bidrag til instituttet.

Opplysningspliktens omfang

Etter skatteforvaltningsforskriften § 7‑10‑2skal det gis opplysning for hver giver over bidrag som er tidfestet i skattleggingsperioden. Opplysningsplikten omfatter ikke bidrag fra anonyme givere.

Opplysningspliktens innhold

Etter skatteforvaltningsforskriften § 7‑10‑3skal det gis opplysninger om

• giverens fødselsnummer eller organisasjonsnummer, navn og adresse
• instituttets organisasjonsnummer, navn og adresse
• samlet tidfestet bidrag fra giveren.

Opplysningene skal gis samlet elektronisk innen 20. januar etter skattleggingsperioden. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑10‑4.

Opplysningsplikt for barnehager og skolefritidsordninger mv.

Kostnader til pass og stell av barn kan på visse vilkår kreves som fradrag på skattemeldingen, seskatteloven § 6‑48. Private og offentlige aktører som mottar betaling for pass av barn, skal derfor gi opplysninger til skattemyndighetene om betaling fra foreldrene og andre foresatte for pass av barna.

Opplysningsplikten er nærmere regulert i skatteforvaltningsforskriften § 7‑10 kapittel B. Den gjelder for privat eller offentlig eiet institusjon som driver skolefritidsordning, barnehage, herunder familiebarnehage og barnepark, og som mottar betaling for pass og stell av barn.

Det er gitt veiledning til opplysningsplikten på skatteetaten.no.

Hvem som har opplysningsplikt

Opplysningsplikten er nærmere regulert i skatteforvaltningsforskriften § 7‑10‑5. Opplysningspliktig er privat eller offentlig eiet institusjon som driver skolefritidsordning eller barnehage, herunder familiebarnehage og barnepark, og som mottar betaling for pass og stell av barn. Privat barnepassordning der foreldre mv. har opplysningsplikt etter § 7‑2 første ledd bokstav a og § 7‑2 første ledd bokstav h, er ikke omfattet av opplysningsplikten.

Opplysningspliktens omfang

Etter skatteforvaltningsforskriften § 7‑10‑6skal det gis opplysninger om tidfestede utgifter for pass og stell av barn under 12 år som dekkes av barnets foreldre eller andre foresatte. Når en utgift skal tidfestes følger av skatteloven § 14‑2 annet ledd.

Opplysningspliktens innhold

Etter skatteforvaltningsforskriften § 7‑10‑7skal det gis opplysninger om

• betalers navn, adresse og fødselsnummer
• opplysningspliktiges navn, adresse og organisasjonsnummer
• tidfestet beløp

Opplysningene skal gis elektronisk innen 20. januar året etter skattleggingsperioden. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑10‑8.

Opplysningsplikt for visse frivillige organisasjoner som mottar gaver

Den som gir pengegave til visse frivillige organisasjoner mv., får fradrag for gaven i skattegrunnlaget. Se skatteloven § 6‑50. Organisasjoner mv. som mottar slike gaver skal gi opplysninger til skattemyndighetene om dette. Opplysningspliktens omfang og innhold er nærmere angitt i skatteforvaltningsforskriften § 7‑10 kapittel C. Det er gitt veiledning til opplysningsplikten på skatteetaten.no.

Hvem som har opplysningsplikt

Hvem som har opplysningsplikt, er nærmere regulert i skatteforvaltningsforskriften § 7‑10‑9.

Opplysningsplikten gjelder for selskaper, stiftelser og sammenslutninger som er gitt administrativ forhåndsgodkjennelse av skattekontoret om fradragsrett etter skatteloven § 6‑50for den som gir pengegave til selskap, stiftelse eller sammenslutning.

Opplysningspliktens omfang

Etter skatteforvaltningsforskriften § 7‑10‑10skal det gis opplysning for hver giver over pengegave som er tidfestet i skattleggingsperioden. Opplysningsplikten gjelder ikke pengegave fra anonyme givere.

Opplysningspliktens innhold

Etter skatteforvaltningsforskriften § 7‑10‑11skal det gis opplysninger om

• giverens fødselsnummer eller organisasjonsnummer, navn og adresse
• opplysningspliktiges organisasjonsnummer, navn og adresse
• samlet gavebeløp fra giveren tidfestet i skattleggingsperioden.

Opplysningene skal gis samlet elektronisk innen 20. januar året etter skattleggingsperioden. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑10‑12.

Opplysningsplikt for boligselskap

Boligselskap som omfattes av skatteloven § 7‑3, skal gi opplysninger om inntekter og utgifter samt annen formue og gjeld som skal legges til grunn ved skattlegging av hver enkelt andelshavers andel av dette.

Opplysningsplikten er regulert nærmere i skatteforvaltningsforskriften § 7‑10 kapittel E. Det er gitt veiledning til opplysningsplikten på skatteetaten.no.

Hvem som har opplysningsplikt

Hvem som har opplysningsplikt er nærmere regulert i skatteforvaltningsforskriften § 7‑10‑18.Opplysningspliktig er boligselskap, herunder borettslag og boligaksjeselskap, som ikke er eget skattesubjekt. Se skatteloven § 7‑3 første til fjerde ledd. Disse skal gi opplysninger etter reglene i forskriften § 7‑10‑18 til § 7‑10‑21. Opplysningsplikten inntrer fra og med det inntektsåret borettslaget blir lovlig stiftet, se forskriften § 7‑10‑18 § jf. § 8‑2‑2.

Opplysningspliktens omfang

Etter skatteforvaltningsforskriften § 7‑10‑19skal det gis opplysninger om de inntekt, utgifter og annen formue og gjeld som andelshaveren skal skatte av. Opplysningsplikten omfatter ikke formue i form av andelshavers boenhet omfattet av skatteloven § 4‑10 annet ledd. Dette unntaket gjelder primærbolig. Hvis boligselskapet består av fritidsboliger, skal boligselskapet derfor gi opplysninger om formuesverdi på fritidsboligene fordelt på andelshaverne.

Har en andelshaver eid flere andeler i løpet av året, skal det gis en melding for hver andel.

Det skal gis en melding for hver andelshaver. Har boligselskapet fått melding om at flere eier en andel sammen, skal det gis en melding for hver eier. I meldingen skal verdien som skal legges til grunn ved fastsettingen, inntekter, utgifter, formue og gjeld etter § 7‑10‑20 være fordelt i forhold til antall eiere.

Opplysningene skal leveres elektronisk innen 31. januar året etter skattleggingsperioden. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑10‑22.

Endringsmeldinger

Dersom det er feil i opplysningene, kan dette blir rettet gjennom en endringsmelding etter skatteforvaltningsforskriften § 7‑10‑21.

Opplysningsplikt for seksjonerte boligsameier

Opplysningsplikten for boligsameiere er nærmere regulert i skatteforvaltningsforskriften § 7‑10 kapittel D. Det er gitt veiledning til opplysningsplikten på skatteetaten.no.

Hvem har opplysningsplikt

Hvem som har opplysningsplikt, er regulert i skatteforvaltningsforskriften § 7‑10‑13.For eierseksjon etter eierseksjonsloven § § 4 bokstav a, jf. § 2 første og annet ledd ligger opplysningsplikten hos sameiets styre. Opplysningsplikten er begrenset til boligsameier hvor mer enn åtte av eierseksjonene brukes til boligformål.

Opplysningspliktens omfang

Etter skatteforvaltningsforskriften § 7‑10‑14skal det gis en melding for hver eierseksjon, selv om en sameier eier flere seksjoner. Har boligsameiet fått melding om at flere personer eier en seksjon sammen, skal det gis en melding for hver eier.

Opplysningspliktens innhold

Etter skatteforvaltningsforskriften § 7‑10‑15skal det gis opplysninger om

• boligsameiets navn og kontoradresse samt kommune-, gårds- og bruksnummer
• boligsameiets organisasjonsnummer, sameiers fødselsnummer eller organisasjonsnummer, navn og adresse
• boligseksjonens seksjonsnummer
• dato til dato angivelse av sameiers eiertid i skattleggingsperioden
• sameiers andel av felles skattepliktige inntekter
• sameiers andel av felles fradragsberettigete utgifter
• sameiers andel av felles formue
• sameiers andel av felles gjeld.

Opplysningsplikten gjelder sameierens andel av felles skattepliktige inntekter, utgifter, formue og gjeld. Det er ikke opplysningsplikt om formuesverdien på de enkelte boligseksjonene.

Endringsmeldinger

Dersom de innrapporterte opplysningene er uriktig, må dette rettes gjennom å sende endringsmelding med ny omberegning. Dette gjelder kun for sameiere hvor endring medfører at poster som nevnt i § 7‑10‑15 bokstav f og g blir endret med minst 400 kroner per post, eller poster som nevnt i § 7‑10‑15 bokstav h og i blir endret med minst 1 000 kroner per post. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑10‑16.

Opplysningene skal leveres elektronisk innen 31. januar året etter skattleggingsperioden. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑10‑17.

Opplysningsplikt for oppdragsgiver som har utbetalt vederlag

Oppdragsgiver som selv eller gjennom andre har utbetalt vederlag som godtgjørelse for tjenester som nevnt i lovteksten, skal gi opplysninger til skattemyndigheten om utbetalingen. Nærmere regler om opplysningsplikten er gitt i skatteforvaltningsforskriften kapittel 7-10 F. Det er også gitt veiledning til opplysningsplikten på skatteetaten.no.

Hvem som har opplysningsplikt

Hvem som har opplysningsplikt, er nærmere regulert i skatteforvaltningsforskriften § 7‑10‑23. Det er de som selv eller gjennom andre har mottatt krav om vederlag som er godtgjørelse for tjenester av teknisk, håndverksmessig, juridisk, regnskapsmessig eller annen art som skal gi opplysninger etter reglene i forskriften § 7‑10‑23 til § 7‑10‑25.

Oppdragsgiver er unntatt fra opplysningsplikt når det ikke er fradragsrett for godtgjørelsen, enten direkte eller gjennom avskrivninger. Dette unntaket gjelder ikke oppdragsgivere som er skattefrie selskaper, foreninger og institusjoner, offentlige og kommunale myndigheter og boligselskap (borettslag, boligaksjeselskap mv.).

Opplysningspliktens omfang

Omfanget av opplysningsplikten er nærmere regulert i skatteforvaltningsforskriften § 10‑7‑24. Det fremgår at med vederlag som nevnt i § 7‑10‑23, er det ment samlet fakturert beløp eksklusive merverdiavgift i siste skattleggingsperiode. Opplysningene skal spesifiseres per mottaker.

Plikten til å gi opplysninger gjelder ikke når mottakeren driver selvstendig næringsvirksomhet fra fast forretningssted i Norge. For utenlandske mottakere med oppdrag i Norge, skal fast forretningssted i Norge forstås som fast driftssted i Norge etter skatteavtalene. Se omtale av dette i Skatte-ABC.

Virksomhet undergitt stedbunden beskatning etter skatteloven § 3‑3, vil i alminnelighet bli ansett som drevet fra fast forretningssted. På samme måte vil kontor med leid hjelp, kontorfellesskap med andre og hjemmekontor kunne anses som fast forretningssted. Dette gjelder særlig i de tilfellene hvor virksomheten gjøres kjent for offentligheten med henvisning til dette som fast forretningssted. Hvis det foreligger tvil om mottakeren driver selvstendig virksomhet fra fast forretningssted, skal utbetalingen bli innrapportert hvis det ikke er søkt veiledning hos skattemyndighetene om dette spørsmålet.

Unntak fra opplysningsplikt

I skatteforvaltningsforskriften § 7‑10‑24er det gjort ytterligere unntak fra rapporteringsplikten. Det er ikke plikt til å rapportere ytelser som gjelder

• vederlag for persontransport
• utbetaling av provisjon knyttet til kjøp og salg av fast eiendom eller verdipapir når mottakeren av godtgjøringen har inntjent provisjonen som ledd i selvstendig næringsvirksomhet
• utbetaling av kommisjon fra rederier til linjeagenter som samtidig har klarering av skipet
• befraktningsprovisjon til ruterederienes ekspeditører i forbindelse med anløp av ruteskip

Opplysningene skal gis elektronisk innen 15. februar året etter skattleggingsperioden. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑10‑25.

Opplysningsplikt for Enova

Enova skal automatisk gi opplysninger til skattemyndighetene om beløp som skal gis som avregningsfradrag for ENØK-tiltak på egen bolig. Se omtale av ordningen i Skatte-ABC Tilskudd fra Enova til energi- og klimatiltak ved nybygg og i eksisterende bygninger.

Det er gitt utfyllende bestemmelser i skatteforvaltningsforskriften § 7‑10 kapittel G. Det er også gitt veiledning til opplysningsplikten på skatteetaten.no.

Hvem som har opplysningsplikt

Opplysningsplikten gjelder Enova, se skatteforvaltningsforskriften § 7‑10‑26.

Opplysningspliktens omfang

Etter skatteforvaltningsforskriften § 7‑10‑27skal det gis en melding per mottaker av tilskudd som skal gis som avregningsfradrag for ENØK-tiltak på egen bolig ved skattefatsettingen for skattleggingsperioden.

Opplysningspliktens innhold

Etter skatteforvaltningsforskriften § 7‑10‑28skal det gis opplysninger om

• mottakerens fødselsnummer og navn
• opplysningspliktiges organisasjonsnummer og navn
• samlet beløp som mottakeren har valgt å få som avregningsfradrag for skattleggingsperioden

Opplysningene skal gis samlet elektronisk innen 31. januar året etter skattleggingsperioden.

Opplysningsplikt ved utbetaling til opphavsmann til åndsverk

Etter bestemmelsen skal den som betaler for bruk av en opphavsrett gi opplysninger om dette til skattemyndighetene.

Opphaver er den som har skapt åndsverket og den som er blitt eier av opphavsretten ved kjøp, arv eller gave. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑10‑31 annet ledd.

Det er gitt nærmere regler om opplysningsplikten i skatteforvaltningsforskriften § 7‑10 kapittel H. Veiledning er gitt på skatteetaten.no.

Hvem som har opplysningsplikt

Den som selv eller gjennom andre har utbetalt honorar eller annen godtgjøring til opphaver til åndsverk, skal gi opplysninger etter reglene i § 7‑10‑31 til § 7‑10‑33. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑10‑30 første ledd.

Det er ikke plikt til å gi opplysninger når utbetaleren ikke har fradragsrett direkte eller gjennom avskrivninger for godtgjørelsen. Dette unntaket gjelder likevel ikke utbetalere som er skattefrie selskaper, foreninger og institusjoner, offentlige og kommunale myndigheter og boligselskap (borettslag, boligaksjeselskap mv. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑10‑30 annet ledd.

Opplysningspliktens omfang

Omfanget av opplysningsplikten er nærmere regulert i skatteforvaltningsforskriften § 7‑10‑31. Det fremgår av første ledd at med godtgjøring etter § 7‑10‑30, er det ment betaling for bruk av opphavsrett.

Opplysningsretten gjelder ikke opphavsrett i aksjeselskap og andre selskapsformer. Den er begrenset til opphavsrett i virksomhet som ikke er selskap og opphavsrett utenfor virksomhet. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑10‑31 første ledd annet punktum.

Opplysningsplikten omfatter ikke ytelser som er vederlag for annet enn bruk av opphavsretten.

Opplysningspliktens innhold

Det følger av skatteforvaltningsforskriften § 7‑10‑32at det skal gis opplysninger om

• mottakerens fødselsnummer eller organisasjonsnummer og navn
• opplysningspliktiges organisasjonsnummer og navn
• utbetalt godtgjøring i skattleggingsperioden. Beløpet skal oppgis uten merverdiavgift. Det skal oppgis om opphavsretten er i, eller utenfor virksomhet hos mottakeren

Opplysningene skal gis samlet elektronisk innen 15. februar i året etter inntektsåret. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑10‑33.

Opplysningsplikt om tildelte opsjoner til ansatte

Oppstartsselskaper som omfattes av ordningen med beskatning av opsjoner i arbeidsforhold, skal gi opplysninger om tildelte og innløste opsjoner til ansatte i løpet av inntekståret. Formålet med regelen er å gi informasjon om antall bedrifter som benytter ordningen i skatteloven § 5‑14 andre ledd og i hvilket omfang ordningen blir benyttet.

Det er gitt nærmere regler om opplysningsplikten i skatteforvaltningsforskriften § 7‑10 kapittel I. Det er også gitt veiledning til opplysningsplikten på skatteetaten.no.

Hvem som har opplysningsplikt

Etter skatteforvaltningsforskriften § 7‑10‑34er det aksjeselskap som har tildelt opsjoner til ansatte etter ordningen i skatteloven § 5‑14 annet ledd, jf. Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 5‑14‑12, som har opplysningsplikt ekatteforvaltningsforskriften § 7-10-35 til 7-10-37..

Opplysningspliktens omfang

Etter skatteforvaltningsforskriften § 7‑10‑35skal det gis opplysninger om hver ansatt som er tildelt eller har innløst opsjoner.

Opplysningspliktens innhold

Opplysningspliktens innhold er nærmere reguler i skatteforvaltningsforskriften § 7‑10‑36. Ved tildeling av opsjoner skal det gis opplysninger om

• selskapets navn og organisasjonsnummer
• den ansattes navn og fødsels- eller d-nummer
• antall opsjoner som er tildelt
• dato for tildelingen
• innløsningskurs og markedsverdi på de underliggende aksjene på tildelingstidspunktet

Ved innløsning av opsjoner skal det gis opplysninger om

• selskapets navn og organisasjonsnummer
• antall innløste opsjoner
• den ansattes navn og fødsels- eller d-nummer
• antall innløste opsjoner
• dato for tildeling og dato for innløsning av opsjonene

Opplysninger om innløste opsjoner skal gis elektronisk innen 1. februar i året etter innløsningstidspunktet. Se skatteforvaltningsforskriften § 7‑10‑37.

Opplysningsplikt for kraftleverandører

Kraftselskaper skal gi opplysninger om verdien av solgt eller overført overskuddsstrøm fra private produksjonsanlegg. Formålet er at både skattemyndighetene og skattepliktige skal få tilgang til relevant informasjon for å tilgang til relevant informasjon for å ta stilling til eventuell skatteplikt.

Hvem som har opplysningsplikt

Kraftleverandører som har inngått avtale med private strømkunder med både forbruk og fysisk eller virtuell produksjon bak målepunkt, skal etter skatteforvaltningsforskriften § 7-10-40 gi opplysninger etter skatteforvaltningsforskriften § 7-10-40 til § 7-10-43.

Opplysningspliktens omfang

Etter skatteforvaltningsforskriften § 7-10-41 skal det gis en melding per private strømkunde med både forbruk og fysisk eller virtuell produksjon bak et målepunkt. Privat strømkunde er kunde med med strømabonnement tilknyttet et fødselsnummer eller d-nummer, og hvor strømkunden eller produksjonsanlegget ikke er konsesjonspliktig.

Opplysningspliktens innhold

Opplysningspliktens innhold er nærmere regulert i skatteforvaltningsforskriften § 7-10-42. Det skal gis opplysninger om

• Strømkundens fødselsnummer eller d-nummer, navn og eiendommens veiadresse, eller der det ikke finnes, matrikkeladresse. Med veiadresse menes veinavn, husnummer, bokstav og bruksenhetsnummer. Med matrikkeladresse menes eiendommens gårds- og bruksnummer og eventuelt festenummer og undernummer.
• Målepunkt-ID
• Opplysningspliktiges organisasjonsnummer og navn
• Samlet vederlag for salg av strøm fra kraftleverandør i skattleggingsperioden inkludert kompensasjon fra nettselskap for negativt energiledd.

Opplysningene skal gis elektronisk. Opplysninger om samlet vederlag for salg av strøm skal gis innen 20. januar året etter skattleggingsperioden. Se skatteforvaltningsforskriften § 7-10-43.

Opplysningsplikt tilknyttet første ledd bokstav e

Opplysningsplikten i denne bestemmelsen er knyttet til opplysningsplikten for vederlag for tjenester av teknisk, håndverksmessig, juridisk, regnskapsmessig eller annen art etter § 7‑10 første ledd bokstav e. Den utvider opplysningsretten til også å gjelde vederlag for varer eller andre ytelser som er tilknyttet tjenester som nevnt i § 7‑10 første ledd bokstav e. Eksisterende løsning etter § 7‑10 første ledd med årlig rapportering skal benyttes også for denne type opplysninger.

Bestemmelsen pålegger digitale plattformer å gi opplysninger om salg av tjenester, utleie av fast eiendom og utleie av transportmidler som formidles gjennom plattformen mot vederlag. Bestemmelsen er ny og trådte i kraft 1. januar 2026, med første rapportering til skattemyndighetene og utveksling av opplysninger med andre land i 2027.

Digitale plattformer skal i tillegg til å rapportere om norske skattepliktiges utleie av fast eiendom, utleie av transportmidler og salg av tjenester som formidles gjennom plattformen, rapportere om slik formidling for utenlandske skattepliktiges utleie av fast eiendom, utleie av transportmidler og salg av tjenester.

Bakgrunnen for bestemmelsen er OECDs internasjonale standard for automatisk utveksling av opplysninger om inntekter opptjent gjennom digitale plattformer, «Digital Platform Information» (DPI). Standarden er innført i norskrett slik at norske digitale plattformer rapportere tredjepartsopplysninger til skattemyndighetene om utenlandske skattepliktiges utleie av fast eiendom, utleie av transportmidler og salg av tjenester som formidles gjennom plattformen. Opplysninger om skattepliktige som er bosatt i andre land, vil deretter utveksles med det aktuelle landet. Tilsvarende vil Norge få opplysninger om norske skattepliktige som benytter plattformer i andre land.

OECD-standarden med kommentarer og retningslinjer er derfor være sentrale momenter ved tolkningen av de norske bestemmelsene.
Formidlere av drosjetjenester og ikke-digitale formidlere av utleie av fast eiendom omfattes ikke av bestemmelsen. Formidlere av drosjetjenester skal likevel rapportere løyvehavere som er skattemessig bosatt i et land Norge har utvekslingsavtale med etter reglene i skatteforvaltningsloven § 7-11.

For plattformer som for 2026 skal rapporterer etter den gjeldende ordningen med opplysningsplikt om utleie av fast eiendom etter skatteforvaltningsloven § 7-5 åttende ledd er det gitt en overgangsordning slik at de kan velge om opplysningene for eksisterende selgere for inntektsåret 2026 skal gis etter skatteforvaltningsloven § 7-5 åttende ledd eller etter de nye reglene. DPI-reglene vil fases fullt inn fra 2027 (med rapportering i 2028).

Veiledning om opplysningsplikten er gitt på skatteetaten.no.

Det er gitt detaljert forskrift om de digitale plattformenes rapporteringsplikt i skatteforvaltningsforskriften kapittel § 7-11.

Hvem som er opplysningspliktig

Etter skatteforvaltningsforskriften § 7-11-1 er opplysningspliktig den som gjennom en digital plattform formidler utleie av fast eiendom, utleie av transportmidler og salg av tjenester mot vederlag.

Opplysningsplikten gjelder ikke for opplysningspliktige som
a. er skattemessig hjemmehørende i et land med tilsvarende regler som skatteforvaltningsloven § 7-11 og som har avtale om automatisk utveksling av opplysningene med Norge
b. på forhånd og årlig godtgjør at de bare har utleiere eller tjenesteytere som er unntatt fra opplysningsplikt etter § 7-11-2 annet ledd
c. på forhånd og årlig godtgjør at de har en forretningsmodell som ikke tillater utleiere eller tjenesteytere å oppnå overskudd fra vederlaget
d. bare har opplysningsplikt etter § 7-5-18 første ledd første punktum.

Opplysningspliktens omfang

Etter skatteforvaltningsforskriften § 7-11-2 skal det gis opplysninger for hver utleier eller tjenesteyter som i løpet av skattleggingsperioden er registrert på plattformen og som gjennom denne har leid ut fast eiendom eller transportmidler eller solgt tjenester og fått betalt eller kreditert vederlag for dette i skattleggingsperioden.

Opplysningene skal gis for hvert kvartal i perioden 1. januar til 31. desember i skattleggingsperioden.

Det skal ikke gis opplysninger om
a. offentlige virksomheter
b. børsnoterte selskaper
c. hoteller hvor det er formidlet mer enn 2 000 utleietilfeller for en fast eiendom i løpet av
skattleggingsperioden

For utleiere eller tjenesteytere som ikke er skattemessig hjemmehørende i Norge, skal det gis opplysninger om de som er hjemmehørende i, og faste eiendommer som ligger i, land som har avtale om automatisk utveksling av opplysningene med Norge. Uavhengig av hvor utleieren anses skattemessig hjemmehørende, skal det likevel gis opplysninger om alle faste eiendommer som leies ut i Norge.

Opplysningspliktens innhold

Etter skatteforvaltningsforskriften § 7-11-3 skal det gis opplysninger om
a. den opplysningspliktiges navn, adresse, organisasjonsnummer eller skatteregistreringsnummer (TIN) og firmanavnet på plattformen
b. eventuelt navn, adresse og organisasjonsnummer eller skatteregistreringsnummer (TIN) på den som gir opplysninger på vegne av den opplysningspliktige
c. den enkelte utleiers eller tjenesteyters navn, primæradresse med landkode, fødselsnummer (ev. fødselsdato), D-nummer, organisasjonsnummer eller skatteregistreringsnummer (TIN) og hvilket land som har utstedt dette
d. det unike identifikasjonsnummer eller referansenummer til den bankkonto eller en annen lignende betalingskonto hvor vederlaget blir betalt eller kreditert. Står kontoen i en annens navn, skal det gis identitetsopplysninger etter bokstav c som gjelder kontoinnehaveren.

Ved salg av tjenester og utleie av transportmidler skal det for den enkelte utleier eller tjenesteyter gis opplysninger om
a. hva som er formidlet
b. antall salg og utleietilfeller som er betalt eller kreditert
c. samlet vederlaget som er betalt eller kreditert etter fradrag som nevnt i bokstav d
d. samlet gebyr, kommisjoner eller skatter som er forhåndsbetalt eller trukket av plattformen.

Ved utleie av enhver type fast eiendom skal det for hver eiendom og hver utleid enhet på eiendommen gis opplysninger om
a. type eiendom
b. adresse, herunder landkode, til hver utleid enhet/eiendom samt gårds- og bruksnummer
c. antall utleietilfeller, og opplysninger om antall dager hver enhet/eiendom har vært leid ut hvis det er tilgjengelig
d. samlet vederlag som er betalt eller kreditert for den enkelte enhet/eiendom etter fradrag som nevnt i bokstav e
e. samlet gebyr, provisjoner eller skatter som er forhåndsbetalt eller trukket av plattformen per utleid enhet/eiendom.

Vederlaget skal bli oppgitt i den valuta det ble betalt eller kreditert i og med valutakode. Alle beløp skal også oppgis i hele norske kroner. Ved omregning av beløp i fremmed valuta til norske kroner skal Norges Banks kurser eller annen offentlig vekslingskurs benyttes. Er vederlaget betalt eller kreditert i en annen form enn ordinær valuta, skal vederlaget rapporteres i norske kroner omregnet eller verdsatt på en konsekvent måte.

Selgergjennomgang

I skatteforvaltningsforskriften § 7-11-4 er det gitt detaljerte regler om verifisering av selgere på plattformen.

For å avgjøre om en utleier eller tjenesteyter er unntatt fra plattformens opplysningsplikt etter § 7-11-2 annet ledd bokstav a og b kan den opplysningspliktige benytte offentlig tilgjengelige opplysninger eller en bekreftelse fra virksomheten selv.

For å avgjøre om en selger er unntatt etter § 7-11-2 annet ledd bokstav c kan den opplysningspliktige legge til grunn opplysninger fra sine egne tilgjengelige registre.

Den opplysningspliktige skal innhente og verifisere opplysninger som nevnt i skatteforvaltningsforskriften § 7-11- 3 første ledd bokstav c om hver enkelt utleier eller tjenesteyter som i løpet av skattleggingsperioden har vært registrert på plattformen for utleie av fast eiendom, utleie av transportmidler eller salg av tjenester og opplysninger om adressen til hver fast eiendom/enhet som tilbys for utleie, jf. § 7-11-3 tredje ledd bokstav b.

Den opplysningspliktige kan velge å bare gjennomgå utleiere eller tjenesteytere som det skal gis opplysninger om, jf. skatteforvaltningsforskriften § 7-11-2 første ledd første punktum.

Opplysninger som gjelder
a. nye utleiere eller tjenesteytere skal verifiseres innen 31. desember i det første året plattformen er opplysningspliktig, ved å bruke all tilgjengelig informasjon
b. eksisterende utleiere eller tjenesteytere skal verifiseres innen 31. desember i det andre året etter at reglene trer i kraft eller rapporteringsplikt oppstod, ved å bruke all elektronisk søkbar informasjon.

Får den opplysningspliktige informasjon om at registrerte opplysninger om en utleier eller tjenesteyter eller en fast eiendom er ufullstendige eller uriktige, må opplysningene verifiseres på nytt ved å bruke pålitelige opplysninger fra uavhengige kilder.

Gjennomgangen er gyldige i tre år etter at opplysningene om utleier eller tjenesteyter ble innhentet og verifisert. Dersom det er grunn til å tro at de innhentede opplysningene er upålitelige eller uriktige, skal opplysningene gjennomgås tidligere med sikte på å avklare dette.

Dersom utleier eller tjenesteyter ikke har gitt opplysningene som kreves etter skatteforvaltningsforskriften § 7-11-3 første ledd bokstav c innen to måneder etter at den opplysningspliktige etterspurte de påkrevde opplysningene, skal den opplysningspliktige utelukke vedkommende fra tjenesten eller holde tilbake vederlag for formidlet utleie eller tjeneste inntil opplysningene er gitt.

Den opplysningspliktige kan inngå avtale med tredjepart om å utføre verifiseringen etter denne bestemmelsen. Skatteforvaltningsforskriften § 7-11-5 tredje punktum gjelder tilsvarende. Andre opplysningspliktige på samme plattform, hjemmehørende i et land som har avtale om automatisk utveksling av opplysningene med Norge, kan foreta verifisering etter dette landets regler dersom disse er vesentlig sammenfallende med bestemmelsen her.

Den opplysningspliktige skal oppbevare dokumentasjon som viser hvordan en utleier eller tjenesteyter er identifisert. Dokumentasjonen skal oppbevares i minst fem år etter utløpet av inntektsåret. Når det foreligger ny dokumentasjon, skal dokumentasjon som har betydning for opplysningsplikten for tidligere skattleggingsperioder oppbevares i minst fem år etter utløpet av inntektsåret.

Flere opplysningspliktige om samme forhold

Dersom flere opplysningspliktige på samme plattform har opplysninger om samme utleier eller tjenesteyter, kan de avtale at opplysningene skal gis av en av dem, jf. skatteforvaltningsforskriften § 7-11-5. Dette gjelder også for opplysningspliktige hjemmehørende i et land som har inngått avtale om automatisk utveksling av opplysningene med Norge, når dette landets regler er vesentlig sammenfallende med bestemmelsene her og utleier eller tjenesteyter også er hjemmehørende i et slikt land. Slik avtale fritar ikke den opplysningspliktige for tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr etter skatteforvaltningsloven § 14-1 og § 14-7 dersom opplysningsplikten ikke blir oppfylt.

Levering av opplysninger

Etter skatteforvaltningsforskriften § 7-11-6 skal opplysningene skal elektronisk innen 31. januar året etter skattleggingsperioden. Den opplysningspliktige skal innen samme frist gi utleier og tjenesteyter kopi av de rapporterte opplysningene.

Overgangsordning

Den som er opplysningspliktig om formidling av utleie av fast eiendom etter skatteforvaltningsloven § 7-5 åttende ledd, kan for skattleggingsperioden 2026 enten gi opplysninger etter denne bestemmelsen eller velge å gi opplysninger etter skatteforvaltningsloven § 7-11. Opplysningspliktige som velger å rapportere etter de nye reglene for inntektsåret 2026, har ikke plikt til å foreta selgergjennomgang etter § 7-11-4 for eksisterende kunder dette året. Se skatteforvaltningsforskriften § 7-11-7.

Bestemmelsen pålegger tilbydere av tjenester knyttet til kryptoeiendeler å gi opplysninger til skattemyndighetene.

Bakgrunnen bestemmelsen er OECDs internasjonale standard for automatisk utveksling av opplysninger om kryptoeiendeler, «Crypto-Asset Reporting Framework» (CARF). Etter standarden skal skattemyndighetene innhente opplysninger om utenlandske skattepliktige fra norske tjenestetilbydere. Disse opplysningene sendes til landet der den skattepliktige er bosatt. Tilsvarende vil Norge få opplysninger om norske skattepliktige som benytter tjenestetilbydere i andre land. I tillegg til å gjennomføre standarden i norsk rett, skal norske tjenestetilbydere rapportere om norske skattepliktige etter tilsvarende regler samt opplyse om innestående verdier.

OECD-standarden med kommentarer og retningslinjer vil være sentrale momenter ved tolkningen av de norske bestemmelsene.

Det er gitt nærmere regler om rapporteringsplikt om kryptoeiendeler i skatteforvaltningsforskriften kapittel § 7-12.

Det er gitt veiledning om opplysningsplikten på skatteetaten.no

Definisjoner

I skatteforvaltningsforskriften § 7-12-1 er begreper som brukes i kapittel 7-12 definert. Definisjonene av reelle rettighetshavere, enhet, nærstående enhet, finansielle produkter, spesifisert elektronisk pengeprodukt og digitale sentralbankpenger i skatteforvaltningsforskriften § 7-3-2 gjelder tilsvarende for § 7-12.

Kryptoeiendel: en digital representasjon av verdi som bygger på kryptografisk sikret distribuert registerteknologi eller en lignende teknologi for å validere og sikre transaksjoner.

Opplysningspliktig kryptoeiendel: enhver kryptoeiendel med unntak av digitale sentralbankpenger, spesifiserte elektroniske pengeprodukter og kryptoeiendeler som den opplysningspliktige tilbyderen har fastslått ikke kan brukes til betalings- eller investeringsformål.

Tilbyder av vekslingstjenester: enhver fysisk person eller enhet, som ledd i sin virksomhet utfører vekslingstransaksjoner for opplysningspliktige kryptoeiendeler for eller på vegne av andre, herunder ved å opptre som motpart eller som mellommann til slike transaksjoner, eller ved å gjøre en handelsplattform for veksling tilgjengelig.

Tilbyder av oppbevaringstjenester: enhver fysisk person eller enhet, som ledd i sin virksomhet tilbyr tjeneste for oppbevaring av eller kontroll med opplysningspliktige kryptoeiendeler eller metodene for tilgang til slike kryptoeiendeler, hvor det er relevant i form av private krypteringsnøkler.

Partnerjurisdiksjon: en jurisdiksjon som har satt i kraft regler om opplysningsplikt for kryptoeiendeler og som er oppført på liste publisert av Skatteetaten.

Vekslingstransaksjon: erverv og avhending av kryptoeiendel mot offisiell valuta eller erverv og avhending av kryptoeiendel mot kryptoeiendel.

Overføring: flytting av kryptoeiendel til eller fra en brukers adresse eller konto hos opplysningspliktig tilbyder, som tilbyderen på transaksjonstidspunktet ikke kan fastslå er en vekslingstransaksjon. Overføring mellom brukerens egne adresser og konti hos tilbyderen, er ikke omfattet.

Hvem som er opplysningspliktig

Det følger av skatteforvaltningsforskriften § 7-12-2 at opplysningsplikten etter skatteforvaltningsloven § 7-12 gjelder tilbyder av vekslingstjenester som er

Opplysningsplikten etter skatteforvaltningsloven § 7-12 gjelder tilbyder av oppbevaringstjenester som er hjemmehørende i Norge etter skatteloven §§ 2-1 eller 2-2, eller har skatteplikt etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav b.

Tilbyder av vekslingstjenester er også opplysningspliktig for tjenester som utføres gjennom filial i Norge.

I skatteforvaltningsforskriften § 7-12-2 fjerde til niende ledd har bestemmelser om hvilke tilbydere av vekslingstjenester som ikke er opplysningspliktige til Norge:

• Tilbyder av vekslingstjenester som er omfattet av § 7-12-1 første ledd bokstav b til d, er ikke opplysningspliktig i Norge dersom opplysningsplikten er oppfylt i partnerjurisdiksjon der tilbyderen er skattemessig hjemmehørende.
• Tilbyder av vekslingstjenester som er omfattet av første ledd bokstav c og d, er ikke opplysningspliktig i Norge dersom opplysningsplikten er oppfylt i partnerjurisdiksjon der tilbyderen er stiftet eller på annen måte etablert og enten er et eget rettssubjekt eller er opplysningspliktig om inntekt.
• Tilbyder av vekslingstjenester som er omfattet av første ledd bokstav d som er en enhet, er ikke opplysningspliktig i Norge dersom opplysningsplikten er oppfylt i partnerjurisdiksjon der tilbyderen er ledet eller forvaltet fra.
• Tilbyder av vekslingstjenester som er omfattet av første ledd bokstav d som er en fysisk person, er ikke opplysningspliktig i Norge dersom opplysningsplikten er oppfylt i partnerjurisdiksjon der tilbyderen er skattemessig bosatt.
• Tilbyder av vekslingstjenester er ikke opplysningspliktig i Norge for transaksjoner som utføres gjennom en filial i en partnerjurisdiksjon, dersom opplysningsplikten er oppfylt i partnerjurisdiksjonen.
• Tilbyder av vekslingstjenester med tilnærmet lik tilknytning til andre jurisdiksjoner, er ikke opplysningspliktig i Norge dersom det er sendt inn bekreftelse om at opplysningsplikten er oppfylt i en annen partnerjurisdiksjon. Bekreftelse skal gis på den måten Skattedirektoratet bestemmer.
  

Hvem det skal gis opplysninger om

I skatteforvaltningsforskriften § 7-12-3 er det bestemmelser hvem det skal gis opplysninger om.

Med bruker av tjenesten menes person eller enhet som en opplysningspliktig tilbyder utfører vekslingstjenester eller oppbevaringstjenester på vegne av.
Når en person eller enhet, som ikke er en finansiell institusjon eller opplysningspliktig tilbyder, opptrer som bruker av tjenesten på vegne av en annen, anses den det opptres på vegne av som bruker av tjenesten.
Ved overføring av kryptoeiendeler til en næringsdrivende som vederlag for varer eller tjenester for en verdi som overstiger USD 50 000, anses den næringsdrivende for å være bruker. Dersom den opplysningspliktige tilbyderen er forpliktet til å identifisere kjøperen etter hvitvaskingsloven, skal også kjøperen anses for å være bruker.

Enheter som har inntekter som hovedsakelig kan henføres til investering, reinvestering eller omsetning av finansielle produkter eller kryptoeiendeler og som styres, forvaltes eller på annen måte ledes av en finansiell institusjon, anses som bruker av tjenesten.

Unntak fra hvem det skal gis opplysninger om

Etter skatteforvaltningsforskriften § 7-12-4 skal det ikke gis opplysninger om

Hvilke opplysninger som skal gis om bruker av tjenesten

Skatteforvaltingsforskriften § 7-12-5 bestemmer at det om den enkelte bruker og om eventuelle reelle rettighetshavere skal gis opplysninger om

Hvilke opplysninger som skal gis om opplysningspliktig tilbyder

Om opplysningspliktig tilbyder bestemmer skatteforvaltningsforskriften § 7-12-6 at det skal gis opplysninger om

Opplysningspliktens innhold

Skatteforvaltningsforskriften § 7-12-7 første ledd bestemmer at det skal gis følgende opplysninger om den enkelte bruker:

For erverv og avhending etter bokstav b, skal beløpet rapporteres i den offisielle valutaen det ble betalt eller mottatt i. Hvis beløpene ble betalt eller mottatt i flere offisielle valutaer, skal beløpene rapporteres i en bestemt offisiell valuta, omregnet på transaksjonstidspunktet på en måte som den opplysningspliktige tilbyderen anvender konsekvent. Ved omregningen er det kursen på transaksjonstidspunktet som skal bli benyttet.

For transaksjoner som er omfattet av første ledd bokstav c til f, skal markedsverdien fastsettes i en bestemt offisiell valuta. Markedsverdien fastsettes på transaksjonstidspunktet etter en verdsettelsesmetode som den opplysningspliktige tilbyderen anvender konsekvent.

For innestående verdier i første ledd bokstav g, skal markedsverdien fastsettes per 1. januar i skattefastsettingsåret og rapporteres i en bestemt offisiell valuta.
For hvert beløp som rapporteres i offisiell valuta, skal det oppgis valutakode.
Opplysningspliktig tilbyder av oppbevaringstjenester skal kun gi opplysninger nevnt i første ledd bokstav a, d, e, f, g og h.

Rapporteringsperiode og levering av opplysninger

Etter skatteforvaltningsforskriften§ 7-12-8 skal det gis opplysninger nevnt i § 7-12-5 til § 7-12-7 per skattleggingsperiode. Opplysningene skal gis elektronisk til den tid Skattedirektoratet bestemmer.

Brukergjennomgang

Skatteforvaltningsloven § 7-12-9 har regler om brukergjennomgang. Ved etablering av kundeforhold, skal opplysningspliktige etter første ledd innhente en egenerklæring for å fastslå hvor brukeren er bosatt eller hjemmehørende. Opplysningspliktige skal vurdere påliteligheten av en slik egenerklæring opp mot annen innhentet dokumentasjon, herunder dokumentasjon samlet inn etter hvitvaskingsloven. En enhet som ikke er skattemessig hjemmehørende i noen jurisdiksjon, skal behandles som hjemmehørende der enhetens reelle ledelse finner sted eller der enheten har hovedkontor.
For eksisterende brukere må gjennomgang være gjennomført innen 12 måneder etter ikrafttredelse av reglene i skatteforvaltningsloven § 7-12.
For enheter som ikke er unntatt etter § 7-12-4, skal opplysningspliktige identifisere eventuelle reelle rettighetshavere og hvor disse er skattemessig bosatt. Første og annet ledd gjelder tilsvarende. Dette gjelder likevel ikke når

• mindre enn 50 prosent av virksomhetens bruttoinntekt i det foregående inntektsåret var passiv inntekt og mindre enn 50 prosent av virksomhetens eiendeler i det foregående inntektsåret var passive kapitalplasseringer
• virksomheten i all vesentlighet består i å yte finansielle tjenester til ett eller flere datterselskaper som ikke driver virksomhet som finansiell institusjon, unntatt når formålet er å erverve eller finansiere selskaper og deretter beholde eierinteressene for investeringsformål
• virksomheten er under oppstart og investerer kapital i aktiva de første 24 måneder for å drive annen virksomhet enn som finansiell institusjon
  virksomheten er i ferd med å avvikle eller omorganisere sine aktiva når den ikke har drevet virksomhet som finansiell institusjon de siste fem år og ikke skal drive slik virksomhet i fremtiden
• hoveddelen av virksomheten er knyttet til finansierings- og sikringstransaksjoner som utelukkende gjennomføres med eller for nærstående enheter, forutsatt at de nærstående enhetene hovedsakelig driver annen virksomhet enn virksomhet som finansiell institusjon, eller
• enheten er etablert som en ideell organisasjon etter lovgivningen i jurisdiksjonen den er hjemmehørende i, og at vilkårene i § 7-3-22 tredje ledd bokstav a nr. 8 er oppfylt.

Dersom den opplysningspliktige vet eller har grunn til å tro at det foreligger endringer, nye relevante opplysninger, den opprinnelige egenerklæringen er uriktig eller upålitelig, kan opplysningene ikke lenger bli lagt til grunn. Det skal i slike tilfeller bli innhentet en ny egenerklæring eller en rimelig forklaring med tilhørende dokumentasjon fra bruker.

Krav til egenerklæringen

Skatteforvaltningsforskriften § § 7-12-10 stiller krav til egenerklæringen. Egenerklæringen skal være signert eller bekreftet av brukeren eller den reelle rettighetshaveren, datert og inneholde følgende opplysninger om brukeren eller den reelle rettighetshaveren:

• navn
• adresse
• hvor brukeren eller den reelle rettighetshaveren er skattemessig bosatt eller hjemmehørende
• norsk fødselsnummer, D-nummer eller organisasjonsnummer
• utenlandsk identifikasjonsnummer
• fødselsdato
• redegjørelse for at bruker er omfattet av unntakene etter § 7-12-4 eller § 7-12-9 fjerde ledd.

For enheter som ikke er omfattet av unntakene i skatteforvaltningsforskriften § 7-12-4 eller § 7-12-9 fjerde ledd, skal det også bli gitt opplysninger etter første ledd om alle reelle rettighetshavere, samt hvilken rolle de har i enheten. Dette gjelder ikke hvis de reelle rettighetshaverne allerede er identifisert etter hvitvaskingsloven.

Egenerklæringen skal også forplikte bruker til å ta kontakt med den opplysningspliktige og gi opplysninger ved endringer.

Følgene av at egenerklæringen ikke blir innhentet

Dersom egenerklæring ikke kan innhentes når et kundeforhold blir opprettet, følger det av skatteforvaltningsforskriften § 7-12-11 at opplysningspliktige ikke skal etablere kundeforholdet. Er kundeforholdet opprettet, men det viser seg at det er gitt feilaktige eller utilstrekkelige opplysninger ved etablering av kundeforholdet, skal kundeforholdet avsluttes eller sperres om det ikke kan bli innhentet ny gyldig egenerklæring innen 90 dager fra kundeforholdet ble etablert. Blir forholdet oppdaget etter at kundeforholdet er etablert, gjelder fristen fra forholdet ble oppdaget.

Adgang til å bygge på tidligere gjennomgang

For opplysningspliktige som er en finansiell institusjon etter skatteforvaltningsloven § 7-3 første ledd, følger det av skatteforvaltningsforskriften § 7-12-12 at tidligere gjennomført gjennomgang kan legges til grunn. Opplysningspliktige kan også legge til grunn en egenerklæring innhentet for andre formål, forutsatt at egenerklæringen oppfyller kravene i § 7-12-10.

Oppbevaring av dokumentasjon

Etter skatteforvaltningsforskriften § 7-12-13 skal opplysningspliktige oppbevare dokumentasjon for opplysninger levert etter § 7-12-5 til § 7-12-7, herunder lommebokadresser nevnt i § 7-12-7 første ledd bokstav f. Opplysningspliktige skal også oppbevare egenerklæringer og annen dokumentasjon knyttet til gjennomgangskravene i § 7-12-9 og § 7-12-10. Opplysningene skal oppbevares i minst fem år etter utløpet av rapporteringsåret.

Bestemmelsen regulerer hvem som har det endelige ansvaret for at opplysningsplikten etter skatteforvaltningsloven kapittel 7 blir oppfylt.

Det er ikke gitt forskrift til denne bestemmelsen.

Første ledd lister opp hvem som er ansvarlig for at opplysningsplikten blir oppfylt i enkeltpersonforetak, selskap, samvirkeforetak, forening, institusjon eller innretning.

Bestemmelsen regulerer hvem som har ansvaret for opplysningsplikten etter § 7‑2 første ledd bokstav f og g.

Den som har plikt til å foreta forskuddstrekk etter skattebetalingsloven § 4‑1 annet ledd, skal også sørge for at opplysningsplikten etter skatteforvaltningsloven blir oppfylt. Ifølge skattebetalingsloven § 4‑1 annet ledd svarer både oppdragsgiver og oppdragstaker for at pliktene og ansvaret etter skattebetalingsloven oppfylles når arbeidstakere stilles til rådighet for andre. Pliktene og ansvaret påhviler også den som oppgir å være arbeidsgiver i saker etter utlendingsloven § 23 tredje ledd og § 24 annet ledd.

De ansvarlige kan avtale at en av dem skal utføre pliktene etter skattebetalingsloven. Slik avtale fritar likevel bare for pliktene når og så langt dette bestemmes av skattekontoret som innkrevingsmyndighet.

Etter skatteforvaltningsforskriften § 7‑12‑1første og andre ledd skal skattepliktige innen 15. februar året etter skattleggingsperioden ha kopi av opplysningene som er innrapportert. Dette gjelder med unntak av forskriften § 7‑2‑1 til § 7‑2‑11. For slike opplysninger gjelder § 7‑12 Sammenstilling av opplysninger. Skattedirektoratet kan bestemme at kopien blir sendt i bestemt form.

Videre følger det av tredje ledd at det skal det fremgå av kopien til skattepliktige om det er gitt opplysninger til norske skattemyndigheter om at skattepliktig er skattemessig bosatt mv. i en annen stat eller jurisdiksjon. Av kopien skal skattepliktiges utenlandske identifikasjonsnummer fremgå. Skattepliktig skal bli orientert om at norske skattemyndigheter kan utveksle opplysningene til utenlandske skattemyndigheter i henhold til overenskomst med fremmed stat.

Når det gjelder opplysninger som er innrapportert etter reglene i skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑1 til § 7‑2‑11, er det i skatteforvaltningsforskriften § 7‑12‑2regler om at skattepliktige skal motta en sammenstilt oversikt over opplysninger som er innrapportert. For opplysninger om lott eller part ved fiske- eller fangstvirksomhet, som innrapporteres etter egen frist i a-opplysningsforskriften § 2‑1 fjerde ledd, er fristen 20. februar året etter skattleggingsperioden.

Sammenstillingen skal inneholde summerte opplysninger av innrapporterte ytelser som fremgår av skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑9. Det skal gis opplysninger om

• feriepengegrunnlaget, jf. ferieloven § 10 første ledd
• summerte opplysninger om innrapportert forskuddstrekk, jf. skattebetalingsloven § 5‑11 første ledd
• ansattnummer eller annet nummer som er brukt til å identifisere inntektsmottakeren i arbeidsgivers systemer.

Hvis det er flere innrapporteringer av samme type ytelse, kan dette summeres og bli oppgitt samlet. Med samme type ytelse menes ytelser som har like egenskaper i innrapporteringen. Der ytelsene består av en trekkpliktig og en trekkfri del skal hver del spesifiseres.

Skatteforvaltningsloven § 7‑13 gir hjemmel for utfyllende forskriftsregulering av opplysningsplikten etter skatteforvaltningsloven kapittel 7. Videre er det hjemmel for utforming av meldinger som skal benyttes ved innlevering av opplysninger etter noen av bestemmelsene i kapittel 7.

Bestemmelsen er omfattende og gir hjemmel for å regulere i forskrift både det nærmere innholdet i opplysningsplikten, hvordan opplysningene skal gis, bekreftelse av opplysninger fra revisor og om fritak fra opplysningsplikten etter skatteforvaltningsloven kapittel 7.Forskriftsreglene er gitt i skatteforvaltningsforskriften kapittel 7.

Når det gjelder hvordan opplysningene skal bli levert, er i stor grad gitt regler om at opplysningene skal levers elektronisk. Det er likevel noen unntak.

De fleste opplysninger som kreves i kapittel 7 skal leveres elektronisk. På noen av områdene er det imidlertid ikke bestemt i forskrift at opplysningene må leveres elektronisk. Opplysninger som skal innleveres etter § 7‑2 Lønnsopplysninger mv. skal følge reglene i a-opplysningsloven, som gir anledning til å søke om å få levere opplysninger på papir.

For leietakere og utleieformidlere etter § 7‑5 Kjøp, salg, formidling, leie, utbetalinger mv., samt oppdragsgivere etter § 7‑6 Oppdragstakere og arbeidstakere, fastslår loven at opplysningene skal gis på fastsatt melding. Opplysninger om aksjonærer etter § 7‑7 Aksjonærer mv. kan gis enten elektronisk eller på fastsatt melding, mens opplysninger etter § 7‑8 Arv ifølge skatteforvaltningsforskriften skal sendes inn på fastsatt melding.

Bestemmelsen gjør at departementet kan utforme faste meldinger som tredjeparter skal benytte når de gir opplysninger etter kapittel 7. Adgangen til å fastsette meldinger er delegert til Skattedirektoratet.

For leietakere og utleieformidlere etter § 7‑5 Kjøp, salg, formidling, leie, utbetalinger mv., samt oppdragsgivere etter § 7‑6 Oppdragstakere og arbeidstakere, følger det av loven at opplysningene skal gis på fastsatt melding. Opplysninger om aksjonærer etter § 7‑7 Aksjonærer mv. kan gis enten elektronisk eller på fastsatt melding, mens opplysninger etter § 7‑8 Arv ifølge forskriften skal sendes inn på fastsatt melding.