Håndbok fra Skattedirektoratet
Folkeregisterhåndboken

Av folkeregisterlovens formålsbestemmelse, jf. fregl. § 1‑2 første ledd tredje punktum, fremgår at:

Sitat

[l]oven skal bidra til at opplysningene i Folkeregisteret skal kunne brukes til myndighetsoppgaver og offentlig forvaltning, forskning, statistikk og til å ivareta grunnleggende samfunnsbehov.

For folkeregistermyndigheten som forvalter av felleskomponenten Folkeregisteret er det følgelig en viktig oppgave å legge forholdene til rette for en effektiv og korrekt deling av folkeregisteropplysninger, slik at disse kan brukes på en måte som oppfyller lovens formål.

Folkeregisteropplysninger deles i hovedsak elektronisk via tre delingstjenester som alle er tilgjengelig som APIer driftet av folkeregistermyndigheten. Application Programming Interface (API), eller programmeringsgrensesnitt, er i felles begrepskatalog definert som et programmeringsgrensesnitt i en programvare som gjør at spesifikke deler av denne kan aktiveres fra en annen programvare. API er derfor et uttrykk for de kravene som andre programmer må oppfylle for å kunne kommunisere med et datasystem eller dataprogram.

I tillegg er også tjenesten for oppslag tilgjengelig som brukergrensesnitt. Delingstjenestene tilgjengeliggjøres vederlagsfritt fra folkeregistermyndigheten.

Oppslag er søk på en enkeltperson for å se personens folkeregisteropplysninger. Oppslag gir konsumenter muligheten til å hente ut personopplysninger som for eksempel navn, adresse, relasjoner og historikk. Hvilke opplysninger man har tilgang til, er avhengig av hvilke rettigheter konsumenten har. Tjenesten kan brukes til å hente oppdaterte opplysninger om en person, eller til å starte en forretningsprosess, som å opprette en ny kunde, fakturere eller starte annen saksbehandling. Oppslag i Folkeregisteret vil kunne gjøres fra et fagsystem, ved maskin-til-maskin tilkobling (API), eller ved å benytte Folkeregisterets brukergrensesnitt for oppslag (menneske-til-maskin). Folkeregistermyndigheten har ett brukergrensesnitt for oppslag, som kan benyttes av virksomheter, online oppslag.

Online-oppslaget er et brukergrensesnitt som kan benyttes av virksomheter som har fått tilgang til Folkeregisteret i henhold til rettighetspakkene som omtalt nedenfor. Oppslaget gir tilgang til opplysninger i henhold til den aktuelle rettighetspakke, og tilgang til oppslagstjenesten kan delegeres til personer i virksomheten, som etter nødvendig delegering kan aksessere tjenesten gjennom ID-porten.

Hendelsesliste er løpende varsling om endringer i Folkeregisteret. Hendelsesliste gir konsumenter mulighet til å oppdatere opplysninger om personer i sitt kunderegister eller sin sakspopulasjon fortløpende. Det vil også være mulig for konsumentene å lage automatisert saksbehandling som initieres av hendelser fra Folkeregisteret, for eksempel avslutning av kundeforhold eller tjeneste ved hendelsen «melding om dødsfall». Med tjenesten hendelsesliste får konsumenter varsel hver gang noe endres i Folkeregisteret. Hendelseslisten vil alltid inneholde informasjon om hvem endringen gjelder, men kun konsumenter som mottar opplysninger i henhold til fregl. § 10‑2 første ledd vil motta informasjon om hva endringen består i via hendelseslisten. Konsumenten får tilgang til informasjon den har hjemmel til. Denne må selv avgjøre om hendelsen er relevant, og gjøre oppslag for å hente mer informasjon om endringen. Tjenesten leveres ved maskin-til-maskin tilkobling.

Uttrekk gir konsumentene mulighet til å hente ut opplysninger om et utvalg personer basert på ett eller flere kriterier, som for eksempel fødselsår, gatenavn, og kommune, uten å identifisere personene først. Uttrekk er basert på selvbetjening, der konsumenten selv setter opp kriteriene den ønsker for sitt uttrekk, og selv kan hente resultatet som fødsels- eller d-nummer (fra tilpasset uttrekk) eller som dokumentID (fra komplett uttrekk). Konsumenten kan så benytte ovennevnte (bulk)oppslagstjeneste for å hente personinformasjon om personene som er inkludert i uttrekkets resultat. Uttrekk kan brukes til å opprette eller supplere et kunderegister eller en sakspopulasjon, for eksempel alle seksåringer i en kommune, eller alle beboere i en gate. Tjenesten kan kun benyttes av konsumenter som ikke er underlagt krav om entydig identifisering av den enkelte person.

Folkeregistermyndighetens adgang til å dele folkeregisteropplysninger gjennom delingstjenestene er regulert i fregl. § 10‑1 første ledd og § 10‑1 annet ledd og § 10‑2 første ledd. Rettighetspakkene er utviklet for å sikre enkel og effektiv filtrering av opplysninger og funksjonalitet tilpasset det enkelte rettslige grunnlag for utlevering.

I henhold til fregl. § 10‑2 første ledd kan taushetsbelagte folkeregisteropplysninger deles med offentlige myndigheter og virksomheter samt private virksomheter, som har hjemmel i lov til å innhente opplysninger fra Folkeregisteret uten hinder av taushetsplikt.

Rettighetspakken gir tilgang til samtlige av taushetsbelagte og ikke-taushetsbelagte folkeregisteropplysninger, samt alle delingstjenestene, herunder hendelsesliste hvor konsumenter med denne rettighetspakken også kan se hva hendelsene består i. I tillegg gir rettighetspakken tilgang til adresser som er gradert FORTROLIG etter beskyttelsesinstruksen.

I henhold til fregl. § 10‑1 første ledd kan ikke-taushetsbelagte folkeregisteropplysninger utleveres til offentlige myndigheter og virksomheter.

Rettighetspakken gir tilgang til samtlige ikke-taushetsbelagte opplysninger og alle delingstjenestene. I tillegg gir rettighetspakken tilgang til adresser som er gradert FORTROLIG etter beskyttelsesinstruksen.

I henhold til fregl. § 10‑1 første ledd kan ikke-taushetsbelagte folkeregisteropplysninger utleveres til private virksomheter som utfører lovpålagte oppgaver eller oppgaver på vegne av det offentlige.

Rettighetspakken gir tilgang til samtlige ikke-taushetsbelagte opplysninger og alle delingstjenestene.

I henhold til fregl. § 10‑1 første ledd kan ikke-taushetsbelagte folkeregisteropplysninger utleveres til finansforetak. Videre følger av fregl. § 10‑2 første ledd, jf. finansforetaksloven § 16‑2 syvende ledd at folkeregistermyndigheten, uten hinder av taushetsplikt, kan utlevere opplysninger om ektefelle, barn, foreldre, foreldreansvar, vergemål, herunder innholdet av vergemålet og vergens oppdrag, og stadfestet fremtidsfullmakt når opplysningene er nødvendige for utførelsen av finansforetakets plikter eller oppgaver hjemlet i finansforetaksloven.

Rettighetspakken gir kun tilgang til de taushetsbelagte opplysninger som er eksplisitt nevnt i finansforetaksloven § 16‑2 syvende ledd og samtlige ikke-taushetsbelagte opplysninger samt alle delingstjenestene.

I henhold til fregl. § 10‑1 annet ledd kan private virksomheter og aktører få utlevert ikke-taushetsbelagte opplysninger om navngitte identifiserbare personer, med den begrensning at utlevering av opplysning om fødsels- og d-nummer fordrer angivelse av begrunnet behov.

Rettighetspakken gir, med forbehold om opplysning om fødsels- og d-nummer, tilgang til samtlige ikke-taushetsbelagte opplysninger i Folkeregisteret samt delingstjenestene «oppslag» og «hendelsesliste».

Lovens begrensning om at det kun kan utleveres opplysninger om navngitte identifiserbare personer, innebærer at det i denne rettighetspakken ikke er mulig å gjøre oppslag kun på fødsels- eller d-nummer, slik man kan etter rettighetspakkene som dekkes av § 10‑1 første ledd. Det gjelder således et krav om entydig søk. Sistnevnte innebærer at registrerte folkeregisteropplysninger kun blir tilgjengelige i delingstjenesten for oppslag dersom det oppnås treff på én av følgende fire søkekombinasjoner:

• Fødselsnummer og navn (fornavn og etternavn).
• Fødselsdato og navn (fornavn og etternavn).
• Navn (fornavn og etternavn) og adresse (gatenavnet, eller minst tre tegn fra begynnelsen av dette). Gatenavnet kombineres med husnummer og eventuelt bokstav, og teller som én uavhengig opplysning til sammen.
• Navn (fornavn og etternavn) og postnummer.

Videre gis i denne rettighetspakken kun tilgang til en såkalt «tynn versjon» av hendelseslisten, det vil si at kun fødsels- eller d-nummeret for personen det har skjedd en endring på synliggjøres. Dette for å ivareta begrensingen om at det kun er ikke-taushetsbelagte opplysninger om navngitte identifiserbare personer som er gjenstand for utlevering. Dersom konsumenten ønsker informasjon om hva endringen består i, må det gjennomføres oppsalg hvor kravet om entydig søk gjelder.

Da det er et krav om at vedkommende det utleveres opplysninger om skal være navngitt og identifiserbar, gis det ikke i denne rettighetspakken tilgang til uttrekk.

Virksomheter som omfattes av medieansvarsloven vil normalt ikke kunne påberope seg annet utleveringsgrunnlag enn fregl. § 10‑1 annet ledd, men ettersom innsynsretten som regulert i fregl. § 10‑1 § 10‑1 tredje ledd ikke omfatter «søk foretatt av pressen» er konsumenter som omfattes av medieansvarsloven skilt ut i en egen rettighetspakke.

Rettighetspakken tilsvarer således rettighetspakke privat, kun med den forskjell at uthenting av informasjon gjennom rettighetspakken for pressen ikke er gjenstand for logging med hensyn til innsynsrett etter fregl. § 10‑1 tredje ledd.

Rettighetspakken tilsvarer rettighetspakke privat, med det unntak at denne rettighetspakken ikke gir tilgang til opplysning om fødsels- og d-nummer.

Rettighetspakken benyttes hvor privat virksomhet som ønsker tilgang til Folkeregisteret ikke kan angi et begrunnet behov for tilgang til fødsels- og d-nummer.

Rettighetspakken tilsvarer rettighetspakke presse, med det unntak at denne rettighetspakken ikke gir tilgang til opplysning om fødsels- og d-nummer.

Rettighetspakken benyttes hvor virksomhet som er omfattet av medieansvarsloven ikke kan angi et begrunnet behov for tilgang til fødsels- og d-nummer.

Etter fregl. § 1‑3. Folkeregistermyndighet er Skattedirektoratet sentral folkeregistermyndighet og behandlingsansvarlig for Folkeregisteret. I henhold til personvernforordningen artikkel 4 nr. 7 er behandlingsansvarlig den som «bestemmer formålet med behandlingen av personopplysninger og hvilke midler som skal benyttes». Den behandlingsansvarlige har alltid det overordnede ansvar for etterlevelse av pliktene i personopplysningsloven.

Deling av folkeregisteropplysninger er omfattet av personopplysningsloven, og ved deling er folkeregistermyndigheten behandlingsansvarlig frem til opplysningene er utlevert. Konsumenten blir behandlingsansvarlig for opplysningene etter utlevering fra folkeregistermyndigheten.

Folkeregistermyndigheten kan ikke utlevere folkeregisteropplysninger med mindre konsumenten har hjemmel til å innhente disse fra folkeregistermyndigheten. Slik hjemmel vil være fregl. § 10‑1. Utlevering av opplysninger som ikke er underlagt taushetsplikt og/eller § 10‑2. Utlevering av taushetsbelagte opplysninger samt hjemlene i andre lover som gir adgang til innhenting av folkeregisteropplysninger uten hinder av taushetsplikt.

Folkeregistermyndigheten skal sikre at ikke flere opplysninger utleveres enn det som trengs for å oppnå formålet med utleveringen (minimering). Dette innebærer at personopplysningene skal være adekvate, relevante og begrenset til det som er nødvendig for formålet for behandlingen.

Folkeregistermyndigheten kan som behandlingsansvarlig sette ut behandling, herunder distribusjon, til en databehandler som opptrer på vegne av etaten.

Konsumenter som ønsker tilgang til opplysninger fra Folkeregisteret, må dokumentere at de har hjemmel til å få utlevert opplysninger fra folkeregistermyndigheten (behandlingsgrunnlag).

Konsumentene er ansvarlige for behandlingen som skjer ved og etter mottak av opplysningene, herunder at de kun bruker opplysninger de har behov for (minimering) og hjemmel til å benytte (behandlingsgrunnlag).

Konsumentene kan som behandlingsansvarlige sette ut behandling av data til en databehandler. Databehandlers grunnlag for tilgang til opplysninger betinges da av konsumentens behandlingsgrunnlag.

Konsumenten kan bare benytte tjenestene i det omfang som følger av rettslig grunnlag for utlevering og eget behandlingsgrunnlag. Dette innebærer at konsumenten ikke kan bruke egen tilgang når konsumenten opptrer som databehandler for annen virksomhet. Hvor konsumenten opptrer som databehandler for annen behandlingsansvarlig virksomhet skal i stedet tilgang delegert fra den behandlingsansvarlige benyttes.

Folkeregistermyndighetens ansvar for minimering er ivaretatt ved at deling av folkeregisteropplysninger skjer gjennom de ovennevnte rettighetspakker. For å lette konsumentens ivaretagelse av eget ansvar for minimering, gir folkeregistermyndigheten ved vedtak om tilgang til folkeregisteropplysninger, også eventuelt tilgang til rettighetspakker med færre opplysninger/tjenester.

Nedenfor behandles i hovedsak kun de føringer for konsumentenes bruk som kan utledes av folkeregisterlovgivningen. Da personopplysningsloven oppstiller krav om behandlingsgrunnlag for enhver behandling av personopplysninger, foreligger også annet regelverk/grunnlag som gir føringer for konsumentenes bruk av opplysninger fra Folkeregisteret.

Folkeregisterloven gir i utgangspunktet ingen føringer for konsumentenes bruk av de folkeregisteropplysninger som uthentes med hjemmel i fregl. § 10‑1 annet ledd.

Opplysning om fødsels- og d-nummer kan imidlertid kun utleveres der det angis et begrunnet behov, jf. fregforskr. § 10‑1‑1. Utlevering av opplysninger som ikke er underlagt taushetsplikt annet ledd.

Da søk foretatt av virksomheter omfattet av medieansvarsloven (pressen) er unntatt fra logging etter fregl. § 10‑1 tredje ledd, må det innfortolkes en føring om at opplysninger som innhentes ved hjelp av rettighetspakke «presse», utelukkende kan benyttes til virksomhet som er omfattet av medieansvarsloven.

For offentlige myndigheter og virksomheter gir fregl. § 10‑1 første ledd føring om at rettighetspakken kun kan benyttes ved utøvelse av offentlig myndighetsoppgaver.

Videre gjelder at rettighetspakken kun kan benyttes hvor de nevnte oppgaver nødvendiggjør innhenting av folkeregisteropplysninger, uten at det kreves at personen det innhentes opplysninger om er navngitt og identifiserbar.

For private virksomheter gir fregl. § 10‑1 første ledd føring om at rettighetspakken kun kan benyttes ved utføring av lovpålagte oppgaver eller oppgaver som utføres på vegne av det offentlige.

Videre gjelder at rettighetspakken kun kan benyttes hvor de nevnte oppgaver nødvendiggjør innhenting av folkeregisteropplysninger, uten at det kreves at personen det innhentes opplysninger om er navngitt og identifiserbar.

For så vidt gjelder ikke-taushetsbelagte opplysninger som finansforetak kan innhente uten krav om at personen det innhentes opplysninger om er navngitt og identifiserbar, må det på bakgrunn av lovens fregl. § 10‑1 første ledd og fregforskr. § 10‑1‑1. Utlevering av opplysninger som ikke er underlagt taushetsplikt første ledd oppstilles føring om at rettighetspakken kun kan benyttes ved utøvelse av virksomhet som finansforetak. For så vidt gjelder de taushetsbelagte opplysningene finansforetak kan innhente med hjemmel i finansforetaksloven § 16‑2 syvende ledd følger av nevnte bestemmelse i fregl. at disse opplysningene kun kan benyttes når det er nødvendig for utførelsen av finansforetakets plikter eller oppgaver fastsatt i finansforetaksloven.

Hjemler i særlov gir som hovedregel hjemmelshaver en uspesifisert rett til å innhente taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret. Denne rettighetspakken inneholder følgelig samtlige taushetsbelagte opplysninger i Folkeregisteret. Den enkelte særlov kan imidlertid gi føringer for hvilke opplysninger som kan innhentes og til hvilke formål disse kan benyttes.

Utgangspunktet for reglene om utlevering av opplysninger fra Folkeregisteret er skillet mellom taushetsbelagte og ikke-taushetsbelagte opplysninger (Prop. 164 L 2015-2016 punkt 18.4.1). I utgangspunktet kan ikke-taushetsbelagte opplysninger utleveres til enhver som kan navngi og identifisere personen(e) det etterspørres opplysninger om. Herunder er det et vilkår om at personen det bes om å få opplysninger om er navngitt og tilstrekkelig identifisert (Prop. 164 2015-2016 punkt 18.4.3) jf. § 10‑1 annet ledd. Dette gjelder med unntak for offentlige myndigheter og virksomheter, private som utfører lovpålagte oppgaver eller oppgaver på vegne av det offentlige, og finansforetak, jf. fregl. § 10‑1 første ledd.

Offentlige myndigheter og virksomheter, private som utfører lovpålagte oppgaver eller oppgaver på vegne av det offentlige kan få utlevert ikke-taushetsbelagte opplysninger.

For disse virksomhetene er det ikke et vilkår at personene det søkes opplysninger om er entydig identifisert. Dette er i forarbeidene (Prop. 164 L 2015-2016 punkt 18.4.3) begrunnet med at «[o]ffentlige myndigheter må, når det er nødvendig for å ivareta myndighetsutøving eller offentlig virksomhet, kunne få utlevert opplysninger uten at det stilles krav om at personene det skal hentes opplysninger om, på forhånd kan identifiseres. Det samme bør gjelde når private virksomheter plikter å utføre lovpålagte oppgaver, som for eksempel innberetning av skatteopplysninger, eller utfører oppgaver på vegne av det offentlige.» Se nærmere om entydig søk under Generelt om tilgangen til andre private virksomheter og aktører og Søk og søkeresultat.

Med offentlig myndighet forstås enhver organisasjonsenhet som har forvaltningsmessig vedtakskompetanse. Med offentlig virksomhet forstås statlig, fylkeskommunal og kommunal forvaltning, og videre virksomheter som eies eller drives av disse. Betegnelsen «offentlige myndigheter og virksomheter» må ifølge forarbeidene (Prop. 164 L 2015-2016 punkt 5.3) avgrenses mot selvstendige rettssubjekter som aksjeselskap, ansvarlige selskap eller andre selskapsformer som ikke utøver offentlig myndighet eller virksomhet. For å ta stilling til om en virksomhet er å anse som offentlig, må det foretas en konkret vurdering i det enkelte tilfelle.

Definisjonen omfatter private rettssubjekter som utfører lovpålagte oppgaver. Et praktisk eksempel er virksomheter som i lov er pålagt rapporteringsplikt til myndighetene, der rapporteringsplikten nødvendiggjør tilgang til folkeregisteropplysninger.

I utgangspunktet omfattes her alle private virksomheter som utfører oppgaver på vegne av det offentlige, inkludert virksomheter som bistår det offentlige i forbindelse med offentlige anskaffelser og andre tilfeller hvor det offentlige opptrer som oppdragsgiver.

Slik fregl. § 10‑1 første ledd er utformet, legges det opp til en totrinnsvurdering ved utlevering av opplysninger. Først må det tas stilling til om de objektive vilkårene er oppfylt. Deretter må det foretas en skjønnsmessig vurdering av om opplysningene skal utleveres, jf. formuleringen «kan». Spørsmålet om tilgang til opplysninger uten krav om entydig søk er nødvendig, vil inngå i denne vurderingen jf. Prop. 164 L 2015-2016 punkt 18.4.3.

Det er med andre ord et krav at tilgang til folkeregisteropplysninger som ikke forutsetter søk på navn, er nødvendige for at søker skal kunne ivareta sine oppgaver jf. fregl. § 10‑1 første ledd.

I gjeldende forvaltningspraksis skilles det mellom de helt klare tilfellene hvor det er åpenbart at det er offentlig myndighet/virksomhet som søker, og de tilfeller hvor søker er en privat part som søker som følge av at denne enten utfører lovpålagte oppgaver eller oppgaver på vegne av det offentlige.

I tilfellene hvor det dreier seg om en privat part som søker opplysninger i medhold av fregl. § 10‑1 første ledd, vil søkerne bli bedt om å dokumentere på hvilken måte de utfører lovpålagte oppgaver eller oppgaver på vegne av det offentlige. Dokumentasjon kan være henvisning til lovbestemmelsen hvor den lovpålagte oppgaven fremgår eller en avtale inngått med det offentlige. I uklare tilfeller må søker redegjøre for hvorfor tilgang etter fregl. § 10‑1 annet ledd (entydig søk) ikke er tilstrekkelig for å utføre den aktuelle oppgaven.

Finansforetak er i fregforskr. § 10‑1‑1. Utlevering av opplysninger som ikke er underlagt taushetsplikt første ledd definert som virksomheter som har konsesjon etter finansforetaksloven kapittel 2.

Dette gjelder virksomheter som banker, kredittforetak, finansieringsforetak, forsikringsforetak, pensjonsforetak, holdingforetak i finanskonsern og foretak som er gitt tillatelse til å drive virksomhet som betalingsforetak eller e-pengeforetak, når ikke annet følger av bestemmelse gitt i eller i medhold av finansforetaksloven, jf. finansforetaksloven § 1‑3. I tillegg kommer opplysningsfullmektig etter finansforetakslovens § 2‑10a.

Virksomhet i filial av finansforetak med hovedsete i en annen EØS-stat, jf. finansforetaksloven § 5‑4, og grensekryssende virksomhet fra annen EØS-stat uten filialetablering, jf. § 5‑5, omfattes også. For utenlandske finansforetaks adgang til å få utlevert taushetsbelagte opplysninger vises til Spesielt om finansforetak

Virksomhetens konsesjon kontrolleres av folkeregistermyndigheten ved oppslag i Finanstilsynets virksomhetsregister.

Ved brudd på vilkår for utlevering av opplysninger etter kapittel 10 kan folkeregistermyndigheten ilegge overtredelsesgebyr jf. fregl. § 12‑1 første ledd bokstav c.

Ved grove eller gjentatte brudd kan folkeregistermyndigheten med hjemmel i fregl. § 12‑2 første ledd treffe vedtak om tap av rett til utlevering av opplysninger fra Folkeregisteret. Vedtaket skal gjelde for en bestemt tidsperiode som ikke overstiger to år.

Se mer om sanksjoner i kapittel Kapittel 12 Sanksjoner.

Andre private virksomheter og aktører enn de som er nevnt i fregl. § 10‑1 første ledd får etter annet ledd utlevert ikke-taushetsbelagte opplysninger om navngitte identifiserbare personer. Kravet om navngitt og identifiserbar er i delingstjenestene implementert som et krav om entydig søk.

Entydig søk kan ikke gjøres anonymt, da den enkelte har krav på opplysninger om søk som er foretatt på egen person, herunder hvem som har bedt om opplysningene. Privates søk etter ikke-taushetsbelagte opplysninger, unntatt pressens søk etter slike opplysninger, skal derfor kunne spores for å se hvem som har søkt og hvilke opplysninger søket omfatter. Se nærmere om dette i fregl. § 10‑1 tredje ledd.

For å få utlevert fødsels-/d-nummer kreves et «begrunnet behov», se Tilgang til fødsels- og d-nummer. Søkeren må redegjøre for behovet i søknaden.

Med private virksomheter og aktører forstås enhver som kan identifisere personene det etterspørres opplysninger om (jf. Prop. 164 L 2015-2016 punkt 18.4.3). Enhver skal som utgangspunkt få ikke-taushetsbelagte opplysninger knyttet til en annen person, så lenge personen det bes om å få opplysninger om er navngitt og tilstrekkelig identifisert. Se nærmere under Søk og søkeresultat.

Opplysning om fødselsnummer og d-nummer utleveres kun dersom det angis et begrunnet behov. Begrunnet behov for fødselsnummer skal etter fregforskr. § 10‑1‑1. Utlevering av opplysninger som ikke er underlagt taushetsplikt annet ledd forstås som at nummeret er nødvendig for å oppfylle en lovpålagt forpliktelse eller for å ivareta en lovmessig rettighet. I lovens forarbeider (Prop. 164 L 2015-2016 punkt 18.4.3) er forliksklage og sjekking av heftelser i Løsøreregisteret benyttet som eksempler på slike behov.

Skatteetatens praktisering av regelen tilsier at det kan foreligge «begrunnet behov» for utlevering av fødsels- eller d-nummer i følgende tilfelle ved benyttelse av rettighetspakke pressen:

• behov i forbindelse med oppslag i register forvaltet av Brønnøysundregistrene

Ved benyttelse av rettighetspakke privat kan det foreligge «begrunnet behov» for utlevering av fødsels- eller d-nummer i følgende tre tilfeller:

• behov i forbindelse med oppslag i register forvaltet av Brønnøysundregistrene
• behov i forbindelse med innsendelse av forliksklage/inkassosak
• behov i forbindelse med lovpålagt rapporteringsplikt, hvor tilgang til fødsels-/eller d-nummer er en forutsetning for oppfyllelse av rapporteringsforpliktelsen

Når det gjelder det tredje alternativet, kreves det at rapporteringsforpliktelsen påhviler konsumenten. Dette omfatter i utgangspunktet ikke behov for fødsels- eller d-nummer som knytter seg til konsumentens egne ansatte. Dette basert på at fødsels- og d-nummer som hovedregel skal innhentes fra den ansatte selv. Behov for fødsels- eller d-nummer i forbindelse med oppfyllelse av rapporteringsforpliktelse etter a-opplysningsforskriften, vil altså som hovedregel ikke utgjøre et «begrunnet behov». Unntak gjelder hvor konsumenten ikke har mulighet til å innhente fødsels- eller d-nummer fra den ansatte.

Behov for fødsels- og d-nummer for oppdatering av eget personregister ved bruk av hendelsesliste utgjør ikke et begrunnet behov. Behovet som springer ut av plikten til å sørge for at personopplysningene i eget register skal være «korrekte og om nødvendig oppdaterte», jf. personvernforordningen artikkel 5 nr. 1 bokstav d, utgjør ikke et begrunnet behov. Konsumenter som ikke har behandlingsgrunnlag til å få utlevert fødsels- eller d-nummer fra Folkeregisteret til ajourhold gjennom bruk av hendelseslisten, kan benytte utpekte ajourholdsleverandører. Liste over de til enhver tid gjeldende ajourholdsleverandørene er tilgjengelig på skatteetaten.no/deling.

Personene det søkes opplysninger om må være navngitte og identifiserbare. Dette innebærer i praksis at den som søker opplysningene må oppgi tilstrekkelig informasjon til at søk i Folkeregisteret gir et entydig treff på vedkommende.

Vilkåret om at personene må være navngitte innebærer at det ikke er tilstrekkelig at det oppgis fødselsnummer for personene det søkes opplysninger om. Dette skal hindre «fisking» etter personopplysninger basert på reelle eller ikke reelle fødselsnummer, jf. Prop. 164 L 2015-2016 punkt 18.4.3.

Ved brudd på vilkår for utlevering av opplysninger etter kapittel 10 kan folkeregistermyndigheten ilegge overtredelsesgebyr, jf. fregl. § 12‑1 første ledd bokstav c.

Ved grove eller gjentatte brudd kan folkeregistermyndigheten med hjemmel i fregl. § 12‑2. Tap av rett til å få utlevert opplysninger treffe vedtak om tap av rett til utlevering av opplysninger fra Folkeregisteret. Vedtaket skal gjelde for en bestemt tidsperiode som ikke overstiger to år.

Se mer om sanksjoner i kapittel Kapittel 12 Sanksjoner.

Tredje ledd regulerer at den enkelte registrerte person skal ha tilgang til opplysninger om søk foretatt på egen person. Dette innebærer i praksis at den enkelte registrerte person har tilgang til opplysninger om søk som er foretatt av andre på egen person.

Ved innlogging via ID-porten og bruk av elektronisk ID kan de enkelte få opplysninger om hvem som har hentet ut ikke-taushetsbelagte opplysninger om dem selv i løpet av de siste 12 månedene. Man har også mulighet til å se hvem som har hentet ut opplysninger om barn man har foreldreansvar for.

Etter tredje ledd annet punktum gjelder dette ikke for søk foretatt av pressen, ved utlevering av opplysninger gjennom lister som nevnt i § 10‑1 første og annet ledd, og ved annen form for utlevering av opplysninger til oppdatering av eksisterende registre. Utgangspunktet er at den registrerte i løsningen skal kunne finne all informasjon om hvem som har hentet ut opplysninger, med unntak av:

• det offentlige Norge
• pressen
• finansforetak
• egne oppslag – at en person har sett på egne opplysninger logges ikke

Dette innebærer at den enkelte skal kunne få informasjon om at følgende har hentet ut opplysninger om en selv fra Folkeregisteret:

• private virksomheter (med unntak som nevnt over)
• privatperson

Løsningen er imidlertid ennå ikke på plass for privatpersoner. Denne viser for tiden kun hvilke virksomheter som eventuelt har gjort oppslag.

Plasseringen i fregl. § 10‑1 innebærer at man kun har krav på innsyn i søk etter ikke-taushetsbelagte opplysninger, da deling av taushetsbelagte opplysninger er regulert av fregl. § 10‑2.

Innsynsretten knyttet til opplysning om søk foretatt på egen person er ytterligere avgrenset i forarbeidene (Prop. 164 L 2015-2016 punkt 18.4.6), hvor det fremgår at opplysninger innhentet av offentlige og private virksomheter som har hjemmel i lov til å innhente taushetsbelagte opplysninger, ikke er omfattet. Dette begrunnes med at det vil være åpenhet rundt disse aktørenes bruk av Folkeregisteret gjennom den lovfestede tilgangen de har til å bruke opplysningene.

Departementet har i forarbeidene lagt til grunn at pressens bruk av opplysninger fra Folkeregisteret står i en særstilling. Derfor er det gjort unntak fra den enkeltes rett til innsyn i opplysning om søk foretatt på egen person, når søket er foretatt av pressen.

Prop. 164 L (2015-2016) omtaler ikke forholdet til den dagjeldende og nå opphevede personopplysningslov av 14. april 2000, ei heller forholdet til personvernforordningen som var under utarbeidelse da forslaget til folkeregisterlov ble fremmet. Det er ikke holdepunkter for at folkeregisterloven gir begrensninger i innsynsretten etter personopplysningsloven av 15. juni 2018.

Det følger av personvernforordningen artikkel 15 bokstav c at den registrerte skal ha rett til å få den behandlingsansvarliges bekreftelse på om personopplysninger om vedkommende behandles. Dersom dette er tilfellet, skal den registrerte få innsyn i mottakerne eller kategoriene av mottakere som personopplysningene er blitt, eller vil bli, utlevert til, særlig mottakere i tredjestater eller internasjonale organisasjoner. Det er folkeregistermyndighetens praksis å dele logger, filtrert slik at de viser hvilke virksomheter som har hentet opplysninger, men ikke hvilken bruker som har hentet disse.

Fjerde ledd gir forskriftshjemmel til regler om vilkår og betaling for utlevering, og det kan i forskrift også fastsettes unntak fra den enkeltes tilgang til opplysninger om søk foretatt på egen person. Nærmere regler om utlevering av opplysninger som ikke er underlagt taushetsplikt er gitt i fregforskr. § 10‑1‑1. Utlevering av opplysninger som ikke er underlagt taushetsplikt.

Visse opplysninger er underlagt lovbestemt taushetsplikt, jf. fregl. § 9‑1. Taushetsplikt og fregforskr. § 9‑1‑1. Unntak fra taushetsplikt. Det innebærer at opplysningene ikke kan meddeles andre personer, inkludert andre ansatte i skatteetaten, herunder eget kontorsted – med mindre det kan vises til lovhjemmel. Hvilke opplysninger som kan innhentes, avgjøres av den aktuelle lovbestemmelse som gir hjemmel for å innhente opplysningene. Brudd på taushetsplikten er straffbart etter strl. § 209. Avgjørelser om hvorvidt det skal utleveres folkeregisteropplysninger eller gis tilgang til å søke, vil være enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Regelen i fregl. § 10‑2 springer ut av den tidligere fregl. § 13 første ledd, men hviler i mindre grad på forvaltningens skjønn. I Prop. 164 L (2015-2016) fremkommer det at i henhold til nåværende lov bør taushetsbelagte opplysninger kun utleveres i henhold til særskilt lovhjemmel, jf. punkt 18.4.1.

Taushetsbelagte opplysninger kan utleveres til offentlige myndigheter og virksomheter og private som har egen hjemmel i lov til å innhente slike opplysninger. De fleste hjemlene som sikrer andre offentlige myndigheter hjemmelsgrunnlag for å innhente opplysninger fra Folkeregisteret uten hinder av taushetsplikt etter fregl. § 10‑2, trådte i kraft samtidig som folkeregisterloven trådte i kraft, jf. fregl. § 13‑2. Endringer i andre lover.

Disse får samtlige opplysninger i Folkeregisteret med unntak av

• informasjon om adopsjoner
• informasjon som er gradert STRENGT FORTROLIG etter beskyttelsesinstruksen, jf. fregl. § 10‑4. Graderte opplysninger

Med hjemmel i egen lov menes hjemmel i særlovgivning som gir søker rett til innhenting av opplysninger fra Folkeregisteret uten hinder av taushetsplikt. Et eksempel på slik hjemmel er vegtrafikkloven § 43c som gir Statens vegvesen rett til å innhente opplysninger fra Folkeregisteret, uten hinder av taushetsplikt, når dette er nødvendig for å oppfylle vegvesenets plikter etter loven.

Rettighetspakken for tilgang til folkeregisteropplysninger for finansforetak, som er nærmere beskrevet ovenfor, er basert på finansforetakenes hjemmel i finansforetaksloven § 16‑2 syvende ledd.

Det følger av ovennevnte bestemmelse at finansforetak kan få utlevert opplysninger om ektefelle, barn, foreldre, foreldreansvar, vergemål, herunder innholdet av vergemålet og vergens oppdrag, og stadfestet fremtidsfullmakt, når det er nødvendig for utførelsen av finansforetakets plikter eller oppgaver hjemlet i finansforetaksloven.

Finansforetaksloven § 16‑2 syvende ledd får i utgangspunktet anvendelse for finansforetak slik disse er definert i finansforetaksloven § 1‑3. Bestemmelsen kommer imidlertid ikke til anvendelse for finansforetak som driver grensekryssende virksomhet fra en annen EØS-stat uten filialetablering, jf. finansforetaksloven § 5‑5 tredje ledd. For virksomheter omfattet av finansforetaksloven § 5‑5 kan det vurderes tilgang til ikke-taushetsbelagte opplysninger etter § 10‑1 første ledd.

Etter fregl. § 10‑2 annet ledd kan folkeregistermyndigheten utlevere taushets­belagte opplysninger som er nødvendige i forbindelse med skifte av dødsbo til privatpersoner og bobestyrer. Lovbestemmelsen er etter sin ordlyd ikke begrenset til behandling kun av norske dødsbo. Finansdepartementet har i et konkret tilfelle uttalt at opplysninger også skal utleveres til dødsbo i Finland. Tilsvarende må ved behov også gjelde øvrige stater. I følge fregforskr. § 10‑2‑1. Utlevering av taushetsbelagte opplysninger må imidlertid ikke de taushetsbelagte opplysningene brukes til annet formål enn det er gitt tillatelse til.

Bakgrunnen for unntaket fra taushetsplikten er at privatpersoner i forbindelse med behandling av dødsboskifte kan ha behov for utlevering av opplysninger om f.eks. avdøde har flere arvinger, se Prop. 164 L (2015-2016) punkt 18.4.4. Typisk for henvendelser til folkeregistermyndigheten i denne sammenheng er spørsmål om barn avdøde eventuelt har i Norge og historiske opplysninger om bostedsadresse.

Det følger av fregl. § 10‑2 tredje ledd at taushetsbelagte opplysninger kan utleveres til en annen stat etter overenskomst som bestemmer at slik utlevering kan skje uten hinder av taushetsplikt.

I praksis er overenskomst mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om folkeregistrering av 1. november 2004 et eksempel på at taushetsbelagte opplysninger kan utleveres til annen stat. Overenskomstens artikkel 4 forplikter de kontraherende statene til å på forespørsel gjensidig gi visse opplysninger om personer som antas nødvendige for å avgjøre spørsmål om bosetting i tilflyttingslandet. Enkelte av opplysningene man er forpliktet til å gi etter artikkel 4 er taushetsbelagte, jf. fregl. § 9‑1.

Fjerde ledd gir hjemmel til å gi forskrift om vilkår og betaling for utlevering.

Utgifter som påløper skal betales av den som etterspør opplysningene, med mindre annet er fastsatt i lov.

Nærmere regler om utlevering av taushetsbelagte opplysninger er gitt i fregforskr. § 10‑2‑1. Utlevering av taushetsbelagte opplysninger.

Bestemmelsen gjelder utlevering av opplysninger til forskning. For å oppfylle kriteriet til forskning, stilles det i utgangspunktet krav om førstestillingskompetanse (tilsvarende doktorgradskompetanse). Hovedoppgaver på universitets- og høyskolenivå kan også regnes som forskning, men vilkåret er da at det legges frem skriftlig bekreftelse fra veileder med førstestillingskompetanse på at vedkommende påtar seg veileder- og kontrollansvar, dvs. står faglig ansvarlig for prosjektet.

Vilkårene for utlevering til forskning er sammenfallende med vilkårene i fvl. § 13 d første ledd.

Opplysninger om sperret adresse utleveres ikke.

For utlevering etter annet ledd gjelder samme vilkår som utlevering etter første ledd.

Reglene om gradering av opplysninger fremkommer av beskyttelsesinstruksen.

Opplysninger kan graderes enten FORTROLIG eller STRENGT FORTROLIG, se beskyttelsesinstruksen § 4 om kriteriene for de to graderingene.

Formelt er det graderingsmyndigheten og ikke folkeregistermyndigheten som treffer beslutning om gradering av opplysninger som er registrert i Folkeregisteret.

For barn under barnevernets omsorg er barnevernstjenesten i kommunen graderingsmyndighet. I alle andre tilfeller er politiet graderingsmyndighet.

Graderinsmyndigheten sender melding til folkeregistermyndigheten som registrerer graderingen i Folkeregisteret.

En gradering legger formelt sett ingen begrensning i den registrerte personens adgang til å gi meldinger til folkeregistermyndigheten, herunder flyttemeldinger.

Dersom folkeregistermyndigheten mottar en flyttemelding direkte fra en person med sperret adresse, skal meldingen returneres avsender med orientering om at saken må tas opp med lokalt politi, eventuelt barnevernet dersom det er en barnevernssak, dersom det er behov for fortsatt adressesperring. I motsatt fall sendes flyttemeldingen folkeregistermyndigheten på ny.

Etter beskyttelsesinstruksen § 7 annet ledd er det graderingsmyndigheten som kan tillate deling av graderte opplysninger. Det som fremkommer av tredje ledd, er i samsvar med dette.

Graderingen STRENGT FORTROLIG innebærer at vedkommendes adresse ikke ligger i Folkeregisteret. Det er kun politiet og barnevernstjenesten som kan beslutte utlevering av opplysninger gradert STRENGT FORTROLIG.

Graderingen FORTROLIG er ikke nevnt i tredje ledd:

Hvor graderingsmyndigheten er lokalt politidistrikt, har Kripos, som nasjonalt ansvarlig myndighet i politiet, tillatt at adresseopplysningene uten videre kan deles med offentlige virksomheter, men ikke private. Dette i samsvar med en vurdering Kripos har foretatt med utgangspunkt i beskyttelsesinstruksen § 7.

For de tilfeller hvor barnevernstjenesten i kommunen er graderingsmyndighet praktiseres det samme.

Det er ikke gitt forskrifter til denne bestemmelsen.

Første ledd første punktum fastslår en generell varslingsrett til andre offentlige myndigheter og virksomheter og til finansforetak jf. finansforetaksloven § 1‑3, om opplysninger disse kan ha bruk for i sitt arbeid med offentlig forvaltning eller finansvirksomhet. Det går frem av forarbeidene til bestemmelsen at § 10‑5 er en videreføring og utvidelse av tidligere forskrift om folkeregistrering (2007) § 9‑7 som var knyttet opp til barnelova. Bestemmelsen i § 10‑5 er for eksempel blitt benyttet som hjemmel for å gi bidragsfogden komplette saksdokumenter i surrogatisaker der morskap eller farskap ikke er i overensstemmelse med barnelova, før det er foretatt registreringer i Folkeregisteret.

Annet punktum gjelder varsling når det er mistanke om at registrerte personopplysninger knytter seg til en falsk eller fiktiv identitet.

En fiktiv identitet er en identitet som ikke eksisterer, herunder en uriktig eller ikke-eksisterende identitet. Dette må ikke forveksles med fiktiv identitet etter politiloven kapittel II a jf. fregl. § 2‑2 tredje ledd og fregl. § 9‑3. Endring etter beslutning om fiktiv identitet.

En falsk identitet er en betegnelse på misbruk av en annen persons identitet (imposture), eller bruk av falske identitetspapirer.

Med unntak av fiktiv identitet etter politiloven kapittel II a, registreres opplysning om falske og fiktive identiteter som merknader i Folkeregisteret. Folkeregistermyndigheten kan dele opplysninger om falsk og fiktiv identitet med offentlige myndigheter, dvs. inkludere falsk ID i rettighetspakke «offentlig uten hjemmel». Informasjonen om falsk og fiktiv identitet er også tilgjengelig for brukerne av Folke­registeret som har hjemmel til taushetsbelagte opplysninger (deles i rettighetspakke «offentlige og private virksomheter med hjemmel» og «finansforetak»). Det gis i slike tilfeller alltid, også hvis bruker ikke har hjemmel til taushetsbelagte opplysninger, opplysning om at fødsels- eller d-nummeret er opphørt. I tillegg gis opplysninger om personens rette identitet dersom denne er kjent.

Det er folkeregistermyndigheten som beslutter om en identitet skal markeres som falsk. Det avgjørende i vurderingen er om det er sannsynlighetsovervekt for at det er gitt uriktige opplysninger om navn, fødselsdato eller statsborgerskap i forbindelse ved rekvirering av d-nummer eller tildeling av fødselsnummer. I slike tilfeller er ikke legitimasjonskravet i fregforskr. § 2‑2‑4 annet ledd eller fregl. § 6‑2. Melding om innflytting oppfylt og det aktuelle nummeret settes til «opphørt».

Følgende offentlige myndigheter kan gi melding til folkeregistermyndigheten om falsk eller fiktiv identitet:

• Skattekontorene
• Domstolene
• Utlendingsdirektoratet
• Utlendingsnemnda
• NAV-kontroll
• Utenriksdepartementet
• Påtalemyndigheten

Se nærmere i temakapittel Forholdet til straffeloven.

Det er ikke gitt forskrifter til denne bestemmelsen.

Etter bestemmelsen i første ledd har alle personer krav på å få vite hvilke opplysninger om dem som er registrert i Folkeregisteret, herunder hvilke typer opplysninger som er registrert. Det er bare myndige personer som kan få utstedt en slik bekreftet registerutskrift.

Registerutskrift til barn må innhentes av den eller dem med foreldreansvar for barnet. De som har foreldreansvaret til et barn (se temakapittel Familie), har rett til å få oppgitt hvilke opplysninger som finnes om barnet inntil det har fylt 18 år. Det samme gjelder ev. verge. Barnet kan imidlertid selv ha krav på innsyn i de samme opplysningene etter personvernregelverket. Bestemmelsen kommer i tillegg til den generelle innsynsregelen artikkel 15 i personvernforordringen som gjelder uavhengig av alder, sml. Prop. 164 L (2015-2016). Selv om personvern­bestemmelsen gjelder uavhengig av alder, gjøres det en konkret helhetsvurdering av om innsyn skal gis dersom innsyn blir begjært av et barn yngre enn 15 år. Folke­registermyndighetens digitale innsyntjeneste viser opplysninger registrert om den enkelte i Folkeregisteret. Tjenesten er tilgjengelig gjennom Min Side og man logger seg inn via ID porten. Tjenesten kan benyttes av myndige personer som har fødselsnummer eller d-nummer.

Barn som er fylt 12 år kan bestille utskrift av registrerte opplysninger. Barn som er fylt 16 år kan få bekreftelse på endring av navn. Øvrige utskrifter kan man få fra man er myndig.

Bekreftelser kan også bestilles på annen måte enn ved innlogging via ID-porten, dvs. pr. fysisk brev eller ved personlig oppmøte.

Bestemmelsen gir ikke adgang til å få vite hva som er registrert om andre personer. Her gjelder reglene i fregl. §§ § 10‑1. Utlevering av opplysninger som ikke er underlagt taushetsplikt og § 10‑2. Utlevering av taushetsbelagte opplysninger.

Bekreftelse på endring av navn sendes ut automatisk i forbindelse med registrering av endret navn. Bekreftelsen inneholder opplysninger om den godkjente navneendringen.

Senere bestilling av bekreftelse på endring av navn viser gjeldende navn, og navnehistorikk registrert i Folkeregisteret. Bekreftelsen sendes digitalt. Bekreftelsen kan også utstedes med signatur og skal da stemples med riksvåpenstempelet.

Bekreftelse på registrert foreldreansvar sendes ut automatisk i forbindelse med registrering av foreldreansvar. Bekreftelsen inneholder opplysninger om barnets navn og fødselsnummer, dato for registrert foreldreansvar. I tillegg inneholder den navn og fødselsdato, alternativt organisasjonsnummer, på den eller dem som er registrert med foreldreansvar.

Ved senere bestilling av bekreftelse på registrert foreldreansvar sendes denne digitalt. Bekreftelsen kan også utstedes med signatur og kontorstempel.

Bekreftelse på registrerte foreldre og foreldreansvar sendes ut automatisk i forbindelse med registrering av adopsjon. Bekreftelsen inneholder opplysninger om barnets navn og fødselsnummer, opplysninger om barnets registrerte foreldre og opplysninger om hvem som er registrert med foreldreansvaret.

Ved bestilling av bekreftelse på registrert foreldre og foreldreansvar sendes denne digitalt. Bekreftelsen kan også utstedes med signatur og kontorstempel.

Bekreftelse på registrering av navn og fødselsnummer i Folkeregisteret sendes ut automatisk i forbindelse med førstegangsregistrering av navn på barn. Bekreftelsen inneholder opplysninger om barnets navn, fødselsdato, personnummer, kjønn, fødested og eventuelt navn på foreldrene.

«Registrerte opplysninger» viser de mest brukte opplysningene i Folkeregisteret. Mange har behov for å bekrefte en eller flere av de opplysningene som er registrert om dem i Folkeregisteret uten at det er behov for utskrift av samtlige registrerte opplysninger.

Opplysninger som kan fremgå av utskriften er:

• etternavn
• sivilstand (ektefellens navn og fødselsnummer)
• fornavn
• statsborgerskap
• mellomnavn
• bostedsadresse
• kjønn
• fødested
• fødselsnummer

Hvis den som begjærer utskriften ønsker at enkelte av opplysningene ikke skal fremkomme, kan disse utelates. Bekreftelsen sendes digitalt. Bekreftelsen kan også utstedes med signatur og kontorstempel.

«Registrerte opplysninger» komplett variant viser samtlige opplysninger som er registrert om en person i registeret, og ivaretar den registrertes rett til innsyn etter personvernforordningen artikkel 15. Bekreftelsen sendes digitalt. Bekreftelsen kan også utstedes med signatur og kontorstempel.

«Adressehistorikk» viser nåværende adresse, og tidligere elektronisk registrerte adresser. Bekreftelsen kan sendes digitalt.

«Sivilstandshistorikk» viser nåværende sivilstand, og tidligere elektronisk registrerte sivilstandsregistreringer. Bekreftelsen kan sendes digitalt.

Det er ikke gitt forskrifter til denne bestemmelsen.

Bestemmelsen angir uttømmende hvilke attester folkeregistermyndigheten kan utstede. Det er gitt utfyllende regler i fregforskr. §§ 10‑7‑1 – 10-7-4, jf. § 10‑7 annet ledd - forskrift.

Fregforskr. § 10‑7‑1. Krav om og utlevering av attester gir bestemmelser hva gjelder krav om, og utlevering av attester. Dette gjelder for alle typer attester. Fregforskr. § 10‑7‑2. Generelt om hva attester skal inneholde mv. gir regler om hva alle attester i utgangspunktet skal inneholde. Attestene behandles i sin helhet under fregl. § 10‑7 første ledd.

Attester som utstedes er:

• Bostedsattester
• Fødselsattester
• Prøvingsattester
• Attester til bruk for ekteskapsinngåelse etter utenlandsk rett
• Vigselsattester

Avslag på begjæring om utstedelse av attest utgjør enkeltvedtak, med tilhørende klageadgang etter forvaltningsloven § 28.

Forutsatt at Folkeregisteret har registrert tilstrekkelige opplysninger, kan det utstedes bostedsattest for enhver som er registrert som bosatt i en norsk kommune.

Det er gitt utfyllende regler om innholdet i bostedsattester i fregforskr. § 10‑7‑3. Særskilt om bostedsattest.

En bostedattest dokumenterer hvor man er registrert som bosatt og hvor lenge. Bostedsattest dokumenterer også registreringsdatoen for flytting til adressen. Bostedsattest kan utstedes til enkeltperson eller for hele familien (husstanden) forutsatt at foreldrene i familien er registrert gift med hverandre.

Opplysningen om hvor lenge en person har vært bosatt i Norge vil ofte være vanskelig å dokumentere for personer født før 1970 eller innflyttet til kommunen før 1970, fordi hovedregisterkort tidligere ikke ble rekvirert i forbindelse med flyttinger mellom kommuner. Mange av de daværende lokale folkeregistre har ved oppdateringen til nye hovedregisterkort tidlig på 1970-tallet lagt inn 1.11.1970 som registreringsdato for flyttinger som reelt ble registrert på et tidligere tidspunkt. I mange tilfeller vil det være åpenbart at denne datoen ikke kan være korrekt, og opplysningen skal da ikke fremgå av attesten.

Attesten skal skrives ut på papir, være stemplet med riksvåpenstempelet og signeres.

Attesten kan bare utleveres til den som har krav på å få den utstedt, jf. fregforskr. § 10‑7‑1. Krav om og utlevering av attester.

Barn fra tolv år kan bestille bostedsattest for seg selv.

Bostedsattest kan også bestilles på annen måte enn ved innlogging via ID-porten, dvs. pr. fysisk brev eller ved personlig oppmøte på et skattekontor.

Bostedsattest kan ikke utstedes for personer med annen registreringsstatus enn «bosatt», herunder personer som er registrert «utflyttet» eller «død».

En fødselsattest inneholder opplysninger om navn, fødselsdato, personnummer, kjønn, fødested og eventuelt navn på foreldre. Det er gitt utfyllende regler om fødselsattest i fregforskr. § 10‑7‑4. Særskilt om fødselsattest.

Fregforskr. § 10‑7‑2. Generelt om hva attester skal inneholde mv. har generelle regler om hva alle attester skal inneholde. I tillegg fremgår det av fregforskr. § 10‑7‑4. Særskilt om fødselsattest tredje ledd at attesten skal angi fødekommune.

Fødselsattesten skal fylles ut med alle de relevante opplysninger som finnes i Folkeregisteret eller eventuelt på tidligere manuelt ført hovedregisterkort. Fødselsattest kan også utstedes i tilfelle opplysning om fornavn, etternavn, personnummer og en eller begge foreldres navn mangler. Dersom ett eller flere navn mangler, skrives «ikke meldt» i det aktuelle navnefelt. Ved manglende personnummer, skal «ikke tildelt» fremkomme i personnummerfeltet.

Slik attest utstedes for personer som har fylt 18 år. Dersom rekvirenten uttrykkelig ber om det, skal imidlertid attest med foreldrenes navn (lang attest) utstedes. Kort attest gir ikke opplysning om foreldrenes navn og skal heller ikke ha merknad om navneendring, men skal ellers inneholde disse opplysninger:

• alle fornavn og eventuelt mellomnavn
• etternavn (nåværende)
• det etternavn som er ervervet ved fødselen, eventuelt det navn som det senere er gitt bevilling til eller som er ervervet ved ekteskap. Er navnet endret ved adopsjon, skal navnet angis slik det lyder etter adopsjonen. Er adoptivforholdet opphevet, skal navnet angis slik det lyder etter opphevelsen.
• fødselsdato i rekkefølgen dag, måned, år
• personnummer
• kjønn
• fødekommunen som er ført i Folkeregisteret, dvs. uten hensyn til om dette er den faktiske fødekommune eller morens bosted ved barnets fødsel, eller om kommunen ikke lenger eksisterer på grunn av sammenslåing eller endret kommunenavn. For personer født før 1960 er fødested i mange tilfeller angitt som morens bosted ved barnets fødsel. Navn på sykehus/fødehjem o.l. skal ikke fremgå av attesten.

For attester med foreldrenes navn er det gitt egne regler om innhold i fregforskr. § 10‑7‑4 fjerde ledd.

Slik attest utstedes for personer under 18 år. Dersom vedkommende uttrykkelig ber om det, skal imidlertid attest uten foreldrenes navn (kort attest) utstedes.

I motsetning til kort attest, angir lang attest foreldrenes (adoptivforeldrenes) navn, men ikke sivilstand. Attesten gir disse opplysninger:

• alle fornavn og eventuelt mellomnavn
• etternavn, se under Attest uten foreldrenes navn (kort attest)
• at navnet er endret ved bevilling/melding, når den er gitt og av hvilken myndighet. Opplysningene gis i merknadsfeltet på attesten (gjelder både etternavn, for- og mellomnavn).
• fødselsdato, se under Attest uten foreldrenes navn (kort attest)
• personnummer, se under Attest uten foreldrenes navn (kort attest)
• kjønn
• fødested, se under Attest uten foreldrenes navn (kort attest)
• foreldrenes navn

Foreldre skal føres på med det navnet de hadde på fødselstidspunktet til den personen attesten gjelder. Senere navneendringer skal ikke fremgå, med mindre navneendringen beror på identitetsendring i forbindelse med falsk identitet, jf. fregforskr. § 9‑2‑1. Endring av identitetsopplysninger, jf. fregl. § 2‑2 tredje ledd første punktum. Er foreldrenes navn avvikende ut fra det de hadde på barnets fødselstidspunkt, må dette rettes manuelt. Er foreldrene ikke gift, skal farens navn bare angis dersom folkeregistermyndigheten har mottatt gyldig farskapserklæring eller melding fra bidragsfogden om at farskapet er endelig fastsatt.

For barn som er lovlig adoptert, skal adoptanten(es) navn angis uten merknad om adopsjonsforholdet. De opprinnelige foreldres navn må ikke angis. Er barnet lovlig adoptert av stefar, skal foreldrene angis med adoptantens og barnemorens navn (det navn moren hadde da barnet ble født). Er adoptivforholdet opphevet, skal de opprinnelige foreldres navn angis.

Er det i forbindelse med oppheving av adoptivforholdet gitt melding om at rettsforholdet til de opprinnelige foreldre ikke er gjenopprettet, skal attesten gi opplysning om dette.

Attesten kan utferdiges i en flerspråklig (norsk, engelsk, fransk, italiensk, spansk og tysk) utgave når den skal brukes utenfor Norge.

Foreldre som meldte inn navn til barn før 3. mai 2019 fikk tilsendt fødselsattest i posten.

Den eller dem som har foreldreansvaret for barn født etter 3. mai 2019 og som har meldt inn navn på barnet, vil i stedet motta en digital bekreftelse i Altinn. Bekreftelsen inneholder opplysninger om navn, fødselsdato, personnummer, kjønn, fødested og eventuelt navn på foreldre. Innholdet tilsvarer opplysninger som gis i fødselsattester. Bekreftelse på registrering av fødselsnummer og navn erstatter i utgangspunktet fødselsattesten. Imidlertid kan man ved behov bestille stemplet og signert fødselsattest.

Denne praksisen gjelder også for adoptivforeldre. De vil også motta en digital bekreftelse i Altinn for registreringen i Folkeregisteret. Den digitale bekreftelsen vil for adoptivforeldrene inneholde tilsvarende opplysninger som en fødselsattest. Også adoptivforeldre kan ved behov bestille stemplet og signert fødselsattest.

Den digitale bekreftelsen er påført folkeregistermyndighetens navn og dato for utstedelsen. Dersom ordinær fødselsattest bestilles, skal den være påført folkeregistermyndighetens navn, dato for utstedelsen og folkeregistermyndighetens riksvåpenstempel, samt være undertegnet av etatsansatt som er gitt særskilt fullmakt til å undertegne, jf. fregforskr. § 10‑7‑4. Særskilt om fødselsattest, femte ledd.

Dersom fødselsattesten skal brukes i utlandet, må vedkommende som bestiller attesten selv sende attesten til statsforvalter for apostille, alternativt til Utenriksdepartementet for legalisering, dvs. dersom vedkommende land der attesten skal brukes ikke er tilsluttet Haag-konvensjonen av 1961 om avskaffelse av kravet til legalisering av utenlandske offentlige dokumenter, se § 8‑4‑20. Apostille/legalisering. Attester som skal brukes i nordiske land behøver ikke Apostille eller legalisering. Attest til bruk i utlandet skal være flerspråklig.

Reglene om hvem som kan få fødselsattest og hvordan denne skal utstedes, fremgår av fregforskr. § 10‑7‑1. Krav om og utlevering av attester og fregforskr. § 10‑7‑4. Særskilt om fødselsattest, første og annet ledd.

Barn fra tolv år kan selv bestille kort fødselsattest (Attest uten foreldrenes navn (kort attest)). Attest med foreldrenes navn (lang attest) kan man få fra man er myndig (Attest med foreldrenes navn (lang attest)).

Fødselsattest kan også bestilles på annen måte enn ved innlogging via ID-porten, dvs. pr. fysisk brev eller ved personlig oppmøte.

For umyndige (mindreårige eller personer satt under vergemål) kan den eller de som har foreldreansvaret eller vergen kreve attest. Imidlertid kan barn som er over tolv år selv kreve kort attest (uten foreldrenes navn). Lang attest (med foreldrenes navn) kan bare leveres ut til personer under 18 år når det foreligger samtykke fra foreldre med foreldreansvar. Dersom en av foreldrene ikke lenger har del i foreldreansvaret, har vedkommende ikke krav på å få utstedt attest på barnet.

Hvis folkeregistermyndigheten med bakgrunn i det som er registrert om foreldreansvar i Folkeregisteret er i tvil om dette er korrekt, må man kreve dette dokumentert.

Det kreves ikke at vedkommende selv skal henvende seg personlig til folkeregistermyndigheten. Vedkommende kan begjære attest ved fullmektig, men i så fall må fullmaktsforholdet legitimeres. En advokats begjæring, dvs. i egenskap av prosessfullmektig for vedkommende, kan hva enten den fremsettes muntlig eller skriftlig normalt godtas. Dersom attesten utleveres over skranken, må legitimasjon forevises.

Betingelsen er at vedkommende ektefelle/slektning godtgjør å ha et begrunnet behov for slik attest for sin egen del.

Når det gjelder forståelsen av «nærmeste slektninger», bør man normalt ikke gå lenger enn til foreldre, barn og søsken.

En som er fratatt foreldreansvaret (se temakapittel Familie) til et barn, vil derfor etter denne regelen kunne få utstedt fødselsattest på barnet sitt når han/hun har et begrunnet behov, dvs. at attesten skal være nødvendig for at vedkommende skal kunne ivareta sine rettigheter eller oppfylle sine plikter, jf. fregforskr. § 10‑7‑1 første ledd, annet punktum, jf. fregforskr. § 10‑1‑1. Utlevering av opplysninger som ikke er underlagt taushetsplikt annet ledd. Man må imidlertid som et utgangspunkt anta at det skal svært mye til for at en person som er fratatt foreldreansvaret vil kunne oppfylle kravet til begrunnet behov.

Dette gjelder kun norsk offentlig myndighet.

Begjæring om utstedelse av attester fra utenlandske offentlige myndigheter skal vurderes av Skattedirektoratet som på skjønnsmessig grunnlag beslutter om attest kan utleveres.

Av bestemmelsen fremgår det at folkeregistermyndigheten har adgang til å utstede fødselsattest på en person når vedkommende er:

• født i Norge og er eller har vært folkeregistrert som bosatt i Norge etter 2. desember 1946
• født i Norge etter 31. desember 1982 (fødselsregisterført)
• adoptert i Norge
• adoptert i utlandet etter 1. juli 1981 når det er registrert melding fra statsforvalteren eller Barne- ungdoms- og familiedirektoratet om den utenlandske adopsjonen, og det i meldingen fremgår at den utenlandske adopsjonen er gyldig i Norge med samme rettsvirkning som norsk adopsjon. Se nærmere om adopsjon i temakapittel Familie.

En prøvingsattest bekrefter at brudefolkene oppfyller lovens ekteskapsvilkår, herunder at det etter el. §§ 8 og 9 ikke er noe hinder for at ekteskap mellom dem inngås, jf. el. § 10. Attesten er gyldig i fire måneder etter utstedelsen, jf. el. § 10 første ledd siste punktum.

Prøvingsattest som utstedes i forbindelse med vigsel etter norsk rett, jf. fregl. § 10‑7 bokstav c, inneholder ikke stempel og signatur. Det kan søkes om prøvingsattest både elektronisk gjennom skatteetatens digitale tjeneste og på papir. Brudefolk og forlovere/vitner må fylle ut hhv. egenerklæring og forlovererklæring.

Dersom søknaden godkjennes, blir prøvingsattest utstedt digitalt og sendt i Altinn. Dersom brudeparet har reservert seg mot digital kommunikasjon, vil prøvingsattesten sendes pr. brevpost til bruden, alternativt til den yngste av brudefolkene dersom de er likekjønnede. Brudeparet må selv videreformidle prøvingsattesten til vigsleren.

Dersom vilkårene for ekteskapsinngåelse ikke er oppfylt, vil søknaden bli avslått, og vedtaket kan påklages til statsforvalter der en av brudefolket er bosatt.

Attesten kan bare utleveres til den som har krav på å få den utstedt, jf. fregforskr. § 10‑7‑1. Krav om og utlevering av attester. Hvem som kan få prøvingsattest følger av el. kapittel 1 og bestemmelsene for hvem som kan inngå ekteskap.

To personer av motsatt eller samme kjønn kan frivillig inngå ekteskap forutsatt at de er over 18 år, jf. el. §§ 1 og 1 b. Personer under vergemål må ha samtykke fra vergen dersom dette faller inn under vergens oppdrag, jf. el. § 2. Det er forbud mot ekteskap mellom nære slektninger jf. el. § 3, eller når tidligere ekteskap fortsatt består, jf.
el. § 4. Videre kan den som lider av en smittefarlig sykdom som kan overføres ved seksuell omgang ikke inngå ekteskap, med mindre den andre part er gjort kjent med sykdommen og begge parter har fått muntlig veiledning av lege om farene ved sykdommen, jf. § 5. Utenlandsk statsborger må ha lovlig opphold i Norge for å kunne inngå ekteskap i Norge, jf. el. § 5 a.

For de som skal gifte seg i utlandet (etter utenlandsk rett) kan folkeregistermyndigheten utstede attest til bruk for ekteskapsinngåelse etter utenlandsk rett, jf. fregl. § 10‑7 første ledd bokstav d: attest til bruk for ekteskapsinngåelse etter utenlandsk rett. Attesten bekrefter at det for norske myndigheters del ikke foreligger noe til hinder for at vedkommende inngår ekteskap.

Ekteskapsattesten stemples med folkeregistermyndighetens riksvåpenstempel og signeres, og sendes det vordende brudepar pr. post. De må selv sende attesten til statsforvalter for Apostille, alternativt til Utenriksdepartementet for legalisering, dvs. dersom vedkommende land der attesten skal brukes ikke er tilsluttet Haag-konvensjonen av 1961 om avskaffelse av kravet til legalisering av utenlandske offentlige dokumenter, se § 8‑4‑20. Apostille/legalisering. Attester som skal brukes i nordiske land behøver ikke Apostille eller legalisering.

Attesten kan bare utleveres til den som har krav på å få den utstedt, jf. fregforskr. § 10‑7‑1. Krav om og utlevering av attester.

Alle som gifter seg etter norsk rett mottar en bekreftelse fra folkeregistermyndigheten etter at giftemålet er registrert.

Vigselsattest er et historisk dokument som viser navn på ektefelle, tidspunkt og sted for vielsen, hvem som har viet ekteparet samt eventuelt nytt etternavn og/eller mellomnavn.

Vigselsattest på papir utstedes dersom noen av ektefellene ber om det. Slik attest skal signeres og stemples med riksvåpenstempelet.

Attesten kan bare utleveres til den som har krav på å få den utstedt, jf. fregforskr. § 10‑7‑1. Krav om og utlevering av attester.

Vigselsattest utleveres kun der folkeregistermyndigheten har vært prøvingsmyndighet iht. el. § 10, dvs. fra og med 1. oktober 2004.

Det er gitt forskrifter til bestemmelsen. Forskriften er tatt inn nedenfor. Se for øvrig omtale av fregforskr. § 10‑7‑3 (Særskilt om bostedsattest) under Bostedsattesters innhold, og omtale av fregforskr. § 10‑7‑4 (Særskilt om fødselsattest) under fregl. § 10‑7 første ledd bokstav b: fødselsattest.