Håndbok fra Skattedirektoratet
Folkeregisterhåndboken

Bestemmelsen gir materielle regler om når en person skal anses bosatt i Norge. Kommer man frem til at personen skal regnes som bosatt i Norge, må det på grunnlag av reglene i fregl. Kapittel 5 Bosted og evt. fregforskr. kapittel 5 tas stilling til i hvilken kommune vedkommende skal regnes som bosatt.

Meldeplikten er regulert i fregl. Kapittel 6 Den enkeltes meldeplikt til Folkeregisteret.

Nærmere regler om innflytting til Norge er gitt i fregl. § 4‑2. Innflytting, og utflytting i fregl. § 4‑3. Utflytting.

Hovedregelen i § 4‑1 første ledd er at personer som oppholder seg lovlig i en eller flere norske kommuner i minst seks måneder, skal regnes som bosatt i Norge. Påfølgende opphold i flere norske kommuner skal derfor regnes sammen. Nærmere om kravet til lovlig opphold, se § 4‑2 første ledd - Kravet om lovlig opphold.

Det gjelder særlige regler for om/når norske sjøfolk, personer på Svalbard mv., norske diplomater og militære, utenlandske diplomater og NATO-personell, studenter og personer som soner i norske fengsler skal regnes som bosatt i Norge. Regler om dette er gitt i fregforskr. §§ 4‑4‑1 – 4-4-9, jf. fregl. § 4‑4. Bestemmelsene er omtalt under fregl. §§ 4‑2 og 4-3. Se fregforskr. § 4‑4‑1. Personer med oppholdstillatelse, § 4‑4‑2. Sjøfolk, § 4‑4‑3. Personer på Svalbard, Jan Mayen og kontinentalsokkelen, § 4‑4‑4. Norske diplomater, § 4‑4‑5. Norske militære, § 4‑4‑6. Utenlandske diplomater, § 4‑4‑7. Utenlandsk NATO-personell, § 4‑4‑8. Studenter og § 4‑4‑9. Fengsel mv..

I henhold til utlendl. § 5 tredje ledd gjøres det unntak fra kravet om oppholdstillatelse for utlendinger tilknyttet diplomatiske eller lønnede konsulære representasjoner i riket, deres ektefeller eller samboere og forsørgede barn. Det samme gjelder ansatte i mellomstatlige organisasjoner, oppdragstakere for mellomstatlige organisasjoner eller konvensjonsorganer og personlig ansatte hos utenlandske representanter. Slike regler er gitt i utlendingsforskriften §§ 1‑4 og § 1‑5.

Det er fastsatt særregel om diplomater mv. i fregforskr. § 4‑4‑6. Disse skal ikke anses som bosatt i Norge.

I fregforskr. § 4‑4‑7 er det gitt særregel om NATO-personell og deres husstandsmedlemmer som omfattes av Overenskomst 1. november 2004 nr. 41 mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om folkeregistrering . Ved flytting til Norge fra annen nordisk stat, skal personer i denne kategori heller ikke anses som bosatt i Norge.

Dette innebærer at utenlandsk personell tilknyttet NATO som tjenestegjør i Norge og slike personers utenlandske husstandsmedlemmer, som ikke omfattes av unntaksregelen i fregforskr. § 4‑4‑7, regnes som bosatt i Norge dersom de materielle vilkår for dette i fregl. § 4‑2 første ledd er oppfylt.

Bestemmelsen gir regler om når en person skal anses innflyttet til Norge.

Om plikten til å melde flytting til Norge, se § 6‑2. Melding om innflytting. Om hvor man skal være registrert bosatt i Norge, se Kapittel 5 Bosted.

I skattelovgivningen har man bestemmelser om innflytting i skatteloven § 2‑1 annet ledd, men denne har et annet materielt innhold.

Det er to alternative vilkår for bostedsregistrering i Norge:

1. § 4‑2 første ledd - «Hensikt å bli her i minst seks måneder» (varig bosetting) (første punktum), eller
2. § 4‑2 første ledd - «Faktisk opphold av minst seks måneders varighet, selv om oppholdet er midlertidig» (annet punktum)

For begge alternativer er det et vilkår at personen har lovlig opphold i norsk kommune. Se § 4‑2 første ledd - Kravet om lovlig opphold.

Det er gitt spesialbestemmelser i forskrift for personer med oppholdstillatelse etter visse spesielle hjemler i utlendingsloven og utlendingsforskriften. Se fregforskr. § 4‑4‑1. Personer med oppholdstillatelse, § 4‑4‑6. Utenlandske diplomater og § 4‑4‑9. Fengsel mv.

Første ledd omhandler også innflytting til Norge fra annet nordisk land. Norden regnes som ett folkeregistreringsområde, og etter art. 3 i Overenskomst mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om folkeregistrering avgjøres spørsmålet om vedkommende skal regnes bosatt i Norge etter norsk lovgivning. Dette betyr at innflytting fra et annet nordisk land behandles på samme måte som en innflytting fra ikke-nordiske land.

Statsborgere av andre nordiske land har lovlig opphold i Norge i kraft av sitt statsborgerskap.

Utenlandsk NATO-personell og deres utenlandske husstandsmedlemmer er unntatt krav om oppholdstillatelse etter utlendl. § 5 tredje ledd , jfr. utlendforskr. §§ 1 -4 og 1-5 , og oppfyller kravet om lovlig opphold i Norge dersom de er tilmeldt og akseptert av Forsvarsdepartementet. Dette gjelder også dersom de er statsborgere i annen EØS-stat og kunne påberopt EØS-regelverket.

Innflyttere som anfører oppholdsrett etter EØS-regelverket i utlendl. kapittel 13 må godtgjøre oppholdsrett i Norge. Folkeregistermyndigheten må foreta en selvstendig helhetsvurdering av grunnlaget for oppholdsrett, basert på fremlagt dokumentasjon som underbygger oppholdsretten, for eksempel arbeidskontrakt, registreringsbevis, Schengen oppholdskort eller annen relevant dokumentasjon.

Følgende personer kan påberope seg oppholdsrett etter EØS-regelverket:

• Borgere av land som omfattes av EØS-avtalen.
• Borgere av land som omfattes av EFTA-konvensjonen.
• Familiemedlemmer til en EØS/EFTA-borger omfattes av bestemmelsene i dette kapittelet, så lenge de følger eller slutter seg til en EØS/EFTA-borger.
• Familiemedlemmer til en norsk borger omfattes av bestemmelsene i dette kapittelet dersom de følger eller slutter seg til en norsk borger som returnerer til riket, etter å ha utøvet retten til fri bevegelighet etter EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen i et annet EØS-land eller EFTA-land.

For personer som ikke er nordiske statsborgere, og som ikke har påberopt seg oppholdsrett etter EØS-regelverket, er det et krav om at det foreligger oppholdstillatelse. Dersom personen er innvilget oppholdstillatelse av minst 6 måneders varighet, vil utlendingsmyndigheten sende elektronisk informasjon til folkeregistermyndigheten om dette, jf. fregforskr. § 6‑5‑4. Unntak fra meldeplikt til skattekontoret ved innflytting og fregforskr. § 7‑1‑1 første ledd bokstav e. Avhengig av grunnlaget for oppholdstillatelsen, vil personen enten bli bosatt eller tildelt d-nummer. Folkeregistermyndigheten vil gjenbruke ID-kontrollen foretatt av utlendingsmyndighetene, og fødselsnummer og d-nummer vil få status kontrollert, jf. fregl. § 3‑2. Grunnlaget for registrert identitet og fregforskr. § 3‑2‑1. Grunnlaget for registrert identitet. Personer som har oppholdstillatelse på 6 måneder eller mer og som er tildelt d-nummer, vil kunne melde innflytting til Norge, uten å møte opp til ny ID-kontroll, dersom de melder innflytting innen 30 dager fra informasjonen fra utlendingsmyndigheten ble mottatt. I slike tilfeller kan ID-kontrollen fra utlendingsmyndigheten gjenbrukes, i henhold til fregforskr. § 6‑5‑4. Unntak fra meldeplikt til skattekontoret ved innflytting. Folkeregistermyndigheten vil vurdere om innflytteren har sannsynliggjort bosetting i Norge.

Dersom innflytter ønsker å melde innflytting senere enn 30 dager fra folkeregistermyndigheten mottok meldingen fra utlendingsmyndigheten, kan ikke ID-kontrollen fra utlendingsmyndigheten gjenbrukes. Innflytter må i slike tilfeller møte til ny ID-kontroll og melde innflytting ved personlig oppmøte i henhold til fregl. § 6‑2. Melding om innflytting.

Oppholdstillatelsen må i alle tilfeller ha en varighet på minimum seks måneder, jf. fregl. § 4‑2 fjerde ledd. Det vil ikke være tilstrekkelig at innflytter har blitt innvilget to tillatelser som hver har en varighet på under 6 måneder, men som til sammen har en varighet på minst 6 måneder.

Dersom gjeldende oppholdstillatelse ble gitt for minst seks måneder, er det ikke et krav at det skal være minst seks måneder igjen av oppholdstillatelsen på tidspunktet for melding om innflytting. Det er i disse tilfellene tilstrekkelig at tillatelsen fortsatt gjelder og at den samlede gyldighetstid, tilbake i tid og fremover i tid, er på seks måneder eller mer. Dersom innflytteren hadde gyldig oppholdstillatelse på meldingstidspunktet, men tillatelsen er utløpt når skattekontoret behandler saken, vil man fordi Folkeregisteret er et dynamisk nåtidsregister ta utgangspunkt i om innflytteren har lovlig opphold i Norge på vedtakstidspunktet, ikke meldingstidspunktet.

Dersom vedkommende på meldingstidspunktet har oppholdt seg i Norge mindre enn seks måneder sammenhengende, må vedkommende også ha til hensikt å ta opphold i norske kommuner i totalt seks måneder eller mer for å kunne bostedsregistreres. Eksempelvis vil en person som har oppholdstillatelse i perioden 1. juli til 31. desember samme år oppfylle kravet om oppholdstillatelse gjeldende i minimum seks måneder, selv om folkeregistermyndigheten mottar innflyttingsmelding først den 1. august. Men dersom vedkommende kom til landet etter den 1. juli, slik at det regnet fra flyttedato er under seks måneder igjen før oppholdstillatelsen utløper, så kan det være en indikasjon på at oppholdet vil bli av under seks måneders varighet og derfor ikke skal registreres. Her må man se på om den tillatelse som er gitt er forenlig med intensjon om minst seks måneders opphold.

Personer med oppholdstillatelse etter utlendl. §§ 57 (oppholdstillatelse under søknadsbehandlingen) og 74 (oppholdstillatelse for en utlending som har vernet mot utsendelse etter § 73) som sitt eneste grunnlag for opphold samt utlendingsforskriften § 6‑5 (oppholdstillatelse til russiske grensependlere), skal ikke regnes som bosatt, jf. fregforskr. § 4‑4‑1. Personer med oppholdstillatelse.

Fregl. § 4‑2 første ledd første punktum omfatter de tilfeller opphold i Norge finner sted på ubestemt tid, men hvor det ikke er sammenhengende. Bestemmelsen er ment å dekke personer som flytter til Norge i et mer varig perspektiv. Hvorvidt dette har karakter av bosetting slik bestemmelsen krever, må avgjøres ut fra en objektivisert vurdering av innflytters hensikt og disposisjoner.

Innflytteren må kunne sannsynliggjøre at vedkommende har foretatt disposisjoner av en slik karakter at de tilkjennegir at hensikten virkelig er å ta varig opphold og derfor bosette seg i en norsk kommune, og at vedkommende ikke har konkrete planer om å forlate Norge. Det må foretas en konkret helhetsvurdering av ulike momenter. Avgjørende blir om hensikten er realisert i faktisk handling. Visse forhold står sentralt ved vurderingen av om bosetting foreligger (listen er ikke uttømmende):

• Disponerer personen bolig i Norge?
• Disponerer personen bolig i fraflyttingslandet?
• Hvor har personen sine næringsinteresser og arbeid?
• Har personen mest døgnhvile i Norge eller i utlandet?
• Hvor lenge personen planlegger å bo i Norge?
• Hvilket statsborgerskap har personen?
• Hvilken familietilknytning har personen til Norge eller utlandet?

Som det fremgår er den konkrete helhetsvurderingen skjønnsmessig og det vil være ulike momenter som i større eller mindre grad skal vektlegges. Dersom for eksempel innflytteren er artist, dvs. sanger, musiker, skuespiller eller lignende og arbeider internasjonalt, skal eventuell overveiende døgnhvile utenlands og den arbeids/-næringsmessige tilknytning til utlandet i utgangspunktet ikke tale mot innflytting, forutsatt at vedkommende kun disponerer fast bolig i Norge.

I fregl. § 4‑2 første ledd annet punktum legges det ikke vekt på om oppholdet er midlertidig eller ikke, men oppholdets faktiske varighet. Oppholdet må vare sammenhengende i minst seks måneder, likevel slik at kortere avbrudd kan finne sted i ferier i tråd med reglene i ferieloven, helger e.l. I praksis anses som hovedregel fem uker som normal ferie, og seks uker for personer over 60 år.

I vurderingen av om personen har til hensikt å være i Norge minst seks måneder sammenhengende, ses det både hen til faktisk oppholdstid så langt i herværende sak, men også om personen planlegger å være i Norge i tiden fremover. Det må derfor gjøres en konkret vurdering av om vilkåret om seks måneders sammenhengende opphold vil bli oppfylt. Objektive momenter for å vurdere om oppholdet vil vare i minst seks måneder vil typisk være bolig og arbeid. Det er imidlertid ikke et ufravikelig krav at begge kriterier er oppfylt. Se nærmere om dette nedenfor under Vurderingsmomentet bolig og Vurderingsmomentet arbeid. Her må man se på om vedkommende har innrettet seg på en slik måte at det viser at det dreier seg om et opphold i folkeregisterlovens forstand, og f.eks. ikke bare ferie- eller sykehusopphold.

Dersom melding om innflytting har blitt registrert fordi vedkommende har sannsynliggjort hensikt om å oppholde seg i norsk kommune i minst seks måneder sammenhengende, mens det senere viser seg at oppholdet har fått en varighet av under seks måneder, har ikke dette noen betydning for gyldigheten av vedtaket om å bostedsregistrere vedkommende.

At personen disponerer bolig i Norge vil normalt være en god indikasjon på om vedkommende skal oppholde seg her en viss tid.

I denne sammenheng må det i utgangspunktet kreves at vedkommende disponerer boligen i minst seks måneder, idet kortere disposisjonstid vil indikere at det er tale om et midlertidig opphold.

Det kan ikke kreves at boligen er selvstendig, jf. fregforskr. § 5‑3‑4. Selvstendig og uselvstendig bolig. Dette har sammenheng med at det kreves ett års disposisjonsrett for at en bolig skal være selvstendig, mens opphold på seks måneder er tilstrekkelig for å bli bostedsregistrert.

Boligen kan foruten hus/leilighet være en hybel eller en anleggsbrakke som er fast montert. Tar vedkommende døgnhvilen på en byggeplass i selve bygget som er under oppføring eller rehabilitering, i bil eller telt, kan vedkommende ikke anses å disponere bolig i norsk kommune. Det vil da normalt kreves andre holdepunkter for å kunne legge til grunn at en person skal oppholde seg i Norge mer enn midlertidig. Vedkommende kan i utgangspunktet heller ikke anses å disponere bolig på arbeidsgivers forretningssted, kontor, lager og lignende, med mindre det er tale om personalbolig på arbeidsstedet.

Arbeid i Norge kan også si noe om vedkommendes tilknytning til landet. Annen inntektsgivende aktivitet likestilles med arbeid. Se nærmere omtale i § 5‑3‑1 første ledd - Kravet til «inntektsgivende aktivitet»

I de tilfeller vedkommende hverken har arbeid eller disposisjonsrett til bolig, gir det som et utgangspunkt indikasjon på at oppholdet er midlertidig. Når saken er tilstrekkelig utredet uten at innflytteren har sannsynliggjort bosetting i Norge, kan meldingen om innflytting avslås. I tilfelle forholdene er uavklarte, kan registreringen imidlertid avventes til forholdene er mer avklart, eventuelt til det er gått seks måneder. Varigheten av det sammenhengende oppholdet skal da som hovedregel regnes fra det tidspunkt vedkommende først tok opphold i Norge.

Skal vedkommende oppholde seg i Norge utover seks måneder, har arbeid og bor i flyttbar installasjon som husvogn eller lignende som ikke omfattes av fregforskr. § 5‑1‑2. Båter og mobile hjem, kan det være grunnlag for å registrere vedkommende som innflyttet og registrert uten kjent bosted i oppholdskommunen, se fregforskr. § 5‑1‑3. Sjøfolk med flere og fregforskr. § 5‑1‑11. Særlige bostedstilfeller.

Det er gitt regler i fregforskr. § 4‑4‑6 om bosted for utenlandske diplomater.

Bestemmelsen slår fast at utenlandske diplomater ved fremmede staters diplomatiske og konsulære stasjoner i Norge, ikke skal regnes som bosatt i Norge. Det samme gjelder også for husstandsmedlemmer og private tjenere forutsatt at de ikke er norske statsborgere.

Vilkåret for å komme inn under denne bestemmelsen er at det er utenlandsk personale som er utsendt til stilling av sitt hjemland. Betegnelsen personale gjelder alle stillingsnivåer. Bestemmelsen gjelder ikke stedlige ansatte (ansatte som ikke er utsendt). En person som tjenestegjør ved f.eks. den britiske ambassade i Oslo vil, uavhengig av om personen er norsk eller utenlandsk statsborger, herunder britisk, fortsatt måtte bli registrert som bosatt i Norge dersom vedkommende ikke er utsendt til stillingen fra vedkommende lands utenriksmyndighet. Ved tvil, kan Utenriksdepartementet kontaktes. En utenlandsk eller norsk statsborger som blir utnevnt til ulønnet (honorær) konsul, er ikke fritatt for bostedsregistrering etter fregforskr. § 4‑4‑6.

Dersom en person kommer inn under reglene i fregforskr. § 4‑4‑6, skal heller ikke husstandsmedlemmer (ektefeller/partner, barn, pleiebarn, andre slektninger og samboere) registreres som bosatt i Norge, med mindre de er norske statsborgere. Er for eksempel ektefellen til en utenlandsk diplomat i Norge norsk statsborger, er vedkommende ikke fritatt for bostedsregistrering i Norge. Det samme må gjelde barn som har norsk statsborgerskap.

Samme regel gjelder også for utenlandske private tjenere dersom de ikke fra før er registrert som bosatt i Norge. Dette innebærer at en utenlandsk statsborger som er registrert som bosatt i Norge, fortsatt skal være registrert i Norge om det inngås et privat tjenesteforhold med en utenlandsk ambassadør.

De som kommer inn under denne regel skal ved tvil dokumentere sin status med diplomatkort utstedt av Utenriksdepartementet.

Det er gitt regler i fregforskr. § 4‑4‑7 om bosted for utenlandsk NATO-personell.

Regelen innebærer at utenlandske statsborgere som tjenestegjør i NATO (både militære og sivile) i Norge og deres husstandsmedlemmer, i utgangspunktet skal regnes som bosatt i Norge etter fregl. §§ 4 -1 og 4-2 , med mindre de når tjenesteforholdet tar til er bostedsregistrert i annen nordisk stat og derfor er omfattet av den internordiske overenskomst om folkeregistrering . Det er forutsatt at sistnevnte gruppe skal beholde bostedsregistreringen i fraflyttingsstaten, hvilket gjelder uavhengig av deres statsborgerskap, herunder om vedkommende har norsk statsborgerskap. Husstandsmedlem omfatter ektefeller/samboer, barn, pleiebarn og andre familiemeldemmer.

Dersom NATO-personellet er omfattet av overenskomsten, mens eventuelt husstandsmedlem ikke er omfattet, er det kun NATO-personellet som unntas bostedsregistrering. Og dersom NATO-personellet ikke er omfattet av overenskomsten, mens eventuelt hustandsmedlem er omfattet, er det kun hustandsmedlemmet som unntas.

Når det gjelder fengselsopphold er det en egen bestemmelse i fregforskr. § 4‑4‑9.

Bestemmelsen gjelder for personer som da soning mv. ble påbegynt ikke var registrert bosatt i Norge. Tid personen sitter i varetekt, soner straff, utholder tvungen psykisk helsevern eller tvungen omsorg etter straffeloven, eller er anbrakt i institusjon som nevnt i bvl. § 4‑24, regnes ikke som oppholdstid i Norge etter fregl. § 4‑1 første ledd. Med «soner straff» forstås at personen er innsatt i fengsel eller gjennomfører soning i en overgangsbolig.

Det er med andre ord ikke rettslig adgang til å registrere slike personer som innflyttet og bosatt i norsk kommune.

Dersom folkeregistermyndigheten etter en vurdering av vilkårene i fregl. § 4‑2 kommer frem til at vedkommende ikke skal registreres som bosatt i Norge, kan personens oppgitte postadresse i Norge likevel bli registrert. Eventuelle tidligere postadresseregistreringer i Folkeregisteret vil bli overskrevet. Vedkommende må gjøres oppmerksom på at han/hun selv må melde fra til registermyndigheten og legitimere seg for å få endret postadresse.

Personer som tar opphold i en norsk kommune grunnet inntektsgivende virksomhet, jf. fregl. § 5‑3, og som pendler til et land innenfor EØS-området, kan be om å bli unntatt bostedsregistrering i Norge. Se § 5‑3‑1 første ledd - Kravet til «inntektsgivende aktivitet». Unntakshjemmelen gjelder innflyttere som bor i EØS-området, og som pendler til Norge i forbindelse med inntektsgivende aktivitet. Dersom den enkelte i forbindelse med innflyttingsmeldingen fremsetter krav om å bli regnet som pendler, gjelder pendlerreglene i fregforskr. §§ 5‑3‑1 til 5-3-5 tilsvarende så langt de passer. Se § 5‑3. Pendlere.

Det er et vilkår for å bli vurdert som pendler, at man i utgangspunktet oppfyller vilkårene for å bli registrert bosatt.

Hvorvidt en person skal unntas bostedsregistrering på grunnlag av pendling er derfor ikke noe folkeregistermyndigheten skal vurdere av eget initiativ. Dette må påberopes av personen selv. Opplysninger om pendling, kan allikevel være relevant for vurderingen av bosetting som skal gjøres etter første ledd.

Når det gjelder pendlervilkårene og krav til dokumentasjon mv. vises det til fregl. § 5‑3. Pendlere.

Denne regelen sier at fregl. § 4‑2 første ledd gjelder tilsvarende for personer som flytter til Norge og som skiftevis oppholder seg både på norsk kontinentalsokkel og norsk kommune.

Har vedkommende til sammen opphold på kontinentalsokkelen og i norsk kommune på minst seks måneder, kan det tilsi at vedkommende bostedsregistreres. Opphold på norsk kontinentalsokkel avbryter med andre ord ikke botiden i norske kommuner. Nærmere regler for hvor i Norge personen skal regnes som bosatt er gitt i fregforskr. § 5‑1‑8. Svalbard, Jan Mayen og kontinentalsokkelen.

En konsekvens av denne regelen er at en person som arbeider på den norske kontinentalsokkelen og som ikke oppholder seg i norsk kommune mens vedkommende er i land, ikke skal regnes som bosatt.

Bestemmelsen henger sammen med kravet til lovlig opphold i fregl. § 4‑1 første ledd og fregl. § 4‑2 første ledd. Selv om det er godtgjort at en person har til hensikt å oppholde seg i Norge minst seks måneder, kan ikke bostedsregistrering foretas før oppholdstillatelse av minst seks måneders varighet er innvilget.

Bestemmelsen gir regler om når en person skal anses utflyttet fra Norge. Meldeplikten er regulert i fregl. § 6‑3. Melding om utflytting.

De generelle reglene for når en person skal anses utflyttet finnes i fregl. § 4‑3 første ledd.

Lovlig opphold er et vilkår for bostedsregistrering, jf. fregl. § 4‑1 første ledd, og i fregl. § 4‑3 annet ledd er det gitt bestemmelse om når en person registreres som utflyttet ved opphør av lovlig opphold.

Fregl. § 4‑3 tredje ledd er en regel om utflytting for personer som over en toårsperiode ikke har hatt kjent oppholdssted i Norge.

Flytting til nordiske land er ikke omfattet av bestemmelsen. Grunnen til dette er at flytting mellom nordiske land reguleres av overenskomst mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om folkeregistrering av 1. november 2004. Reglene innebærer blant annet at dersom melding om innflytting registreres i tilflyttingslandet, blir man automatisk registrert som utflyttet fra Norge. Se nærmere om dette i fregl. § 4‑3 fjerde ledd.

Folkeregistermyndighetens avgjørelse i utflyttingssak har ikke avgjørende betydning for partens skattemessige forhold. Skattemessig bosted er en sak for seg, og som vurderes av skattekontoret i egenskap av skattemyndighet etter reglene i skatteloven supplert med de skatteavtaler Norge har inngått. Reglene for hvem som regnes som bosatt i Norge eller utflyttet etter skattelovens § 2‑1 har et ulikt materielt innhold enn folkeregisterloven § 4‑3.

Det avgjørende i vurderingen av om en person anses utflyttet, er om det har skjedd en bostedsforrykning, dvs. at tidligere bolig er fraflyttet samtidig som ny bolig i utlandet er anskaffet. I fregl. § 4‑3 første ledd er det listet opp momenter som inngår i den vurdering som skal foretas. Disse momentene er ikke uttømmende, men vil inngå i den helhetsvurdering som skal foretas med hensyn til om utflyttingen har karakter av bosetting. Se nærmere om de ulike momentene nedenfor.

Når det gjelder vektingen av de ulike momentene, følger det av kravet til bostedsforrykning at det som et utgangspunkt legges særlig tung vekt på momentene i fregl. § 4‑3 første ledd bokstav a og b, hvor særlig fregl. § 4‑3 første ledd bokstav b i mange tilfeller er helt avgjørende. Se Bokstav a: «har egen selvstendig bolig i vedkommende innflyttingsland» og Bokstav b: «ikke lenger disponerer fast bolig i norsk kommune».

I tilfelle det ikke foreligger bostedsforrykning som følge av bibehold av en eller flere faste boliger, må skattekontoret ta stilling til hvor personen skal være registrert bosatt etter § 5‑1 annet ledd når vedkommende ikke beholder boligen personen er registrert bosatt på.

Det er gitt spesialbestemmelser i forskrift for enkelte persongrupper. Se fregforskr. § 4‑4‑2. Sjøfolk, § 4‑4‑3. Personer på Svalbard, Jan Mayen og kontinentalsokkelen, § 4‑4‑4. Norske diplomater, § 4‑4‑5. Norske militære og § 4‑4‑8. Studenter.

Definisjon av selvstendig bolig følger av fregforskr. § 5‑3‑4. Selvstendig og uselvstendig bolig. I og med at flytteren normalt har bevisbyrden for utflyttingen, må dette dokumenteres med leiekontrakt, skjøte eller lignende.

I utgangspunktet kreves det at vedkommendes faste bolig(er) i Norge er solgt, slik at personen som har meldt utflytting, ikke lenger kan anses å disponere boligen(e). Dette dokumenteres typisk gjennom oppslag i skatteetatens eiendomsregister. Alternativt kan salget dokumenteres med salgskontrakt.

Er det åpenbart at salg eller annen overføring av eiendomsrett til fast bolig er pro forma, anses vedkommende likevel å disponere fast bolig i norsk kommune. Dette kan være særlig aktuelt ved overføring til nærstående, sml. skatteloven § 2‑1 fjerde ledd. Dette innebærer at ektefelle, samboer (som man bor i ekteskapslignende forhold sammen med) og mindreårige barn skal anses som nærstående. Overføring av eiendomsrett fra én ektefelle til den annen godtas i regelen ikke. Dette begrunnes med ektefellers gjensidige underholdsplikt som følger av ekteskapsloven § 38. Videre kan det tenkes at også andre, herunder juridiske enheter slik som aksjeselskap som vedkommende kontrollerer, kan anses som nærstående gitt de konkrete forhold i saken.

Eies en fast bolig og denne stilles til disposisjon for nærstående personer som barn eller foreldre, samtidig som det tinglyses en urådighetserklæring for eieren, eller det tinglyses en føderådskontrakt til fordel for eierens foreldre, vil man normalt måtte godta dette på lik linje med salg, forutsatt at den/de begunstigede reelt har tilflyttet den aktuelle bolig.

At boligen er avertert til salgs, eller at eieren har inngått avtale med eiendomsmegler om bistand til salg, er i utgangspunktet ikke tilstrekkelig.

Bolig som etter sin art og opprinnelige bruk er fritidsbolig, regnes ikke som fast bolig i norsk kommune. Dette vil typisk gjelde hytter og landsteder, mens leiligheter i byer og tettsteder vanligvis må regnes som fast bolig. Kategorisering i skatteetatens eiendomsregister som fritidsbolig kan benyttes som et veiledende utgangspunkt.

I visse tilfeller kan, etter en konkret vurdering, utleie sidestilles med salg. Skal utleie godtas, kreves det som et utgangspunkt at hele boligen er utleid fast over den tid vedkommende har til hensikt å være i utlandet. Er boligen leiet ut, må det kunne aksepteres at det foreligger alminnelige oppsigelsesklausuler i avtalen. Oppsigelsesklausuler som avviker fra det alminnelige, f.eks. kortere frister enn standard, vil være et moment som normalt taler imot at utleie kan sidestilles med salg. Utleieforholdet må være reelt. Pro forma utleie til f.eks. nærstående personer godtas ikke.

Dersom utflytterens bolig i norsk kommune er en leiebolig, må leieforholdet ha opphørt og boligen være fraflyttet og stilt til disposisjon for eieren.

Er vedkommende registrert bosatt i foreldrehjem ved utflyttingen, kreves det at tilknytningen til foreldrehjemmet er brutt. Foruten at vedkommende har flyttet ut av foreldrehjemmet vil blant annet oppholdets lengde og om vedkommende har etablert et eget hjem i selvstendig bolig i tilflyttingslandet være avgjørende faktorer.

Næringsvirksomhet må sidestilles med arbeidsmessig tilknytning.

Har vedkommende norsk arbeidsgiver, men fast arbeidssted i utlandet, regnes dette i utgangspunktet ikke som arbeidsmessig tilknytning til norsk kommune. Det avgjørende er hvor arbeidet faktisk utføres.

Loven har ikke noe kriterium om at arbeidsmessig tilknytning må være etablert i utlandet. Dersom vedkommende hverken kan dokumentere arbeid eller næringsvirksomhet i tilflyttingslandet, kan det imidlertid være en indikasjon på at utflyttingen ikke er permanent. Dette kan derfor vektlegges i en helhetsvurdering.

Dersom man har ektefelle og/eller barn bosatt i norsk kommune, indikerer det at man fortsatt har tilknytning til Norge.

Med barn menes mindreårige barn. Betydningen av om man har mindreårige barn som er bosatt i Norge, vil bero på om man tar del i omsorgen for barna eller ikke.

I dette momentet ligger at man skal se bort fra tilfeldige og kortvarige opphold som ikke indikerer bostedsmessig tilknytning til Norge. Feriebesøk av normal lengde for arbeidstagere (5 uker) godtas. Videre godtas kortvarige og ikke planlagte opphold i forbindelse med familiebegivenheter, sykdom i nær familie bosatt i Norge eller dødsfall/bisettelse/begravelse.

Bestemmelsen er som nevnt ikke uttømmende, og det skal derfor foretas en konkret helhetsvurdering i hvert enkelt tilfelle hvor også andre momenter kan være relevante. Øvrige momenter som kan inngå i en slik helhetsvurdering, kan f.eks. være

• oppholdets varighet,
• om vedkommende har påkrevet oppholdstillatelse i tilflyttingslandet,
• historisk tilknytning til tilflyttingslandet.

For mindreårige barn vil barnehage og skolegang i utlandet tale for utflytting.

Tidsbegrensede opphold vil tale mot at vedkommende har bosatt seg i utlandet, men dette momentet kan ikke tillegges avgjørende vekt i forhold til de andre momentene, med mindre oppholdet er så kortvarig at det ikke omfattes av meldeplikten i fregl. § 6‑3 første ledd.

Det er gitt regler i fregforskr. § 4‑4‑2 om bosted for norske sjøfolk.

Sjøfolk som har norsk statsborgerskap, skal regnes som bosatt i Norge (en norsk kommune), med mindre de skal regnes som utflyttet etter fregl. § 4‑3 første ledd. Bestemmelsen slår fast at opphold på norske eller utenlandske skip i seg selv ikke er tilstrekkelig for å bli ansett som utflyttet.

I hvilken norsk kommune sjøfolk skal regnes som bosatt, må avgjøres etter fregforskr. § 5‑1‑3. Sjøfolk med flere eller § 5‑2‑1. Ektefeller og barn, jf. fregl. § 5‑1. Hovedregel om bosted dersom de er gift og/eller har barn.

Det er gitt regler i fregforskr. § 4‑4‑3 om bosted for personer som oppholder seg på Svalbard, Jan Mayen eller kontinentalsokkelen.

Personer som oppholder seg på Svalbard (inkludert Bjørnøya) Jan Mayen og de norske bilandene Bouvetøya, Peter Is øy samt Dronning Maud Land og som ved utreisen var bostedsregistrert i Folkeregisteret, skal fortsatt skal regnes som bosatt i en norsk kommune, med mindre de skal regnes som utflyttet etter fregl. § 4‑3. Utflytting. Det samme gjelder personer som oppholder seg på den norske kontinentalsokkelen.

Arbeid og opphold på Svalbard, bilandene eller kontinentalsokkelen kan alene ikke danne grunnlag for utflytting.

Regelen gjelder kun personer som ved utreisen var registrert som bosatt i en norsk kommune. Utenlandske personer som har skiftevis opphold i en norsk kommune i forbindelse med reise til og fra arbeid på Svalbard, men som ikke er bosatt i en norsk kommune ved utreisen, vil ikke komme inn under denne regelen. En utlending som bare er registrert i skattemanntallet, vil heller ikke komme inn under denne regelen om vedkommende tar arbeid på Svalbard.

I hvilken norsk kommune personer som oppholder seg på Svalbard skal regnes som bosatt, avgjøres etter fregforskr. § 5‑1‑8. Svalbard, Jan Mayen og kontinentalsokkelen, jf. fregl. § 5‑1. Hovedregel om bosted.

Bestemmelsen om at ingen kan registreres som bosatt på Svalbard i Folkeregisteret, har sin årsak i at folkeregisterloven ikke er gjort gjeldende for Svalbard, jf. svalbardloven § 2 annet ledd.

Befolkningen på Svalbard er for øvrig samlet i et eget register som føres av skatte­kontoret på Svalbard.

Dersom en person som oppholder seg på Svalbard, de norske biland eller kontinentalsokkelen melder utflytting til land utenfor Norden, skal ikke opphold i disse områder vurderes som tilknytning til Norge. Dette har sammenheng med at opphold på Svalbard ikke er omfattet av innflyttingsregelen i fregl. § 4‑2 første ledd. Dette innebærer at dersom man etter fregl. § 4‑3 første ledd kommer til at vedkommende skal regnes som bosatt i et annet land, skal vedkommende registreres som utflyttet.

Fast arbeid på Svalbard vil vanskelig være forenlig med bosetting i land utenfor Norden da reiseavstand og feriedager vil sette sine naturlige begrensninger for hvor mye man kan oppholde seg i vedkommende land. Av samme grunn vil fast arbeid i Dronning Maud Land (Antarktis) heller ikke være forenlig med bosetting utenlands.

Saken vil stille seg annerledes for personer med arbeid på kontinentalsokkelen da disse alltid vil arbeide turnus og har kortere reiseavstand til land utenfor Norden. Sokkelarbeidere vil derfor kunne regnes som utflyttet dersom de ikke oppholder seg i Norge i friperiodene (utenom vanlig ferie) og for øvrig etter en samlet vurdering av de øvrige momenter i fregl. § 4‑3 første ledd skal regnes som utflyttet.

Det er gitt regler i fregforskr. § 4‑4‑4 om bosted for norske diplomater på tjeneste i utlandet, og deres familie.

I fregforskr. § 5‑1‑9, jf. fregl. § 5‑1 tredje ledd - forskrift finner man reglene for hvor i Norge diplomater skal regnes som bosatt. Se § 5‑1‑9. Diplomater med flere.

Norsk utsendt personale ved norske diplomatiske og konsulære stasjoner i utlandet (også Norden) regnes som bosatt i Norge. Det har ingen betydning hvor langt tidsrom utenlandsoppholdet vil strekke seg over. Bestemmelsen har sammenheng med Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem som fritar personer med diplomatstatus for registrering i mottakerlandet (det landet de tjenestegjør i). Det samme gjelder for husstandsmedlemmer og private tjenere.

Bestemmelsen lister opp en del vilkår som må være oppfylt for at en person skal komme inn under denne regelen:

• Norsk personale
• Diplomatiske og konsulære stasjoner
• Utsendt til stillingen av norske utenriksmyndigheter i henhold til beordring eller tidsbegrenset tjenesteavtale

Disse gjennomgås nedenfor. Diplomater som går over til å bli stedlig ansatt, skal vurderes registrert som utflyttet til det landet de skal bosette seg i, jf. fregl. § 4‑3. Utflytting. Det samme gjelder for diplomater som slutter i tjenesten mens de er i utlandet og blir boende utenlands.

Når det gjelder personer som er registrert utflyttet, men som i utflyttingsperioden blir utsendt til tjeneste ved norske diplomatiske og konsulære stasjoner, regnes de og deres husstandsmedlemmer som bosatt i Norge fra utsendelsesdatoen.

Det er ikke noe ubetinget vilkår at vedkommende er norsk statsborger. Med norsk personale forstås personer som er i norsk tjeneste. Betegnelsen personale omfatter i prinsippet alt fra ambassadør til sjåfør.

Tjenestegjøringen må skje ved en slik stasjon. Man må merke seg at for konsulære stasjoner, gjelder det i utgangspunktet de som er lønnede. Det kan imidlertid ikke utelukkes at norsk personell også kan bli utsendt for å tjenestegjøre ved ulønnede (honorære) konsulater. I så fall er disse omfattet.

I dette ligger om vedkommende er utsendt fra Norge og ikke ansatt på stedet (stedlig ansatt). Det vil si at bestemmelsen bare omfatter norsk personell som er utsendt fra Norge. Skulle det oppstå tvil, kan man kontakte Utenriksdepartementet.

Personer som tjenestegjør i NORAD eller andre hjelpeorganisasjoner er normalt ikke utsendt av norske utenriksmyndigheter. Det samme må også gjelde personer som tjenestegjør i FN og ikke har diplomatstatus. De skal følgelig behandles på samme måte som enhver annen person som oppholder seg i utlandet. I visse tilfeller kan dog en person i NORAD eller i FN formelt sett ha diplomatstatus, og vedkommende skal da fortsatt være registrert som bosatt i Norge.

Dersom en person fyller vilkårene for diplomatregistrering, skal heller ikke husstandsmedlemmer og private tjenere registreres som utflyttet. Dette gjelder uavhengig av om en eventuell oppholdstillatelse er gått ut. Med husstandsmedlemmer forstås ektefelle/partner/samboer, barn, pleiebarn og andre slektninger som bor sammen med diplomaten på utenriksstasjonen.

Dette gjelder også dem som opptas i husstanden under utenlandsoppholdet, f.eks. ektefelle/barn. Barn som oppholder seg annet sted for å få undervisning, regnes også som husstandsmedlem så lenge de ikke skal regnes som bosatt på studiestedet i norsk kommune i henhold til fregforskr. § 5‑1‑4. Studenter, jf. fregl. § 5‑1 tredje ledd - forskrift. Som private tjenere regnes hushjelper og barnepiker som familien har med seg fra Norge til utlandet. Tjenere som fra før er bosatt i vedkommende land, skal ikke registreres som bosatt i Norge, selv om han/hun er norsk statsborger.

Husstandsmedlemmer som fra før ikke har vært bostedsregistrert i Norge, kan registreres som innflyttet. I slike tilfeller er det ikke krav om oppholdstillatelse så lenge hovedpersonen opprettholder sin status som utsendt norsk diplomat.

Når det gjelder husstandsmedlemmer og private tjenere, er det et vilkår for fortsatt registrering i Norge at de ikke er statsborgere i mottakerlandet. En britisk statsborger, herunder også dobbelt statsborgerskap britisk og norsk, som er gift med en norsk diplomat som tjenestegjør i London, kan vurderes registrert som utflyttet dersom vedkommende blir med dit. Men dette vil ikke være tilfelle dersom tjenestegjøringen hadde foregått i et annet land.

Som nevnt regnes personer og deres husstandsmedlemmer som er registrert utflyttet, men som i utflyttingsperioden blir utsendt til tjeneste ved norske diplomatiske og konsulære stasjoner, som bosatt i Norge fra utsendelsesdatoen. Det samme gjelder de som opptas i husstanden under utenlandsoppholdet f.eks. ektefelle/barn for så vidt de ikke er borgere av mottakerlandet.

Det er gitt regler i fregforskr. § 4‑4‑5 om bosted for norske militære.

Norsk militært personell som er beordret til tjeneste i utlandet, skal fortsatt regnes som bosatt i Norge. Med beordring til tjeneste i utlandet forstås enhver tjenestegjøring, herunder militær skolegang.

I fregforskr. § 5‑1‑10. Militære, jf. fregl. § 5‑1. Hovedregel om bosted finner vi reglene for hvor i Norge vedkommende skal regnes som bosatt.

Husstandsmedlemmer (ektefeller/samboere, barn, pleiebarn og andre familiemedlemmer) skal fortsatt regnes som bosatt i Norge, forutsatt at de ikke er statsborgere i vedkommende fremmede land.

Det er gitt regler i fregforskr. § 4‑4‑8 om bosted for studenter som studerer i utlandet.

For at norske studenter i utlandet skal regnes som utflyttet etter fregl. § 4‑3 første ledd (lenke), må det i den totale vurdering også ses hen til om vedkommende i studiestaten har selvstendig bolig med helårs leiekontrakt. Det kan også være et moment om vedkommende har til hensikt å forbli i studiestaten etter fullførte studier.

Personer som studerer i utlandet og som ikke skal regnes som utflyttet etter fregl. § 4‑3 første ledd, regnes fortsatt som bosatt i Norge dersom de overfor folkeregistermyndigheten, senest i forbindelse med sak som er reist etter fregl. § 4‑3 tredje ledd, dokumenterer at de er utenlandsstuderende og har beholdt tilknytningen til tidligere bosted i Norge. Formålet med regelen er å hindre utflytting etter § 4‑3 tredje ledd.

Dersom folkeregistermyndigheten etter en vurdering av reglene i fregl. § 4‑3. Utflytting kommer frem til at vedkommende ikke skal registreres som utflyttet, skal folkeregistermyndigheten registrere postadresse i utlandet dersom vedkommende ønsker det. Vedkommende må gjøres oppmerksom på at han/hun selv må melde fra til registermyndigheten og legitimere seg for å få endret/slettet denne postadressen.

Utenlandske statsborgere som ikke lenger har lovlig opphold i en norsk kommune, skal registreres som utflyttet etter melding fra utlendingsmyndigheten.

Meldingen fra utlendingsmyndigheten er tilstrekkelig grunnlag for utflyttingsregistrering. Utflyttingsregistreringen er en ren registreringshandling, jf. fregl. § 8‑2. Meldinger fra offentlige myndigheter og virksomheter, og derfor ikke et enkeltvedtak som kan påklages, jf. fvl. § 2 første ledd litra b, jf. § 28 første ledd. Er vedkommende uenig, er det en sak vedkommende må ta opp med utlendingsmyndighetene.

For barn som ikke er statsborgere i et EØS/EFTA-land og som etter fast forvaltningspraksis av hensyn til barnets beste har blitt bostedsregistrert ved fødsel uten at det forelå oppholdstillatelse, mottas det ikke egen melding fra utlendingsmyndigheten om utflytting. I tilfeller der barnet har vært uten oppholdstillatelse i lengere tid, og det heller ikke har blitt søkt om dette, vil folkeregistermyndigheten vurdere om barnets registrering i Folkeregisteret skal endres fra bosatt til fødselsregisterført, eller om det på bakgrunn av utflyttingsmelding som gjelder foreldrene, skal registreres som utflyttet.

Personer som de siste to år ikke har hatt kjent oppholdssted i Norge, registreres som utflyttet. Forutsetningen for å kunne foreta en utflytting etter denne bestemmelsen, er at folkeregistermyndigheten antar at personen ikke oppholder seg her, det vil si at vedkommende ikke har tilknytning til en bestemt kommune. Dette gjelder uavhengig av om personen har adgang til å oppholde seg i Norge, og gjelder derfor også alle som ikke trenger oppholdstillatelse, herunder norske statsborgere.

Det er ikke et rettslig krav som sådan etter tredje ledd at man har vært registrert i Folkeregisteret med uten kjent bosted (UKB) i to år for å anvende bestemmelsen.

Folkeregistermyndighetens ansvar for Folkeregisteret som nasjonal felleskomponent innebærer blant annet at folkeregistermyndigheten skal «legge til rette for sikker, korrekt og effektiv registrering av grunnleggende personopplysninger», jf. fregl. § 1‑2. Formål. Som en del av kvalitetskontrollen og ansvaret for å legge til rette for en korrekt registrering, har folkeregistermyndigheten også en selvstendig lovpålagt plikt til å registrere personer som utflyttet dersom personen de siste to årene ikke har hatt kjent oppholdssted i Norge. Loven gir derfor grunnlag for en presumsjon om at personer som de siste to årene ikke har hatt kjent oppholdssted i Norge, har utflyttet uten å ha oppfylt plikten til å melde flytting etter fregl. Kapittel 6 Den enkeltes meldeplikt til Folkeregisteret.

Se for øvrig omtale av fregforskr. § 4‑4‑8. Studenter om studenter som studerer i utlandet.

Det følger av denne bestemmelsen at registrering av en person som flytter fra en norsk kommune til et annet nordisk land, skal avgjøres av folkeregistermyndigheten i vedkommende innflyttingsland, jf. art. 3 i den nordiske overenskomsten om folkeregistrering.

Norsk folkeregistermyndighet må uten videre akseptere innflyttingslandets avgjørelse. Blir det truffet avgjørelse om at vedkommende ikke skal regnes som bosatt i tilflyttingslandet, er denne avgjørelsen bindende for norsk folkeregistermyndighet. Det skal med andre ord ikke treffes vedtak om utflytting i slike tilfeller. Om nødvendig registreres vedkommende uten fast adresse, jf. fregl. § 5‑1. Hovedregel om bosted og fregforskr. § 5‑1‑11. Særlige bostedstilfeller. I slike tilfeller må folkeregistermyndigheten gjøre vedkommende oppmerksom på adgangen til å få registrert adressen i utlandet som postadresse i Folkeregisteret.

Dersom folkeregistermyndigheten er uenig i de faktiske forhold som innflyttingslandet legger til grunn for registreringen, kan saken tas opp med den lokale registreringsmyndighet i tilflyttingslandet, og fører ikke dette frem, kan saken tas opp med Skattedirektoratet, jf. overenskomstens art. 3 annet ledd.

Har folkeregistermyndigheten grunn til å anta at en registerført person oppholder seg i et annet nordisk land under slike forhold at han/hun bør registreres der, må man underrette vedkommende lokale registermyndighet om dette. Den lokale registermyndighet i innflyttingslandet avgjør etter lovgivningen i dette landet om vedkommende skal regnes som bosatt eller ikke.

Flytting til annen nordisk stat omfattes ikke av overenskomsten dersom innflyttingsstaten ikke underretter utflyttingsstaten innen tre måneder, jf. overenskomstens art. 1 annet ledd. Folkeregistermyndigheten kan imidlertid akseptere meldinger om flytting som er eldre enn tre måneder dersom feilen skyldes teknisk svikt. Grunnlaget for dette er langvarig forvaltningspraksis, formålet med overenskomsten og behovet for et korrekt ført register, jf. folkeregisterloven § 1‑2.

Det er gitt regler i forskrift som spesifikt omhandler enkelte persongrupper og situasjoner, jf. fregforskr. § 4‑4‑1 til 4-4-9.

Bestemmelsene er omtalt under fregl. § 4‑2. Innflytting og § 4‑3. Utflytting.