Håndbok fra Skattedirektoratet
Folkeregisterhåndboken

Bestemmelsen gir regler om hvem som skal registreres i Folkeregisteret. Regler om hvilke opplysninger som skal registreres finnes i fregl. Kapittel 3 Hvilke opplysninger som registreres. Meldeplikten for den enkelte samt for offentlige myndigheter og virksomheter reguleres i fregl. Kapittel 6 Den enkeltes meldeplikt til Folkeregisteret og Kapittel 7 Meldeplikt for offentlige myndigheter og virksomheter.

Etter denne bestemmelsen skal personer som er eller har vært bosatt i Norge registreres i Folkeregisteret. Reglene om hvem som skal være registrert bosatt i Norge finnes i fregl. Kapittel 4 Hvem som skal regnes for å være bosatt i Norge.

Etter denne bestemmelsen skal alle barn som blir født i Norge registreres i Folke­registeret. Folkeregistermyndigheten mottar melding om fødsel fra helsepersonell, jf. lov om helsepersonell § 35. Meldingen skal registreres i Folkeregisteret etter en formell kontroll jf. fregl. § 8‑2. Meldinger fra offentlige myndigheter og virksomheter. I denne forbindelse tildeles barnet et fødselsnummer jf. fregl. § 2‑2. Identifikasjonsnummer.

Avhengig av foreldrenes statsborgerskap, bostedsstatus i Folkeregisteret og eventuelt grunnlaget for opphold i Norge, kan barnet også bli registrert som bosatt i Norge i forbindelse med fødselen. For eksempel blir barn født av norske statsborgere bosatt i Norge bostedsregistrert ved registrering av fødsel. Nedenfor vil andre typetilfeller gjennomgås.

Når minst en av foreldrene (mor/far/medmor) er norsk statsborger bosatt i Norge skal barnet bostedsregistreres i Norge. Dette forutsetter at slektskapet mellom barnet og den forelderen som er norsk statsborger og registrert bosatt i Norge er avklart ved registrering av fødselsmeldingen.

Når det gjelder hvor barnet skal registreres bosatt, er utgangspunktet at det skal bostedsregistreres i den kommunen foreldrene var registrert bosatt ved barnets fødsel.

Dersom foreldrene ikke bor sammen, skal barnet bostedsregistreres hos mor, forutsatt at mor er norsk statsborger og registrert bosatt i Norge. I andre tilfeller skal barnet registreres i fars/medmors bostedskommune.

Det er av hensyn til barnets beste etablert forvaltningspraksis at barn som fødes i Norge av utenlandske foreldre, blir bostedsregistrert i Norge ved fødsel så fremt en av eller begge foreldrene er registrert bosatt i Norge. Dette forutsetter at slektskapet mellom barnet og den forelderen som er registrert bosatt i Norge er avklart ved registrering av fødselsmeldingen. Selv om det formelt sett er et krav at disse barna skal ha egen oppholdstillatelse, bostedsregistreres barna sammen med foreldrene fra fødselen. Dette forutsatt at mor (gift/ugift) eller far/medmor (gift med barnets mor) har oppholdstillatelse.

Barn som er bostedsregistert uten at oppholdstillatelse er fremlagt, skal følges opp av folkeregistermyndigheten. Har barnet i lengere tid vært uten oppholdstillatelse og det heller ikke er fremmet søknad om sådan, skal barnet tilbakeføres som fødselsregistrert. Folkeregistermyndigheten annullerer barnets bostedsregistrering og barnet vil bli fødselsregistrert i morens eller fars/medmors bostedskommune på fødselstidspunktet. Annulleringen utgjør ikke et vedtak som kan påklages.

Dersom ingen av foreldrene er norske statsborgere eller er registrert bosatt med oppholdstillatelse etter tredjelandsregelverket, vil barnet bli fødselsregistrert basert på meldingen om fødsel, jf. lov om helsepersonell § 35 og fregl. § 8‑2. Meldinger fra offentlige myndigheter og virksomheter. Dette gjelder for eksempel der begge foreldrene kun har d-nummer.

Det kan også gjelde situasjoner der begge foreldrene har fødselsnummer, men ikke er registert bosatt på fødselstidspunktet. Dette kan f.eks. gjelde i tilfeller der foreldrene ikke har fått fornyet sin oppholdstillatelse og derfor er registrert utflyttet.

Barnet skal fødselsregistreres i den kommunen det ble født, dvs. det fysiske fødestedet. For at barnet skal bli bostedsregistrert, må det meldes innflytting for barnet forutsatt lovlig opphold.

Er mor utenlandsk statsborger og hun i henhold til fregforskr. § 4‑4‑6. Utenlandske diplomater eller § 4‑4‑7. Utenlandsk NATO-personell ikke skal registreres som bosatt i Norge, skal barnet fødselsregistreres. Dersom far/medmor er registrert som bosatt i Norge, skal barnet bostedsregistreres i fars/medmors bostedskommune.

Reglene i fregl. § 2‑1 bokstav b gjelder tilsvarende når barnet er født på Svalbard, Jan Mayen eller de norske biland Bouvetøya, Peter Is øy og Dronning Maud Land så fremt mor, eventuelt far/medmor, er registrert som bosatt i en norsk kommune.

Som et utgangspunkt skal ingen føde på Svalbard, Jan Mayen, eller de norske biland Bouvetøya, Peter Is øy eller Dronning Maud Land. Dersom et barn likevel skulle bli født på et av disse stedene, plikter moren selv å melde fødselen til Folkeregisteret, jf. fregl. § 6‑4. Melding om fødsel og navn og bl. § 1 annet ledd. Dette henger sammen med at meldeplikten i denne situasjonen ikke kan ivaretas av helsepersonell etter fregforskr. § 7‑1‑1 første ledd og lov om helsepersonell § 35.

Uavhengig av om barnet er dødfødt eller dør like etter fødselen, får folkeregistermyndigheten melding om fødsel så lenge barnet også registreres i Medisinsk fødselsregister (MFR), jf. bl. § 1 første og tredje ledd.

Dødfødte barn som ikke registreres i Medisinsk fødselsregister (MFR), jf. forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Medisinsk fødselsregister (Medisinsk fødselsregisterforskriften) § 1‑2 første ledd nr. 1, meldes ikke til folkeregistermyndigheten og registreres ikke i Folkeregisteret. Fødselsnummer tildeles ikke barn som er dødfødt.

Levendefødte barn som dør like etter fødselen tildeles fødselsnummer. Dødsfallet registreres deretter på grunnlag av melding fra lege med meldeplikt/tingretten/politistasjonssjef, jf. fregforskr. § 7‑1‑1 første ledd bokstav i.

Dersom barnet blir født mens mor midlertidig oppholder seg i utlandet, skal ikke barnet fødselsregistreres.

Barn som fødes i utlandet, skal først bostedsregistreres ved en eventuell innflytting, jf. fregl. § 4‑2. Innflytting.

Trenger barnet fødselsnummer for utstedelse av norsk pass, må foreldrene henvises til passmyndigheten som sender søknad om fødselsnummer til folkeregistermyndigheten, jf. pass- og ID-kortforskriften § 2‑4 tredje ledd og fregl. § 2‑2 første ledd. Se for øvrig fregforskr. kapittel 8, §§ 8‑4‑3 til 8-4-9 § 8‑4 Forskriften.

Hvilke fysiske personer som kan få tildelt fødselsnummer fremgår av fregl. § 2‑2 første ledd. For å tildele et fødselsnummer må personen enten registres som bosatt, jf. fregl. § 4‑1 første ledd, være født i Norge, eller være norsk statsborger født i utlandet som trenger fødselsnummer i forbindelse med førstegangsutstedelse av norsk pass eller nasjonalt ID-kort, jf. pass- og ID-kortforskriften § 2‑4 annet ledd.

Fødselsnummer vil derfor kun bli tildelt som en konsekvens av at folkeregistermyndigheten registrerer en melding om innflytting til Norge, melding om fødsel i Norge eller i forbindelse med utstedelse av norsk pass eller nasjonalt ID-kort. Det er ikke adgang til å tildele fødselsnummer utenom disse tilfellene samt i forbindelse med spedbarnsadopsjon, dekkidentitet eller besluttet i medhold av reglene i politiloven.

For personer som ikke oppfyller vilkårene for å få tildelt fødselsnummer, kan det eventuelt etter rekvisisjon fra kompetent rekvirent tildeles d-nummer jf. fregl. § 2‑2 første ledd tredje punktum og fregforskr. § 2‑2‑3. Hvem som kan tildeles d-nummer. Det er et vilkår for å bli tildelt d-nummer at man faller inn under en av gruppene angitt i bokstav a til j i fregforskr. § 2‑2‑3.

D-nummer tildeles på grunnlag av rekvisisjon. Fregforskr. § 2‑2‑4 første ledd regulerer hvem som kan rekvirere d-nummer. Dette er begrenset til offentlige myndigheter, offentlige virksomheter og finansforetak. Det er rekvirenten som må ha behov for at personen har d-nummer, fordi personen faller inn under aktuell gruppe i fregforskr. § 2‑2‑3. Hvem som kan tildeles d-nummer.

Hvordan d-nummer skal rekvireres, fremgår av fregforskr. § 2‑2‑4 annet ledd. Rekvisisjon skal skje på særskilt skjema fastsatt av Skattedirektoratet (RF-1450B).

Ut fra reglene i sin særlovgivning avgjør rekvirenten om personen må møte personlig på skattekontoret for ID-kontroll, jf. fregforskr. § 2‑2‑5. Tildeling av d-nummer. D-nummeret må tildeles før ID-kontroll kan gjennomføres på et skattekontor som utfører ID-kontroll.

Folkeregistermyndigheten tildeler personen d-nummer på grunnlag av rekvisisjonen, jf. fregforskr. § 2‑2‑5.

D-nummer inaktiveres 5 år etter tildeling, jf. fregforskr. § 2‑2‑2. D-nummer tredje ledd. Alle rekvirenter har myndighet til å reaktivere inaktivt d-nummer, jf. fregforskr. § 2‑2‑4 første ledd annet punktum. Reaktivering skal skje på særskilt skjema fastsatt av Skattedirektoratet (RF 1450B). Personen kan også selv ta initiativ til slik reaktivering ved å møte til ID-kontroll på et skattekontor som utfører ID-kontroll.

Skatteetaten kan som skatte-, avgifts- og folkeregistermyndighet ha tre ulike roller når det gjelder d-nummer:

• Rekvirent for personer som er skatte- eller avgiftspliktige til Norge, herunder til Svalbard.
• Myndighet og kompetanse til å gjennomføre ID-kontroll på vegne av samtlige rekvirenter.
• Tildele d-nummer når vilkårene for dette er oppfylt.

Et fødselsnummer består av elleve siffer. De seks første sifrene er personens fødselsdato i rekkefølge: to siffer for dag, to for måned og to for år. F.eks. vil en person som er født 1. januar 1980, få fødselsdato 010180 i fødselsnummeret sitt. De neste tre sifrene er individsiffer, mens de to siste er kontrollsiffer. Kvinner skal ha like tall og menn ulike tall som siste individsiffer.

I tilfeller tilgjengelige individsiffer er svært lavt, settes registreringsdag og -måned for melding om innflytting fra utlandet som fødselsdag og -måned i fødselsnummeret, jf. fregforskr. § 3‑3‑1. Avvikende informasjon om fødselsdato i identifikasjonsnummeret. Etter samme regel kan en person få tildelingsdag og -måned for d-nummeret som fødselsdag og -måned i d-nummeret.

D-nummer er bygget opp på samme måte som fødselsnummer, men det første sifferet i et d-nummer er alltid tillagt fire. Det vil si at i d-nummeret til en person født 1. januar 1980 vil de første seks sifre være 410180.

Se nærmere om individsifre i fødselsnummer i fregforskr. § 2‑2‑1. Fødselsnummer og d-nummer i § 2‑2‑2. D-nummer.

Bestemmelsen regulerer uttømmende når fødselsnummer kan endres.

Da fødselsnummerets tredje individsiffer angir kjønn, endres fødselsnummer ved endring av juridisk kjønnsstatus, jf. lov om endring av juridisk kjønn. Fødselsnummeret endres også dersom dette er besluttet av Politidirektoratet i medhold av reglene i politiloven.

Bestemmelsen hjemler fastsettelse av fødselsnummer i forbindelse med etablering av dekkidentitet til personell i politiet eller Forsvaret.

Forskrifter er gitt i fregforskr. § 2‑2‑1. Fødselsnummer, § 2‑2‑2. D-nummer, § 2‑2‑3. Hvem som kan tildeles d-nummer, § 2‑2‑4. Rekvirering av d-nummer, § 2‑2‑5. Tildeling av d-nummer og § 2‑2‑6. Avvisning om rekvisisjon om d-nummer.