Håndbok fra Skattedirektoratet
Folkeregisterhåndboken

Bestemmelsen inneholder informasjon om hvilke hovedopplysninger som kan registreres i tilknytning til et fødselsnummer eller et d-nummer. Bestemmelsen er en «kan»- bestemmelse, da ikke alle opplysningstyper er relevante for alle personer. Tilhørende forskriftsbestemmelse angir hvilke underkategorier og tilleggsopplysninger som kan registreres til den enkelte hovedopplysning. Nedenfor er det gitt utfyllende informasjon om enkelte av opplysningene som kan registreres.

Reglene om navn finnes i lov om personnavn av 7. juni 2002 nr. 19. Det vises til Justisdepartementets rundskriv om navneloven fra 2002. Loven gjelder for «alle som i Folkeregisteret er registrert som bosatt her i riket og har til hensikt å bli boende her varig».

Justisdepartementet har uttalt at samiske navn skrevet i overensstemmelse med den nye samiske rettskriving bør godtas. Det må imidlertid presiseres at en person bare kan være registrert med én skriveform i Folkeregisteret og at denne formen må brukes i offisielle sammenhenger.

Dersom det oppstår tvil i en sak om skriveformen av et navn er i overensstemmelse med den nye rettskrivningsformen, kan saken forelegges Giellagáldu – Nordisk fag- og ressurssenter for samiske språk til uttalelse.

I feltet for fullstendig navn skal prefiksene van, von, de, du, el, al, del, le, o.a. som en hovedregel skrives bak mellomnavnet hvis personen har mellomnavn, ellers bak fornavnet. Unntak gjøres dersom vedkommende ber om at prefikset skrives foran etternavnet.

Det skotske Mac eller Mc skal stå foran og i ett med etternavnet. Det irske O’ skal stå foran etternavnet.

Feltet for forkortet navn vil fylles ut for personer som har prefikser i navnet. Prefikset plasseres da foran etternavnet.

Folkeregisteret støtter de fleste tegn, slik at personnavn kan registreres med korrekt diakritisk tegn. Følgende tegn kan registreres i Folkeregisteret:

abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøåABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅÁÀÄÇČĐ
ÉÈÊÎÏÑŊÓÒÔÖŠŦÙÜŽáàäçčđéèêîïñŋóòôöšŧùüž-’’*.

Skrivemåten på norske adresser må samsvare med skrivemåten i matrikkelen. Ettersom antall tegn i matrikkelen er noe færre enn i Folkeregisteret, må skrivemåten forenkles i enkelte tilfeller. Ved registrering av utenlandske adresser tillates alle tegn som kan betegnes som latinske.

Det er gitt regler i fregforskr. § 3‑1‑1 første ledd bokstav a om adgangen til å registrere opprinnelig navn der dette er aktuelt i tillegg til det translittererte offisielle navn.

Det er bestemt i fregforskr. § 3‑1‑1. Registrering av underkategorier og tilleggsopplysninger annet ledd at folkeregistermyndigheten kan forkorte navn som er for lange til bruk i maskinelle utskrifter.

Det er i utgangspunktet kun personens faktiske fødselsdato som registreres i Folkeregisteret. Fødselsdato er en del av vedkommendes formelle identitet som blir etablert med tildeling av navn, fødselsdato og nasjonalitet. Fastsettelse av fødselsdato reguleres av fregl. § 3‑3 første ledd og § 3‑3 annet ledd første til tredje punktum, samt fregforskr. § 3‑3‑2. Registrering av fødselsdato. Endring av registrert fødselsdato reguleres av fregforskr. § 9‑2‑1. Endring av identitetsopplysninger. Avvikende informasjon om fødselsdato i identifikasjonsnummeret (fødselsnummer eller d-nummer) reguleres av fregforskr. § 3‑3‑1. Avvikende informasjon om fødselsdato i identifikasjonsnummeret og fregl. § 3‑3 annet ledd siste punktum.

Det er personens juridiske kjønn som registreres i Folkeregisteret. Reglene om endring av juridisk kjønn følger av lov om endring av juridisk kjønn av 17. juni 2016 nr. 46.

Kjønn registreres kun i to kategorier, kvinne eller mann, jf. fregforskr. § 3‑1‑1 første ledd bokstav c. I enkelte land benyttes også et tredje kjønn, men dette vil ikke kunne registreres i Folkeregisteret. Personer med tredje kjønn gis derfor mulighet for å velge å bli registrert som kvinne eller mann ved førstegangsregistrering.

I tillegg fremgår kjønn indirekte av personnummeret; tredje siffer i personnummeret er partall for kvinner og oddetall for menn. Dette innebærer at personer som bytter kjønn også må få tildelt nytt fødselsnummer.

Søknad om endring av juridisk kjønn behandles av skattekontoret, jf. lov om endring av juridisk kjønn § 5. Vedtaket kan påklages til statsforvalteren.

Folkeregistreringen i Norge er basert på en grunnleggende forutsetning om at hver bosatt person har én registrert bostedsadresse. Bakgrunnen er at denne adressen benyttes i en rekke sammenhenger, blant annet for kommunal planlegging, valgmanntall, skattemanntall, demografisk forskning og befolkningsstatistikk. Den nærmere reguleringen av hvilke adressetyper som skal kunne registreres (i tillegg til bostedsadresse) reguleres i fregforskr. § 3‑1‑1 første ledd bokstav d.

Bestemmelsen gir adgang til å registrere flere forskjellige adressetyper, som f.eks.:

• Bostedsadresse – adressen som man er registrert bosatt på.
• Postadresse – adressen som man får tilsendt fysisk post til fra offentlige myndigheter og enkelte andre brukere av Folkeregisteret. Dette er en frivillig opplysning basert på melding fra vedkommende.
• Postadresse utland – eventuell postadresse i utlandet.
• Oppholds-/kontaktadresse – adresse hvor man oppholder seg og vanligvis kan kontaktes.

Det er frivillig å registrere adresse for personer med d-nummer, jf. fregforskr. § 2‑2‑4 annet ledd siste pkt. Det er for disse kun mulig å registrere de tre siste adressetypene.

Bestemmelsen gir adgang til å registrere «delt bosted» etter bl. § 36, som er synonymt med og også omtales som «delt fast bosted». Etter samlivsbrudd kan foreldrene avtale hvilken bostedsordning de skal ha for barna sine; fast bosted hos den ene eller delt (fast) bosted.

Barnet kan kun ha én offisiell bostedsadresse registrert i Folkeregisteret. Ved avtale om delt bosted registreres derfor den ene adressen som bostedsadresse og den andre som tilleggsadresse. Registreringen av avtale om delt bosted i Folkeregisteret har blant annet betydning med hensyn til korrekt behandling av eventuelle flyttemeldinger for barnet hva gjelder signaturkrav. Videre vil barnets bostedsadresse og opplysningen om delt bosted til sammen gjenspeile barnets faktiske bostedsforhold. For ytterligere informasjon om delt bosted, se Familie.

Det kan også registreres merknad om blant annet spesifisert registreringstype til adressen, jf. fregl. § 3‑1 annet ledd. De aktuelle spesifiserte registreringstypene er:

• Utenriks
• Militær
• Svalbard
• Klientadresse
• Ukjent bosted
• Sperret adresse, strengt fortrolig
• Sperret adresse, fortrolig
• Pendler

Klientadresse benyttes i de tilfeller adressen kan røpe et klientforhold som må regnes som personlig, jf. § 9‑1 annet ledd.

Vedkommende må være bosatt på en institusjon samtidig som adressen kan røpe et klientforhold. Dette vil normalt gjelde fengsler, institusjoner under alkoholist- og narkomaniomsorgen, psykiatriske institusjoner, barnehjem og asylmottak.

Aldershjem, sykehus og syke-/pleiehjem faller utenfor.

Som elektronisk kontaktinformasjon regnes e-postadresse og mobilnummer. Dette registreres i Kontakt- og reservasjonsregisteret, jf. eForvaltningsforskriften kapittel 7, og opplysningene er tilgjengelige derfra for de som oppfyller kravene etter eForvaltningsforskriften § 29. Mobilnummer og e-postadresser vises i Folkeregisteret.

Tingretten sender automatisk informasjon om hvem som er mottaker av original skifteattest, slik at denne person blir registrert som kontaktperson for boet i Folkeregisteret. I hovedsak fremgår da attestmottakers navn og adresse som kontaktinformasjon.

I Folkeregisteret kan det registreres flere opplysninger om fødested. Dette omfatter fødested, som f.eks. sykehus/fødestue, og fødekommune/-land, jf. fregforskr. § 3‑1‑1 første ledd bokstav g.

Opplysningen i Folkeregisteret om hvor en person er født er statisk. Dette bygger på et prinsipp om at opplysningen skal gjenspeile det som gjaldt på fødselstidspunktet, og det som fremgår av den originale fødselsattesten. Dette innebærer at om en kommune endrer navn eller opphører som følge av kommunesammenslåing, skal ikke opplysningen om hvor vedkommende er født endres i Folkeregisteret. Det samme gjelder endring av navn på nasjonalstater. Videre skal fødeland angis historisk korrekt, f.eks. skal en person født i Russland i 1980 ha Sovjetunionen som fødeland.

Dersom en person har fått registrert feil opplysning om fødested i Folkeregisteret, har man etter folkeregisterloven og personopplysningsloven krav på å få rettet dette. Dersom en person ønsker å få rettet et historisk korrekt navn på fødested/-land/-kommune til nåværende navn på stedet/landet/kommunen, regnes imidlertid ikke dette som en feil vedkommende har krav på å få rettet.

I tilfeller hvor fødested er registrert etter opplysninger fra UDI, kan UDI senere endre opplysningen ved å sende en korrigert melding til Folkeregisteret, jf. fregforskr. § 9‑2‑1 første ledd.

For utfyllende informasjon om vilkår for retting, se Kapittel 9 Saksbehandlingsregler, fregl. § 9‑2. Retting av feil i registeret og fregforskr. § 9‑2‑1. Endring av identitetsopplysninger.

For personer født i Norge registreres fødested i dag i utgangspunktet med den kommune og det sykehus eller den fødeklinikk hvor personen er født. Personer født i Norge før 1960 vil i mange tilfeller ha fødested eller fødekommune angitt som morens bostedskommune ved barnets fødsel. For personer født i utlandet registreres landet og eventuelt fødestedet hvis det er deklarert i anledning innflyttingsmeldingen. Hvis fødestedet ikke opplyses i anledning innflytting og det heller ikke på et senere tidspunkt fremlegges dokumentasjon for fødestedet, blir opplysning om fødested stående blankt (fødeland vil alltid fremgå).

For de tilfeller der fødestedet ikke var undergitt noen stat som var anerkjent av Norge på fødselstidspunktet, kan det ikke registreres fødeland. Fødested kan fremdeles registreres. Tilsvarende må norske myndigheter ha anerkjent en stats suverenitet over det territoriet der fødestedet ligger, for at norske myndigheter skal kunne registrere den respektive staten som fødeland i norske pass m.m. og offentlige registre. Eksempelvis må en person som er født på Krym-halvøya, oppføres med Ukraina som fødeland ettersom Norge ikke har anerkjent russisk suverenitet over Krym-halvøya. Norske myndigheter må likevel legge til grunn det rettsstiftende elementet i dokumenter som er utstedt av myndighetene som har faktisk kontroll over et annektert territorium, selv om norske myndigheter ikke har anerkjent disse myndighetenes suvereniteten over territoriet. Eksempelvis vil en fødselsattest utstedt av russiske myndigheter for en person født på Krym-halvøya kunne aksepteres som dokumentasjon på selve fødselen, men fødestaten vil altså likevel være Ukraina.

Reglene om norsk statsborgerskap finnes i lov om norsk statsborgerskap av 10. juni 2005 nr. 51. For utfyllende informasjon om vilkår og registreringsgrunnlag, se temakapittel Statsborgerskap.

Det kan registreres gyldige statsborgerskap for stater anerkjent av kongeriket Norge. Videre kan det registreres flere statsborgerskap dersom personen har to eller flere statsborgerskap.

I Folkeregisteret registreres rettslig foreldreskap. Dette reguleres av barnelova, adopsjonsloven og forskrift om fastsetjing av medmorskap. For utfyllende informasjon om vilkår og registreringsgrunnlag etter norsk rett, se temakapittel Familie.

Opplysning om ektefelle eller registrert partner er betinget av registrering av sivilstand i bestemmelsens § 3‑1 første ledd bokstav k) sivilstand. For utfyllende informasjon om vilkår og registreringsgrunnlag, se temakapittel Sivilstand.

På enkelte utenlandske vigselsmeldinger er kun alder oppgitt, mens andre mangler opplysninger om fødselsdag og -måned. I disse tilfellene kan det registreres en fingert fødselsdato:

Alder er oppgitt: 0101 + antatt eller oppgitt fødselsår

Hverken fødselsdag/-måned/-år eller alder er oppgitt: 0101 + samme fødselsår som ektefellen

For utfyllende informasjon om vilkår og registreringsgrunnlag, se temakapittel Sivilstand. Fregforskr. § 3‑1‑1 første ledd bokstav k lister opp de ulike kategoriene av sivilstand som kan registreres i Folkeregisteret.

Det kan også registreres merknad om blant annet sted, myndighet og dato for sivilstand, jf. fregl. § 3‑1 annet ledd.

Partnerskapsloven ble opphevet da ekteskapsloven ble endret til også å gjelde likekjønnede ekteskap, og det kan derfor ikke inngås partnerskap i Norge.

Opplysning om barn reguleres på tilsvarende måte som foreldreskap (se § 3‑1 første ledd bokstav i) foreldre), jf. barnelova, adopsjonsloven og forskrift om fastsetjing av medmorskap.

Reglene om foreldreansvar etter norsk rett finnes i lov av 8. april 1981 om barn og foreldre (bl.). For utfyllende informasjon om vilkår og registreringsgrunnlag, se temakapittel Familie. Fregforskr. § 3‑1‑1 første ledd bokstav m lister opp kategoriene av foreldreansvar som kan registreres i Folkeregisteret.

Dersom andre har foreldreansvar, slik som fosterforeldre eller barnevernsnemnd, kan navn og fødselsnummer, organisasjonsnummer og eventuelt myndighetens navn registreres.

Det kan også registreres dato for endring av foreldreansvar og føres merknad om hjemmel (kilde), dvs. avtale eller dom. Historiske opplysninger om foreldreansvar bevares som historikk i registeret, jf. fregl. § 3‑1 annet ledd.

Foreligger det ikke opplysninger eller tilstrekkelig dokumentasjon om foreldreansvar, anses det som ukjent.

Det er Barne-, ungdoms- og familieetaten som sender melding om innenlands adopsjon og utenlandsadopsjon, jf. fregforskr. § 7‑1‑1 første ledd bokstav a, og registreringen i Folkeregisteret skjer på grunnlag av disse meldingene, jf. fregl. § 8‑2. Se § 8‑2. Meldinger fra offentlige myndigheter og virksomheter.

For utfyllende informasjon om vilkår og registreringsgrunnlag, se temakapittel Familie.

Fregforskr. § 3‑1‑1 første ledd bokstav o har nærmere regler om hva som kan registreres.

Bestemmelsen gir adgang til å registrere at en person er innført i samemanntallet. Selve godkjenningen av nye velgere i samemanntallet foretas av Sametinget som så sender melding til folkeregistermyndigheten, se lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold § 2‑6. Registrering i Folkeregisteret gjøres på grunnlag av disse meldingene.

Fregforskr. § 3‑1‑1 første ledd bokstav q gir adgang til å registrere de tre aktuelle samiske språkene lulesamisk, nordsamisk og sørsamisk i Folkeregisteret. Registreringen er basert på frivillig egeninnmelding til folkeregistermyndigheten fra den enkelte borger.

Reglene om vergemål finnes i lov om vergemål av 26. mars 2010 nr. 9. Reglene om representantordningen følger av utlendl. kapittel 11 A.

Fregforskr. § 3‑1‑1 første ledd bokstav r gir adgang til å registrere opplysninger om frivillig vergemål, begrensning i rettslig handleevne og oppnevnt representant for enslige mindreårig asylsøker. Dette omfatter blant annet opplysninger om navn og fødselsnummer til vergen eller representanten.

Videre er det for frivillig vergemål tilrettelagt for å registrere opplysninger om rammene for oppdraget, hvilket innebærer registrering av hvilken virksomhet / kategori av virksomhet vergen har legitimasjon til å utføre handlinger på vegne av vergehaver overfor, og konkret hva legitimasjonen omfatter. For utfyllende informasjon om vilkår og registreringsgrunnlag, se temakapittel Vergemål.

Bestemmelsen gir adgang til å registrere fremtidsfullmakter som er regulert av vergemålsloven. Fremtidsfullmakt er definert i vml. § 78. For utfyllende informasjon se temakapittel Vergemål.

Bestemmelsen gir adgang til å registrere status for lovlig opphold i Norge i tråd med det som følger av reglene i utlendingsloven.

Bestemmelsen gir adgang til å registrere forskjellige typer av utenlandsk identifikasjonsnummer. Dette kan f.eks. være nasjonalt ID-nummer, Tax Identification Number og Social Security Identification Number. Iht. fregforskr. § 3‑1‑1 første ledd bokstav u kan det registreres opplysninger om utenlandsk legitimasjonsdokument som f.eks. passnummer.

Bestemmelsen gir adgang til å registrere utlendingsmyndighetenes identifikasjonsnummer som omtales som DUF-nummer. Nummeret tildeles alle som søker om beskyttelse eller opphold i Norge.

Kategoriene av registreringsstatus er gitt i fregforskr. § 3‑1‑1 første ledd bokstav w. Taushetsplikten for de ulike statusene er regulert av fregl. § 9‑1. Taushetsplikt med unntak i fregforskr. § 9‑1‑1. Unntak fra taushetsplikt. Statusene er:

Bosatt: personer som er registrert som bosatt i Norge etter reglene i fregl. Kapittel 4 Hvem som skal regnes for å være bosatt i Norge.

Midlertidig: benyttes for personer med d-nummer, inntil gyldighetsperioden på 5 år utløper. Status settes deretter til inaktiv, jf. fregforskr. § 2‑2‑2. D-nummer, og kan senere reaktiveres, jf. fregforskr. § 2‑2‑4. Rekvirering av d-nummer. Status settes da igjen som midlertidig.

Utflyttet: personer med fødselsnummer som er registrert som utflyttet fra Norge etter fregl. § 4‑3. Utflytting.

Forsvunnet: personer som i Folkeregisteret er registrert som forsvunnet, jf. fregforskr. § 5‑1‑11 annet ledd. En konsekvens av denne registreringen er at personen ikke lenger vil komme med i skatte- eller valgmanntall.

Får folkeregistermyndigheten senere kjennskap til at personen er kommet tilbake til kommunen, flyttet til annen kommune, er utvandret eller er død, skal personen tilbakeføres som vanlig bosatt i kommunen igjen.

Død: personer som er erklært døde av lege, lensmann eller domstol, jf. fregforskr. § 7‑1‑1 første ledd bokstav i, og personer som er registrert som døde i henhold til fregforskr. kap. 8 §§ 8‑4‑16 – 8-4-18, se § 8‑4 Forskriften.

Opphørt: personer som er tildelt fødsels- eller d-nummer hvor det aktuelle identifikasjonsnummeret ikke lenger er gyldig. Dette vil for eksempel være tilfelle ved falsk identitet, annullert fødsel eller når det er tildelt nytt identifikasjonsnummer.

Fødselsregistrert: personer som er født i Norge, men som ikke registreres som bosatt etter fregl. kapittel 4.

Inaktiv: D-nummer inaktiveres fem år etter tildeling, jf. fregforskr. § 2‑2‑2. D-nummer tredje ledd, men er fortsatt et gyldig identifikasjonsnummer. Vilkår for reaktivering er de samme som ved rekvirering, jf. fregforskr. § 2‑2‑4. Rekvirering av d-nummer.

Ikke bosatt: personer med fødselsnummer som

• er norske statsborgere født i Norge og utflyttet før 1. oktober 1964,
• er norske statsborgere født i utlandet, men som aldri har vært bosatt i Norge eller
• har fått annullert sin innflytting.

Det er personens faktiske dødsdato som registreres i Folkeregisteret. Dødsdato registreres i tråd med det som er fastsatt i melding om dødsfall, se fregforskr. § 7‑1‑1 første ledd bokstav i.

Registrering av dødsfall som har skjedd i utenfor Norge reguleres av fregforskr. kapittel 8 §§ 8‑4‑16 – 8-4-18, se § 8‑4 Forskriften.

Første punktum gir hjemmel til å registrere merknader til den enkelte opplysning. Det vil kunne være for eksempel kilde til opplysningene, fra-/til- dato, registreringsdato, saksreferanse osv. Annet punktum fastslår at historiske opplysninger kan bevares i registeret.

Bestemmelsen gir hjemmel til å gi forskrift om hvilke underkategorier og tilleggsopplysninger som kan registreres i tilknytning til den enkelte opplysning. Slike regler er gitt i fregforskr. § 3‑1‑1. Registrering av underkategorier og tilleggsopplysninger. Underkategorier vil omfatte for eksempel de forskjellige formene for sivilstand (ugift, gift, enke, skilt osv.), hvilke forskjellige samiske språk som kan registreres mv. Tilleggsopplysninger vil for eksempel kunne være kobling til fødselsnummer på et d-nummer som er utgått.

De enkelte bokstaver i fregforskr. § 3‑1‑1 er omtalt under den aktuelle bokstav i fregl. § 3‑1 første ledd. Se § 3‑1. Hvilke opplysninger som kan registreres.

I tillegg er det gitt forskrift om tidligere manuelt førte registre i fregforskr. § 3‑1‑2. Tidligere førte registre.

Folkeregisteret tildeler fødsels- og d-nummer med det formål å identifisere personer som har en tilknytning til Norge. Formålet med norsk identitetsforvaltning er at en person skal ha en unik identitet i Norge, og kunne vise at vedkommende er rett innehaver av det fødsels- eller d-nummer som folkeregistermyndigheten har tildelt. Hovedformålet med identitetsforvaltningen i Folkeregisteret er å øke tryggheten på at personer som er registrert i Folkeregisteret er reelle personer, og at den enkelte person kun er registrert med én identitet i form av et fødsels- eller d-nummer.

For å sikre høy kvalitet på opplysningene i Folkeregisteret skal det synliggjøres på hvilket grunnlag en identitet er kontrollert. Dette kan bidra til en mer helhetlig identitetsforvaltning, og vil også kunne redusere problemet med falske og uriktige identiteter.

Brukerne av Folkeregisteret må selv foreta en risikovurdering av de registrerte opplysninger opp mot den tjenesten de tilbyr og fastsette hvilke krav til sikkerhet for identitetskontroll som skal foreligge.

Generelt består en registrert identitet av tre elementer: identitetsgrunnlagsstatus, dokumentasjon på identitet og utenlandsk identitetsnummer der dette er dokumentert. Dokumentasjon på identitet reguleres av fregforskr. § 3‑2‑1. Grunnlaget for registrert identitet. Utenlandsk identifikasjonsnummer omtales under fregforskr. § 3‑1 første ledd bokstav u) utenlandsk identifikasjonsnummer. Identitetsgrunnlagsstatus vil omtales i det følgende.

Bestemmelsen regulerer identitetsgrunnlaget som kan registreres med følgende kategorier:

• unik
• kontrollert
• ikke-kontrollert

Graderingene behøver ikke være gjensidig utelukkende. En identitet kan være både unik og ikke-kontrollert, og unik og kontrollert. Imidlertid kan ikke identiteten være både kontrollert og ikke-kontrollert, da disse to statuser er gjensidig utelukkende.

Unik identitet skal innebære at det foreligger biometriske data om personen og at disse er kontrollert for unikhet i aktuelle biometriregistre.

Selve biometrien skal ikke lagres i Folkeregisteret. Det er foreløpig ikke avgjort når kategorien «unik» vil bli iverksatt.

Kontrollert identitet skal innebære at identiteten er «kontrollert ved personlig fremmøte for Skatteetaten eller utlendingsmyndigheten» og godkjent ID-kontroll, dvs. en identitets- og legitimasjonskontroll ved bruk av tekniske og taktiske metoder, jf. fregforskr. § 3‑2‑1. Grunnlaget for registrert identitet. Bestemmelser som hjemler ID-kontroll hos folkeregistermyndigheten finnes i fregl. § 6‑2. Melding om innflytting, fregforskr. § 2‑2‑5. Tildeling av d-nummer og § 6‑5‑4 annet ledd

Dersom personens identitet verken er unik eller kontrollert, skal den registreres som ikke-kontrollert. For barn født på norsk sykehus/fødeklinikk registreres det ikke ID-grunnlag.

Alle d-nummer tildeles som «ikke-kontrollerte». Dersom personen møter personlig på et skattekontor og undergår en godkjent ID-kontroll, oppgraderes statusen til «kontrollert». Den enkelte rekvirent av d-nummer kan stille krav om at personen skal møte til ID-kontroll på et skattekontor, jf. fregforskr. § 2‑2‑5. Tildeling av d-nummer.

Ved innflytting til Norge kreves det at innflytter kan registreres som «kontrollert», før meldingen kan registres, jf. fregl. § 6‑2. Melding om innflytting og fregforskr. § 6‑5‑4. Unntak fra meldeplikt til skattekontoret ved innflytting.

For personer med fødselsnummer, vil etablering av identitetsgrunnlag skje når vedkommende registreres i Folkeregisteret som innflyttet. Dette gjelder kun innflyttinger som er registrert fra og med 1.10.2017. De som pr. 30.9.2017 var tildelt fødselsnummer, vil derfor ikke være registrert med identitetsgrunnlag.

Opplysninger om identitetsgrunnlag er ikke taushetsbelagte. Brukerne av Folkeregisteret har rett til å vite grunnlaget for registrert identitet. Poenget med identitetsgrunnlag er at brukerne skal få informasjon som gjør dem i stand til selv å bestemme hvilke evt. ytterligere undersøkelser av personens identitet som er nødvendige. Historiske opplysninger knyttet til grunnlag for registrert identitet vil være tilgjengelig i Folkeregisteret.

Det er fri tilgang til informasjon om identitetsgrunnlaget. Folkeregisteret har opplysning om hvilket identitetsgrunnlag en navngitt/identifiserbar person eventuelt har.

Det er gitt forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsen.

Fødselsdatoen fastsettes på grunnlag av fødselsmeldingen fra lege eller jordmor som var til stede under fødselen. Ved fødsel uten at lege eller jordmor var til stede, fastsettes fødselsdatoen på grunnlag av fødselsmelding fra kvinnen som fødte barnet.

Har vedkommende tidligere ikke vært registrert som bosatt i Norge, fastsettes fødselsdatoen på grunnlag av vedkommendes pass dersom vedkommende ikke trenger oppholdstillatelse. Dette omfatter statsborgere i de øvrige nordiske land og personer som har oppholdsrett etter EØS-regelverket, sml. utlendl. kapittel 13. Se også fregforskr. § 3‑3‑2.

Trenger vedkommende oppholdstillatelse, fastsettes fødselsdatoen på grunnlag av det som er registrert i utlendingsmyndighetenes register eller i Schengen-standardisert oppholdskort. Når kun fødselsår er oppgitt i utlendingsmyndighetenes register, kan personens egen opplysning om fødselsdag og -måned legges til grunn for registrering i Folkeregisteret, med mindre denne fremstår som fingert, typisk 1. januar og 1. juli. Det må foreligge en skriftlig bekreftelse fra personen. Dersom personen ikke har noen formening om datoen, skal registreringsdag og -måned for innflytting benyttes.

Hvis antall tilgjengelige personnumre for den aktuelle fødselsdato er svært lavt, kan det ikke tildeles fødselsnummer eller d-nummer korresponderende med den registrerte fødselsdato. Avvikende informasjon om fødselsdato i identifikasjonsnummeret reguleres av fregforskr. § 3‑3‑1. Avvikende informasjon om fødselsdato i identifikasjonsnummeret. Deklarert faktisk fødselsdato registreres uansett i Folkeregisteret, se fregl. § 3‑1 første ledd bokstav b) fødselsdato.

Det er gitt forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsen.