Håndbok fra Skattedirektoratet
Folkeregisterhåndboken

Folkeregisterloven har egne regler om overtredelsesgebyr, jf. fregl. § 12‑1. Overtredelsesgebyr og tap av rett til å få utlevert opplysninger, jf. fregl. § 12‑2. Tap av rett til å få utlevert opplysninger. Den tidligere folkeregisterlov av 1970 hadde egne straffebestemmelser, men disse er ikke videreført i den någjeldende folkeregisterlov. Folkeregistermyndigheten kan anmelde antatt straffbare handlinger når det foreligger skjellig grunn til mistanke om slik handling.

Nærmere omtale av aktuelle straffebestemmelser er også gitt i instruks om anmeldelse til påtalemyndigheten for skattemyndighetene, innkrevingsmyndighetene og folkeregistermyndighetene.

Regelverk

Strl. § 202. Identitetskrenkelse

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som uberettiget setter seg i besittelse av en annens identitetsbevis, eller opptrer med en annens identitet eller med en identitet som er lett å forveksle med en annens identitet, med forsett om å

1. oppnå en uberettiget vinning for seg eller en annen, eller
2. påføre en annen tap eller ulempe.

Den som opptrer med en annens identitet (imposter) ved oppmøte på et av registermyndighetens kontorer, kan rammes av bestemmelsen om identitetskrenkelse i strl. § 202. Det samme gjelder når man utfører stedlig kontroll. Folkeregistermyndigheten skal som hovedregel anmelde slike forhold til politiet.

For at det skal foreligge skjellig grunn til mistanke, må det være sannsynlighets­overvekt for at en person uberettiget har satt seg i besittelse av en annens legitimasjonsdokument, eller opptrer med en annens identitet eller med en identitet som er lett å forveksle med en annens identitet. Det kreves at det foreligger objektive holdepunkter for mistanken.

Så langt det er mulig, bør anmeldelse av identitetskrenkelse og anmeldelse av eventuelle skatte- eller avgiftsmessige forhold samordnes.

Regelverk

Strl. § 366. Misbruk av identitetsbevis

Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som med forsett om å oppnå en fordel for seg eller andre bruker et vitnemål, pass eller liknende identitetsbevis til å utgi seg for å være den som identitetsbeviset er utferdiget til. På samme måte straffes den som overlater et identitetsbevis til en annen, selv om han eller hun vet eller bør forstå at det vil bli brukt ulovlig.

Denne bestemmelsen kan benyttes ved utlån av identitetsbevis, herunder legitimasjonsdokument. Dersom registermyndigheten kommer over at en person med d-nummer eller fødselsnummer låner eller leier sitt identitetsbevis til en person som ikke har slikt identifikasjonsnummer, skal registermyndigheten i tillegg til å anmelde den som opptrer med den andres identitet (strl. § 202), anmelde utlåner/utleier av identiteten.

For at det her skal foreligge skjellig grunn til mistanke om straffbar handling, må det være sannsynlighetsovervekt for at en bestemt person har lånt eller leid ut sitt identitetsbevis til en annen. Det kreves at det foreligger objektive holdepunkter for mistanken.

Strl. § 221 første ledd bokstav c omhandler det å gi uriktige opplysninger til offentlig myndighet i tilfelle det foreligger forklaringsplikt:

Regelverk

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som skriftlig eller muntlig gir uriktig opplysning til

...

1. offentlig myndighet under forklaringsplikt

Bestemmelsen rammer således brudd på forklaringsplikten som følger av fregl. § 11‑1 annet ledd.

Regelverk

Strl. § 361. Dokumentfalsk

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som

1. ettergjør eller forfalsker et dokument, eller anskaffer et ettergjort eller forfalsket dokument med forsett om å bruke det eller la det fremstå som ekte eller uforfalsket,
2. rettsstridig bruker et dokument som nevnt i bokstav a og lar det fremstå som ekte eller uforfalsket, eller
3. utsteder et dokument og uriktig tillegger seg en stilling som er av vesentlig betydning for dokumentets bevisverdi, og lar dokumentet fremstå som riktig.

Med dokument menes i dette kapittel en informasjonsbærer som gjelder et rettsforhold eller ellers egner seg som bevis for et rettsforhold.

Overtredelse av strl. § 361 gjelder utferdigelse av forfalsket dokument og bruk av et slik dokument som er egnet som bevis for å oppnå folkeregistermessige fordeler. Dette vil f.eks. gjelde for falske eller fiktive flyttemeldinger. Bruk av forfalsket dokument anmeldes når skadevirkningene for det offentlige eller andre grunner tilsier det. Det må foretas en konkret vurdering av sakens omfang og alvorlighet. Anmeldelse kan likevel unnlates når overtredelsen gjelder enkelttilfeller og forfalskingen ikke har noe å si for resultatet av saken.

Regelverk

Strl. § 362. Mindre dokumentfalsk

Når straffverdigheten er liten, straffes dokumentfalsk med bot. Ved denne avgjørelsen skal det særlig legges vekt på

1. hvilken verdi handlingen gjelder,
2. om den har hatt til følge skade eller uleilighet for noen,
3. i hvilken utstrekning den er resultat av planlegging

Dersom registermyndigheten kommer til at straffverdigheten for dokumentforfalskningen er liten, kan strl. § 362 benyttes. I utgangspunktet inngis ikke anmeldelse for slike forhold, med mindre hensynet til det offentlige eller andre grunner tilsier det.

Ved vurderingen av hva som skal regnes som «liten», skal forholdets alvorlighetskarakter vurderes, og om det er unnskyldige grunner til at personens forfalskning. F.eks. sykdom, alderdom eller andre forhold som anses unnskyldelig.

Regelverk

Strl. § 370. Forberedelse av dokumentfalsk

Den, som til forberedelse av dokumentfalsk tilvirker, erverver, innfører, utfører, overdrar, besitter eller oppbevarer falsk segl, stempel eller merke eller andre gjenstander, som tilkjennegir seg som bestemte til å benyttes til ettergjørelse eller forfalskning, eller i slik hensikt tilvender seg et ekte segl, stempel eller merke, straffes med bot eller med fengsel inntil 3 år.

Strl. § 370 om forberedelse av dokumentfalsk skal benyttes for de tilfeller personen er mistenkt for å ha forberedt seg til dokumentforfalskning, men ennå ikke utført selve handlingen.

Etter strl. § 15 straffes medvirker på samme måte som hovedpersonen.

Medvirkning anmeldes i alminnelighet bare når hovedpersonen selv er anmeldt eller ilagt administrativ sanksjon, og bare i de tilfeller hvor bistanden har vært fremtredende.

Ved gjentatt medvirkning skal lovbruddet anmeldes selv om hovedpersonen ikke er anmeldt eller ilagt administrativ sanksjon. Tilsvarende gjelder hvor medvirkningen er utført på en graverende måte eller under utøvelse av næring. Dette gjelder likevel ikke dersom det er grunn til å anta at overtredelsen er et engangstilfelle som har eller ville ha ført til unndragelse av lite omfang.

I saker hvor folkeregistermyndigheten er anmelder med bakgrunn i et tilfelle av falsk identitet, skal anmeldelsen følges opp mot politiet. Når påtalemyndigheten har tatt stilling til anmeldelsen, skal skattekontoret vurdere om fødsels- eller d-nummer skal slettes, dvs. registreres som opphørt. Se også fregl. § 9‑3. Endring etter beslutning om fiktiv identitet.

Er det i samme eller flere forskjellige handlinger begått flere overtredelser av straffeloven, skal disse ses i sammenheng ved vurderingen av om det enkelte forhold skal anmeldes.

Overtredelser av straffeloven på folkeregisterområdet skal anmeldes uten ugrunnet opphold.

Dersom det ikke er gjort avtale om annet, inngis anmeldelse til det politidistrikt hvor den straffbare overtredelsen er eller antas å være foretatt, eller hvor mistenkte har sitt bosted eller sin virksomhet.