Håndbok fra Skattedirektoratet
Folkeregisterhåndboken

§ 5‑1 gir to hovedregler i henholdsvis første og annet ledd. Første ledd regulerer tilfeller hvor vedkommende tar sin døgnhvile regelmessig på ett sted, mens annet ledd regulerer tilfeller hvor vedkommende tar skiftevis døgnhvile på to eller flere steder.

Det er gitt flere regler som presiserer og gir unntak fra disse hovedreglene med hjemmel i fregl. § 5‑1 tredje ledd - forskrift, jf. fregforskr. §§ 5‑1‑1 – 5-1-11. Dessuten er det i fregl. § 5‑2. Ektefeller og barn til § 5‑4. Medlemmer av Stortinget og regjeringen mv. regler som kan avvike fra hovedreglene. Med bakgrunn i lex specialis-prinsippet i norsk rett, som går ut på at spesiell lov går foran generell lov, skal man alltid vurdere om noen av disse unntaksreglene kommer til anvendelse, før man anvender hovedreglene om regelmessig eller skiftevis døgnhvile.

Etter hovedregelen i fregl. § 5‑1 første ledd skal en person bostedsregistreres på det stedet hvor vedkommende regelmessig tar døgnhvilen, med mindre en av spesialreglene i fregl. § 5‑2. Ektefeller og barn - § 5‑4. Medlemmer av Stortinget og regjeringen mv. eller fregforskr. § 5‑1‑1. Bosted og midlertidige opphold – § 5‑1‑11. Særlige bostedstilfeller kommer til anvendelse.

«Regelmessig» må forstås der vedkommende jevnlig tar døgnhvilen på samme sted over et visst tidsrom.

«Døgnhvile» vil si det sted en person tar nattesøvnen eller tilsvarende hvile. Om vedkommende hele dagen oppholder seg i bolig A, men hver natt sover i bolig B, er det sistnevnte bolig (B) som skal registreres som bosted.

Etter annet ledd er det døgnhvilen målt gjennom ett helt år som er avgjørende for hvor vedkommende skal være registrert bosatt. Bakgrunnen for å vurdere døgnhvilen over ett år er at tilfeldige sesongmessige variasjoner i døgnhvilen ikke skal slå ut. Når det er klart at sesongmessige variasjoner ikke vil være utslagsgivende, kan bostedssaken avgjøres umiddelbart. Er dette uklart, må saken avventes i tolv måneder.

Har en person 182 døgn i bolig A og 183 døgn i bolig B i løpet av en tolvmånedersperiode, skal vedkommende være registrert i bolig B. Det kreves altså ikke at det skal være en klar overvekt. Ferier og andre opphold som ikke tilbringes i noen av boligene, holdes utenfor vurderingen.

Dersom det unntaksvis skulle oppstå en helt jevn fordeling av døgnhvilen, eller personen selv ikke kan gi en eksakt oversikt, legges det normalt avgjørende vekt på hvor vedkommende har sin arbeidsmessige tilknytning. For barn som er elever i grunnskolen legges det vekt på avstanden til skolen. Tilsvarende vektlegges avstanden til barnehagen for barnehagebarn. For barn som er elever i videregående skole kommer ikke fregl. § 5‑1 annet ledd til anvendelse. Deres bosted skal avgjøres etter spesialbestemmelsen i fregforskr. § 5‑1‑4. Studenter.

En person som påstår å bo mer i én bolig enn i én annen bolig vedkommende disponerer, har i utgangspunktet bevisbyrden for at det er tilfelle, og vedkommende må fremlegge dokumentasjon for å sannsynliggjøre dette.

Generelt gjelder at jo mer usannsynlig påstanden fra vedkommende er, jo større krav må det stilles til dokumentasjon. Aktuell dokumentasjon er billetter, bompasseringer, kontoutskrifter eller lignende. Det kan også kreves fremlagt dokumenter som viser fremmøte på arbeid. I saker hvor personer på grunn av avstand må ta natten i bruk for å komme frem i tide på arbeidet, kan døgnhvilen denne natt hverken krediteres det ene eller andre sted.

Dersom det ikke er mulig å få en klar oversikt over døgnhvilefordelingen, må døgnhvilen fastsettes ut fra hva som fremstår som mest sannsynlig.

Det er gitt forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsen. Reglene gjennomgås nedenfor.

Bestemmelsen regulerer registrering av ektefeller, registrerte partnere og foreldre med mindreårige barn. En person som har felles hjem med ektefelle eller barn, skal være registrert i det felles hjem.

For ektefeller som pendler, se fregl. § 5‑3. Pendlere, jf. fregforskr. § 5‑3‑2. Familiependlere.

Forskrift til bestemmelsen har utfyllende regler i fregforskr. § 5‑2‑1. Reglene gjennomgås nedenfor.

Bestemmelsen gir regler om hvem som skal anses som pendlere i folkeregistersammenheng. Begrepet pendler er nærmere definert i fregl. § 5‑3 første ledd og fregforskr. § 5‑3‑1. Pendlere. Vilkårene for å kunne anses som pendler er nærmere beskrevet i fregforskr. §§ 5‑3‑1 til 5-3-5. En person som skifter bosted er pliktig til å melde flytting til folkeregistermyndigheten, jf. fregl. § 6‑1. Flyttemelding. I forbindelse med flyttemeldingen kan melderen anmode om å bli registrert etter pendlerreglene.

Bestemmelsen regulerer bosted for personer som på grunn av arbeid eller andre grunner har to eller flere hjem/oppholdssteder. Se nærmere om hva som menes med pendler under fregforskr. § 5‑3‑1. Pendlere.

Reglene bidrar til å avgjøre hva som er personens bosted i en situasjon med flere hjem/oppholdssteder, og forutsetter at situasjonen er at man har ett registrert bosted og at man i tillegg har opphold et annet sted. For eksempel kan det være aktuelt å bli registrert som pendler dersom en person har behov for å anskaffe bolig på arbeidsstedet, og samtidig opprettholder sitt hjem på det registrerte bostedet. Dersom man etter en vurdering av pendlervilkårene fortsatt anses å ha sitt bosted på hjemstedet, skal bostedsregistreringen der opprettholdes.

De materielle reglene for å anses som pendler i denne bestemmelsen og forskrift gjelder også, så langt de passer, for personer som fremsetter krav om å anses som pendler til et EØS-land, jf. fregl. § 4‑2 annet ledd.

Bostedsreglene for pendlere i folkeregisterregelverket har i stor grad samme materielle innhold som de tilsvarende regler om skattemessig bosted etter skatteloven med tilhørende forskrifter. Imidlertid ligger det en vesentlig forskjell i at man folke­registermessig vurderer hvor vedkommende for tiden skal være bostedsregistrert, mens det ved fastsettelsen av skatt, herunder vurdering av krav om fradrag/dekning av merkostnader ved opphold utenfor hjemmet, vil være skattemessig bosted i det foregående skatteår som er vurderingstema.

Annet ledd gir hjemmel for å gi forskrift til utfylling og gjennomføring av paragrafen. Slik forskrift er gitt i fregforskr. §§ 5‑3‑1 – 5-3-5.

Det er en rekke vilkår som må oppfylles for å anses som en pendler i folkeregistersammenheng. Et generelt vilkår er knyttet til formålet med pendlingen (fregforskr. § 5‑3‑1. Pendlere). Vilkårene er videre forskjellige avhengig av om man er familiependler (fregforskr. § 5‑3‑2. Familiependlere) eller enslig pendler (fregforskr. § 5‑3‑3. Enslige pendlere). Vilkårene er knyttet opp mot boligsituasjon (fregforskr. § 5‑3‑4. Selvstendig og uselvstendig bolig) og pendlerhyppighet (fregforskr. § 5‑3‑5. Krav til pendling (besøkshyppighet)).

Regler om bosted for medlemmer av Stortinget og regjeringen mv. er hjemlet i lov av 9. desember 2016 nr. 88 om folkeregistrering § 5‑4 som er endret med virkning fra 1. oktober 2025.

Det gjelder i utgangspunktet et prinsipp om likelydende bostedsregler på skatte- og folkeregisterområdet. Det er imidlertid et viktig prinsipp at det ikke er folkeregistermyndigheten som foretar vurderinger etter skatteregelverket. Videre er folkeregistermyndighetens vurdering av folkeregistrert bosted dynamisk, hvilket vil si at det tas stilling til korrekt bostedsregistrering p.t., mens skattemyndigheten foretar vurderingen for foregående år. Bostedsadresse i Folkeregisteret baseres i utgangspunktet på innsendt flyttemelding, hvilket kan omfatte forhold frem i tid som enda ikke har materialisert seg. I Prop. 62 L (2024-2025) pkt. 5.2.3 fremgår det at den skattemessige vurderingen av pendlerstatus og pendlerbolig bygger på det skattemessige bostedet, og ikke på bostedsadresse i Folkeregisteret. Tilsvarende skal de som tildeler representant mv. pendlerbolig, vurdere dette etter eget regelverk.

Siden reglene er like, vil bosted etter skatteloven og folkeregistrert bosted normalt være like. I praksis kan det imidlertid forekomme at dette ikke er samme adresse, f.eks. fordi vurderingene av hva som er korrekt bosted er foretatt på forskjellige tidspunkt. I tilfeller hvor adressene ikke samsvarer, skal skattemyndighetene basere sin vurdering av pendlerstatus på hvor skatteyter er skattemessig bosatt, og ikke folkeregistret bosatt. Videre har skattemyndigheten en plikt til å gjøre folkeregistermyndigheten oppmerksom på om de legger til grunn en bostedsadresse, som avviker fra det som er registret i Folkeregisteret, jf. folkeregisterloven § 7‑1 første ledd.

Funksjonsperiode vil for statsråder og øvrig politisk ledelse i departementet og ved statsministerens kontor være regjeringens funksjonsperiode. For stortingsrepresentanter vil funksjonsperioden være den enkelte stortingsperiode.

Bostedsregistrering etter særregelen er valgfritt, jf. Prop. 62 L (2024-2025) pkt. 9.2. Dette innebærer at de aktuelle personene kan velge å følge de alminnelige bostedsreglene.

§ 5‑4 gjelder medlemmer av regjeringen og Stortinget, statssekretærer og politiske rådgivere i departementene og ved Statsministerens kontor samt vararepresentanter. Statssekretærer og politiske rådgivere er ansatt i sin stilling. Det legges til grunn at stillingen må være å anse som hovedbeskjeftigelsen for personen for at særregelen skal komme til anvendelse.

Hvis disse personene må oppholde seg utenfor hjemmet som følge av det politiske vervet, kan de beholde den boligen de hadde ved tiltredelsen som folkeregistrert bosted. Dette gjelder hvor den boligen de hadde ved tiltredelsen

• ligger minst 40 kilometer fra arbeidsstedet
• er fullverdig, og
• disponeres gjennom et reelt eie- eller leieforhold på alminnelige vilkår.

Se nærmere omtale av de enkelte vilkår under § 5‑4‑1. Medlemmer av Stortinget og regjeringen mv.

Ektefeller og barn i representantens mv. husstand skal anses bosatt samme sted, med mindre de har særlig svak tilknytning til denne boligen.

Ved flytting utenfor avstandskravet, må representanten mv. melde flytting til den nye boligen. Det vil også innebære at representanten mv. må dokumentere at vedkommendes nye boligen fyller kravene etter særreglene. Det samme gjelder representantens ektefelle og barn i personens husstand.

En representant mv. som ikke oppfyller vilkårene i særreglene, men som i løpet av funksjonsperioden etablerer seg i en annen bolig hvor vilkårene er oppfylt, kan anses å ha bosted i denne boligen. Det er i forskriftens § 5‑4‑1 sjette ledd gitt en uttømmende opplisting av forhold som kan begrunne etablering av nytt hjem etter særreglene. Se Etablering av bosted etter folkeregisterloven § 5‑4 tredje ledd .

Opphold i statsministerboligen endrer ikke bostedet så lenge statsministeren også disponerer en egen privat bolig gjennom et reelt eie- eller leieforhold. Med «disponere» menes eksklusiv bruk av hele eller deler av boligen alle ukens dager. Det stilles ingen krav til hvilke deler av boligen som disponeres eksklusivt. Ektefelle og barn i statsministerens husstand skal anses bosatt samme sted, med mindre de har særlig svak tilknytning til den private boligen.

Bestemmelsen gir adgang til å gi forskrift om kravene til å disponere bolig, herunder besøkshyppighet, kravene til fullverdig bolig og vilkårene for adgangen etter tredje ledd andre punktum til å etablere bosted under funksjonsperioden. Slik forskrift er gitt i fregforskr. § 5‑4‑1.