Håndbok fra Skattedirektoratet
Folkeregisterhåndboken

Etter fregl. § 6‑1 er den som endrer bosted i Norge pliktig til å melde flytting innen åtte dager etter flyttingen. Bestemmelsen gjelder kun personer som er bosatt i Norge ved flytting innenlands.

Tilsvarende plikt gjelder også ved innflyttinger, jf. fregl. § 6‑2. Melding om innflytting. Utflyttinger meldes før utreise, jf. fregl. § 6‑3. Melding om utflytting.

Når personer etter offentlig tiltak blir plassert i institusjon eller i privat pleie, har vedkommende offentlige myndighet plikt til å melde flyttingen, jf. fregforskr. § 7‑1‑1 annet ledd.

I fregforskr. §§ 6‑5‑1 til 6-5-3 er det gitt utfyllende regler. Se fregforskr. § 6‑5‑1. Krav til flyttemelding, § 6‑5‑2. Flytte- og registreringsdato og § 6‑5‑3. Manglede melding om flytting.

For regler om hvem som regnes som bosatt og regler om bosted se fregl. Kapittel 4 Hvem som skal regnes for å være bosatt i Norge og Kapittel 5 Bosted.

Personer over 18 år er meldepliktige etter denne bestemmelsen. Meldingen skal være underskrevet av den som har meldeplikt etter loven eller den som den meldepliktige har gitt fullmakt. Når en familie flytter samlet, godtas det imidlertid at den ene ektefellen undertegner på vegne av hele familien, herunder for barn over 18 år. Det samme gjelder samboere med felles barn.

Melding om flytting innen Norge kan gjøres i innlogget elektronisk løsning og anses da underskrevet, jf. fregforskr. § 6‑5‑1. Krav til flyttemelding annet ledd.

Nærmere om hvordan melding skal gis, se fregforskr. § 6‑5‑1. Krav til flyttemelding.

Hovedregelen er at personen selv melder flytting. For personer som har fått oppnevnt verge kan alternativt vergen undertegne melding om flytting, forutsatt at underskrift på flyttemelding faller inn under vergeoppdraget, se temakapittel Vergemål. En flyttemelding vil derfor være gyldig når den er undertegnet av den meldepliktige, selv om den mangler vergens underskrift. Er folkeregistermyndigheten i tvil om den meldepliktiges egen underskrift skal godtas, bør det kreves at vergen undertegner flyttemeldingen. Mangler personen rettslig handleevne til å melde flytting, kan vedkommendes underskrift ikke godtas.

Flyttemeldingen kan fremsettes av fullmektig. Folkeregistermyndigheten må få kopi av fullmakten og fullmektigen må legitimere seg.

Fremtidsfullmakt er et alternativ til vergemål og er nærmere regulert i vgml. kapittel 10. Se temakapittel Vergemål. Fullmaktsgiver vil i utgangspunktet kunne melde flytting selv, men dersom rett til å melde flytting er omfattet av fremtidsfullmakten, kan fullmektig melde flytting for fullmaktsgiver, jf. vgml. §§ 80 og 85.

Legalfullmakten nærstående har etter vgml. § 94 gir ikke adgang til å melde flytting.

Nærmere om hvem som kan melde flytting for person under 18 år, se fregforskr. § 6‑5‑1 tredje ledd.

Dersom den som melder flytting ber om sperret adresse, skal vedkommende henvises til lokalt politi for å søke om sperret adresse. Det er politiet eller barnevernet som har myndighet til å beslutte sperring (gradering) av adresse, jf. fregl. § 10‑4. Graderte opplysninger.

Der politiet eller barnevernet har besluttet at den som flytter skal ha sperret adresse, håndteres saken av skattekontoret.

Dersom folkeregistermyndigheten mottar en flyttemelding direkte fra en person med sperret adresse, skal meldingen returneres avsender med orientering om at saken må tas opp med lokalt politi, evt. barnevernet dersom det er en barnevernssak.

Postadresse som er oppgitt i flyttemelding registreres i postadressefeltet i Folkeregisteret.

Dersom folkeregistermyndigheten i andre tilfeller mottar anmodning om registrering av postadresse, må det kreves at henvendelsen er skriftlig og undertegnet av vedkommende person, samt at det er fremlagt kopi av legitimasjonsdokument. Disse krav anses oppfylt ved innlogging i skatteetatens elektroniske tjeneste. Postadresseendringer som er meldt til Posten er således ikke tilstrekkelig grunnlag for registrering/endring av postadresse i Folkeregisteret.

Folkeregistermyndigheten har normalt ikke adgang til å endre en persons postadresse uten medvirkning fra den det gjelder eller dennes fullmektig. Dersom folkeregistermyndigheten har informasjon om at en registrert postadresse klart er feilaktig, kan registrert postadresse slettes. En slik sletting anses ikke som et enkeltvedtak etter forvaltningslovens regler. Se temakapittel Forvaltning om hva som anses som et enkeltvedtak.

Når en person dør, sender tingretten automatisk informasjon om hvem som er skifte­attestmottaker til folkeregistermyndigheten, slik at denne personen blir registrert som kontaktperson for dødsboet i Folkeregisteret. Avdødes postadresse blir slettet og erstattet med kontaktopplysning for dødsboet. Dersom man ønsker å registrere en annen kontaktperson enn den som står registrert som kontaktperson for dødsboet i Folkeregisteret, må alle arvinger signere på at de godkjenner endringen før den kan registreres, eventuelt må det fremlegges signert fullmakt fra samtlige arvinger.

Etter fregl. § 6‑2 skal den som kommer fra utlandet for å bosette seg eller for å oppholde seg her i minst seks måneder, personlig melde seg for folkeregistermyndigheten, dvs. ett av kontorstedene som er utpekt til å foreta ID-kontroller, og levere flyttemelding. Dette gjelder også ved innflytting fra annet nordisk land, se art. 2 nr. 1 i internordisk overenskomst om flytting. Fristen for personlig å melde seg for folkeregistermyndigheten er som hovedregel innen åtte dager etter innreisen. Det må vises frem gyldig pass eller annet godkjent legitimasjonsdokument som viser navn, fødselsdato, kjønn og statsborgerskap og er utstyrt med bilde av vedkommende. Alle som omfattes av samme flyttemelding må uten unntak møte personlig. Norske statsborgere er ikke fritatt fra fremmøte- og legitimasjonsplikten ved innflytting. Gjennomført og godkjent ID-kontroll ved personlig oppmøte vil gi identitetsgrunnlagsstatus «kontrollert», jf. fregforskr. § 3‑2‑1. Grunnlaget for registrert identitet.

Det er gjort to unntak fra regelen om meldeplikt i fregl. § 6‑2. Disse unntakene er inntatt i fregforskr. § 6‑5‑4. Unntak fra meldeplikt til skattekontoret ved innflytting.

Når det gjelder utenlandsk statsborger som ved innreisen til Norge har registreringsplikt eller meldeplikt til utlendingsmyndighetene, er disse unntatt fra meldeplikten som følger av fregl. § 6‑2, jf. fregforskr. § 6‑5‑4. Unntak fra meldeplikt til skattekontoret ved innflytting. Unntaket gjelder i de tilfeller utlendingsmyndighetene har kontrollert og fastsatt vedkommendes identitet og oversender de opplysninger registermyndigheten har fastsatt. Se nærmere om dette i kapittelet om fregl. § 4‑2, Oppholdstillatelse etter tredjelandsregelverket.

For personer omfattet av EØS-regelverket i direktiv 2004/38/EF, jf. utlendl. kapittel 13, er fristen for å personlig melde seg for folkeregistermyndigheten tre måneder og åtte dager etter innreise, jf. fregforskr. § 6‑5‑4 annet ledd. For nærmere beskrivelse av hvem som kan påberope seg opphold etter EØS-regelverket, se i kapittelet om fregl. § 4‑2, Oppholdsrett etter EØS-regelverket.

For nærmere om hvem som kan undertegne melding om innflytting, se fregl. § 6‑1. Flyttemelding. Merk likevel følgende: Melding om innflytting skal være underskrevet av den som har meldeplikt etter loven eller den som den meldepliktige har gitt fullmakt. For de tilfeller der familien flytter samlet til Norge, skal hver ektefelle underskrive melding om innflytting på egne vegne, jf. folkeregisterloven § 6‑2, kf. folkeregisterforskriften. § 6‑5‑1. Barn over 18 år må signere på flyttemeldingen, selv om de innflytter sammen med familien.

I fregforskr. §§ 6‑5‑1 til 6-5-4 er det gitt utfyllende regler. Se fregforskr. § 6‑5‑1. Krav til flyttemelding, § 6‑5‑2. Flytte- og registreringsdato, § 6‑5‑3. Manglede melding om flytting og § 6‑5‑4. Unntak fra meldeplikt til skattekontoret ved innflytting.

Om vilkårene for at en person skal registreres som bosatt i Norge, se fregl. kapittel Kapittel 4 Hvem som skal regnes for å være bosatt i Norge.

Nærmere om hvem som kan melde innflytting for person under 18 år, se fregforskr. § 6‑5‑1 tredje ledd.

Dersom den eller de som melder innflytting ber om sperret adresse, skal vedkommende henvises til lokalt politi for å søke om sperret adresse. Det er politiet eller barnevernet som har myndighet til å beslutte sperring (gradering) av adresse, jf. fregl. § 10‑4. Graderte opplysninger.

Der politiet eller barnevernet har besluttet at innflytter skal ha sperret adresse, skal innflytter som ikke er unntatt meldeplikten etter fregl. § 6‑2. Melding om innflytting, jf. fregforskr. § 6‑5‑4. Unntak fra meldeplikt til skattekontoret ved innflytting, møte på ett av folkeregistermyndighetens kontorsteder som er utpekt til å foreta ID-kontroller for å gjennomføre slik kontroll. Det er kun ID-kontroll som skal gjennomføres på ID-kontoret. Øvrig håndtering av saken gjøres av politi/barnevern og dedikert personale ved folkeregistermyndigheten.

Dersom det lokale politidistriktet har avslått sperret adresse, skal politiet henvise personen til folkeregistermyndigheten for å melde innflytting som da behandles av folkeregistermyndigheten på vanlig måte.

Den som flytter til et land utenfor Norden for å bosette seg der eller oppholde seg der i minst seks måneder, er pliktig til å melde fra til folkeregistermyndigheten før utreisen.

Vilkåret for at det skal foreligge utflytting, er at vedkommende skal bosette seg i vedkommende land etter flytting fra en norsk kommune. Det kreves i utgangspunktet at det skal ha skjedd en bostedsforrykning, dvs. tilknytningen til bosted i Norge er opphørt samtidig som ny selvstendig bolig i utlandet er tilflyttet. Det vises til fregl. § 4‑3. Utflytting for en nærmere redegjørelse.

Når det gjelder meldeplikten og hvem som skal melde flytting, gjelder de samme regler som ved flyttinger i Norge, men med det unntak at barn over 18 år selv må signere og vedlegge egen legitimasjon. Se fregl. § 6‑1. Flyttemelding. Om barn under 18 år, se fregforskr. § 6‑5‑1 tredje ledd.

I fregforskr. §§ 6‑5‑1 til 6-5-3 er det gitt utfyllende regler. Se fregforskr. § 6‑5‑1. Krav til flyttemelding, § 6‑5‑2. Flytte- og registreringsdato og § 6‑5‑3. Manglede melding om flytting.

Nærmere om hvem som kan melde utflytting for person under 18 år, se fregforskr. § 6‑5‑1 tredje ledd.

For personer som registreres som utflyttet på grunnlag av flyttemelding, registreres den meldte bostedsadresse i utlandet i postadressefeltet, med mindre melderen har ført en annen adresse i flyttemeldingens postadressefelt. Også personer som får avslag på melding om utflytting, kan få registrert en postadresse i utlandet dersom vedkommende ønsker det.

Man har normalt ikke adgang til å endre en persons postadresse uten medvirkning fra den det gjelder eller dennes fullmektig. Dersom folkeregistermyndigheten har informasjon om at en registrert postadresse klart er feilaktig, kan registrert postadresse slettes. En slik sletting anses ikke som et enkeltvedtak etter forvaltningslovens regler. Se temakapittel Forvaltning om hva som anses som et enkeltvedtak.

Etter overenskomsten mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om folkeregistrering art. 2 nr. 1 har den som flytter fra Norge til et annet nordisk land kun meldeplikt i tilflyttingslandet, etter tilflyttingslandets regler. Det skal derfor ikke meldes utflytting til folkeregistermyndigheten i Norge ved slik utflytting. Vedkommende som flytter til et annet nordisk land, vil automatisk bli ført som utflyttet i Folkeregisteret på grunnlag av avgjørelse om innflytting i tilflyttingsstaten.

Om postadresse, se fregl. § 6‑3 første ledd - Postadresse.

Hvem som er pliktig til å melde fødsel følger av bl. § 1. Se fregforskr. § 7‑1‑1 første ledd, Eksempel på meldeplikt som følger av annen lov – fødsel.

Lege eller jordmor som er til stede under fødselen skal melde denne til folkeregistermyndigheten. Når barnet er født uten at lege eller jordmor er til stede, skal moren selv gi fødselsmelding til folkeregistermyndigheten innen én måned. Hvis barnet blir født på vei til sykehuset i en ambulanse, skal sykehuset melde fødselen. Blir barnet født under privat transport, skal sykehuset melde fødselen, så fremt den private transporten ender opp på sykehuset.

Det er den eller de som har foreldreansvaret for barnet som etter navneloven har plikt til å melde navn på barnet, se navneloven § 2 og rundskriv G-20/2002. Se nærmere om reglene for foreldreansvar under temakapittel Familie.

Fristen for å melde navn er 6 måneder regnet fra barnets fødsel.

Etter 6 måneder får barnet mors etternavn og det sendes brev til foreldrene der de blir informert om at barnet har fått mors etternavn og blir stående som «gutt» eller «pike» inntil fornavn er meldt. Vedrørende navnevalg og hemmelig adopsjon, se fregforskr. § 7‑1‑1 første ledd bokstav a.

Det er gitt forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsen.