Håndbok fra Skattedirektoratet
Folkeregisterhåndboken

Familierelasjoner har betydning relatert til ulike bestemmelser i folkeregisterloven. For eksempel følger det av fregl. § 3‑1. Hvilke opplysninger som kan registreres at opplysninger om en persons barn, foreldre, foreldreansvar, sivilstand, statsborgerskap og vergemål kan registreres i Folkeregisteret. Foreldreansvar kan ha rettsvirkninger på folkeregisterområdet, herunder for kompetansen til å melde flytting for barn, jf. fregforskr. § 6‑5‑1 tredje ledd. Temaet familierelasjoner er også relevant i forbindelse med meldinger fra kompetent myndighet, jf. fregl. kapittel 7 og fregforskr. kapittel 7, samt krav til registreringen av opplysninger, jf. fregl. kapittel 8 og fregforskr. kapittel 8. Se Kapittel 7 Meldeplikt for offentlige myndigheter og virksomheter og se Kapittel 8 Registrering av opplysninger.

I dette temakapittelet omtales reglene for Morskap, Farskap og medmorskap, Adopsjon, Det offentliges ansvar for å fastsette foreldreskap og Foreldreansvar.

Det er for øvrig egne temakapitler i håndboken om Sivilstand, Statsborgerskap og Vergemål.

Som mor regnes den kvinne som har født barnet, jf. bl. § 2 første ledd. Dette gjelder uavhengig av hvem som er genetisk mor. I tilfelle barnet er født av surrogatmor, er det således hun som regnes som barnets mor, uavhengig av hva som måtte fremgå av utenlandsk fødselsattest. Se også § 6‑5‑1 tredje ledd - Innflytting av barn født av surrogatmor Innflytting av barn født av surrogatmor. Surrogatmors foreldreskap kan overføres annen forelder ved adopsjon.

Hvem som skal anses å være et barns juridiske foreldre reguleres av lov om barn og foreldre av 8.4.1981 nr. 7 (bl.). I henhold til bl. § 2 er mor til barnet den kvinnen som har født barnet. Når det gjelder hvem som skal anses som far eller medmor, er dette regulert i bl. §§ 3 til 9 og kapittel 9.

Se også NAVs Rundskriv til barneloven kapittel 1, 2, 3 og 9 Foreldreskap.

I Folkeregisteret registreres de personer som etter barnelova er å anse som henholdsvis mor, far eller ev. medmor. Ulike regler for fastsetting av farskap og medmorskap omtales nedenfor.

Etter bl. § 3 første ledd (pater est-regelen) skal den mannen som moren er gift med ved fødselen, regnes som far til barnet.

I henhold til fregforskr. § 8‑4‑5. Fødsel i en gruppe 2-stat og faren er gift med barnets mor skal det fremlegges DNA-test av mor og barn der far er registrert som gift med barnets mor, og fødselen har funnet sted i en stat som nevnt i fregforskr. § 8‑4‑2. Gruppering av stater for registrering av faktiske og rettslige forhold som har funnet sted i utlandet annet ledd (gruppe 2-stater). DNA-analysen må være utført av Oslo universitetssykehus (avd. rettsgenetikk). Kravene til DNA-test fremgår av fregl. kapittel Kapittel 8 Registrering av opplysninger.

Dersom mor er gift eller registrert partner med en annen kvinne, og barnet er født etter assistert befruktning, får mors ektefelle/registrert partner status som medmor. Dette forutsetter at visse vilkår i bl. § 3 annet ledd er oppfylt. Se også bioteknologiloven og forskrift om fastsetjing av medmorskap og el. § 111 hva gjelder registrert partner.

Dersom den moren er gift med, ikke har samtykket til assistert befruktning eller noen av de øvrige vilkår for medmorskap ikke er oppfylt, vil det være bidragsfogden (NAV) som har ansvaret for å fastsette medmorskap. Se Melding fra bidragsfogden (NAV) eller domstolen.

Dersom foreldrene ikke er registrert som gift i Folkeregisteret, er det bare i tilfelle det er dokumentert at foreldrene var gift, ev. registrerte partnere, da barnet ble født at farskap eller medmorskap kan registreres etter regelen i bl. § 3. For krav til dokumentasjon for vigsel i utlandet, se fregforskr. kapittel 8, §§ 8‑4‑10 – 8-4-12 § 8‑4 Forskriften.

Når foreldrene er separert ved bevilling eller dom på tidspunktet for barnets fødsel, gjelder reglene i bl. § 4 for fastsetting av farskap og medmorskap. Se nærmere om dette under Barnets foreldre er ikke gift – erklæring av farskap og medmorskap. Hvis imidlertid den fraseparerte ektefellen erklærer farskapet, vil barnet regnes som født av gifte foreldre.

Dersom ektefellene er faktisk separert, det vil si separasjon uten at det er gitt separasjonsbevilling eller avsagt separasjonsdom, gjelder reglene for foreldre som er gift. Se Barnets foreldre er gift med hverandre. Det samme gjelder ved midlertidig separasjon etter el. § 92.

Når barnets mor ikke er gift ved fødselen, eller hun er separert ved bevilling eller dom, må farskap/medmorskap erklæres. Medmorskap for barn født ved assistert befruktning kan etter reglene i bl. § 4 fjerde ledd erklæres etter de samme reglene som for erklæring av farskap. Prosedyrene for erklæring av farskap og medmorskap er noe ulike. Se Erklæring av farskap og Erklæring av (søknad om) medmorskap.

Etter bl. § 4 annet ledd bokstavene a–d skal erklæring av farskap skje skriftlig, enten digitalt (barn født i Norge, se Prop. 97 L (2019-2020)) til arbeids- og velferdsetaten, eller ved personlig fremmøte for

I henhold til bokstav a), kan farskap erklæres hos jordmor eller lege i forbindelse med svangerskapskontroll eller fødsel.

Ved flerfødsler skal det foreligge én farskapserklæring for hvert barn. Det innebærer for eksempel at ved tvillingfødsler kreves to erklæringer når farskapet erklæres ved fødsel. Ved erklæring under svangerskapet er det imidlertid tilstrekkelig med én erklæring.

Farskapserklæring skal undertegnes av far. Dersom far er under 18 år, kreves også underskrift av den/dem som har foreldreansvar for far, eventuelt annen verge. Se temakapittel Vergemål. Videre er det et krav at moren skriftlig godkjenner farskapserklæringen, dersom hun ikke allerede har oppgitt vedkommende som far. Mor må legitimere seg.

Dersom farskapet ikke er erklært under svangerskapet, kan dette gjøres i forbindelse med fødselen, jf. bl. § 4 første ledd, fregl. § 7‑1 og fregforskr. § 7‑1‑1. Se kapittel Kapittel 7 Meldeplikt for offentlige myndigheter og virksomheter.

Erklæring av farskap kan gjøres skriftlig før eller etter fødsel, enten digitalt til NAV, eller på fastsatt skjema utarbeidet av NAV. Ved erklæring overfor en av instansene som er nevnt i bl. § 4 annet ledd bokstavene a–d, f.eks. hos folkeregistermyndigheten, kreves det at far møter personlig og foreviser legitimasjon. Da det i andre tilfeller enn ved digital farskapserklæring til NAV forutsettes personlig fremmøte, er skjema for farskapserklæring ikke tilgjengelig på nett eller på andre måter for publikum. Erklæringen må fremsettes av den person som mor har oppgitt som far til barnet. Hvis mor ikke har oppgitt far, kreves det at mor skriftlig godtar farskapserklæringen. Ved digital løsning må mor oppgi far, og far må deretter erklære farskapet. Den digitale løsningen gjelder kun for barn født i Norge, kf. Prop. 97 L (2019-2020).

Iht. bl. § 4 femte ledd kan myndigheten be om DNA-test av barn og far som vil erklære farskap til barn født i utlandet dersom,

Det er også et vilkår at opplysningene i saken ellers ikke gir grunnlag for med rimelig sikkerhet å fastslå farskapet. Dersom DNA-analyse viser at mannen ikke kan være far til barnet, kan han ikke ta på seg farskapet. Det samme gjelder dersom han avstår fra DNA-test.

Iht. bl. § 4 fjerde ledd kan mors samboer erklære medmorskap. Dette må gjøres overfor folkeregistermyndigheten, kf. forskrift om fastsetjing av medmorskap.

Forskrift om fastsetjing av medmorskap inneholder utfyllende bestemmelser om vilkår for fastsettelse av medmorskap, hva som skal regnes som godkjent helsestell (hvem som har kompetanse til å utføre assistert befruktning), samt prosedyrer for saksbehandlingen i slike saker. Forskriften forutsetter at særskilt søknad om medmorskap og samtykke til assistert befruktning som hovedregel må være gitt før den aktuelle behandlingen finner sted.

Søknaden avgjøres av folkeregistermyndigheten, noe som også kan skje før barnet blir født.

Søknad sendes på blankett «Søknad om medmorskap» (Q-0315).

Følgende dokumenter må vedlegges søknad:

• Samtykke til assistert befruktning fra mors ektefelle eller samboer. Barne- og familiedepartementet har uttalt at for å bli ansett som samboer etter barneloven § 4 tredje ledd, kf. medmorskapsforskriften § 3 annet ledd, er det tilstrekkelig at partene er folkeregistrert på samme adresse eller erklærer i melding til folkeregistermyndigheten at de bor sammen, eller er i minimum et samboerlignende forhold. Med mindre den assisterte befruktning har skjedd i utlandet, skal samtykke alltid være gitt før behandlingen skjer. Slik samtykke gis på blankett «Samtykke til assistert befruktning fra ektefelle/registrert partner» (Q-0314).
• Dokumentasjon fra godkjent helsestell, jf. forskrift 15. desember 2008 om fastsetjing av medmorskap § 2. Dokumentasjonen skal bekrefte at befruktning har funnet sted. Medmorskapsforskriften viser til forskrift 7. mars 2008 nr. 222 om krav til kvalitet og sikkerhet ved håndtering av humane celler og vev. Denne forskriften er erstattet av forskrift 7. desember 2015 nr. 1430 om krav til kvalitet og sikkerhet ved håndtering av humane celler og vev (forskrift om håndtering av humane celler og vev), som nå regulerer hva som er godkjent helsestell.
• Dokumentasjon som viser at barnet som er født ved assistert befruktning, ved fylte 18 år har rett til å få opplysninger om sædgivers identitet. Det må gå frem at det finnes prosedyrer eller registre som gjør at denne retten kan oppfylles.
• Ved assistert befruktning i utlandet må søker selv dokumentere at helsestellet er godkjent av myndighetene i det land befruktningen har funnet sted og at sædgiver er omfattet av et donorregister. Det kan være aktuelt å be om oversettelse der dokumentasjonen er på et språk man ikke behersker i tilstrekkelig grad. Oversettelse av dokumenter på dansk, finsk, svensk eller islandsk kan uansett ikke kreves oversatt for innsenderes regning, jf. nordisk språkkonvensjon art. 3.
• Dokumentene må være påført Apostille eller være legalisert av vedkommende lands utenriksdepartement og bekreftet av norsk utenriksstasjon.

Dersom den moren er samboer med, ikke har samtykket til assistert befruktning, eller noen av de øvrige vilkår for medmorskap ikke er oppfylt, vil det være bidragsfogden (NAV) som har ansvaret for å fastsette medmorskap. Se Melding fra bidragsfogden (NAV) eller domstolen.

Det daværende Barne- og likestillingsdepartementets veiledning til medmorskapsforskriften finnes her.

Når endelig avgjørelse i farskapssak eller medmorsak foreligger, skal bidragsfogden (NAV), alternativt domstolen, sende melding om dette til folkeregistermyndigheten, jf. fregforskr. § 7‑1‑1 første ledd bokstav b.

I de tilfellene barnets foreldre ikke er gift og barnet er født i utlandet mens mor er registrert bosatt i Norge, kan ikke en eventuell ikke-nordisk farskapsavgjørelse legges til grunn uten videre. Med mindre NAV avgjør at en utenlandsk farskapsavgjørelse skal legges til grunn i Norge etter bl. § 85 annet ledd, må den som hevder han er far til barnet, erklære farskapet i Norge.

I henhold til bl. § 81 første ledd kan far- og medmorskap fastsettes (og dermed erklæres) i Norge i følgende tilfeller:

Imidlertid følger det av bl. § 81 annet ledd at farskap ikke skal fastsettes i Norge dersom partene har nær tilknytning til en annen stat der de kan kreve fastsettelse av farskapet, og saken vil bli bedre opplyst og behandlet i denne staten.

Bl. § 81 annet ledd regulerer tilfeller der det foreligger konkurrerende jurisdiksjon, det vil si at farskap kan fastsettes både i Norge og i en eller flere andre stater, og innebærer en begrensning av norsk jurisdiksjon der partene har nær tilknytning til en annen stat. Bestemmelsen gjelder førstegangsfastsettelse av farskap. Den gjelder således ikke ved endring av farskap.

Bestemmelsen fastsetter at kompetent norsk myndighet ikke skal behandle en sak om fastsettelse av farskap når det er anledning til å få saken behandlet i en annen stat og hensynet til sakens opplysning tilsier at saken behandles der. Det er et vilkår i bestemmelsen at partene har nær tilknytning til en annen stat. Dette kan for eksempel gjelde tilfeller der farskap ønskes fastsatt etter norsk rett når barnet og moren har vanlig bosted i og/eller er statsborgere i en annen stat. Det er ikke nødvendig at alle partene har nær tilknytning til en annen stat. Det er for øvrig et vilkår at partene «kan krevje fastsetjing» av farskapet i den andre staten, og at «saka vil bli betre opplyst og handsama i denne staten». Når det gjelder spørsmål om hvor saken best kan opplyses og behandles, bør det ses hen til hvilket lands myndigheter som best kan ivareta barnets beste.

Dersom vilkårene i bl. § 81 annet ledd er oppfylt, skal ikke sak om fastsetting av farskap behandles i Norge. Dersom erklæring om farskap ikke tas imot grunnet manglende jurisdiksjon, er det antatt en slik avvisning må anses som et enkeltvedtak som kan påklages, se temakapittel Forvaltning.

For registrering av farskap der barn født i utlandet og mor er registrert bosatt i Norge, se fregforskr. kapittel 8, §§ 8‑4‑3 til 8-4-9. Se § 8‑4 Forskriften.

Farskaps-/medmorskapsavgjørelse ved dom, rettsforlik eller på annen måte fra et av de andre nordiske land godtas i Norge, jf. bl. § 85 annet ledd og forskrift om anerkjennelse av nordiske farskapsavgjørelser.

I bl. § 85 første ledd er utgangspunktet at dersom farskapet eller medmorskapet følger direkte av utenlandsk lov, f.eks. pater est-regelen som gjelder i de fleste land, legges dette til grunn i Norge.

Er farskapet eller medmorskapet på annen måte fastsatt etter utenlandsk lov, kreves det anerkjennelse av Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) for å være gyldig i Norge, jf. bl. § 85 annet ledd.

I henhold til en tolkningsuttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling avgitt den 9. februar 2018 skal farskap som følger av ekteskap som er gyldig i inngåelseslandet, likevel anerkjennes etter bl. § 85 første ledd, selv om det dreier seg om et ekteskap som ikke ville ha blitt anerkjent i Norge. Dette vil typisk dreie seg om bigami.

Frem til og med 31. desember 1982 var det Den norske kirke som hadde ansvar for å føre fødselsregister.

For barn født i ekteskap er innføringen i fødselsregisteret til Den norske kirke dokumentasjon for foreldreskap.

For barn født utenfor ekteskap har lovgivningen vært ulik avhengig av når barnet ble født.

I henhold til lov av 10. april 1915 nr. 3 om barn født utenfor ekteskap, ble farskap fastsatt ved at fylkesmannen (nå statsforvalter) utstedte farskapsforelegg. Dersom den i forelegget oppgitte far ikke reiste sak om fraleggelse av farskapet innen fire uker fra foreleggets forkynnelse, ble han uten videre far til barnet. Farskapsforelegget ble utstedt av fylkesmannen for det sted moren bodde.

Loven åpnet videre for at dersom farskap ikke kunne fastslås, så kunne det likevel fastsettes bidragsplikt for en mann som kunne være faren.

Loven ble avløst av lov av 21. desember 1956 nr. 10 om born utanom ekteskap (i kraft 01.10.1957) hvor ordningen med bidragsplikt for mulige fedre ble opphevet.

For registrering av opplysninger om foreldre kreves følgende dokumentasjon:

• Utskrift av fødselsregisteret til Den norske kirke.
• Dersom fødselsregisteret viser at barnet er født utenfor ekteskap, må farskap være fastsatt i form av farskapsforelegg eller dom.

Barne-, ungdoms- og familieetaten sender melding om innenlandsadopsjon og utenlandsadopsjon til folkeregistermyndigheten, jf. fregforskr. § 7‑1‑1 første ledd bokstav a.

Folkeregistermyndigheten registrerer adopsjonen etter en formell kontroll av meldingen, jf. fregl. § 8‑2. Meldinger fra offentlige myndigheter og virksomheter, og registreringsdato blir bevillingsdato for adopsjonen i Norge. Allerede registrerte opplysninger om barnet skal endres i samsvar med adopsjonsmeldingen. Dersom det har skjedd en flytting i forbindelse med adopsjon, skal de nødvendige adresseopplysninger oppdateres.

Når adopsjonen er registrert, skal folkeregistermyndigheten gi melding til Barne-, ungdoms- og familieetaten, som underretter NAV om adopsjoner. Folkeregistermyndigheten sender en bekreftelse til adoptivforeldrene når adopsjonen er registrert. Folkeregistermyndigheten arkiverer kopi av meldinger som er sendt til Barne-, ungdoms- og familieetaten elektronisk.

Er barnet adoptert av steforelder, skal foreldrene angis med adoptantens og barnemorens/barnefarens navn (det moren/faren hadde da barnet ble født). Dersom det har skjedd en flytting i forbindelse med adopsjon, skal de nødvendige adresseopplysninger oppdateres.

Utover det som fremgår ovenfor, gjelder følgende ved anonym adopsjon:

Ved anonyme adopsjoner sender Barne-, ungdoms- og familieetaten brev til folkeregistermyndigheten for registrering av adopsjonen. Utfylt skjema «Melding om adopsjon» skal være vedlagt brevet. At adopsjonen er anonym innebærer at informasjon som kobler barnet og de biologiske foreldre slettes.

Folkeregistermyndigheten tildeler nytt fødselsnummer til barnet ved anonyme adopsjoner. Det nye fødselsnummeret påføres skjemaet «Melding om adopsjon», og meldingen returneres til Barne-, ungdoms- og familieetaten. Det sendes en bekreftelse for registreringen til barnets adoptivforeldre.

Folkeregistermyndigheten mottar melding om adopsjon fra Barne-, ungdoms- og familieetaten, jf. fregforskr. § 7‑1‑1 første ledd bokstav a. Før folkeregistermyndigheten kan registrere melding om adopsjon fra Barne-, ungdoms- og familieetaten, må barnet være registrert som bosatt og tildelt fødselsnummer.

Adoptivforeldrene må møte sammen med barnet på ett av ID-kontorene for å melde innflytting. Det må fremlegges forhåndssamtykke til adopsjon fra Barne-, ungdoms- og familieetaten. Barnet blir bostedsregistrert med opprinnelig navn og får tildelt fødselsnummer.

Folkeregistermyndigheten registrerer adopsjonen etter en formell kontroll av meldingen fra Barne-, ungdoms- og familieetaten, jf. fregl. § 8‑2. Meldinger fra offentlige myndigheter og virksomheter. Registreringsdato blir datoen melding om adopsjon er stemplet og signert av Barne-, ungdoms- og familieetaten. Adoptivbarnet blir registrert med adoptivforeldrene som familierelasjon og får eventuelt endret sitt navn.

Etter at adopsjonen er registrert, skal folkeregistermyndigheten gi melding til Barne-, ungdoms- og familieetaten. Det er Barne-, ungdoms- og familieetaten som underretter NAV om adopsjoner. Folkeregistermyndigheten sender en bekreftelse til adoptivforeldrene når adopsjonen er registrert. Folkeregistermyndigheten arkiverer kopi av meldinger som er sendt til Barne-, ungdoms- og familieetaten elektronisk.

Det følger av statsbrl. § 5 at barn under 18 år som blir adoptert av en norsk statsborger får norsk statsborgerskap ved adopsjonen dersom adopsjonsbevilling er gitt av norsk myndighet etter adopsjonsloven, eller når utenlandsk adopsjon skal gjelde i Norge etter kapittel 4 i adopsjonsloven.

I enkelte tilfeller blir adopsjon gjennomført i utlandet uten at det er gitt forhåndssamtykke til adopsjon av norske myndigheter i henhold til adopsjonsloven § 18. En utenlandsk adopsjon kan likevel gjelde i Norge etter adopsjonsloven § 46 og § 47. Alle utenlandske adopsjoner som er gjennomført uten norsk forhåndssamtykke skal forelegges Barne-, ungdoms- og familieetaten til vurdering. Før adopsjonen registreres skal Barne-, ungdoms- og familieetaten overfor folkeregistermyndigheten bekrefte at adopsjonen gjelder i Norge.

Adoptivbarn fra Kina blir norske statsborgere når adopsjonen finner sted i Kina, men de får ikke utstedt norsk pass i Kina og vil derfor ankomme Norge med kinesisk pass. I slike tilfeller skal barnet i forbindelse med melding om innflytting registreres med personopplysninger i henhold til det kinesiske passet, uten at det stilles krav om oppholdstillatelse. Adopsjonen blir registrert først ved melding om adopsjon fra Barne-, ungdoms- og familieetaten.

I henhold til bl. § 5 har det offentlige ansvar for å fastsette farskap og medmorskap til barn som hverken har far eller medmor etter reglene i bl. §§ 3 og 4. Videre skal det offentlige klargjøre hvem som er mor til et barn dersom dette ikke er kjent.

Folkeregistermyndigheten skal på grunnlag av dette og med hjemmel i fregl. § 10‑5 gi melding til bidragsfogden, dvs. NAV, dersom den blir kjent med at morskap, farskap eller medmorskap ikke er lagt til grunn etter reglene i barnelova, herunder at mors sivilstand ved barnets fødsel er uavklart. Dette gjelder når en av eller begge de oppgitte foreldre var bosatt i Norge da barnet ble født, uavhengig av om barnet er født i Norge eller i utlandet.

Reglene om foreldreansvar finnes i bl. kap. 5 . Se også bvl. kap. 5.

Foreldreansvar har i folkeregistersammenheng betydning blant annet i forbindelse med hvem som kan signere flyttemelding for personer under 18 år, jf. fregforskr. § 6‑5‑1 tredje ledd og hvem som kan sende melding om valg av navn til nyfødte, jf. fregl. § 6‑4. Melding om fødsel og navn. Foreldreansvar er en opplysning som kan registreres i Folkeregisteret, jf. fregl. § 3‑1 første ledd bokstav m) foreldreansvar.

Folkeregistermyndigheten er kun registreringsinstans for foreldreansvar. Folkeregistermyndigheten har ikke avgjørelsesmyndighet i slike saker. Denne myndighet er tillagt domstolene, jf. bl. kap. 7 III. For øvrig kan barneverns- og helsenemnda i særlige tilfeller treffe vedtak om fratakelse av foreldreansvaret, jf. bvl. § 5‑8.

Avtaler og norske avgjørelser om foreldreansvar skal meldes til folkeregistermyndigheten. En avtale etter bl. § 39 som ikke er meldt til folkeregistermyndigheten, er ikke gyldig. Avtalen må være skriftlig, og begge foreldrene må ha signert avtalen. Avtalen skal leveres eller sendes til folkeregistermyndigheten i original, og det skal følge med kopi av foreldrenes gyldige legitimasjon. I noen tilfeller skal også den originale fødselsattesten til barnet vedlegges, og denne skal ikke være eldre enn tre måneder. Dette gjelder typisk for barn født i utlandet, og særlig der familierelasjonene ikke er registrert i Folkeregisteret.

Se nærmere om dette nedenfor under Registrering, og i temakapittel Forvaltning, Nærmere om registrering av foreldreansvar.

Gifte foreldre eller foreldre som har vært gift har i henhold til bl. § 34 første ledd felles foreldreansvar.

Foreldre som separeres (formelt eller faktisk) eller skilles, kan avtale at de skal ha foreldreansvaret sammen eller at en av dem skal ha det alene, jf. bl. § 34 annet ledd. Inntil avtale eller avgjørelse om foreldreansvar foreligger, har de foreldreansvaret sammen.

Den nye avtalen må meldes til folkeregistermyndigheten for å være gyldig, jf. bl. § 39.

Når det blir avtalt eller fastsatt endring i avtale om foreldreansvaret, skal også endringen meldes til folkeregistermyndigheten for å være gyldig, jf. bl. § 39. Det samme gjelder også der foreldrene avtaler endring i tidligere avgjørelse om foreldreansvar.

For barn født 1. januar 2020 eller senere, er utgangspunktet at foreldrene ved fødselen får foreldreansvaret sammen for felles barn jf. bl. § 35 første ledd.

Moren kan imidlertid innen ett år etter fastsettelse av farskapet gi melding til folkeregistermyndigheten om at hun ønsker foreldreansvaret alene. Fristen løper fra barnets fødsel, men der farskapet blir fastsatt etter at barnet er født, begynner fristen å løpe fra det tidspunktet farskapet er fastsatt. Faren kan på samme måte gi melding om at han ikke ønsker del i foreldreansvaret. Se bl. § 35 første ledd. Moren får i begge tilfeller foreldreansvaret alene. Det er ikke klageadgang der foreldreansvaret er blitt endret til mor alene i Folkeregisteret, se Nærmere om registrering av foreldreansvar Nærmere om registrering av foreldreansvar.

Før 1. januar 2020 fikk i utgangspunktet mor foreldreansvaret alene, med mindre foreldrene var samboere, dvs. registrert bosatt på samme adresse i Folkeregisteret eller hadde erklært seg som samboere overfor folkeregistermyndigheten.

For samboere som flytter fra hverandre, følger det av bl. § 35 annet ledd at bl. § 34 annet ledd om foreldreansvar ved separasjon eller skilsmisse gjelder tilsvarende. Se Foreldre som blir separert eller skilt. Det avgjørende er om foreldrene har flyttet fra hverandre i barnelovas forstand. Folkeregistrert bosted er ikke avgjørende.

Dersom foreldreansvaret er felles, og den ene dør, fortsetter den andre å ha foreldreansvaret alene, med mindre den gjenlevende er siktet eller tiltalt for forsettlig eller overlagt å ha forvoldt den annens død, jf. bl. § 38 første ledd.

Dersom barnet bor sammen med begge foreldre og den ene av dem dør, så får gjenlevende foreldreansvaret alene, selv om bare avdøde hadde foreldreansvaret, med mindre den gjenlevende er siktet eller tiltalt for forsettlig eller overlagt å ha forvoldt den annens død, jf. bl. § 38 annet ledd.

Fører dødsfall til at ingen lenger har foreldreansvar, treffer tingretten avgjørelse om foreldreansvar, jf. bl. § 38 tredje ledd, jf. §§ 64 til 64 d.

Foreldreansvar for barn født av umyndige foreldre følger de samme regler som for myndige foreldre.

Ved innflytting til Norge gjelder generelt at foreldreansvar registreres som «felles» hvis foreldrene er gift med hverandre. I andre tilfeller settes det til «ukjent». Foreldrene kan få endret foreldreansvar fra «ukjent» til «felles» ved å inngå avtale om felles foreldreansvar, eller endret til at den ene av foreldrene skal ha foreldreansvaret alene ved avtale om dette. Se Avtaler.

Nedenfor finnes en liste over ulike typetilfeller. For personer som flytter til Norge, må det med unntak av det som fremgår av pkt. 5, 6, 7 og 8, foreligge avtale/rettslig avgjørelse for å kunne registrere foreldreansvar.

Typetilfeller:

1. Mor og far er ugift og flytter til Norge med barn: Foreldreansvaret registreres som ukjent.
2. Mor er ugift og flytter til Norge med barn: Foreldreansvaret registreres som ukjent.
3. Far er ugift og flytter til Norge med barn: Foreldreansvaret registreres som ukjent.
4. Mor eller far flytter alene med barn til Norge: Der det er opplyst i flyttemeldingen at mors/fars sivilstand er gift skal foreldreansvar registreres som ukjent. Foreldreansvaret settes til felles når den andre ektefellen evt. innvandrer til Norge, se pkt. 5.
5. Mor og far er gift og flytter sammen til Norge med barn: Foreldreansvaret registreres som felles, jf. bl. § 34.
6. UDI har ved innflytting til Norge lagt til grunn hvem som har foreldreansvaret: Foreldreansvaret registreres i henhold til dette. Er foreldreansvaret delt, må opplysninger om minimum navn og fødselsdato på den av foreldrene som ikke er bosatt være registrert i Folkeregisteret.
7. UDI har lagt til grunn at mor/far er enke/enkemann ved innvandring til Norge: Foreldreansvaret registreres på gjenlevende forelder, jf. bl. § 38. Tilsvarende gjelder for personer som ikke trenger oppholdstillatelse i Norge og som i flyttemeldingen deklarer sivilstand enke/enkemann.
8. Foreldreansvar for juridisk forelder registrert i folkeregisteret i annet nordisk land: Dette legges i utgangspunktet til grunn ved registreringen i Norge.

Der barnet og minst en av foreldrene er bosatt må det sondres mellom avtaler og rettslige avgjørelser.

Det er bare avtaler inngått i samsvar med norsk rett som godtas jf. bl. § 39 annet ledd.

Avtalen skal som hovedregel inngås i Norge når barnet og begge foreldre er bosatt i Norge, jf. bl. § 84 a. Unntak fra dette kan gjøres for de som til vanlig er bosatt i Norge, men midlertidig oppholder seg utenlands i forbindelse med arbeid, studier eller ferie. Unntak må også kunne gjøres der barnet og en av foreldrene er bosatt i Norge, men den andre av foreldrene er bosatt utenlands. I slike tilfeller kan avtalen være inngått på engelsk så lenge den holder seg til norsk regelverk.

Det er kun rettslige avgjørelser fra stater som er tilsluttet Europarådkonvensjonen av 20. mai 1980 om anerkjennelse av avgjørelser om foreldreansvar, jf. tvisteloven § 19‑16, jf. barnebortføringsloven § 6 eller Haagkonvensjonen av 19. oktober 1996 om jurisdiksjon, lovvalg, anerkjennelse, fullbyrdelse og samarbeid vedrørende foreldremyndighet mv., jf. bl. § 84 b, som legges til grunn for registrering i Folkeregisteret.

Følgende generelle krav gjelder for å godta rettslige avgjørelser etter Europarådskonvensjonen og Haagkonvensjonen:

• Avgjørelsen må være i original eller kopi bekreftet av norsk utenriksstasjon.
• Dersom avgjørelse etter Europarådskonvensjonen er avsagt uten at en part var til stede, skal den etter barnebortføringsloven § 8 bare anerkjennes eller fullbyrdes når følgende vilkår er oppfylt:
  • Saksøkte har fått forkynt stevning eller tilsvarende dokument med tilstrekkelig tid til å avgi tilsvar. Det kravet gjelder likevel ikke når årsaken til manglende eller forsinket forkynning er at saksøkte har holdt sitt oppholdssted hemmelig for motparten.
  • Den myndighet som har truffet avgjørelsen, har bygd sin kompetanse enten på saksøktes bosted, på barnets foreldres siste felles bosted så lenge en av foreldrene fortsatt bor der, eller på barnets bosted.
• Den må ha Apostille/legalisering og være rettskraftig.
• Er den på et annet språk enn engelsk, må den være oversatt fra originalspråket til norsk.
• Oversettelsen må være gjort av translatør som er autorisert til å oversette juridiske dokumenter fra originalspråket til norsk.
• For å kunne registrere at forelder bosatt i Norge med barnet har foreldreansvar alene, må det fremgå klart av avgjørelsen at den andre forelder ikke har noen rettigheter/plikter overfor barnet, alternativt at det foreligger en uttalelse fra kompetent myndighet i vedkommende stat om hva de begreper som er brukt om foreldreansvar reelt sett innebærer, dvs. at den andre av foreldrene ikke har noen rettigheter overfor barnet.
• Det må fremgå av avgjørelsen om det er en selvstendig beslutning eller viser til en alt inngått avtale.

Avgjørelser truffet i annen stat som er tilsluttet Haag-konvensjonen registreres ikke i Folkeregisteret dersom barnet da sak ble reist var bosatt i Norge.

Avgjørelser om foreldreansvar truffet i en annen stat som er tilsluttet Europarådkonvensjonen registreres i henhold til barnebortføringsloven § 7 ikke i Folke­registeret dersom:

• dette vil være klart uforenlig med de grunnleggende prinsipper i norsk rett om familie og barns rettsforhold
• avgjørelsen på grunn av endrede forhold åpenbart ikke lenger er i samsvar med barnets beste. Som endrede forhold regnes blant annet den tid som har gått siden avgjørelsen ble truffet, men ikke bare endring som har skjedd i barnets oppholdssted etter den ulovlige bortføring
• barnet på den tid saken ble reist for retten eller tatt under behandling av administrativt organ i opphavsstaten, var statsborger eller hadde bosted her i landet uten samtidig å ha noen slik tilknytning til opphavsstaten
• barnet på den tid saken ble reist for retten eller tatt under behandling av administrativt organ i opphavsstaten, var statsborger både her i landet og i opphavsstaten og hadde sitt bosted her i landet
• barnet ifølge loven i den stat hvor det er statsborger eller har bosted, har rett til selv å bestemme hvor det skal bo, eller
• avgjørelsen er uforenlig med en avgjørelse som er truffet her i landet i sak som er påbegynt før søknaden om anerkjennelse eller fullbyrding ble satt frem, og avslaget er i samsvar med barnets beste. En avgjørelse som er truffet i en tredje stat og som kan fullbyrdes her i landet, likestilles med avgjørelse truffet her i landet.

Registrering av avtale om foreldreansvar i Folkeregisteret er ikke et enkeltvedtak som kan påklages. Begrunnelsen for dette er at det ikke er en betingelse for avtalens gyldighet at den er registrert i Folkeregisteret. Avgjørende for avtalens gyldighet er at den er meldt inn til folkeregistermyndigheten, jf. bl. § 39. Se nærmere om dette under Forvaltning, Nærmere om registrering av foreldreansvar.

Dommer eller vedtak om foreldreansvar vil være gyldige uavhengig av om de er registrert i Folkeregisteret. Rettslige avgjørelser/rettsforlik om foreldreansvar skal normalt være betingelsesløse for å kunne registreres i Folkeregisteret. Folkeregistermyndigheten har ikke mulighet til å registrere slike betingelser, ei heller følge dem opp.

Registrering, herunder endring, av foreldreansvar skal skje på grunnlag av:

• Original blankett for avtale om foreldreansvar eller original privat avtale som inneholder de opplysninger blanketten krever og klart fremstår som en avtale om foreldreansvar (det kreves én avtale pr. barn).
• Opplysning i separasjons- eller skilsmissemelding.
• Rettsforlik, se Rettslige avgjørelser.
• Rettskraftig dom fra Norge eller et annet nordisk land, se Rettslige avgjørelser.
• Rettskraftig dom fra stater tilsluttet Europarådskonvensjonen eller Haag-konvensjonen, se Rettslige avgjørelser
• Vedtak fra barneverns- og helsenemnda om fratakelse av foreldreansvar

Melding om foreldreansvar til mor alene, jf. bl. § 35 første ledd, signeres kun av den forelderen som sender inn meldingen. Baseres registrering av foreldreansvar på avtale, er det datoen avtalen ble mottatt, og ikke den dato avtalen ble inngått, som registres. Er foreldreansvaret fastsatt ved rettskraftig dom, settes dato for foreldreansvar lik datoen for dommen.

Foreldre som ikke bor sammen kan inngå avtale om bosted for barn de har felles foreldreansvar, jf. bl. § 36 første ledd og samvær, jf. bl. § 43. Foreldrene kan avtale at barnet skal ha fast bosted hos én av dem eller hos begge. Fast bosted hos begge omtales som både «delt bosted» og «delt fast bosted» og er synonyme begreper.

Avtaler om bosted etter barnelova § 36 er imidlertid ikke bindende for folke­registermyndigheten i sak om på hvilken adresse barnet skal være bostedsregistrert i Folkeregisteret. Her gjelder reglene i fregl. Kapittel 5 Bosted og fregforskr. kapittel 5. Reglene om meldeplikt finnes i fregl. Kapittel 6 Den enkeltes meldeplikt til Folkeregisteret.

Avtale om delt bosted for barnet kan registreres i Folkeregisteret dersom:

• foreldrene har kommet til enighet om delt bosted for barnet/barna i en skriftlig avtale som begge har signert
• foreldrene har sendt avtalen til folkeregistermyndigheten
• avtale sendt elektronisk er vedlagt legitimasjon fra den av foreldrene som ikke sender inn avtalen
• begge foreldrene er bostedsregistrert i Folkeregisteret
• barnets/barnas bostedsadresse er hos en av foreldrene
• barnet/barna er under 18 år
• foreldrene har felles foreldreansvar

Ved delt bosted etter bl. § 36 må begge foreldrene samtykke til flytting innenlands, jf. fregforskr. § 6‑5‑1 tredje ledd.

Det fremgår forutsetningsvis av fregforskr. § 3‑1 første ledd bokstav d) adresser at man kun kan registreres med én bostedsadresse i Folkeregisteret. Det vil si at barnet kun kan ha én offisiell bostedsadresse, men når det er registrert avtale om delt bosted for et barn i Folkeregisteret, vil likevel begge adressene fremgå i Folkeregisteret.