Håndbok fra Skattedirektoratet
Skattebetalingshåndboken

Bestemmelsen inneholder hovedreglene om skattekort. Forskuddstrekket, som dekker skatter og eventuell trygdeavgift, skal foretas på grunnlag av skatt­yterens skattekort. Bestemmelsen ble endret ved lov 22. juni 2012 nr. 41 og lov 21. juni 2013 nr. 72, som innførte regler om elektronisk skattekort og skattetrekksmelding mv. Bestemmelsen ble endret ved lov av 22. juni 2018 nr. 65 i forbindelse med innføringen av den nye ordningen med kildeskatt for utenlandske arbeidstakere som er bosatt i utlandet.

Første ledd fastslår skattekontorets plikter ved utstedelse av skattekort. Skattekontoret skal før inntektsårets begynnelse utstede skattekort som angir trekkets størrelse og hvordan trekk skal gjennomføres, for alle skatt­ytere som må forutsettes å få trekkpliktig inntekt av betydning. Skattekontoret skal gjøre skattekortet tilgjengelig elektronisk for arbeidsgiveren før inntektsårets begynnelse, jf. skattebetalingsforskriften § 5‑1‑3 første ledd.

Ved lovendringen i 2018 ble ordlyden endret fra for­skudds­trekk til trekk, slik at bestemmelsen både gjelder for for­skudds­trekk og for skattetrekk (kildeskatt) for utenlandske arbeidstakere.

Skattekortet utstedes normalt på grunnlag av inntekt, fradrag osv. fra sist kjente skattefastsetting.

Det finnes fire typer skattekort: tabellkort, prosentkort, frikort og fribeløpskort (frikort med beløpsgrense). Forskuddstrekk skal beregnes etter trekktabell («tabelltrekk») eller med en viss prosent av lønnsbeløpet («prosenttrekk»). Tabellkort viser hvilken tabell arbeidsgiver skal trekke etter og hvilken prosentsats arbeidsgiver skal bruke ved for­skudds­trekk i ytelser som det ikke kan trekkes i etter tabell. Prosentkort viser hvilken prosentsats det skal trekkes etter. En skatt­yter kan bare få ett tabellkort. Tabellkort og prosentkort kan ikke gis virkning for annet bestemt tidsrom enn trekkåret eller resten av trekkåret. Skattyteren kan også søke om frikort. Et frikort bekrefter at skatt­yteren er fritatt for for­skudds­trekk hele året eller i en bestemt del av året. Frikort kan utstedes for resten av trekkåret eller for et bestemt kortere tidsrom. Som andre skattekort får et frikort virkning overfor alle arbeidsgivere i trekkåret, og for alle ytelser som skatt­yteren får fra arbeidsgiveren i den tiden frikortet gjelder. Frikortet kan ikke begrenses til én eller flere bestemte arbeidsgivere og heller ikke til ytelser av et bestemt slag. Fribeløpskort (frikort med beløpsgrense) bekrefter at skatt­yteren er fritatt for for­skudds­trekk inntil en fastsatt beløpsgrense. Dersom skatt­yteren har flere arbeidsgivere, er det skatt­yteren selv som må fordele beløpet på de forskjellige arbeidsgiverne.

Fra og med 2018 inneholder skattekortet trekkoder. I hver av trekkodene vil det ligge et trekk i form av et tabelltrekk, prosenttrekk eller frikort med eller uten beløpsgrense. En skatt­yter som både mottar pensjon og lønn vil ha trekkoder både for pensjon og lønn i skattekortet sitt. Trekkodene er etablert for at trekket skal treffe bedre ut fra type ytelse skatt­yter mottar og ut fra hvem som utbetaler ytelsen.

Skattekontoret kan når som helst i løpet av inntektsåret utstede nytt skattekort når det er gjort feil ved skattekortet, eller når andre særlige grunner gjør det urimelig å ikke utstede nytt skattekort. Finansdepartementet har forutsatt at skattekontoret har rett og plikt til når som helst i inntektsåret å rette vesentlige feil. Feil ved skattekortet kan for eksempel være feilskriving, feilsummering eller annen feilregning eller feil i beregningsgrunnlaget. Det anses ikke som feil ved skattekortet om det viser seg at skatt­yteren får større eller mindre inntekter eller utgifter enn skattekontoret hadde grunn til å regne med på utstedelsestidspunktet. Skattekontoret kan også utstede nytt skattekort i løpet av inntektsåret når «særlige grunner gjør det urimelig å ikke utstede nytt skattekort». Slike særlige grunner kan for eksempel være at skatt­yteren uventet blir uten inntekt over lang tid eller lengre tid enn forventet, at utgiftene blir vesentlig høyere enn det opprinnelig antatte osv. Ved spørsmål om å endre et skattekort må skattekontoret ikke bare se på endringsgrunnene som skatt­yteren viser til. Endringen bør bare foretas når det etter en samlet vurdering antas at endringen vil føre til bedre samsvar mellom trekk og endelig fastsatt skatt. Det er videre et vilkår at det er urimelig å ikke utstede nytt skattekort. Med urimelig siktes til urimelig for skatt­yteren. Denne vurderingen må blant annet ta hensyn til hvor lenge det er igjen av trekkåret og størrelsen på antatt avvik mellom trekkbeløp og endelig fastsatt skatt. Det må også legges vekt på hvor sikkert det er at nytt skattekort vil føre til bedre samsvar mellom forskuddet og den skatt som senere vil bli fastsatt. Når nytt skattekort utstedes i løpet av inntektsåret, skal skattekontoret gjøre skattekortet tilgjengelig elektronisk for arbeidsgiveren så snart som mulig, jf. skattebetalingsforskriften § 5‑1‑3 annet ledd.

Dersom en arbeidstaker ikke har fått skattekort og har fått, eller venter å få, lønnsinntekt som ikke er uvesentlig, bør han bestille skattekort på www.skatte­etaten.no. Utenlandske arbeidstakere må som hovedregel møte opp på skattekontoret når de søker om skattekort.

Skattekontoret skal gjøre skattekortet tilgjengelig elektronisk for arbeidsgiveren før inntektsårets begynnelse slik at arbeidsgiveren kan bruke det ved forskuddstrekket i januar. Dersom arbeidstakeren endrer skattekortet i løpet av inntektsåret, vil arbeidsgiveren bli varslet elektronisk om dette.

Annet ledd fastslår arbeidsgivers plikter ved innhenting og bruk av arbeidstakernes skattekort. Arbeidsgiveren plikter å hente skattekort elektronisk før inntektsårets begynnelse. Dersom arbeidstakeren endrer skattekortet i løpet av året, vil arbeidsgiveren bli varslet elektronisk om dette av skattekontoret, og plikter deretter å hente det nye skattekortet. Arbeidsgiveren plikter å bruke det til enhver tid siste beregnede skattekortet.

Etter annet ledd annet punktum kan en arbeidsgiver bare hente skattekort for personer som han skal betale trekkpliktige ytelser til, og han kan ikke bruke opplysningene i skattekortet til andre formål enn det som fremgår av skattebetalingsloven.

Tredje ledd innfører regler om skattetrekksmeldingen. Som følge av at skattekortet er gjort elektronisk og at arbeidsgivere henter dette selv fra skatte­kon­toret, er det gitt regler om hvilken informasjon skatt­yterne skal få om skattekortet sitt. Slik informasjon om skattekortet skal skattekontoret, før inntektsårets begynnelse, gi skatt­yterne i en skattetrekksmelding. Skattetrekksmeldingen skal vise beregnet for­skudds­trekk, beregningsgrunnlaget for skattetrekket og hvem som har bedt om skatt­yterens skattekort foregående inntektsår. For at forskuddstrekket skal bli så korrekt som mulig, bør skatt­ytere sjekke skattetrekksmeldingen og eventuelt endre skattekortet på skatte­etaten.no dersom feil opplysninger er lagt til grunn.

Dersom skatt­yter endrer skattekortet i løpet av inntektsåret, plikter skattekontoret å sende skatt­yteren ny skattetrekksmelding.

Skattyter skal få beskjed av skattekontoret når nye arbeidsgivere etterspør skattekortet. Dette er ment å forebygge at uvedkommende henter inn opplysninger om skatt­yteren.

Skattedirektoratet registrerer hvem som har etterspurt skattekortet for skatt­yter.

Skattyter har innsynsrett i egne skattekortopplysninger og har krav på informasjon om hvilke arbeidsgivere som har bedt om og fått skattekortet fra skatte­etaten.

Trekktabeller og skjema for skattekort fastsettes av Skattedirektoratet.

Trekktabeller brukes ved tabellkort. Tabellkort er påført et tabellnummer, og trekk skal da foretas etter trekktabell med samme tabellnummer. Tabellnummeret er et firesifret nummer, der første siffer er en kode for den kommunale skattøren, annet siffer viser skatt­yterens skatteklasse og de to siste sifrene er kode for hvor stort fradrag eller tillegg som er innarbeidet i tabellen. En vanlig trekktabell inneholder månedstabell, 14-dagerstabell, uketabell og dagtabeller. Hvilken av disse tabellene som skal nyttes i det enkelte tilfelle avhenger av hvor langt tidsrom lønnen gjelder for, se tekstene på trekktabellene og skattebetalingsforskriften § 5‑10‑2. Trekktabellene for pensjon inneholder bare månedstabell.

Trekktabellene skal, etter loven, være innrettet slik at de beløpene som blir trukket i inntektsåret, så vidt mulig tilsvarer den samlede skatten og trygdeavgiften som vil bli fastsatt året etter. I tabellene for lønnstakere er det derfor tatt hensyn til skattesatser, personfradrag, minstefradraget og at lønnstakeren etter skattebetalingsforskriften §§ 5‑7‑1 og 5‑7‑2 er fritatt for trekk i feriepenger og lønn før jul mv. Det finnes også særskilte trekktabeller for utenlandske arbeidstakere som har krav på standardfradrag og for utenlandske sjøfolk. I forbindelse med innføringen av den nye ordningen med kildeskatt for utenlandske arbeidstakere som er bosatt i utlandet er reglene om standardfradrag for utenlandske arbeidstakere opphevet med virkning fra og med inntektsåret 2019. Standardfradraget gjelder likevel fortsatt for utenlandske sjøfolk og sokkelarbeidere.

Syvende ledd gir departementet fullmakt til i forskrift å gi utfyllende regler til denne paragrafen. Denne myndigheten er delegert videre til Skattedirektoratet i skattebetalingsforskriften § 5. Utfyllende regler om skattekort er gitt i skattebetalingsforskriften § 5‑1.

Bestemmelsen gir regler om fastsetting av forskuddstrekkets størrelse.

Forskuddstrekket fastsettes slik at de beløp som trekkes i løpet av året, sammen med eventuell for­skudds­skatt, så vidt mulig kommer til å svare til det beløp som skatten og trygdeavgiften ventes å ville utgjøre etter de satser og regler som gjelder for vedkommende år.

Skattekontoret avgjør som nevnt i § 5‑1 første ledd første punktum – Skattekontoret utsteder skattekort hvordan forskuddstrekket skal foretas. Det kan skrives ut for­skudds­skatt i tillegg til for­skudds­trekk.

I størst mulig utstrekning forsøker man å gi skatt­yterne tabellkort. Dette skyldes at tabellkort, i motsetning til prosentkort, vil gi et riktig skattetrekk selv om arbeidstakeren går opp eller ned i lønn i forhold til grunnlaget for for­skudds­ut­skri­vin­gen.

Forskuddstrekket kan fastsettes slik at trekket alene skal svare til den forventede fastsatte skatt og trygdeavgift. Forskuddstrekket kan fastsettes slik at det dekker skatt av ytelser som det skulle vært skrevet ut for­skudds­skatt for.

Ved fastsettelsen av forskuddstrekkets størrelse og andre avgjørelser som treffes på forskuddsstadiet, skal det ikke tas hensyn til et beløp som svarer til 12 prosent av minstefradraget etter skatteloven §§ 6‑30 til 6-32.

Formålet med bestemmelsene er å gi et visst overskudd ved forskuddsberegningen av forventet fastsatt skatt, slik at små restskatter skal unngås.

Fjerde ledd gir departementet fullmakt til i forskrift å gi utfyllende regler til denne paragrafen. Denne myndigheten er delegert videre til Skattedirektoratet i skattebetalingsforskriften § 5. Nærmere regler om fastsetting av forskuddstrekkets størrelse er gitt i forskriften § 5‑2.

Bestemmelsen gir regler om når skattekontoret kan frita for fremtidig trekk og tilbakebetale innbetalt trekk.

Skattyter som åpenbart ikke vil få fastsatt skatt, kan fritas for for­skudds­trekk. I disse tilfellene skal det utstedes frikort som innebærer at skatt­yteren er fritatt for for­skudds­trekk. Bestemmelsen tar sikte på de tilfellene hvor det utstedes frikort før inntektsårets begynnelse. Se nærmere om utstedelse av skattekort og frikort under § 5‑1 første ledd første punktum – Skattekontoret utsteder skattekort.

Skattekontoret utsteder normalt frikort for minstepensjonister hvor det er på det rene at pensjonisten ikke vil få fastsatt skatt, f.eks. fordi skattefradraget for pensjonsinntekt etter skatteloven § 16‑1 fører til at skatten faller bort.

Bestemmelsen hjemler utstedelse av frikort i inntektsåret. Etter første ledd kan det utstedes frikort forut for inntektsåret. Skattyteren skal fritas for trekk når skattekontoret finner det overveiende sannsynlig at det som allerede er innbetalt, er tilstrekkelig til dekning av den skatt og trygdeavgift som vil bli fastsatt for inntektsåret. I praksis må skatt­yteren, for at skattekontoret skal frita for trekk etter denne bestemmelse, legge frem dokumentasjon som viser forskuddstrekket.

Utgangspunktet er at skatt­yter ikke får tilbakebetalt forskuddet før ordinær avregning foreligger. Skattebetalingsloven § 5‑3 annet ledd annet punktum bestemmer imidlertid at dersom inntekten er falt bort eller det foreligger andre særlige forhold som gjør det overveiende sannsynlig at det som er innbetalt som for­skudds­trekk, er vesentlig mer enn den skatt og trygdeavgift som vil bli fastsatt for inntektsåret, kan skattekontoret bestemme at det overskytende skal betales tilbake til skatt­yteren. Slike bestemmelser skal bare treffes når det vil virke urimelig å utsette tilbakebetalingen til avregning er foretatt.

Det må foreligge ekstraordinære forhold for at vilkårene i bestemmelsen skal anses oppfylt. Vedtak om utbetaling må fattes på bakgrunn av en samlet vurdering av forholdet. Momenter som stort tilgodehavende, sykdom og arbeidsledighet kan ikke alene begrunne tilbakebetaling. Bare når skatt­yteren er kommet i en uforutsett akutt situasjon som har satt skatt­yteren i åpenbare økonomiske vanskeligheter som kan dokumenteres, og problemet ikke kan løses på annen måte, bør tilbakebetaling finne sted. Med denne bestemmelsen er det tenkt på de særlige og klare tilfellene hvor det er av vesentlig betydning for skatt­yteren eller hans etterlatte å få tilbake, på et tidligere tidspunkt enn ordinær avregning, det som er betalt for mye i forskudd.

Loven oppstiller ikke noe minstebeløp for når utbetaling kan skje, men Skattedirektoratet antar at tilbakebetaling bør begrenses til tilfeller hvor beløpet overstiger kr 15 000.

Normalt skal vedtak om tilbakebetaling bare treffes i inntektsåret. Det er imidlertid antatt at loven også gir skattekontoret adgang til å gjøre vedtak om tilbakebetaling av forskudd etter årsskiftet. Utbetaling av overskytende forskudd i fastsettingsåret, før ordinær avregning foreligger, medfører et ikke ubetydelig merarbeid for skattekontoret. Tilbakebetaling etter årsskiftet bør derfor bare gjøres i tilfeller hvor tilbakebetalingen har særlig mye å si for skatt­yteren. Etter 1. mai i fastsettingsåret bør det ikke treffes vedtak om tilbakebetaling, med mindre det foreligger helt spesielle grunner.

Direktoratet legger til grunn at tilbakebetaling bare skal foretas på bakgrunn av en søknad fra skatt­yter. I søknaden må skatt­yteren forklare bakgrunnen for søknaden. Søknad sendes til skattekontoret, som avgjør om tilbakebetaling skal foretas.

Det er reist spørsmål om skatt­yter kan påklage skattekontorets vedtak, dersom søknaden ikke innvilges. Avslag på søknad om tilbakebetaling er etter Skattedirektoratets oppfatning et enkeltvedtak som kan påklages etter forvaltningslovens regler.

Skattebetalingsloven gir ikke hjemmel for å godskrive skatt­yter renter av forskuddsbeløpet som tilbakebetales før ordinær avregning, jf. skattebetalingsforskriften § 11‑4‑7. Skattekontoret bør informere skatt­yteren om dette. Manglende informasjon vil imidlertid ikke medføre at skatt­yter får noen rett til rentegodtgjørelse.

Ved lov 18. desember 2015 nr. 116 ble det gitt et nytt tredje ledd i § 5‑3. Forskuddstrekk og innbetalt skatt knyttet til tidligere inntektsår, kan i særlige tilfeller, for eksempel ved feilutbetalinger, tilbakebetales til skatt­yter eller til arbeidsgiver. Utgangspunktet er at skatt­yter ikke skal få tilbakebetalt et gjennomført og innbetalt for­skudds­trekk før ordinær avregning med skatteoppgjør. Forskuddstrekket godskrives skatt­yteren og kommer til fradrag i fastsatt skatt ved avregning i skattefastsettingsåret. Denne bestemmelsen kan komme til anvendelse der en arbeidsgiver ved en feil har utbetalt en ytelse og foretatt for­skudds­trekk i denne, og det deretter viser seg at arbeidstakeren ikke hadde krav på ytelsen. Ofte vil da arbeidsgiver kreve bruttobeløpet tilbake fra arbeidstakeren, altså både nettobeløpet betalt til arbeidstaker og forskuddstrekket. Den nye bestemmelsen vil redusere muligheten for at arbeidstakere, i slike situasjoner, blir møtt med krav om tilbakebetaling av brutto ytelse, siden arbeidsgiveren kan få forskuddstrekket tilbakebetalt fra skattekontoret. Dersom arbeidstakeren allerede har tilbakebetalt brutto ytelse til sin arbeidsgiver, vil arbeidstakeren kunne få tilbakebetalt den delen som utgjør trukket skatt fra skattekontoret.

Bestemmelsen gir departementet fullmakt til i forskrift å gi nærmere regler til utfylling av denne paragrafen. Denne myndigheten er delegert videre til Skattedirektoratet i skattebetalingsforskriften § 5. Nærmere regler om fritak for for­skudds­trekk og tilbakebetaling er gitt i forskriften § 5‑3.

Forskriften § 5‑3‑4 regulerer tilbakebetaling av trekkbeløp fra skattekontoret til skatt­yter og åpner for at skattekontoret på anmodning kan foreta tilbakebetaling av trekkbeløp i inntektsåret, dersom arbeidsgiveren er avskåret fra å foreta korreksjon etter bestemmelsene i § 5‑5‑2.

Forskriften § 5‑3‑5 regulerer tilbakebetaling av trekkbeløp fra skattekontoret til arbeidsgiveren på nærmere vilkår og åpner for at skattekontoret kan foreta tilbakebetaling av trekkbeløp til arbeidsgiver både for inneværende og tidligere inntektsår. Bestemmelsen ble endret fra og med 1.1.2020 ved at det ble tilføyd et nytt andre og tredje ledd. Fra 1.1.2020 kan trekkdelen av fastsatt skatt knyttet til tidligere inntektsår f.eks. ved feilutbetalinger, tilbakebetales direkte til arbeidsgiver når skatt­yter skal betale tilbake netto mottatt ytelse, jf. skattebetalingsloven § 5‑3 tredje ledd. Det er ikke krav om at skatt­yter faktisk har tilbakebetalt ytelsen, så lenge det foreligger dom, kjennelse, rettsforlik, forvaltningsvedtak eller bindende avtale som forplikter skatt­yter å tilbakebetale ytelsen. Det er et vilkår at arbeidsgiver gjennomfører en ny rapportering i a-melding med reduksjon i skattegrunnlaget tilsvarende brutto ytelse og med reduksjon av tilhørende trekkbeløp. For feilaktig utbetalt lønn, pensjon eller annen ytelse må ytelsen enten være tilbakebetalt før 31. januar i året etter inntektsåret eller det må foreligge dom, kjennelse mv. som forplikter skatt­yter til å tilbakebetale ytelsen før 31. januar i året etter inntektsåret, jf. forskriften § 5‑3‑5 andre ledd.

Bestemmelsen slår fast hvem som har plikt til å foreta for­skudds­trekk og plikt til å foreta skattetrekk i inntekt etter reglene i skatteloven kapittel 19.

Fra inntektsåret 2017 ble bestemmelsen i tidligere annet ledd, om for­skudds­trekk ved utbetaling av utbytte til utenlandske aksjonærer og for­skudds­trekk i utbyttekompensasjon etter skatteloven § 10‑11 tredje ledd, opphevet. Det skal ikke lenger foretas for­skudds­trekk i slike utbetalinger. Fra samme tidspunkt gjelder ny § 5‑4a som innfører en plikt for aksjeselskaper mv. til å foreta skattetrekk i aksjeutbytte til utenlandske aksjonærer og en plikt for innlånere til å foreta skattetrekk i utbyttekompensasjon til kontraktsmotpart i utlandet etter avtale om verdipapirlån. Bakgrunnen for endringene er ny fastsettingsmodell i skatteforvaltningsloven. For en nærmere redegjørelse, se Prop. 38 L (2015–2016) Lov om skatteforvaltning kapittel 15.2.7 om kildeskatt på aksjeutbytte.

Tidligere tredje og fjerde ledd er nå annet og tredje ledd.

Bestemmelsens overskrift og første ledd ble endret ved lov av 22. juni 2018 nr. 65 i forbindelse med nye regler for rapportering og skattelegging av naturalytelser og innføringen av den nye ordningen med kildeskatt for utenlandske arbeidstakere som er bosatt i utlandet. Endringene gjelder med virkning fra inntektsåret 2019.

Bestemmelsen første punktum pålegger arbeidsgiver plikt til, av eget tiltak, å foreta for­skudds­trekk i henhold til det til enhver tid gjeldende skattekortet og reglene i skattebetalingsloven kap. 5. Som følge av at skattekortene nå er elektroniske, er det presisert i bestemmelsen at arbeidsgiveren må bruke det til enhver tid gjeldende skattekortet. Dette er spesielt aktuelt der arbeidstakeren endrer skattekortet i løpet av inntektsåret. Arbeidsgiver pålegges en selvstendig og ubetinget plikt til å foreta for­skudds­trekk, og bestemmelsen er grunnlaget for arbeidsgivers økonomiske og strafferettslige ansvar.

Med «arbeidsgiver» menes den som selv eller ved fullmektig utbetaler lønn eller annen godtgjørelse eller ytelse som det skal foretas for­skudds­trekk, skattetrekk etter § 5‑4 eller utleggstrekk i, jf. skattebetalingsloven § 4‑1 første ledd bokstav c. Dette innebærer at også privatpersoner og skattefrie institusjoner mv. vil kunne være arbeidsgivere når de engasjerer noen til å utføre et arbeid. I utgangspunktet gjelder de vanlige reglene om arbeidsgivers plikter også for disse, men det er gitt visse forenklede regler for private arbeidsgivere og for veldedige eller allmennyttige institusjoner eller organisasjoner. For nærmere redegjørelse om reglene for lønnet arbeid i hjemmet og veldedige organisasjoner, se www.skatte­etaten.no. Det er innført forenklede oppgjørsordninger for disse gruppene, se «Lønn til privatpersoner for arbeid i oppdragsgivers hjem» og «Lønn fra veldedig eller allmennyttig organisasjon» i a-ordningen.

Arbeidsgiveren må på eget ansvar avgjøre om den ytelsen han utbetaler, er gjenstand for for­skudds­trekk etter bestemmelsene i kap. 5. Hvilke ytelser som det skal foretas for­skudds­trekk i og hvilke ytelser som det ikke skal foretas for­skudds­trekk i, fremgår av skattebetalingsloven §§ 5‑6 og 5-7. Arbeidsgiver plikter også å foreta for­skudds­trekk i ytelser som er skattepliktige etter skatteloven § 2‑3 første ledd bokstav h. Dette gjelder ulike inntekter opptjent ved arbeid om bord på skip for personer som ikke er bosatt i riket.

Forskuddstrekket gjennomføres ved at arbeidsgiveren beregner trekkbeløpet og holder dette tilbake i oppgjøret med arbeidstakeren. Nærmere om dette under § 5‑10. Gjennomføringen av for­skudds­trekk og skattetrekk etter § 5‑4 (kildeskatteordning).

Arbeidsgiveren kan ikke foreta et lavere trekk enn det som følger av skattekortet. Arbeidsgiver plikter også å gjennomføre for­skudds­trekk selv om han ikke har tilgang til arbeidstakerens skattekort. Nærmere om dette under § 5‑5. Forskuddstrekkets størrelse.

Ved innføringen av den nye ordningen med kildeskatt for utenlandske arbeidstakere som er bosatt i utlandet fikk bestemmelsen et nytt annet og tredje punktum.

Det fremgår av annet punktum at pliktene i skattebetalingsloven kapittel 5 påligger den som har arbeidstaker i sin tjeneste når arbeidstakeren mottar ytelser nevnt i § 5‑6 fra en tredjepart. Begrepet «arbeidsgiver» er ikke brukt i bestemmelsen ettersom definisjonen av begrepet er videre i skattebetalingsloven enn etter den alminnelige arbeidsrettslige betydningen av ordet. Bestemmelsen endres for å avklare arbeidsgivers plikter for ytelser som mottas fra tredjeparter i et arbeidsforhold. For en nærmere redegjørelse, se Prop. 86 LS (2017–2018) kapittel 2.3.4 om skatteplikt og rapporteringsplikt m.m. for ytingar tilsette får i arbeidsforholdet gjennom tredjepartar.

Bestemmelsen tredje punktum pålegger arbeidsgiver som utbetaler lønn mv. til skatt­yter som omfattes av reglene i skatteloven kapittel 19 (kildeskatteordning), å foreta skattetrekk etter det til enhver tid gjeldende skattekortet og reglene om skattetrekk av slike utbetalinger i kapittel 5. Ny ordning i skatteloven kap. 19 om kildeskatt for utenlandske arbeidstakere som er bosatt i utlandet går ut på at lønnsinntekter blir skattlagt etter en bruttometode med en fast sats. Skattyter får ikke fradrag i skattegrunnlaget og det gis heller ikke fradrag i fastsatt skatt. Skatten blir fastsatt løpende gjennom arbeidsgivers skattetrekk og rapportering til Skatte­etaten. For inntekter som omfattes av ordningen skal skatt­yter ikke levere skattemelding. Brutto arbeidsinntekt danner et eget skattegrunnlag og skal ikke samordnes med andre grunnlag. Skattytere med næringsinntekt omfattes ikke av ordningen. Skattytere med årlige lønnsinntekter over et fastsatt inntektstak omfattes heller ikke av ordningen. Ordningen skal også være frivillig slik at skatt­yter kan velge å bli skattlagt etter vanlige regler. For en nærmere redegjørelse av ordningen, se Prop. 86 LS (2017–2018) kapittel 4.

Skattekontoret utsteder skattekort på grunnlag av opplysningene fra skatt­yter og avgjør om det skal trekkes skattetrekk etter kildeskatteordningen eller for­skudds­trekk etter ordinære regler. For skatt­yter som omfattes av kildeskatteordningen skrives det ut prosentkort med 12 måneders trekk. Arbeidsgiver skal hele tiden trekke etter det til enhver tid gjeldende skattekortet. Det skal foretas skattetrekk av feriepenger til arbeidstakere som omfattes av kildeskatteordningen, slik at trekkfritaket for for­skudds­trekk i feriepenger i § 5‑7 kommer ikke til anvendelse. Departementet har presisert i forarbeidene at «lønn mv.» i bestemmelsen tredje punktum omfatter feriepenger.

Annet ledd pålegger forsikringsselskap å foreta for­skudds­trekk til dekning av forsikringstakers inntektsskatt av skattepliktig årsavkastning av sparedelen av en livsforsikring (kapitalforsikring), jf. skatteloven § 5‑20 annet ledd. Selskapets trekkplikt er betinget av at forsikringstaker, som er personlig skatt­yter, ber om det.

Bestemmelsen gir departementet fullmakt til i forskrift å gi nærmere regler til utfylling av denne paragrafen. Denne myndigheten er delegert videre til Skattedirektoratet i skattebetalingsforskriften § 5. Nærmere regler om fritak for for­skudds­trekk og tilbakebetaling er gitt i forskriften § 5‑4.

Skattebetalingsloven § 5‑4a ble tilføyd ved lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven). Paragrafen innfører regler om at aksjeselskaper mv. som utbetaler utbytte som er skattepliktig etter skatteloven § 10‑13, plikter å foreta skattetrekk til dekning av inntektsskatt på utbyttet. Videre må innlåner som etter avtale om verdipapirlån, jf. skatteloven § 9‑11, utbetaler utbyttekompensasjon som nevnt i skatteloven § 10‑11 tredje ledd til kontraktsmotpart hjemmehørende i utlandet, foreta skattetrekk til dekning av inntektsskatt av slik kompensasjon.

Bakgrunnen for regelverket er at det, som følge av ny fastsettingsmodell på skatteområdet, må gjøres endringer i måten kildeskatt på utbytte fastsettes på. Kildeskatt på utbytte etter skatteforvaltningsloven skal fastsettes ved at det utdelende selskapet leverer melding om trekk av skatten. Trekkplikten innebærer at selskapet først skal holde tilbake skatten ved utbetaling av utbyttet og deretter rapportere og betale beløpet til skattemyndighetene. Dette er en forenkling av skattefastsettingen ettersom skattemyndighetene ikke lenger skal treffe fastsettingsvedtak om kildeskatt.

Bestemmelsen pålegger aksjeselskap, allmennaksjeselskap og likestilt selskap og sammenslutning å foreta skattetrekk i skattepliktig utbytte til utenlandske aksjonærer.

Som hovedregel skal utenlandske aksjonærer som mottar utbytte fra norske aksjeselskaper og likestilte selskaper, betale kildeskatt til Norge av utdelt utbytte. Etter skatteloven § 10‑13 er utbytte som utdeles til aksjonær hjemmehørende i utlandet, skattepliktig til staten etter den satsen Stortinget fastsetter i det årlige skattevedtaket.

Som følge av ny fastsettingsmodell på skatteområdet fra 2017, ble også måten kildeskatten på utbyttet fastsettes på endret. Fra og med inntektsåret 2017 skal det foretas skattetrekk til dekning av inntektsskatt på aksjeutbytte, i stedet for for­skudds­trekk.

Ved skattetrekket skal det ikke tas hensyn til skjermingsfradraget etter skatteloven § 10‑12.

Etter skatteforvaltningsloven fastsettes kildeskatt på utbytte ved at det utdelende selskapet leverer melding om trekk av skatten, Melding kildeskatt på aksjeutbytte (RF-1005). Selskapet må altså først holde tilbake skatten ved utbetalingen av utbyttet, og deretter rapportere og betale beløpet til skattemyndighetene. Skatten er fastsatt idet meldingen om trekket (RF 1005) er levert. Den skatten selskapet oppgir i meldingen, er den endelig fastsatte skatten.

Særreglene om kildeskatt på utbytte fremgår dels av skatteforvaltningsloven med tilhørende forskrifter, dels av skattebetalingsloven med tilhørende forskrifter.

For skatt på utbytte etter skatteloven § 10‑13 har skatteforvaltningsloven regler om fastsettingen av skattegrunnlaget i § 9‑1 tredje ledd og beregningen av skatten i § 9‑2 annet ledd. Etter skattebetalingsloven § 5‑4a plikter selskapene å foreta skattetrekk til dekning av inntektsskatten i utbyttet og etter skatteforvaltningsloven § 8‑8 tredje ledd plikter selskapene å levere melding om trekket til Skatte­etaten. Skattebetalingsloven § 5‑10a regulerer hvordan selskapene skal gjennomføre skattetrekket og § 10‑13 fastsetter forfallstidspunktet. Ansvar for skatt på aksjeutbytte til utenlandsk aksjonær er hjemlet i skattebetalingsloven § 16‑21.

Annet ledd pålegger innlåner som etter avtale om verdipapirlån, jf. skatteloven § 9‑11, utbetaler utbyttekompensasjon som nevnt i skatteloven § 10‑11 tredje ledd til kontraktsmotpart hjemmehørende i utlandet, å foreta skattetrekk til dekning av inntektsskatt av slik kompensasjon.

Skattetrekket skal beregnes av selskaper eller innlåner til det beløp skatten vil utgjøre etter Stortingets skattevedtak for det aktuelle året.

Fjerde ledd gir departementet hjemmel til å gi nærmere regler til utfylling av bestemmelsen. Det er per januar 2023 ikke gitt noen slike bestemmelser i skattebetalingsforskriften.

Det ble ved lov 21. desember 2020 nr. 164 om endringer i skatteloven bestemt at det skal fastsettes kildeskatt på utbetaling av bestemte ytelser til nærstående i lavskatteland. Skatteloven §§ 10‑80 og 10-81 regulerer nærmere hvilke utbetalinger som omfattes av ordningen.

Kildeskatten fastsettes fortløpende ved hver enkelt betaling, og den trekkpliktige skal sende melding til skattemyndighetene for hver enkelt fastsetting. Skattebetalingsloven § 5‑4b gir nærmere regler for trekkplikten, herunder hvem som er trekkpliktig og trekkpliktens omfang.

Etter bestemmelsens første ledd skal den som betaler rente eller vederlag for bruk av eller retten til å bruke immaterielle rettigheter eller skip, fartøy, rigger mv., fly og helikopter som er skattepliktig etter skatteloven §§ 10‑80 eller 10-81, foreta skattetrekk til dekning av inntektsskatt av slik rente eller vederlag.

Skattetrekket beregnes av den trekkpliktige til det beløp skatten vil utgjøre etter Stortingets vedtak om skatt for det aktuelle året, jf. § 5‑4b annet ledd.

Skattebetalingsloven § 5‑5 inneholder bestemmelser om forskuddstrekkets størrelse. Fra og med inntektsåret 2017 er tidligere tredje ledd opphevet som følge av nye regler om skattetrekk i utbytte til utenlandske aksjonærer og skattetrekk i utbyttekompensasjon etter avtale om verdipapirlån, se ny § 5‑4a. Tidligere fjerde til åttende ledd er nå tredje til syvende ledd.

Bestemmelsen gir regler om hvordan forskuddstrekket skal gjennomføres når skattekortopplysningene ikke er tilgjengelig for arbeidsgiver.

Første punktum fastslår at der arbeidsgiveren ikke har fått de opplysningene som fremgår av skattekortet, og dette ikke skyldes forsømmelse eller mangel på tilbørlig aktsomhet fra arbeidsgiverens side, skal forskuddstrekket gjennomføres etter det siste beregnede skattekortet. Dette vil gjelde i de tilfeller der arbeidsgiveren har den ansattes skattekort for det foregående året og arbeidsgiveren, av en grunn han ikke kan klandres for, ikke har fått tilgang på skattekortet for det nye året. I slike tilfeller skal arbeidsgiveren bruke fjorårets skattekort på lønnskjøringen i januar, jf. skattebetalingsforskriften § 5‑5‑1 første ledd. For senere måneder, skal arbeidsgiveren følge regelen i loven § 5‑5 første ledd annet punktum.

Annet punktum sier at der arbeidsgiveren ikke har tilgang til opplysningene fra det siste beregnede skattekortet, skal forskuddstrekket være 50 prosent. Dette gjelder alle måneder. I slike tilfeller gjelder ikke trekkfritakene for én måned om sommeren og en halv måned før jul.

Tredje punktum slår fast at regelen i annet punktum også gjelder ytelser etter folketrygdloven kapitlene 4, 8 til 11 og 14, og i uføreytelser, stønader mv. som beskattes som lønn. Skattereglene for uføretrygd og andre uføreytelser ble endret ved uførereformen 1. januar 2015, slik at de skattlegges som lønn og ikke som pensjon. Trekkreglene er endret i tråd med dette og slike ytelser følger derfor samme trekkregler som lønn. Fjerde punktum bestemmer at for andre trekkpliktige trygdeytelser, pensjoner, vartpenger, livrenter og lignende stønader og ytelser skal forskuddstrekket være 30 prosent når arbeidsgiveren mangler skattekortopplysninger.

Det er et vilkår for at skattebetalingsloven § 5‑5 første ledd skal komme til anvendelse, at den aktuelle ytelsen er trekkpliktig etter de alminnelige regler om trekkplikt.

Når skattekort for det nye året ikke er gjort tilgjengelig for arbeidsgiver, og arbeidsgiver heller ikke på annen måte har fått de opplysninger som fremgår av skattekortet, skal for­skudds­trekk i januar gjennomføres etter det siste beregnede skattekortet for året før, jf. skattebetalingsforskriften § 5‑5‑1. I de fleste tilfeller vil trekk etter fjorårets skattekort gi et riktigere trekk enn om det skulle trekkes med 50 prosent (30 prosent i pensjonsytelser mv.) etter § 5‑5 første ledd i skattebetalingsloven. Dersom fjorårets skattekort var et frikort, skal arbeidsgiveren legge dette til grunn. Bestemmelsen gjelder bare for­skudds­trekk i januar måned.

Dersom arbeidsgiver ikke har tilgang til opplysninger fra det siste beregnede skattekortet, skal det foretas for­skudds­trekk med 50 prosent. Det samme gjelder når det skal foretas for­skudds­trekk i ytelser etter folketrygdloven kapitler 4, 8 til 11 og 14 og i uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12 eller i uføreytelser fra andre ordninger. Forskuddstrekk i andre trekkpliktige trygdeytelser, pensjoner, vartpenger, livrenter og lignende stønader og ytelser foretas med 30 prosent.

Når skattekortet for januar blir tilgjengelig for arbeidsgiveren, skal tidligere gjennomført trekk korrigeres etter det nye skattekortet. Slik korrigering må være gjennomført innen utløpet av februar, jf. skattebetalingsforskriften § 5‑5‑2 annet ledd.

Dersom fjorårets skattekort gir et høyere trekk enn årets skattekort, er bestemmelsen ikke til hinder for at arbeidsgiveren, straks nytt skattekort foreligger, betaler for høyt beregnede trekkbeløp til skatt­yter. Skattyter har likevel ikke krav på at dette blir korrigert før ved den første etterfølgende lønnsutbetaling. Det er en forutsetning for å korrigere i senere trekk at det er trekkmidler å korrigere i. Arbeidsgiver vil således være avskåret fra å korrigere dersom f.eks. arbeidsforholdet er opphørt før det nye skattekortet er tilgjengelig. I slike tilfeller vil det i så fall bare kunne korrigeres gjennom tilbakebetaling av deler av det trekket som tidligere var gjennomført.

Arbeidsgiveren skal korrigere forskuddstrekket når det ved en feil er beregnet for høyt eller når det er trukket i en godtgjørelse som ikke er trekkpliktig, jf. skattebetalingsforskriften § 5‑5‑2 fjerde ledd. Det samme gjelder når skattemyndighetene setter ned verdien av en naturalytelse som skal tas med i beregningsgrunnlaget for forskuddstrekket.

Reglene tar først og fremst sikte på å rette klare feil som arbeidsgiveren har gjort ved gjennomføringen av forskuddstrekket. Feilen kan bestå i at arbeidsgiveren har avlest trekktabellen feilaktig eller forvekslet skattetabeller og skattekort, gjort skrive- eller regnefeil, f.eks. ved utregningen av trekkgrunnlaget, eller misforstått trekkreglene. Når arbeidsgiveren har foretatt trekk i en ytelse som det ikke skulle ha vært trukket i, vil det ofte skyldes at lover og regler ikke er riktig forstått. Bestemmelsen gjelder tilsvarende når skattemyndighetene setter ned verdien av en naturalytelse. Slik korrigering kan bare foretas i for­skudds­trekk for samme inntektsår. Det er en forutsetning for å korrigere i senere trekk at det er trekkmidler å korrigere i. Med dette menes at arbeidstaker fortsatt må motta trekkpliktig lønn hos arbeidsgiver, og at korrigeringen kan foretas i slike løpende trekkforhold.

At arbeidstaker ikke lenger mottar trekkpliktig lønn hos arbeidsgiver, kan f.eks. forekomme der skatt­yteren har avsluttet arbeidsforholdet eller gått av med pensjon. I disse tilfellene vil arbeidsgiveren ikke kunne korrigere trekket i senere trekkmidler for samme inntektsår. Hovedregelen i slike tilfeller er at skatt­yteren må vente til ordinær skatteavregning før han/hun kan få utbetalt beløpet. Trekket vil da inngå i et eventuelt tilgodebeløp etter skatteavregningen.

Det kan i enkelte tilfeller virke urimelig at skatt­yteren må vente helt til avregningen før et for høyt gjennomført for­skudds­trekk kan tilbakebetales. Skattekontoret kan da betale tilbake feilaktig trekk direkte til skatt­yteren i medhold av skattebetalingsforskriften § 5‑3‑4 første ledd. Tilbakebetaling skal i tilfelle skje etter anmodning fra skatt­yter, ev. i samarbeid med arbeidsgiver.

Skattyter kan kreve å bli trukket med et bestemt høyere beløp eller med en høyere prosentsats enn skattekortet tilsier. Forutsetningen er at skatt­yter krever dette i god tid før trekket skal foretas.

Arbeidsgiver plikter i slike tilfeller å foreta et høyere trekk enn det som følger av skattekortet. Arbeidsgiver kan ikke i noe tilfelle foreta lavere trekk enn det som følger av skattekortet. Skattyter må da søke om nytt skattekort. I de tilfeller arbeidsgiveren skal trekke med den lovbestemte prosenten etter første ledd, kan skatt­yter kreve å bli trukket med et høyere beløp (prosent).

Det er tilstrekkelig at skatt­yteren muntlig krever høyere for­skudds­trekk, men arbeidsgiveren må kunne kreve å få kravet skriftlig, for senere å kunne vise at han ikke har gjort feil ved trekkberegningen.

Forskuddstrekk i skattepliktig avkastning av sparedelen av livsforsikring (kapitalforsikring) skal beregnes av selskapet etter samlet skattesats for alminnelig inntekt. Utfyllende regler om forsikringsselskapers plikt til å gjennomføre for­skudds­trekk i avkastning av sparedelen av en livsforsikring (kapitalforsikring) er gitt i skattebetalingsforskriften § 5‑6 del C.

Med virkning fra og med inntektsåret 2010 ble det innført skatt på pensjoner mv. som blir utbetalt fra Norge (kildeskatt på pensjoner mv.). Skatteplikten fremgår av skatteloven § 2‑3 fjerde ledd.

Forskuddstrekket skal beregnes til det beløp skatten vil utgjøre etter Stortingets vedtak om skatt for det aktuelle året. Plikten til å foreta for­skudds­trekk påligger utbetaleren av pensjonen mv.

Bestemmelsen må ses i sammenheng med loven § 5‑6 som angir hvilke ytelser det skal foretas for­skudds­trekk i. Etter § 5‑6 første ledd bokstav e skal det foretas for­skudds­trekk i pensjon og livrente som omfattes av skatteloven § 5‑1 første ledd eller § 5‑40, jf. skatteloven § 2‑3 fjerde ledd, til personer som ikke er bosatt i riket. Se mer om denne bestemmelsen i § 5‑6 første ledd bokstav e – Forskuddstrekk i pensjon mv. til personer som ikke er bosatt i riket.

Bestemmelsen gir departementet hjemmel til å gi særregler om for­skudds­trekk etter tabell i en del av den trekkpliktige inntekten og med en bestemt prosent i den øvrige inntekten. Denne myndigheten er delegert videre til Skattedirektoratet, jf. skattebetalingsforskriften § 5. Utfyllende regler er gitt i skattebetalingsforskriften § 5‑10 del A om gjennomføring av for­skudds­trekk etter skattekort.

Når det for en skatt­yter er utstedt skattekort til flere kommuner, skal arbeidsgiver foreta for­skudds­trekk etter skattekortet for den kommunen skatt­yteren mener han skal svare skatt til.

Normalt skal man ikke ha skattekort til flere kommuner, men det kan forekomme i spesielle situasjoner, og da regulerer denne bestemmelsen hvilket skattekort som skal brukes.

Bestemmelsen hjemler fritak for trekkplikt for arbeidsgiver som godtgjør at det betales skattetrekk eller tilsvarende i utlandet av den enkelte skatt­yters inntekt. Ordningen tar i første rekke sikte på de tilfellene hvor den utenlandske arbeidstakeren er skattepliktig til Norge etter intern rett, men hvor det er tvil om hvilket land som har beskatningsretten etter skatteavtalen. Utgangspunktet vil her normalt være at det skal gjennomføres trekk etter norske regler. Imidlertid vil det kunne virke urimelig overfor den utenlandske arbeidsgiveren, dersom han også blir pålagt å trekke skatt til utlandet. I den nordiske trekkavtalen har man løst dette problemet, men for tilfeller utenom Norden kan problemet oppstå. Bestemmelsen åpner for en rimelig løsning i slike tilfeller, jf. Ot.prp. nr. 84 (1981–82) s. 4.

Bestemmelsen regulerer hvilke ytelser det skal foretas for­skudds­trekk i. Bestemmelsene om for­skudds­trekk i utbytte til utenlandsk aksjonær (tidligere bokstav d) og utbyttekompensasjon til utenlandsk kontraktspart etter avtale om verdipapirlån (tidligere bokstav e) ble fra og med inntektsåret 2017 opphevet og erstattet av ny § 5‑4a om skattetrekk i slike utbetalinger.

Beregningsgrunnlaget er det beløpet skattetrekket skal beregnes av. Hovedregelen er at det skal foretas for­skudds­trekk i alle ytelser som er skattepliktige. Henvisningene til skatteloven er ment å understreke sammenhengen mellom skatteplikten og trekkplikten. Med skattepliktig menes her også trygdeavgiftspliktig.

Det skal foretas for­skudds­trekk i ytelser som omfattes av skatteloven § 5‑10. Enkelte skattepliktige ytelser er imidlertid unntatt fra trekkplikten, jf. skattebetalingsloven § 5‑7.

Utgiftsgodtgjørelser er bare skattepliktige så langt de gir overskudd etter dekning av kostnader i forbindelse med arbeid, eller dekker private kostnader, jf. skatteloven § 5‑11. I utgangspunktet er imidlertid utgiftsgodtgjørelser trekkpliktige i sin helhet og det er derfor henvist til annet ledd i bokstav a.

Lønn, honorar, feriepenger og annen godtgjørelse vunnet ved arbeid i og utenfor tjenesteforhold, men ikke i virksomhet, er en skattepliktig fordel vunnet ved arbeid etter skatteloven § 5‑10 bokstav a. Enhver godtgjørelse for arbeid eller oppdrag vil dermed i prinsippet være trekkpliktig, med unntak for godtgjørelser som gjelder selvstendig næringsvirksomhet. Som næringsdrivende anses enhver som, for egen regning og risiko, driver en vedvarende virksomhet som er egnet til å gi nettoinntekt.

Dersom det er tvil om et arbeid er utført som ledd i næringsvirksomhet, vil avgjørelsen måtte treffes ut fra en samlet vurdering av de foreliggende forhold. Skatte-ABC om begrepet virksomhet – avgrensning mot arbeidsinntekt utenfor virksomhet oppstiller en ikke uttømmende liste over momenter som er relevante ved vurderingen av om det foreligger lønnsinntekt eller næringsinntekt.

Trekkplikten omfatter godtgjørelser også i helt kortvarige arbeidsforhold, for eksempel timevikariater, vaske- og serveringshjelp osv. Det er ikke noe krav at det skal foreligge et ansettelsesforhold. Trekkplikten gjelder også i private arbeidsforhold. Om arbeidsgiveren anses som «arbeidsgiver» etter annen lovgivning har ingen betydning.

Det følger av skatteloven § 5‑10 bokstav a at feriepenger er skattepliktig inntekt. Feriepenger er imidlertid særskilt unntatt fra for­skudds­trekk, jf. skattebetalingsloven § 5‑7 første ledd bokstav a.

Som «annen godtgjørelse» anses blant annet tantieme, gratiale, ventepenger, tips, provisjon, premier, priser, stipend og lignende ytelser, samt ytelser som omfattes av §§ 5‑11 til 5-14, jf. skatteloven § 5‑10 første ledd bokstav a annet punktum. Oppregningen er ikke uttømmende.

Etter skatteloven § 5‑10 bokstav b er godtgjørelse som medlem av styre, representantskap, utvalg, råd og lignende en skattepliktig fordel vunnet ved arbeid. Slik godtgjørelse er dermed også trekkpliktig. Godtgjørelsen er trekkpliktig også om vervet som styremedlem mv. er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet. Oppregningen er ikke uttømmende. Medlemmer av både offentlige og private styrer omfattes.

Skattedirektoratet kan etter søknad gi helt eller delvis fritak fra plikten til å foreta for­skudds­trekk i vederlag for enkelte tjenesteytelser når trekk vil være praktisk vanskelig å gjennomføre, jf. skattebetalingsforskriften § 5‑6‑40. Denne dispensasjonen gis særlig til partnere i advokatfirmaer som utfører eksterne styreoppdrag. Det eksterne styret er da fritatt fra trekkplikten i honoraret til advokaten. Dispensasjonen gjelder bare trekkplikten, og ikke rapporteringsplikten. Direktoratet har fra og med 2016 gått bort fra tidligere praksis med å gi slik dispensasjon til fast ansatte advokater.

Ytelser som trer i stedet for arbeidsinntekt, herunder dagpenger under arbeidsløshet etter folketrygdloven kap. 4, sykepenger etter folketrygdloven kap. 8 og stønad ved barns og andre nærståendes sykdom etter folketrygdloven kap. 9, foreldrepenger etter folketrygdloven kap. 14 og dagpenger i privat syke- og ulykkesforsikring, er skattepliktige etter skatteloven § 5‑10 bokstav c og trekkpliktige etter skattebetalingsloven § 5‑6.

Det følger av skatteloven § 5‑10 bokstav d at vederlag til arbeidstaker i forbindelse med opphør av arbeidsforhold ved avskjed, oppsigelse eller avtale med arbeidsgiver er skattepliktig. Enkelte sluttvederlag i tjenesteforhold var tidligere unntatt fra skatteplikt, jf. daværende skattelov § 5‑15 første ledd bokstav a nr. 1 og 2. Slike sluttvederlag var dermed også fritatt for trekkplikt. Bestemmelsen i skatteloven § 5‑15 første ledd bokstav a nr. 1 og 2 ble opphevet fra og med 1. januar 2016. Dette innebærer at slike sluttvederlag er skattepliktige og trekkpliktige fra og med inntektsåret 2016.

Skattepliktig og trekkpliktig er også erstatning for ikke-økonomisk skade ved usaklig oppsigelse eller urettmessig avskjed, jf. arbeidsmiljøloven § 15‑12 og § 15‑14, så langt erstatningen overstiger 1 ½ ganger folketrygdens grunnbeløp.

Det skal foretas for­skudds­trekk i skattepliktig pensjon, livrente, understøttelse og andre ytelser som omfattes av skatteloven §§ 5‑40 til 5-42.

Etter skatteloven § 5‑42 anses stønad, omsorgspenger og annen utbetaling fra omsorgs- og trygdeinnretning, herunder arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kap. 11, uføretrygd etter folketrygdloven kap. 12, uføreytelser fra andre ordninger og overgangsstønad etter folketrygdloven §§ 15-5, 16-7 og 17-6, samt utdeling fra legat og understøttelsesforening o.l., bidrag som etter konkursloven § 106 ytes konkursskyldner eller konkursskyldners familie under bobehandlingen, introduksjonsstønad beregnet etter integreringsloven kapittel 5 og kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven, som skattepliktig inntekt. Slike utbetalinger vil etter skattebetalingsloven § 5‑6 første ledd bokstav b også være trekkpliktige. Fra 1. januar 2020 er regelmessig personlig understøttelse etter lov eller avtale skattefri inntekt og slike utbetalinger er ikke trekkpliktige etter skattebetalingsloven.

Etter bokstav c første punktum skal det foretas for­skudds­trekk i lott eller part som utbetales til aktiv deltaker i fiske- og fangstvirksomhet og som er vederlag for arbeid eller bruken av redskap som deltakeren holder.

Ved felles fangst foretas oppgjør ved at nettoutbyttet av fangsten, etter fradrag for fellesutgifter (delingsfangsten), fordeles på båtlott, redskapslott og mannskapslott. Mannskap mv. som deltar i den felles fangsten, får sin andel av mannskapslotten. All lottinntekt behandles som inntekt av virksomhet. Det er bare lott eller part til aktiv deltaker i fisket eller fangstvirksomheten, herunder høvedsmann, og som er vederlag for arbeid eller bruken av redskap som deltakeren holder, som er trekkpliktig. Båtlott og notpart eller annen redskapspart skal ikke gjøres til gjenstand for for­skudds­trekk. Det samme gjelder part som faller på noen som ikke deltar personlig i vedkommende fiske.

I bestemmelsens annet punktum er det presisert at det også skal foretas for­skudds­trekk i skattepliktige trygdeytelser som utbetales til erstatning for lott eller part som nevnt i første punktum.

Skattebetalingsforskriften § 5‑8‑2 har nærmere bestemmelser om beregningsgrunnlaget for for­skudds­trekk i lotter og parter.

Bestemmelsen var tidligere plassert i bokstav f. Det skal foretas for­skudds­trekk i skattepliktig avkastning av sparedelen av en livsforsikring (kapitalforsikring), jf. skatteloven § 5‑20, når skatt­yter som er personlig skatt­yter ber om det, se § 5‑4 annet ledd – Forskuddstrekk livsforsikring og § 5‑5 tredje ledd – Forskuddstrekk i avkastning av sparedel av livsforsikring.

Bestemmelsen var tidligere plassert i bokstav g. Fra 1. januar 2010 er det kildeskatt på pensjoner mv. som utbetales fra Norge til personer som ikke er skattemessig bosatt i Norge. Det skal trekkes 15 prosent kildeskatt i norsk pensjon mv, jf. Stortingets skattevedtak § 3‑5 fjerde ledd. Kildeskatten omfatter personer som er skattemessig emigrert fra Norge eller som aldri har bodd i Norge, jf. skatteloven § 2‑3 fjerde ledd.

Kildeskatten på pensjon omfatter grunn- og tilleggspensjon fra folketrygden, offentlige tjenestepensjoner, private tjenestepensjoner og andre private pensjoner.

Kildeskatten omfatter ikke private tjenestepensjoner og andre private pensjoner til mottakere som ikke har opptjent pensjonspoeng i den norske folketrygden. Skattyteren kan ha krav på helt eller delvis skattefritak etter skatteavtalen med landet der han er bosatt. Skattyteren kan ha krav på lavere skatt enn 15 prosent når han bor i et annet EU/EØS-land, og minst 90 prosent av inntekten er skattepliktig i Norge.

Den som foretar utbetalingen av pensjonen, plikter å trekke skatt med den satsen som fastsettes av Stortinget i det årlige skattevedtaket. Det utstedes ikke skattekort når skattesatsen er 15 prosent. Er hele eller deler av pensjonen skattefri eller mottakeren skal ha lavere skatt, må det legges fram en fritakserklæring eller et skattekort som viser at det ikke skal trekkes skatt eller at det skal trekkes skatt med en annen prosentsats.

Kildeskatten skal behandles som for­skudds­trekk og rapporteres i a-meldingen. I a-meldingen er det en egen forskuddstrekkbeskrivelse som skal benyttes for kildeskatt på pensjoner. I tillegg må inntektsopplysninger som omfattes av reglene om kildeskatt rapporteres med særskilt skatte- og avgiftsregel «Kildeskatt på pensjoner» for å sikre riktig skattemessig behandling og avregning.

Trygdeavgiften er ikke en del av kildeskatten på 15 prosent. Trygdeavgiften innkreves særskilt av NAV for skatt­ytere som skal betale trygdeavgift av pensjonen.

Utgiftsgodtgjørelser er i utgangspunktet trekkpliktige i sin helhet, selv om det ikke foreligger skatteplikt. Se likevel skattebetalingsloven § 5‑8 tredje ledd som hjemler forskrift for reduksjon i beregningsgrunnlaget for for­skudds­trekk i utgiftsgodtgjørelser.

Skatteloven § 5‑11 første ledd angir en legaldefinisjon av begrepet «utgiftsgodtgjørelse». Med «utgiftsgodtgjørelse» menes «ytelser som en arbeidstaker mottar til dekning av kostnader i forbindelse med utførelse av arbeid». Den samme definisjonen kan legges til grunn også når det gjelder trekkplikten. En utgiftsgodtgjørelse er skattepliktig så langt den gir overskudd etter dekning av kostnader i forbindelse med arbeid, eller dekker private kostnader, selv om kostnadene er fradragsberettigede, jf. skatteloven § 5‑11 annet ledd.

Skattebetalingsforskriften § 5‑6‑11 flg. har bestemmelser som begrenser trekkplikten i utgiftsgodtgjørelser.

Det følger av folketrygdloven § 23‑2 tredje ledd at det skal svares arbeidsgiveravgift av utgiftsgodtgjørelser i den utstrekning de skal tas med ved beregningen av for­skudds­trekk.

Tredje ledd gir departementet hjemmel til i forskrift å begrense trekkplikten etter første og annet ledd eller bestemme at trekk skal foretas i andre ytelser enn nevnt i første ledd. Myndigheten er delegert videre til Skattedirektoratet, jf. skattebetalingsforskriften § 5.

Skattebetalingsforskriften § 5‑6 del A gir særregler om ytelser det skal foretas for­skudds­trekk i. Etter § 5‑6‑3 skal det foretas for­skudds­trekk i godtgjørelse til personlige skiferdrivere ved A/L Alta Skiferbrudd. Slik godtgjørelse er næringsinntekt for mottaker, men likevel trekkpliktig etter ovennevnte særregel.

Bestemmelser om begrensning av trekkplikten er gitt i skattebetalingsforskriften § 5‑6 del B. Forskriften § 5‑6‑17 ble endret med virkning fra 1. juni 2017. Trekkfritak i barnetillegg til folketrygdpensjoner og trekkfritak i utbetalinger fra individuelle pensjonsavtaler ble opphevet, slik at ytelsene nå omfattes av trekkplikten. Ytelsene er skattepliktige og det forelå ikke gode grunner for at ytelsene skulle unntas fra trekkplikten.

Det følger av skattebetalingsforskriften § 5‑6‑18 at arbeidsgiver ikke har plikt til å gjennomføre for­skudds­trekk for arbeid utført i utlandet når inntektsmottakeren ikke er bosatt i Norge, jf. skatteloven § 2‑1, eller midlertidig oppholder seg her.

Utfyllende regler om forsikringsselskapers plikt til å gjennomføre for­skudds­trekk i avkastning av sparedelen av en livsforsikring (kapitalforsikring) er gitt i § 5‑6 del C.

Bestemmelsen omhandler ytelser som det ikke skal foretas for­skudds­trekk i.

Forskuddstrekkordningen for lønn og ytelser som skattlegges som lønn er basert på at det gjennom trekk over 10 ½ måneder skal betales tilstrekkelig forskudd til dekning av forventet skatt for året. For månedsbetaling er lovbestemt feriegodtgjørelse, lønn og ytelser som skattlegges som lønn, fritatt for for­skudds­trekk for én måned om sommeren og for en halv måned for jul. Uføretrygd fra folketrygden og andre uføreytelser skattlegges etter uførereformen som lønn, og er dermed omfattet av § 5‑7 første ledd bokstav a. Det samme gjelder overgangsstønad til enslige forsørgere etter folketrygdloven § 15‑5 innvilget f.o.m. 1. april 2014. Fra inntektsåret 2017 gjelder dette alle som mottar slik stønad.

Det er feriepenger som utbetales i ferieåret (kalenderåret etter opptjeningsåret) og som er beregnet etter ferieloven som er fritatt for for­skudds­trekk.

I skattebetalingsforskriften § 5‑7 er det gitt nærmere regler om trekkfritaket, bl.a. om hvilken periode før jul trekkfritaket kan gjennomføres.

Livrente, pensjon, vartpenger, introduksjonsstønad og supplerende stønad til person som har fylt 67 år for desember måned, skal være fritatt for for­skudds­trekk. Fritaket gjelder ikke beløp som først kan heves etter årets utgang. Med dette siktes til utbetalingstidspunktet. Trekkfritaket gjelder altså ikke dersom utbetalingen skjer i januar.

Det skal ikke gjennomføres for­skudds­trekk i føderåd og underholdsbidrag.

Når kjøper av fast eiendom gjør opp for kjøpesummen på den måten at selgeren får hel eller delvis betaling i form av fremtidige årlige ytelser (begrenset til mottakerens levetid), som dels kan bestå i naturalier, herunder borett, foreligger føderåd (kår). Slikt føderåd er mest vanlig ved overdragelse av jord- og skogbrukseiendommer, men kan også være aktuelt ved overdragelse av andre faste eiendommer. Føderåd er skattepliktig, jf. skatteloven § 5‑40 annet ledd, men er unntatt fra for­skudds­trekk.

For føderåd må det enten skrives ut for­skudds­skatt eller ytelsene må tas i betraktning når skattekortet utstedes.

Med underholdsbidrag menes regelmessige, ensidige bidrag/understøttelser, som yteren i samsvar med lov eller avtale er forpliktet til å yte. Slike underholdsbidrag var til og med 2019 skattepliktig inntekt etter tidligere skatteloven § 5‑42 bokstav a, men var særskilt unntatt fra for­skudds­trekk. Skatteloven § 5‑42 bokstav a ble opphevet fra 1. januar 2020. Regelmessig underholdsbidrag i samsvar med lov eller avtale er dermed skattefri inntekt fra inntektsåret 2020 og er ikke trekkpliktig. Tilsvarende skatte- og trekkfritak gjelder for barnebidrag etter skatteloven § 5‑43 første ledd bokstav h.

Annet ledd sier at fritaket etter første ledd bokstav a og b ikke gjelder når trekket beregnes etter § 5‑5 fjerde ledd.

Ved innføringen av nye regler om kildeskatt på pensjon i 2010, ble det tatt inn en bestemmelse i skattebetalingsloven § 5‑7 om at fritaket for for­skudds­trekk én måned før jul ikke gjelder kildeskatt på pensjon. Kildeskatten er en bruttoskatt, som blir betalt gjennom for­skudds­trekk etter den skattesatsen som blir fastsatt for kildeskatt på pensjoner mv. i det årlige skattevedtaket til Stortinget, jf. skattebetalingsloven § 5‑6 første ledd bokstav e, jf. § 5‑5 fjerde ledd. For at trekket gjennom året skal samsvare med fastsatt skatt, skal det ikke være trekkfritak én måned før jul.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføring av trekkfritak etter første ledd, herunder at andre ytelser skal unntas fra trekkplikt eller at fritak i visse tilfelle skal gis for andre tidsrom enn nevnt i første ledd bokstav a. Myndigheten er delegert videre til Skattedirektoratet, jf. skattebetalingsforskriften § 5. Det er gitt nærmere regler om gjennomføring av trekkfritak i skattebetalingsforskriften § 5‑7.

Bestemmelsen inneholder hovedreglene om verdsettelse av de ytelsene som inngår i beregningsgrunnlaget. Beregningsgrunnlaget for forskuddstrekket er de ytelsene det skal foretas trekk i, det vil si det beløpet som trekktabellen eller trekkprosenten skal anvendes på. Beregningsgrunnlaget for forskuddstrekket er i utgangspunktet brutto lønn, pensjon mv., jf. § 5‑6, samt trekkpliktige utgiftsgodtgjørelser og trekkpliktige naturalytelser. Det gis visse fradrag ved beregningen av trekkgrunnlaget, jf. § 5‑9. Fradrag i beregningsgrunnlaget for for­skudds­trekk. Andre fradrag som skatt­yteren har krav på ved fastsettingen og som skattekontoret tar hensyn til ved for­skudds­ut­skri­vin­gen, blir det tatt hensyn til ved valg av trekktabell og ved fastsettelsen av trekkprosent.

Skattebetalingsforskriften § 5‑8 inneholder nærmere regler om verdsettelse av enkelte ytelser som inngår i beregningsgrunnlaget.

Kontantytelser medregnes i beregningsgrunnlaget for for­skudds­trekk med sitt bruttobeløp.

Med «kontantytelser» forstås blant annet ytelser i kontante penger, sjekker (herunder reisesjekker), giroer, utenlandsk valuta, gavebrev som kan innløses i kontanter og gjeldsbrev.

Naturalytelser skal medregnes i den utstrekning og med de beløp som fremgår av departementets forskrifter. Departementet kan i forskrift gi regler om individuell verdsetting av naturalytelser. Myndigheten er delegert til Skattedirektoratet, jf. skattebetalingsforskriften § 5.

Med naturalytelse menes enhver økonomisk fordel som ytes i annet enn kontanter, sjekker og lignende betalingsmidler, jf. skatteloven § 5‑12 første ledd. Definisjonen kan legges til grunn for bestemmelsene om for­skudds­trekk. Naturalytelser kan f.eks. være varer, aksjer, rimelige lån, tjenester, bruksrettigheter og andre goder. Dette gjelder enten ytelsen gis vederlagsfritt eller til underpris.

Skattebetalingsforskriften § 5‑8 gir nærmere regler om beregningsgrunnlaget for forskuddstrekket og verdsettelsen av ulike naturalytelser. Det er bare trekkpliktige naturalytelser som skal medregnes i beregningsgrunnlaget.

Departementet kan i forskrift gi regler om at utgiftsgodtgjørelser er trekkpliktig med det beløp som fremkommer etter at godtgjørelsen er redusert med fradragsbeløp etter fastsatte satser. Myndigheten er delegert til Skattedirektoratet, jf. skattebetalingsforskriften § 5. Bestemmelsen er kommentert i § 5‑6 annet ledd – Trekkpliktig utgiftsgodtgjørelse.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om beregning av den lott eller part som etter § 5‑6 første ledd bokstav c skal legges til grunn for forskuddstrekket. Myndigheten er delegert til Skattedirektoratet, jf. skattebetalingsforskriften § 5.

Det er i skattebetalingsforskriften § 5‑8‑2 gitt nærmere regler om beregningsgrunnlaget for for­skudds­trekk i lotter og parter.

Det fremgår her at ved beregningen av lotter og parter som det skal foretas for­skudds­trekk i, skal alle inntekter av fisket eller fangsten medregnes. Også andre inntekter som går inn i lottoppgjøret, for eksempel føring, slep og liknende, skal medtas ved beregningen. Se nærmere om hva som er trekkpliktig lott og part under § 5‑6 første ledd bokstav c – Forskuddstrekk i lott og part utbetalt til aktiv deltaker i fiske- og fangstvirksomhet.

Ved beregningen skal det gjøres fradrag for lagets driftskostnader og kostnader til felles kosthold, når kostnadene er dekket av bruttoinntekten som felleskostnader. Fradrag skal også gjøres for kostnader til felles kosthold som ikke er dekket som fellesutgifter for laget, men er avkortet i mannskapsparten (mannskapslotten), og for utbetalt vederlag for redskapstap som er dekket av samlet redskaps- eller mannskapspart. Fradrag skal ikke gjøres for kostnader til kost som den enkelte lottaker holder seg selv med, eller for lottakerens kostnader til redskapshold.

Bestemmelsen regulerer hvilke fradrag arbeidsgiver skal gjøre i beregningsgrunnlaget før forskuddstrekket gjennomføres. Arbeidsgiveren skal ikke gjøre fradrag for annet i beregningsgrunnlaget enn det som følger av § 5‑9, som er pensjonsinnskudd, fagforeningskontingent og særskilt fradrag for sjøfolk. Andre fradrag i inntekten (herunder personfradrag) er det tatt hensyn til ved utstedelsen av skattekortet.

Det skal gjøres fradrag i beregningsgrunnlaget for pensjonsinnskudd som arbeidsgiver avkorter i lønnen, og som skatt­yter vil ha krav på fradrag for ved fastsettingen etter skatteloven § 6‑47 første ledd bokstav a og b og § 6‑72.

Etter skatteloven § 6‑47 første ledd bokstav a gis det fradrag for den trygdedes tilskudd til offentlig pensjonsordning i arbeidsforhold.

Etter skatteloven § 6‑47 første ledd bokstav b gis det fradrag for den trygdedes tilskudd til pensjonsordning i arbeidsforhold, som omhandlet i § 6‑46 første ledd bokstav a og e, § 6‑46 annet ledd bokstav a, § 6‑46 tredje ledd bokstav a og § 6‑46 femte ledd.

Tilskudd etter skatteloven § 6‑46 første ledd bokstav a og e er andel av årets premie og kostnad i henhold til lov om foretakspensjon § 11‑5 tredje ledd. Skatteloven § 6‑46 annet ledd bokstav a omfatter den skattepliktiges andel av årets innskudd etter innskuddspensjonsloven. Skatteloven § 6‑46 tredje ledd bokstav a gjelder fradrag for andel av årlig innskudd og premie i tjenestepensjonsordninger. Etter skatteloven § 6‑46 femte ledd kan fradrag kreves når premien, tilskuddet eller innskuddet er endelig betalt til pensjonsordningen innen tre måneder etter utgangen av vedkommende inntektsår.

Bestemmelsen inneholdt tidligere et unntak for fradrag for premie til pensjonstrygden for skogarbeidere. Pensjonstrygden for skogsarbeidere eksisterer ikke lenger, og unntaket er derfor opphevet.

Fagforeningskontingent som arbeidsgiver avkorter i lønnen, og som skatt­yter vil ha krav på fradrag for ved skattefastsettingen etter skatteloven § 6‑20, skal fradras i beregningsgrunnlaget for for­skudds­trekk. Fradragsbeløpet er fastsatt i § 6‑20.

Når fagforeningskontingenten er fradragsberettiget, vil også forsikringspremie inkludert i kontingenten være fradragsberettiget når beløpet er innenfor departementets fastsatte grenser, og den samlede kontingent er innenfor det fastsatte maksimalbeløpet. Det gjelder for tiden ingen slik særskilt beløpsgrense for fradragsberettiget forsikringspremie som inngår i kontingenten.

Bestemmelsen omhandler de tilfeller der kontingenten betales direkte fra arbeidsgiver til fagforeningen. Arbeidsgiver skal i slike tilfeller fradra den innbetalte fagforeningskontingenten i beregningsgrunnlaget for forskuddstrekket.

Et annet tilfelle reguleres av skattebetalingsforskriften § 5‑9‑2. Når arbeidstakeren betaler fagforeningskontingenten direkte til foreningen, skal fagforeningen, når arbeidstakeren krever det, gi arbeidsgiveren oppgave over fagforeningskontingenten. Fradragsberettiget del av årskontingenten skal da komme til fradrag i beregningsgrunnlaget for for­skudds­trekk med en forholdsmessig del ved hver ordinær lønnsutbetaling

Fagforeningskontingent innrapporteres via a-ordningen. Fradraget for fagforeningskontingenten kommer da ferdig utfylt på skattemeldingen.

Det følger av skattebetalingsforskriften § 5‑9‑1 at beregningsgrunnlaget for for­skudds­trekk reduseres med fradragsberettiget kontingent avrundet opp til nærmeste hele krone.

Skattebetalingsloven § 5‑9 første ledd bokstav c slår fast at fradrag etter skatteloven § 6‑61 for sjøfolk bosatt i Norge skal komme til fradrag i beregningsgrunnlaget for for­skudds­trekk. Fradraget skal være 29 prosent begrenset oppad til det beløp departementet fastsetter. I skattebetalingsforskriften § 5‑9‑10 er fradraget i beregningsgrunnlaget i slike tilfeller begrenset til kr 4 200 per måned.

Det særskilte fradraget for sjøfolk skal gis som et inntektsfradrag, og vil bare redusere grunnlaget for skatt av alminnelig inntekt (nettoskatten). Det er derfor fastsatt en lavere prosentsats og maksimalgrense for arbeidsgiverfradraget enn den prosentsats og det maksimalbeløp som gjelder ved skattefastsettingen, jf. skatteloven § 6‑61.

Departementet kan i forskrift bestemme at det ved trekkberegningen skal gjøres andre fradrag i beregningsgrunnlaget for for­skudds­trekk enn nevnt ovenfor. Myndigheten er delegert videre til Skattedirektoratet, jf. skattebetalingsforskriften § 5. Utfyllende regler er gitt i § 5‑9 del A og B.

Bestemmelsen regulerer hvordan forskuddstrekket skal gjennomføres når beregningsgrunnlaget er fastsatt etter § 5‑6 til § 5‑8.

Bestemmelsens overskrift og første og annet ledd ble endret ved lov av 22. juni 2018 nr. 65 i forbindelse med innføringen av den nye ordningen med kildeskatt for utenlandske arbeidstakere som er bosatt i utlandet. Endringen gjelder med virkning fra inntektsåret 2019. Se nærmere omtale av ordningen under § 5‑4.

Arbeidsgiveren eller forsikringsselskapet som nevnt i § 5‑4 annet ledd, skal beregne trekkbeløpet og holde dette tilbake i oppgjøret med skatt­yteren. Det trukne beløpet skal settes inn på særskilt bankkonto for skattetrekk, med mindre det stilles garanti for beløpet, se § 5‑12. Forskuddstrekk og skattetrekk er gjennomført når trekkbeløpet er beregnet og holdt tilbake i oppgjøret med skatt­yteren. Dersom trekkbeløpet er satt inn på særskilt konto for skattetrekk, vil det være på det rene at trekket er holdt tilbake og at for­skudds­trekk er gjennomført. Dersom trekket bare føres i regnskapet uten at arbeidsgiveren har tilstrekkelige midler til å sette beløpet inn på særskilt konto, er trekket ikke gjennomført. Trekkbeløpet vil i en slik situasjon ikke være holdt tilbake i oppgjøret med skatt­yteren, og arbeidsgiveren kan bli økonomisk ansvarlig etter § 16‑20 og strafferettslig ansvarlig etter § 18‑1.

I stedet for løpende overføring til den særskilte kontoen, kan arbeidsgiveren eller selskapet ha et fast beløp på kontoen som til enhver tid dekker det løpende trekkansvaret. Dekkes ikke det trukne beløp av bankgarantien eller av det faste beløpet på skattetrekkskontoen, må det overskytende beløpet settes inn. Skattebetalingsloven § 5‑12 gir nærmere regler om innbetaling til skattetrekkskonto. Se mer om dette under § 5‑12. Skattetrekkskonto.

Etter skattebetalingsloven § 16‑20 vil den som har plikt til å foreta for­skudds­trekk eller skattetrekk etter § 5‑4 første ledd (kildeskatteordningen) være økonomisk ansvarlig for at trekket blir foretatt og at oppgjøret blir gitt i samsvar med gjeldende bestemmelser. Ansvaret ligger hos arbeidsgiveren og ikke hos ansatte eller andre i hans tjeneste. Dersom trekket ikke blir gjort korrekt, blir arbeidsgiveren bare fri for ansvar dersom han kan bevise at det ikke skyldes forsømmelse eller mangel på tilbørlig aktsomhet fra ham selv eller noen i hans tjeneste.

I skattebetalingsforskriften § 5‑10 del A er det gitt utfyllende regler om gjennomføringen av for­skudds­trekk. Paragraf 5‑10‑1 regulerer når tabellkort kan brukes, mens § 5‑10‑2 regulerer nærmere hvordan arbeidsgiver skal beregne forskuddstrekket etter tabell. Prosenttrekk er regulert i §§ 5‑10‑3 og 5‑10‑4.

Forskuddstrekket og skattetrekket skal gjennomføres når det oppstår adgang for skatt­yteren til å få godtgjørelsen utbetalt, selv om oppgjøret for denne først finner sted på et senere tidspunkt.

Tidspunktet for gjennomføringen av trekket må ses i sammenheng med skatteloven § 14‑3 om tidfesting av arbeidsinntekter mv. Arbeidsinntekt, pensjonsinntekt, skattepliktig understøttelse og lignende skal tas til inntekt i det året da beløpet utbetales eller ytelsen erlegges, eller i tilfelle på det tidligere tidspunkt da det oppstår adgang til å få beløpet utbetalt eller ytelsen erlagt, jf. skatteloven § 14‑3 første ledd.

Forskuddstrekket og skattetrekket skal gjennomføres på et tidligere tidspunkt enn lønnsutbetalingen, dersom lønnen ikke er utbetalt til arbeidstakeren på det tidspunktet det har oppstått adgang til å få pengene utbetalt. Dersom det for eksempel i januar utbetales lønn for desember året før, skal arbeidsgiveren foreta trekk i beløpet ved utbetalingen i januar. Trekket skal foretas etter skattekortet som gjelder i utbetalingsåret.

Når det er oppstått adgang for skatt­yteren til å få godtgjørelsen utbetalt, har arbeidsgiveren en ubetinget plikt til å gjennomføre trekket. Arbeidsgiveren kan ikke la være å foreta trekket ved å hevde at trekket ville blitt gjennomført på utbetalingstidspunktet. Se nærmere om arbeidsgivers plikt til å foreta trekk under § 5‑4 første ledd – Arbeidsgivers plikt til å foreta for­skudds­trekk og plikt til å foreta skattetrekk i inntekt etter skatteloven kapittel 19.

I skattebetalingsforskriften § 5‑10 del B er det gitt særregler om tidspunktet for gjennomføringen av forskuddstrekket. Paragraf 5‑10‑10 regulerer tidspunktet for gjennomføring av for­skudds­trekk ved utbetaling av forskudd. Særregler for trekk av skatt og trygdeavgift for sjøfolk bosatt i utlandet er gitt i § 5‑10‑12.

Arbeidsgiveren har plikt til å sørge for at det blir gjennomført for­skudds­trekk eller skattetrekk, også der skatt­yteren selv innkrever sin godtgjørelse. Dette kan være aktuelt for arbeidstakere med provisjonslønn, prosentlønnet serveringspersonale, drosjesjåfører og ved innkassering av salgsbeløp, premier og lignende. Fra 1. januar 2019 gjelder det ikke særskilte regler om beregningsgrunnlaget for for­skudds­trekk for prosentlønnet personale. Beregningsgrunnlaget er brutto lønn.

Tips er en skattepliktig fordel vunnet ved arbeid, jf. skatteloven § 5‑10, og en trekkpliktig godtgjørelse, jf. skattebetalingsloven § 5‑6. Tips som servitører mottar fra publikum utover de serveringspenger som går inn i arbeidsavtalen, skal således regnes med ved trekkberegningen med brutto beløp. Arbeidstakeren plikter da å innbetale forskuddstrekket eller skattetrekket til arbeidsgiveren, sammen med de beløp han har innkassert for denne.

Regler om arbeidsgiverens økonomiske ansvar dersom arbeidstakeren ikke innbetaler forskuddstrekket eller skattetrekket, er gitt i skattebetalingsloven § 16‑20.

Når skatt­yteren mottar naturalytelser, skal arbeidsgiveren gjennomføre for­skudds­trekk så langt de kontante ytelsene rekker. «Naturalytelser» må i dette tilfellet forstås som trekkpliktige naturalytelser. Se nærmere om hvilke naturalytelser som er trekkpliktige under § 5‑8 annet ledd – Naturalytelser – forskriftshjemmel. En trekkpliktig naturalytelse av stor verdi, vil dermed kunne medføre et høyt for­skudds­trekk i arbeidstakerens lønn.

Er det ikke dekning for det samlede beregnede trekket i de kontante ytelsene arbeidstakeren mottar, må arbeidsgiveren straks melde fra om forholdet til skattekontoret, slik at skattekontoret kan utstede nytt skattekort med et høyere for­skudds­trekk for resten av året og/eller skrive ut for­skudds­skatt.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av forskuddstrekket. Myndigheten er delegert videre til Skattedirektoratet, jf. skattebetalingsforskriften § 5.

Utfyllende regler er gitt i skattebetalingsforskriften § 5‑10. Det er blant annet bestemt at arbeidsgiver må gi kvittering til skatt­yter for foretatt for­skudds­trekk og annet trekk, se § 5‑10‑20.

Skattebetalingsloven § 5‑10a kom inn i loven ved lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning. Paragrafen innfører regler om hvordan aksjeselskaper mv. skal gjennomføre skattetrekket i utbyttet til utenlandske aksjonærer og hvordan innlåner som nevnt i § 5‑4a skal gjennomføre skattetrekket i utbyttekompensasjon.

Gjennomføringen av skattetrekket skjer ved at selskapet eller innlåneren beregner skattetrekket og holder dette tilbake ved utbetalingen av utbyttet eller utbyttekompensasjonen. Skattetrekket gjennomføres når skatt­yteren har adgang til å få utbyttet eller utbyttekompensasjonen utbetalt, selv om det faktisk oppgjøret skjer senere. Kildeskatten fastsettes fortløpende ved hver enkelt utbytteutdeling, og ikke som en samlet skattefastsetting for et helt inntektsår.

Dersom utbyttet utdeles i annet enn penger, må selskapet foreta skattetrekk i kontantutbytte som utdeles på samme tidspunkt så langt kontantutbyttet rekker. Dersom kontantutbyttet ikke er tilstrekkelig til dekning av skattetrekket, må selskapet påse at aksjonæren betaler inn et beløp som er tilstrekkelig til dekning av trekket før utbyttet blir utbetalt.

Skattebetalingsforskriften § 5‑10a har utfyllende regler om gjennomføringen av skattetrekket i aksjeutbytte til utenlandske aksjonærer og i utbyttekompensasjon. Forskriftsbestemmelsene gir regler for når det kan trekkes lavere kildeskatt enn den ordinære satsen på 25 prosent på utbytte fra selskaper (både VPS-registrerte selskaper og for selskaper utenfor VPS) til utenlandske aksjonærer.

Skattebetalingsforskriften § 5‑10a-1 gjelder for VPS-registrerte selskaper. Av første ledd fremgår det at dersom det utbetalende selskapet ikke kjenner den endelige utbyttemottakerens identitet og skattemessige status, skal selskapet trekke 25 prosent kildeskatt i aksjeutbyttet. Etter annet ledd kan selskapet trekke lavere kildeskatt i samsvar med skatteavtale eller unnlate å trekke kildeskatt i medhold av skatteloven § 2‑38 femte ledd dersom aksjen er registrert på en konto i utenlandsk forvalters navn (NOM-konto). Det er en forutsetning at dokumentasjonskravene som følger av bokstavene a) til d) foreligger hos forvalter innen skattetrekket skal gjennomføres. Det vil vanligvis si før tidspunktet for utbytteutdelingen.

Skattebetalingsforskriften § 5‑10a-2 gir nærmere regler for når skattekontoret kan gi utenlandsk forvalter tillatelse til å ha NOM-konti med lavere skattetrekk enn 25 prosent.

Skattebetalingsforskriften § 5‑10a-3 gir nærmere regler om skattetrekkgrunnlag for selskaper utenfor VPS. Det utbetalende selskapet skal trekke 25 prosent kildeskatt i aksjeutbyttet, dersom selskapet ikke kjenner den endelige utbyttemottakerens identitet og skattemessige status, se § 5‑10a-3 første ledd. Etter annet ledd kan selskapet i alle tilfeller trekke lavere kildeskatt enn 25 prosent dersom selskapet forut for skattetrekket har mottatt dokumentasjon som nevnt i § 5‑10a-1 annet ledd. Det er dermed de samme kravene til dokumentasjon for aksjer registrert i og utenfor VPS.

Skatte­etaten har på sine hjemmesider lagt ut utfyllende informasjon om når selskapet kan trekke kildeskatt med redusert sats, kravene til dokumentasjon for personlige aksjonærer og selskapsaksjonærer og når utenlandsk forvalter kan søke og få tillatelse til å opprette forvalterkonto (NOM-konto) i VPS med lavere sats enn 25 prosent.

Bestemmelsen i første ledd første punktum gjelder arbeidsgivers plikt til å levere opplysninger om for­skudds­trekk.

Annet punktum ble tilføyd i forbindelse med innføringen av ordningen med kildeskatt for utenlandske arbeidstakere som er bosatt i utlandet. For skattetrekk etter § 5‑4 første ledd gjelder det en tilsvarende plikt for å levere opplysninger som etter første punktum. Endringen gjelder med virkning fra inntektsåret 2019. Se nærmere omtale av ordningen under § 5‑4. Plikt til å foreta for­skudds­trekk og plikt til å foreta skattetrekk i inntekt etter reglene i skatteloven kapittel 19.

Arbeidsgiver og andre trekkpliktige skal ukrevet levere opplysninger om for­skudds­trekk for hver kalendermåned etter reglene i a-opplysningsloven. Tidligere ble slike opplysninger gitt sammen med opplysninger om arbeidsgiveravgift i terminoppgave over arbeidsgiveravgift og for­skudds­trekk, og i lønns- og trekkoppgaven. Fra 1. januar 2015 ble a-ordningen innført. Ansattes inntekt, arbeidsforhold og for­skudds­trekk, samt arbeidsgiveravgift og finansskatt for virksomheten skal rapporteres samlet i en månedlig melding fra arbeidsgiver til NAV, Statistisk sentralbyrå og Skatte­etaten.

Etter a-opplysningsloven § 4 første ledd skal opplysningene gis minimum en gang per kalendermåned. Den opplysningspliktige kan imidlertid velge å levere oftere. Det er som tidligere seks årlige oppgjørsperioder eller betalingsterminer, jf. skattebetalingsloven § 10‑10, se nærmere omtalen av § 10‑10. Forskuddstrekk, skattetrekk etter § 5‑4 første ledd (kildeskatteordning), arbeidsgiveravgift og finansskatt på lønn. Etter a-opplysningsforskriften § 2‑1 første ledd skal opplysningene leveres senest den 5. i måneden etter utløpet av den kalendermåned opplysningen gjelder. Dersom fristen faller på en lørdag, søndag, eller helligdag, utskytes fristen til første påfølgende virkedag, jf. syvende ledd. Opplysningene skal som hovedregel leveres elektronisk, jf. a-opplysningsloven § 5. Den mest praktiske måten vil for mange være å levere opplysninger direkte fra et lønns- og personalsystem. I slike tilfeller kan opplysningene leveres samtidig som og hver gang det utbetales lønn, også om lønn utbetales flere ganger hver kalendermåned.

Dersom det i en oppgjørsperiode ikke har fremkommet trekkpliktige utbetalinger fra arbeidsgiver, og det derfor heller ikke er gjennomført for­skudds­trekk eller skattetrekk, skal arbeidsgiver likevel sende a-melding («nulloppgave»).

På Skatte­etatens hjemmesider er det gitt utfyllende informasjon om a-ordningen, samt veiledning til utfylling av a-meldingen.

Straffeansvaret etter skattebetalingsloven § 18‑2 andre ledd knytter seg til overtredelser av bestemmelser gitt i medhold av skattebetalingsloven, blant annet brudd på plikten til å levere opplysninger etter § 5‑11. At de nærmere regler om opplysningsplikten nå er regulert i egen lov, medfører ikke at skattekontoret er fratatt adgangen til å anmelde en arbeidsgiver for manglende innrapportering eller for sen levering av opplysninger etter skattebetalingsloven § 18‑2. Det følger av forarbeidene til a-opplysningsloven (Prop. 112 L (2011–2012) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivninga) på side 102–103 at arbeidsgivere som misligholder opplysningsplikten sin, skal kunne straffes etter bestemmelsene i skattebetalingsloven. Skattekontoret kan derfor fremdeles inngi anmeldelse for manglende eller for sen innlevering av opplysninger.

Sanksjonene for manglende innrapportering eller for sen levering av opplysninger er regulert i a-opplysningsloven. Etter a-opplysningsloven § 10 kan skattekontoret ilegge den som ikke innrapporterer alle opplysninger innen fristen i a-opplysningsloven § 4, en daglig løpende tvangsmulkt frem til opplysningene er levert. Etter a-opplysningsloven § 11 kan skattekontoret ilegge den som ikke leverer alle opplysninger innen fristen i § 4, et overtredelsesgebyr. A-opplysningsforskriften §§ 4‑1 til 4-4 regulerer nærmere når tvangsmulkt og overtredelsesgebyr kan ilegges, og fastsettelse av beløpets størrelse.

Aksjeselskap, allmennaksjeselskap samt likestilt selskap og sammenslutning som er trekkpliktig etter § 5‑4a første ledd, skal levere opplysninger på den måte som departementet bestemmer. Det følger av dette at disse selskapene ikke skal levere opplysningene i a-melding etter a-opplysningsloven. Etter skatteforvaltningsloven § 8‑8 tredje ledd første punktum skal selskap mv. som skal foreta skattetrekk etter skattebetalingsloven § 5‑4a, levere melding om foretatt skattetrekk. Leveringsfristen følger av skatteforvaltningsforskriften § 8‑8‑3. Etter bestemmelsen skal melding om trekk leveres senest syv dager etter at trekk er foretatt. For selskaper registrert i VPS-registeret skal melding om trekk likevel leveres senest en måned etter at trekk er foretatt.

Den som skal foreta skattetrekk ved utbetaling av renter eller vederlag for bruk av eller retten til å bruke immaterielle rettigheter eller skip, fartøy, rigger mv., fly og helikopter etter skattebetalingsloven § 5‑4b, skal levere melding om foretatt skattetrekk, jf. skatteforvaltningsloven § 8‑8 fjerde ledd. Se nærmere om trekkplikten under § 5‑4b. Plikt til å foreta skattetrekk i renter og betaling for immaterielle rettigheter og visse fysiske eiendeler. Etter skatteforvaltningsforskriften § 8‑8‑4 skal melding om trekk leveres senest syv dager etter at trekk er foretatt.

Departementet kan i forskrift gi regler om føring av lønnsregnskap. Nærmere regler er gitt i skattebetalingsforskriften §§ 5‑11‑1 og 5‑11‑2.

Av forskriften § 5‑11‑1 fremgår det at arbeidsgivere som er bokføringspliktige, også er pliktige til å føre lønningsregnskap som tilfredsstiller kravene i bokføringsloven med forskrift.

Skattebetalingsforskriften § 5‑11‑2 regulerer kravene for arbeidsgivere som ikke er bokføringspliktige etter bokføringsloven. Arbeidsgivere skal, dersom vedkommende velger å ikke føre lønningsregnskap som tilfredsstiller kravene i bokføringsloven med forskrift, føre lønningslister for hver mottaker av lønn eller annen godtgjørelse, jf. bestemmelsens første ledd. Hver liste skal inneholde fødselsnummer, navn, stilling og tabellnummer og/eller den trekkprosent som står på skattekortet.

Etter tredje ledd kan departementet i forskrift gi regler som fraviker reglene i denne paragrafen. Med hjemmel i denne bestemmelsen var det tidligere i skattebetalingsforskriften § 5‑11‑3 gitt særregler for levering av opplysninger om for­skudds­trekk i utbytte til utenlandske aksjonærer, de såkalte kildeskattilfellene. Denne bestemmelsen ble opphevet ved ikrafttredelsen av skatteforvaltningsloven den 1. januar 2017.

I første ledd første punktum reguleres eiendomsretten til trukne beløp. Bestemmelsen slår fast at for­skudds­trekk og skattetrekk etter § 5‑4 tilhører skatte- og avgiftskreditorene. Eiendomsretten til midlene medfører blant annet at den trekkpliktiges øvrige kreditorer er avskåret fra å ta beslag i de trukne beløpene, både ved utlegg, motregning og i konkurs. Etter rettspraksis (Rt. 1992 s. 1144) er det lagt til grunn at separatistretten oppstår når det er satt inn midler på kontoen til dekning av skattekreditorenes krav. Det kreves ikke at det foreligger noen spesiell nærhet i tid eller med hensyn til beløpets opprinnelse.

Av annet punktum følger en plikt til å sette beløp som er trukket i for­skudds­trekk og skattetrekk inn på særskilt bankkonto (skattetrekkskonto). Skattekontoret kan ikke kreve å få utbetalt beløp fra skattetrekkskontoen før trekket er forfalt til betaling etter forfallsreglene i kapittel 10. Etter bestemmelsens tredje ledd skal betaling til skattetrekkskonto skje senest første virkedag etter lønnsutbetaling, se mer om tredje ledd nedenfor.

I bestemmelsens annet og tredje ledd er det gitt alternativer til innsetting på skattetrekkskonto. Disse bestemmelsene omtales nærmere i § 5‑12 annet ledd – Alternativer til løpende innsetting på skattetrekkskonto nedenfor.

I forbindelse med innføringen av den nye ordningen med kildeskatt for utenlandske arbeidstakere som er bosatt i utlandet, ble «skattetrekk» tilføyd bestemmelsen. Skattetrekk som foretas etter § 5‑4 skal behandles på samme måte som forskuddstrekket. Endringen gjelder med virkning fra inntektsåret 2019. Se nærmere omtale av ordningen under § 5‑4. Plikt til å foreta for­skudds­trekk og plikt til å foreta skattetrekk i inntekt etter reglene i skatteloven kapittel 19. Skattetrekkskonto må som hovedregel være i norsk bank. Hensynet til kontroll og muligheten for inndrivelse og eventuelle sanksjoner taler for at man ikke kan godta skattetrekkskonto i utenlandsk bank. Det må imidlertid godtas at bankgaranti – utstedt som selvskyldnerkausjon – gis av bank i et EØS-land, se nærmere om alternativer til skattetrekkskonto nedenfor.

Bestemmelsene i § 5‑12 om skattetrekkskonto vil også komme til anvendelse for beløp som er trukket som utleggstrekk. Det fremgår av § 14‑5 annet ledd at ved utleggstrekk nedlagt av skattekontoret, skal arbeidsgivere med plikt til å ha skattetrekkskonto, følge de reglene som gjelder for oppgjør mv. for for­skudds­trekk.

Av annet ledd sammenholdt med tredje ledd første og annet punktum fremgår det to alternativer til å sette inn de trukne beløp på skattetrekkskonto senest første virkedag etter lønnsutbetalingen. Det ene alternativet er at saldoen på skattetrekkskontoen holdes så høy at den til enhver tid dekker løpende trekkansvar, typisk ved innsetting av et akontobeløp. Det andre alternativet er at det stilles garanti. Slik garanti må etter annet ledd annet punktum være stilt av «foretak som har rett til å drive finansieringsvirksomhet etter finansforetaksloven». Ved lovendring den 21. juni 2017 ble den tidligere henvisningen til finansieringsvirksomhetsloven § 1‑4 erstattet med en henvisning til finansforetaksloven. Bakgrunnen for dette var at finansieringsvirksomhetsloven ble opphevet ved ikrafttredelsen av lov av 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) den 1. januar 2016. I forarbeidene til lovendringen i § 5‑12 fremgår det at endringen tar sikte på å videreføre gjeldende rett. Henvisningen vil derfor omfatte foretak som nevnt i finansforetaksloven §§ 2‑1 og 2-12 første ledd andre punktum. Foruten sparebanker og andre banker, vil garanti etter dette blant annet kunne stilles av foretak og andre institusjoner som omfattes av forsikringsvirksomhetsloven samt kredittforetak og finansieringsforetak som er tildelt konsesjon etter finansforetaksloven §§ 2‑7 flg. For den nærmere beskrivelsen av hva som ligger i begrepene bank, kredittforetak og finansieringsforetak vises det til finansforetaksloven § 1‑3 og forarbeidene til bestemmelsen, se Prop. 125 L (2013–2014) s. 156–157. Skattekontoret må vurdere om garantien som stilles er høy nok til å dekke det aktuelle skattetrekket. Banken kan ikke si opp garantien for skattetrekk knyttet til lønnsutbetalinger som alt har funnet sted.

Etter finansforetaksloven § 2‑1 første ledd annet punktum kan finansieringsvirksomhet også drives av utenlandske kredittinstitusjoner som har adgang til å drive slik virksomhet her i riket. Utenlandske kredittinstitusjoner kan drive virksomhet i Norge, enten gjennom å erverve eller etablere et norsk datterselskap, eller ved at foretaket driver virksomheten selv. Dersom foretaket vil drive virksomheten selv, kan den enten drives gjennom en filial i Norge eller direkte fra det utenlandske forretningsstedet (grensekryssende). Finansforetak fra EØS-land har rett til å drive virksomhet i Norge på begge disse måtene i medhold av konsesjonen i sitt hjemland. Finansforetak utenfor EØS må derimot ha konsesjon til å drive virksomhet gjennom filial her i riket, jf. finansforetaksloven § 5‑6. Finansforetaksloven kapittel 5 angir et klart skille mellom de kredittinstitusjoner som er etablert innenfor EØS og de som er etablert utenfor EØS. Henvisningen fra skattebetalingsloven § 5‑12 annet ledd til finansforetaksloven innebærer derfor at man ikke kan godta en garanti fra et finansforetak som er etablert utenfor EØS. Bestemmelsen åpner imidlertid for at man skal godta en garanti av en godkjent norsk filial av et finansforetak utenfor EØS.

Annet ledd tredje punktum regulerer situasjonen der foretatt trekk overstiger garantien eller saldo på skattetrekkskontoen. En slik situasjon vil kunne oppstå der garantien er begrenset oppad eller innsatt akontobeløp viser seg å være for lavt. Det manglende beløp skal da straks settes inn på skattetrekkskontoen.

Betaling til skattetrekkskonto skal i henhold til tredje ledd første punktum skje senest første virkedag etter lønnsutbetaling. Garanti eller oppfylt skattetrekkskonto som trer istedenfor innskudd skal i henhold til annet punktum foreligge ved tidspunkt for lønnsutbetaling.

Det fremgår av tredje ledd tredje punktum at med mindre skattekontoret gir samtykke, kan ikke kontohaver disponere over skattetrekkskontoen på annen måte enn ved overføring til skattekontoret eller ved å overføre midlene til tilsvarende konto i annen bank. Eksempel på situasjoner hvor det kan være aktuelt for skattekontoret å gi samtykke til annen disponering av skattetrekkskontoen, kan være der beløp er satt inn ved en feil, eller der nedgang i lønnsutbetalingene eller totalt opphør av virksomheten medfører at akontobeløpet kan reduseres. Se ytterligere informasjon om frigivelse av midler på skattetrekkskonto på Skatte­etatens hjemmesider .

Eventuell renteavkastning på skattetrekkskonto tilfaller i henhold til tredje ledd siste punktum den som foretar trekket (kontohaver). Renteavkastningen kan overføres til og disponeres av kontohaver uavhengig av restriksjonene som er gitt i foregående punktum i bestemmelsen.

Av fjerde ledd følger det at bankene plikter å hindre ulovlig disponering av skattetrekkskonto. Overføring av beløp til skattekontorets konto eller overføring av beløp til skattetrekkskonto i annen bank vil være lovlig disponering av kontoen.

Plikten til å hindre ulovlig disponering av skattetrekkskontoen begrenser seg til å påse at det ikke foretas overføringer fra skattetrekkskontoen til annen mottaker enn skattekontoret eller til tilsvarende konto (skattetrekkskonto) i annen bank. Bankene vil dermed ikke være forpliktet til å kontrollere at en overføring fra skattetrekkskonto til skattekontorets konto faktisk gjelder skattetrekk og ikke f.eks. arbeidsgiveravgift.

Plikten må ses i sammenheng med § 18‑1 første ledd, jf. straffeloven § 15 som oppstiller straffeansvar for medvirkning ved unnlatt gjennomføring av for­skudds­trekk. Av straffeloven § 15 følger det at et straffebud, når ikke annet er bestemt, også rammer den som medvirker til overtredelsen. Medvirkningsbestemmelsen vil kunne komme til anvendelse overfor ansvarlige personer i bankene, dersom plikten til å hindre ulovlig disponering av skattetrekkskonto ikke overholdes. Pliktbruddet vil også kunne medføre erstatningsansvar for bankene for det tap som skatte- og avgiftskreditorene eventuelt påføres.

Bestemmelsen regulerer skattekontorets adgang og plikt til å gjennomføre kontroll av arbeidsgivere og andre trekkpliktiges gjennomføring av for­skudds­trekk, skattetrekk og utleggstrekk (arbeidsgiverkontrollen). Arbeidsgivers plikt til å fremlegge opplysninger i forbindelse med kontrollen er noe utvidet i forhold til tidligere lov, idet plikten, i tillegg til «skattekort, trekkpålegg og andre dokumenter», nå også gjelder «regnskapsmateriale av betydning for kontrollen». Utvidelsen er ifølge forarbeidene foretatt for å tilpasse bestemmelsen slik at den i større grad omfatter det som fremlegges i praksis.

Hjemmelen for å føre kontroll med arbeidsgivernes beregning av arbeidsgiveravgift følger av skatteforvaltningsloven kapittel 10, jf. §§ 10‑1 og 10-4.

Formålet med arbeidsgiverkontrollen er å påse og sikre at for­skudds­trekk, skattetrekk og utleggstrekk, og arbeidsgiveravgift, blir korrekt beregnet, oppbevart, innberettet og innbetalt i samsvar med de til enhver tid gjeldende bestemmelser.

Første ledd første punktum pålegger skattekontoret en plikt til å føre kontroll med arbeidsgivere, samt med andre med en tilsvarende plikt til å foreta trekk. Benevnelsen «andre» kan for eksempel være konkursbo som plikter å foreta trekk i utbetalinger via den statlige lønnsgarantiordningen, men som likevel ikke er «arbeidsgiver» overfor tidligere ansatte hos konkursdebitor. Skattekontoret kan gjennomføre kontrollen som stedlig kontroll (bokettersyn), eller som kontorkontroll. Kontorkontrollen skjer i forbindelse med arbeidsgiverens løpende innbetaling og levering av opplysninger. Hovedformålet er å sikre rettidig og fullstendig oppgjør og rapportering av opplysninger. Typiske virkemidler i forbindelse med kontorkontrollen er purring, sanksjonering og innfordringstiltak. Kontorkontrollen kan også gi indikasjoner på om det er behov eller avdekke forhold som utløser bokettersyn.

Første ledd annet punktum hjemler den stedlige kontrollen (bokettersyn) hos arbeidsgiverne. Kontrollørene kan da kreve fremlagt skattekort, trekkpålegg, samt andre dokumenter og regnskapsmateriale som har betydning for kontrollen.

Det er i første ledd tredje og fjerde punktum presisert at elektronisk lagrede dokumenter samt programmer og programsystemer er omfattet av utleverings- og fremleggelsesplikten som følger av annet punktum. Tredje og fjerde punktum ble inntatt ved endringslov av 12. desember 2008 nr. 100, på bakgrunn av forslag fremmet av Finansdepartementet i Ot.prp. nr. 1 (2008–2009). Det ble samtidig gjort endringer i loven i form av presiseringer av adgangen til, i forbindelse med arbeidsgiverkontroll, å kunne kopiere virksomheters elektroniske arkiver. Mer om dette i § 5‑13 annet ledd – Adgangen til kopiering av elektronisk lagrede opplysninger.

Første ledd siste punktum fastslår at også Riksrevisjonen kan foreta bokettersyn. De kan avholde ettersyn av eget tiltak, eller på anmodning fra skattekontoret. Slik anmodning kan være aktuelt ved særlig kompliserte ettersyn.

Annet ledd ble inntatt i loven ved endringslov 12. desember 2008 nr. 100. Bakgrunnen var forslag fra Finansdepartementet om presiseringer i de ulike virksomhetskontrollbestemmelsene i skatte-, toll- og avgiftslovgivningen, fremmet i Ot.prp. nr. 1 (2008–2009). I tillegg til en presisering av arkiv- og dokumentbegrepet, ble det gjort presiseringer i de ulike bestemmelsene om virksomhetskontroll, slik at det uttrykkelig fremgår at skatte- og avgiftsmyndighetene har adgang til å kopiere virksomheters elektroniske arkiver, også for senere gjennomgang i kontrollmyndighetenes egne lokaler.

Som en følge av ovennevnte endring fremgår det nå uttrykkelig av annet ledd at skattekontoret kan foreta kopiering til datalagringsmedium for senere gjennomgang, enten hos arbeidsgiver selv eller på skattekontoret. Begrepet «kopiering» har i denne sammenhengen et vidt innhold. Alle eksisterende metoder for kopiering skal ifølge forarbeidene kunne benyttes, herunder såkalt «speilkopiering» eller «kloning». Videre må begrepet tolkes i takt med den elektroniske utviklingen. For en nærmere beskrivelse av de ulike metodene for kopiering vises det til redegjørelsen som er gitt i forarbeidene (Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) s. 121 flg.). Det følger av forarbeidene at det er viktig å ha klare retningslinjer for hvordan kopiert materiale skal oppbevares og håndteres av skatte- og avgiftsmyndighetene, slik at misbruksfaren minimaliseres.

Forskriftshjemmelen åpner for at departementet i forskrift kan fastsette begrensninger for hvilke metoder for kopiering skattekontoret kan benytte ved kontroll med arbeidsgivere og andre trekkpliktige. Videre gir bestemmelsen departementet adgang til å gi forskrift om generelle bestemmelser til utfylling og gjennomføring av kontrollen med arbeidsgivere og andre trekkpliktige, herunder om oppbevaring og håndtering av kopiert materiale.

Tredje ledd ble innført ved lov om endringer i skattebetalingsloven av 7. desember 2012 nr. 77.

Med hjemmel i dette leddet har Finansdepartementet fastsatt forskrift 8. mars 2013 nr. 258 om gjennomføring av skatte- og avgiftskontroll. I tillegg til at forskriften gjelder når skattekontoret foretar kontroll etter skattebetalingsloven § 5-13, gjelder den også når annen offentlig myndighet har fått fullmakt til å foreta kontroll etter skattebetalingsloven § 5‑13.

Det er også gitt nærmere bestemmelser om kontrollen i skattebetalingsforskriften §§ 5‑13‑1 og 5‑13‑2.

Mangelfull bokføring vanskeliggjør skatte- og avgiftsmyndighetenes kontrollmuligheter. Motsetningsvis vil god bokføring gi et godt grunnlag for korrekt fastsetting. Erfaring har også vist at det ofte er sammenheng mellom mangelfull bokføring og økonomisk kriminalitet, for eksempel skatte- og avgiftsunndragelser.

Hensikten bak bestemmelsen om bokføringspålegg er å bedre kvaliteten på den næringsdrivendes regnskap. Bokføringspålegget er ikke ment å være en reaksjon mot allerede begåtte lovovertredelser, men en reaksjon for å fremtvinge korrekte opplysninger for tiden fremover. Bestemmelsen om bokføringspålegg i § 5‑13a må ses i sammenheng med § 5‑16 annet ledd om tvangsmulkt. Dersom vedkommende retter seg etter bokføringspålegget innen fristen vil det ikke bli gitt noen økonomisk reaksjon.

Myndigheten til å gi bokføringspålegg er lagt til skattekontoret. Pålegget kan gjelde arbeidsgivere og andre som etter loven har plikt til å foreta for­skudds­trekk, skattetrekk eller utleggstrekk.

Fristen for oppfyllelse skal være minimum fire uker og ikke lengre enn ett år. Minimumsfristen bør imidlertid bare benyttes når bokføringspålegget gjelder helt enkle forhold. Fristen må være realistisk ut fra hvor lang tid det normalt vil ta å gjennomføre de forbedringer som pålegges.

I forarbeidene er det forutsatt at det utarbeides nærmere retningslinjer for hvordan ordningen skal praktiseres. Slike retningslinjer er gitt i SKD-melding nr. 10/08, datert 13. juni 2008, og kan anvendes så langt den passer.

Bestemmelsen kom inn ved endringslov 15. april 2011 nr. 10, som følge av unntaket fra revisjonsplikten for små aksjeselskaper, jf. aksjeloven § 7‑6 første ledd. Tilsvarende bestemmelse er også gitt i skatteforvaltningsloven § 11‑2. Etter § 5‑13b første ledd bokstav b gjelder adgangen til å gi pålegg om revisjon også for foretak som nevnt i regnskapsloven § 1‑2 første ledd nr. 13. Dette betyr at små aksjeselskaper og norskregistrerte utenlandske foretak (NUF) med begrenset deltakeransvar, likebehandles med hensyn til revisjonsplikt og eventuelt pålegg om dette.

Pålegg om revisjon er et fremoverrettet tiltak, og er ikke ment å være en reaksjon på allerede begåtte lovbrudd. Bestemmelsen har til formål å øke kontrollen med selskaper ved å pålegge revisjon som et alternativ til bokettersyn. Skattekontoret er gitt adgang til å pålegge revisjon når de registrerer at det er behov for å kontrollere foretaket i tiden fremover på grunn av sviktende regnskapsførsel i tidligere periode.

Det er skattekontoret som etter bestemmelsens første ledd har kompetanse til å pålegge en arbeidsgiver revisjonsplikt. Skattekontoret kan pålegge arbeidsgiveren at ett eller flere årsregnskap revideres av en registrert eller statsautorisert revisor i samsvar med revisorloven § 2‑2.

Vilkåret for å gi en arbeidsgiver pålegg om revisjon er at årsregnskapet ikke er fastsatt i samsvar med regnskaps- og bokføringsbestemmelsene. Det er uttalt i forarbeidene (Prop. 51 L (2010–2011) s. 43) at pålegg om revisjon bare bør gis når manglene ved regnskapet er av betydning for skatte- og avgiftsformål. Det antas på denne bakgrunn at mindre formalfeil som hovedregel ikke gir grunnlag for pålegg om revisjon, men det bør ses hen til om det for tidligere år har vært gitt bokføringspålegg for samme forhold, og om den samme feilen går igjen over flere regnskapsår.

Det følger av annet ledd at revisjonsplikt kan ilegges på bakgrunn av forhold ved årsregnskapet for siste regnskapsår, samt de tre foregående årene. Revisjonsplikten kan videre ilegges for opptil tre regnskapsår, jf. tredje ledd. Pålegg om revisjon skal etter fjerde ledd sendes til styret i selskapet.

Selskapet kan klage på pålegget etter bestemmelsens femte ledd. Klagen må være skriftlig og skal settes fram innen tre uker.

Etter bestemmelsens sjette ledd kan departementet i forskrift fastsette nærmere regler om pålegg om revisjon. Det er gitt nærmere regler i skattebetalingsforskriften §§ 5‑13b-1 til § 5‑13b-5. Etter skattebetalingsforskriften § 5‑13b-3 fjerde ledd skal styret innhente en erklæring fra registrert eller statsautorisert revisor som bekrefter at han har tatt på seg oppdraget (villighetserklæring). Selskapet skal gis en frist på normalt seks uker for å innhente slik erklæring fra revisor om at denne påtar seg oppdraget. Fristen skal regnes fra den dagen pålegget ble gitt. Der selskapet ikke fremlegger slik erklæring fra revisor innen den fastsatte fristen, kan tingretten ved kjennelse beslutte tvangsoppløsning av selskapet etter aksjeloven § 16‑15 første ledd nr. 3. Selskapet skal sende en kopi av villighetserklæringen til skattekontoret innen den frist som er satt i pålegget om revisjon, jf. skattebetalingsforskriften § 5‑13b-5.

Ved innføringen av den nye ordningen med kildeskatt for utenlandske arbeidstakere som er bosatt i utlandet blir også arbeidsgivere som gjennomfører skattetrekk etter § 5‑4 omfattet av bestemmelsen. Endringen gjelder med virkning fra inntektsåret 2019. Se nærmere omtale av ordningen under § 5‑4. Plikt til å foreta for­skudds­trekk og plikt til å foreta skattetrekk i inntekt etter reglene i skatteloven kapittel 19.

Bestemmelsen ble tilføyd ved lov av 19. desember 2014 nr. 82, og trådte i kraft 1. januar 2015. Bakgrunnen for innføringen av bestemmelsen om pålegg om oppbevaring av regnskapsmateriale var endringen som skjedde i bokføringsloven § 13 ved lov 13. desember 2013. Endringen i bokføringsloven § 13 nr. 1 til 4. innebar at kravet til oppbevaringstid for regnskapsmateriale, såkalt primærdokumentasjon, ble redusert fra ti til fem år etter regnskapsårets slutt.

Skatte- og avgiftsmyndighetene har ved kontrollen adgang til å innhente kontrollopplysninger og underliggende dokumentasjon, herunder primærdokumentasjon, fra de som er opplysningspliktige. For å unngå at denne dokumentasjonen går tapt, gir bestemmelsen hjemmel for skattekontoret til å pålegge de bokføringspliktige å oppbevare regnskapsmateriale lengre enn fem år. Pålegget kan bare gis i forbindelse med kontroll. Pålegget kan imidlertid gis både etter at kontrollen er iverksatt og før iverksettelse når en kontroll er nær forestående.

Skatte- og avgiftspliktige som ikke er bokføringspliktige, vil ikke kunne pålegges lengre oppbevaringstid utover det som følger av bokføringsregelverket eller annet særskilt regelverk.

Annet ledd regulerer hvem pålegget skal rettes til. I enkeltpersonforetak skal pålegg etter første ledd rettes til foretakets innehaver. I selskap, samvirkeforetak, forening, institusjon eller innretning rettes pålegget til daglig leder av virksomheten, eller styrelederen dersom virksomheten ikke har daglig leder. Bestemmelsen oppstiller ikke noen formkrav til hvordan pålegget skal formidles til aktøren.

Et pålegg om lengre oppbevaringstid enn fem år kan påklages. Forvaltningslovens regler vil da komme til anvendelse.

Ved innføringen av den nye ordningen med kildeskatt for utenlandske arbeidstakere som er bosatt i utlandet blir også arbeidsgivere som gjennomfører skattetrekk etter § 5‑4 omfattet av bestemmelsen. Endringen gjelder med virkning fra inntektsåret 2019. Se nærmere omtale av ordningen under § 5‑4. Plikt til å foreta for­skudds­trekk og plikt til å foreta skattetrekk i inntekt etter reglene i skatteloven kapittel 19.

Bestemmelsen gir skattekontoret adgang til, ved utførelsen av arbeidsgiverkontrollen, å innhente nærmere bestemte kontrollopplysninger fra tredjemann, uhindret av dennes taushetsplikt. Tilsvarende bestemmelser finnes for skatte- og avgiftsmyndighetene i skatteforvaltningsloven § 10‑2. Hensikten med § 5‑14 er å få en mer effektiv arbeidsgiverkontroll. Tilgangen til opplysninger fra tredjepersoner er særlig viktig der arbeidsgiveren selv ikke kan eller vil gi de opplysningene vedkommende plikter å gi. Opplysningene fra tredjepersoner vil også kunne gjøre det lettere å påvise feil eller mangler i de opplysninger som arbeidsgiveren allerede har gitt. I kontrollsammenheng vil således innhenting av opplysninger fra tredjepersoner kunne hjelpe til å avdekke skatte- og avgiftsunndragelser samt andre former for økonomisk kriminalitet.

Adgangen til å innhente opplysninger fra tredjemann er et supplement til skattekontorets rett til å kreve fremlagt dokumenter fra den arbeidsgiveren som det gjennomføres ettersyn hos etter § 5‑13 og forskriften § 5‑13‑2.

Det forutsettes at opplysningene skal brukes i forbindelse med arbeidsgiverkontrollen. Opplysningene kan kun innhentes ved utførelsen av pågående kontroll av navngitt person/arbeidsgiver. Det er også en forutsetning at opp­lys­ningene er relevant for kontrollen. For eksempel kan ikke skattekontoret innhente opplysninger med hjemmel i skattebetalingsloven § 5‑14 når formålet med dette er å vurdere et mulig ansvar etter skattebetalingsloven § 16‑13. Innhenting av opplysninger for å vurdere et mulig ansvarskrav, faller derfor utenfor.

Opplysninger om navngitt arbeidsgivers skattetrekkskonto eller bankgaranti kan først og fremst innhentes fra banker, men også finansinstitusjoner, verdipapirforetak og pensjonskasser kan pålegges å gi opplysninger om innskudds- og gjeldskonti som disponeres av navngitt person, selskap mv. Ved innhenting av opplysninger etter første og annet punktum plikter de blant annet å gi opplysninger om underbilag og transaksjoner, herunder om hvem som er parter i transaksjonene, slik at det vil fremkomme opplysninger om andre enn den arbeidsgiveren som er under kontroll.

Opplysninger kan kun innhentes dersom det foreligger saklige kontrollmessige grunner for det, og det er sannsynlig at opplysningene vil ha relevans for den aktuelle kontrollen. Saklige grunner til å innhente opplysninger kan blant annet være at arbeidsgiveren selv ikke vil gi fra seg informasjon, eller at skattekontoret ønsker å kontrollere om de opplysningene arbeidsgiveren har gitt er riktige. Ved å få opplysninger fra finansinstitusjoner mv. om navngitte arbeidsgivere vil man ved kontroll for eksempel kunne avdekke lønns­utbetalinger utenom lønnsregnskapet, og om private bankkonti benyttes på faktura som holdes utenfor arbeidsgiverens regnskap.

Dersom innhenting av opplysninger innebærer at det vil fremkomme opplysninger om andre enn arbeidsgiveren, må dette begrenses til å gjelde transaksjoner som arbeidsgiveren er part i, og opplysningene må ha betydning for kontrollen av arbeidsgiveren. Det skal ikke gis full tilgang til den andre partens konti.

Dersom skattekontoret ønsker informasjon om en konto som ikke tilhører arbeidsgiveren, stilles det strenge krav med hensyn til dokumentasjon av tilknytningsforholdet mellom arbeidsgiver og eier av kontoen, og den omstendighet at opplysningene er relevante for kontrollen.

På samme vilkår som i første ledd første punktum, plikter enhver som utfører eller har utført arbeid eller oppdrag for arbeidsgiveren, å gi opplysninger om sitt tjenesteforhold eller oppdrag knyttet til den aktuelle arbeidsgiveren.

Opplysninger fra ansatte eller tidligere ansatte om deres arbeidsavtaler vil kunne bidra til å avklare om arbeidsgiver har oppfylt sine plikter etter skattebetalingsloven til å foreta for­skudds­trekk mv. Innhenting av opplysninger fra tidligere ansatte vil særlig være aktuelt ved bokettersyn i konkursbo for å kontrollere hva de har fått utbetalt, og på den måten sjekke om det er gjennomført riktig for­skudds­trekk og om selskapet eller dets konkursbo, er skyldig arbeidsgiveravgift.

Under arbeidsgiverkontrollen vil det kunne oppstå spørsmål om en utbetaling skal anses som betaling for utført oppdrag i næringsvirksomhet, eller som en lønnsutbetaling. Dette får betydning for om det skal gjennomføres for­skudds­trekk og beregnes arbeidsgiveravgift av utbetalingen. Opplysninger fra den angivelige oppdragstakeren om oppdraget vil kunne bidra til å oppklare spørsmålet om hvordan betalingen skal klassifiseres.

For å lette skattemyndighetenes kontrollarbeid – særlig på større byggeplasser – kan de ansatte også bli pålagt å legge fram sitt id-kort (HMS-kort). På kortene fremkommer opplysninger om den enkelte arbeidstakers identitet og hvem som er vedkommendes arbeidsgiver. Dersom en arbeidstaker ikke kan fremlegge id-kort, vil dette kunne være en indikasjon på at arbeidsgiveren ikke har oppfylt sine plikter etter skatte- og avgiftslovgivningen.

Næringsdrivende plikter å gi opplysninger om ethvert økonomisk mellomværende vedkommende har eller har hatt med den aktuelle arbeidsgiveren, når opplysningene knytter seg til begge parters virksomhet. Som etter foregående bestemmelser er det også her et vilkår at opplysningene innhentes som et ledd i arbeidsgiverkontrollen, og at det er sannsynlig at opplysningene er relevante for kontrollen, jf. henvisningen til vilkårene i første ledd første punktum.

Skattekontoret kan kreve opplysning om og spesifisert oppgave over varelevering og -kjøp, tjenester, vederlag og andre forhold som knytter seg til mellomværendet og oppgjøret for dette. Plikten gjelder også opplysninger om omsetning som er skjedd gjennom mellommann.

Opplysninger fra andre næringsdrivende kan avdekke økonomisk kriminalitet. Blant annet viser det seg at svart arbeid ofte finansieres ved ikke ført omsetning eller fiktive utgifter som reduserer fortjenesten. Innhenting av fakturaer eller leveringssedler fra leverandører kan gi en indikasjon på omsetning, som videre vil kunne indikere finansiering av svart arbeid.

Det følger av fjerde ledd at også den som har fått fullmakt fra skattekontoret til å foreta bokettersyn etter § 5‑13, kan kreve opplysninger etter første til tredje ledd.

Den som får bokføringspålegg etter skattebetalingsloven § 5‑13a, pålegg om oppbevaring av regnskapsmateriale etter skattebetalingsloven § 5‑13c eller pålegg om å gi opplysninger etter skattebetalingsloven § 5‑14, har rett til å klage over pålegget. Klagen kan begrunnes med at det ikke foreligger plikt eller lovlig adgang til å etterkomme pålegget. Etter ordlyden er det kun den som får bokføringspålegg som har anledning til å påklage vedtaket. Eventuelt andre med rettslig klageinteresse er ikke omfattet av ordlyden. Klagen kan fremsettes muntlig.

Klagefristen for pålegg etter § 5‑14 er én uke. Klagefristen for pålegg etter §§ 5‑13a og 5-13c er tre uker. Klagefristene i andre ledd ble endret ved lov av 22. juni 2022 nr. 74. Endringen innebar en utvidelse av klagefristene sammenlignet med tidligere. Bakgrunnen for utvidelsen var å få reglene til å samsvare med tilsvarende fristbestemmelser i skatteforvaltningsloven.

Etter forvaltningslovens § 29 første ledd første punktum begynner klagefristen å løpe når underretning om vedtaket er mottatt av vedkommende part. Selv om det er gitt særregler om fristens lengde i skattebetalingsloven § 5‑15 må forvaltningsloven § 29 gjelde som utgangspunkt for friststarten. Fristen for å klage starter derfor å løpe når vedtaket er kommet frem til parten (den pålegget retter seg mot).

Klagen skal sendes til den som ga pålegget. Dette organet skal først vurdere om pålegget kan omgjøres, før det eventuelt sender klagen til overordnet forvaltningsorgan for avgjørelse. Siden det er skattekontoret som gir pålegget, vil Skattedirektoratet være klageorgan.

For øvrig gjelder forvaltningsloven kapittel IV til VI for klagebehandlingen.

Etter bestemmelsens første ledd kan Skattedirektoratet og skattekontoret ilegge den som ikke har etterkommet plikten til å gi opplysninger etter § 5‑14 en daglig løpende tvangsmulkt frem til oppfyllelse skjer. Bestemmelsen om adgang til å ilegge løpende tvangsmulkt overfor den som ikke etterkommer plikten til å gi opplysninger, har sin parallell i skatteforvaltningsloven § 14‑1. Det fremgår av forarbeidene til § 47c i skattebetalingsloven av 1952, at den aktuelle tredjemann må ha hatt rimelig tid og anledning til å oppfylle plikten sin, før tvangsmulkt kan ilegges. Størrelsen på mulkten er ikke regulert i bestemmelsen. I forarbeidene er det uttalt at «storleiken på tvangsmulkta bør tilpassast den som blir pålagd mulkta, som elles på skatte- og avgiftsområdet.», jf. Ot.prp. nr. 34 (2003–2004) Om lov om endringar i skattelovgivninga mv. på s. 52. Det fremgår videre av forarbeidene til skattebetalingsloven § 5‑16 i Ot.prp. nr. 83 (2004–2005) s. 176 at bestemmelsen viderefører § 47c i skattebetalingsloven av 1952.

Bestemmelsens annet ledd fastslår at den som ikke har etterkommet pålegg om bokføring etter § 5‑13a innen fristen, kan ilegges en daglig løpende tvangsmulkt fram til utbedring skjer. Manglende oppfyllelse av bokføringspålegget fører ikke automatisk til ileggelse av tvangsmulkt, selv om det ble varslet om dette da pålegget ble gitt. Tvangsmulkten må ilegges ved et eget vedtak. Hovedregelen vil være at skattekontoret fatter vedtak om tvangsmulkt dersom den bokføringspliktige ikke innen fristen har dokumentert at manglene er rettet. Det samme gjelder når den bokføringspliktige ikke har besvart pålegget, eller det på andre måter er klart at den bokføringspliktige ikke har foretatt retting i tråd med pålegget.

I motsetning til tvangsmulkt etter første ledd, er størrelsen på mulkten etter annet ledd nærmere regulert. Utgangspunktet er at mulkten skal utgjøre ett rettsgebyr per dag, og følger den til enhver tid gjeldende satsen for rettsgebyr, jf. rettsgebyrforskriften § 2‑1, jf. rettsgebyrloven § 1. Tvangsmulkten kan også settes betydelig høyere, begrenset oppad til 10 rettsgebyr per dag. Det er også satt en øvre grense på en million kroner. Departementet uttaler i forarbeidene at det er viktig at tvangsmulkten har en viss størrelse for å oppnå den ønskede effekt. Den forpliktede kan unngå mulkt ved å innrette seg etter pålegget. Det ble fastsatt standardiserte satser for å få effektiv behandling, siden tvangsmulkten ikke skal være en individuelt tilpasset sanksjon for begåtte lovovertredelser.

Skattedirektoratet har gitt retningslinjer om pålegg om bokføring og ileggelse av betinget tvangsmulkt ved overtredelse av bokføringslovgivningen. Retningslinjene er gitt i SKD-melding nr. 10/08, av 13. juli 2008.

Det følger av tredje ledd første punktum at vedtak om tvangsmulkt etter første ledd skal rettes til daglig leder i «selskap, samvirkeforetak, forening, innretning eller organisasjon». Dersom virksomheten ikke har daglig leder, skal vedtaket om ilagt tvangsmulkt sendes styreleder. Etter annet punktum skal vedtak om tvangsmulkt etter annet ledd rettes til styret i selskapet, samvirkeforetaket, foreningen, innretningen eller organisasjonen, og sendes hvert medlem.

Bestemmelsen ble endret ved lov av 22. juni 2022 nr. 74. Tidligere forelå det også et solidaransvar for styrets medlemmer ved at tvangsmulkten også kunne inndrives hos disse. I utgangspunktet kan tvangsmulkten nå bare rettes mot selskapet som sådan. Det er selskapet som er pliktsubjektet, og som ikke retter seg etter pålegget. Styrets medlemmer kan likevel bli solidarisk ansvarlige for tvangsmulkten etter reglene i selskapsretten. I tillegg til disse endringene, ble det tidligere kravet om at mulkten skulle sendes hvert medlem i rekommandert brev, opphevet. Reglene om hvordan mulkten skal sendes er dermed nå teknologinøytrale. Bakgrunnen for endringene i bestemmelsen var å harmonisere reglene med tilsvarende regler i skatteforvaltningsloven.

Krav på tvangsmulkt etter § 5‑16 er i henhold til § 1‑1 tredje ledd bokstav c et krav som reglene om skatte- og avgiftskrav skal gjelde tilsvarende for «så langt det passer». Kravet er dermed tvangsgrunnlag for utlegg, jf. skattebetalingsloven § 14‑1.

Vedtak om tvangsmulkt etter første og annet ledd kan påklages. Skattedirektoratet er klageorgan. Det kan klages over alle sider av saken, inkludert grunnlaget for ileggelsen av tvangsmulkten.

Klagefristen ble ved lov av 22. juni 2022 nr. 74 endret fra 3 til 6 uker. Bakgrunnen for endringen var blant annet å harmonisere fristlengden med tilsvarende bestemmelse i skatteforvaltningsloven § 13‑4 første ledd.

Klagereglene i forvaltningsloven kapittel VI kommer til anvendelse. Dette innebærer blant annet at klagefristens utgangspunkt må beregnes etter forvaltningsloven § 29 første ledd, dvs. fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part.

Femte ledd fastslår at mulkten tilfaller statskassen.

Bestemmelsen ble tilføyd som ny bestemmelse i kapittel 5 ved lov av 22. juni 2018 nr. 65 i forbindelse med innføringen av den nye ordningen med kildeskatt for utenlandske arbeidstakere som er bosatt i utlandet. Bestemmelsen gjelder med virkning fra inntektsåret 2019.

En skatt­yter som er under ordningen, kan av ulike grunner tre ut av ordningen. Det kan for eksempel være at inntekten til skatt­yter overstiger beløpsgrensen (trinn 3 i trinnskatten). Ved overgang til ordinær skattlegging skal trukket og betalt skatt omgjøres til forskudd på skatt etter det ordinære systemet.

Av forarbeidene til bestemmelsen, Prop. 86 LS (2017–2018), fremgår det på s. 49–50 at «innenfor et inntektsår» refererer seg til tidspunktet for uttreden.

Se nærmere omtale av ordningen med kildeskatt for utenlandske arbeidstakere som er bosatt i utlandet under § 5‑4. Plikt til å foreta for­skudds­trekk og plikt til å foreta skattetrekk i inntekt etter reglene i skatteloven kapittel 19.