Håndbok fra Skattedirektoratet
Skattebetalingshåndboken

Bestemmelsen slår fast når personlige skatt­ytere skal betale for­skudds­skatt.

Personlige skatt­ytere skal svare for­skudds­skatt av formue og inntekt som det ikke blir foretatt for­skudds­trekk i. All inntekt og formue hos personlige skatt­ytere er enten gjenstand for for­skudds­trekk eller for­skudds­skatt.

Personlige skatt­ytere som har formue, kapitalinntekt, mottar skattepliktig gevinst eller annen inntekt som det ikke foretas for­skudds­trekk i, må svare for­skudds­skatt av denne inntekten og formuen. Forskuddsskatten for det enkelte inntektsår fastsettes til et beløp som skal tilsvare den skatten som forventes utlignet på ovennevnte inntekt og formue.

Forskuddstrekk kan fastsettes slik at det også dekker skatt av ikke trekkpliktig inntekt som det kunne vært skrevet ut for­skudds­skatt for, jf. skattebetalingsloven § 5‑2 annet ledd. I disse tilfellene skal det ikke skrives ut for­skudds­skatt for denne inntekten. Personlige skatt­ytere som mottar lønn eller annen skattepliktig godtgjørelse fra noen som ikke plikter å beregne for­skudds­trekk etter skattebetalingsloven skal betale for­skudds­skatt av denne inntekten. For eksempel er fremmede staters utsendte konsulære tjenestemenn fritatt fra plikten til å foreta for­skudds­trekk etter skattebetalingsforskriften § 5‑4‑2.

Forskuddsskatten skal svares fra det tidspunktet formuen erverves eller inntekten begynner å løpe. Forskuddsskatt omfatter også renteinntekter. Det foreligger lang og klar praksis for å anse inntekten for å ha begynt å løpe fra det tidspunkt en får rett til avkastning av kapitalen, herunder rente. Det vil i praksis si at inntekten anses for å begynne å løpe fra det tidspunkt kapitalen er plassert på en rentebærende konto. Dette gjelder også der rentene først godskrives ved årets slutt. Dersom en innskuddsavtale gir rett til høyere rente (bonusrente) hvis det ikke foretas uttak før et avtalt tidspunkt, vil bonusrenter først komme til beskatning det året bindingstiden utløper. Eventuell for­skudds­skatt vil her først kunne skrives ut for det året bindingstiden utløper.

Bestemmelsen slår fast at upersonlige skatt­ytere skal betale skatten i løpet av året etter inntektsåret. Begrepet upersonlige skatt­ytere er nærmere definert i § 4‑1 første ledd bokstav a hvor det fremgår at begrepet erstatter «etterskuddspliktige» som tidligere ble brukt om den samme gruppe skatt­ytere i skattebetalingsloven av 1952 § 2. Se nærmere om dette i Bokstav a – Upersonlig skatt­yter.

Når det gjelder utgangspunktet for for­skudds­ut­skri­vin­gen m.m., vises det til kap. 4. Forfallsfristen for betaling av for­skudds­skatten reguleres av skattebetalingsloven § 10‑20 tredje ledd. Se nærmere om dette i § 10‑20 tredje ledd – Forskuddsskatt for upersonlige skatt­ytere.

Bestemmelsen regulerer fastsetting av for­skudds­skatt for personlige skatt­ytere.

Forskuddsskatten fastsettes til det beløpet som skatten og trygdeavgiften ventes å ville utgjøre etter de satser og regler som gjelder for vedkommende år. Skattesatsene for det enkelte inntektsår fastsettes av Stortinget i det årlige skattevedtaket. Trygdeavgiften fastsettes i det årlige vedtaket om fastsetting av avgifter til folketrygden.

Forskuddsskatten utstedes på grunnlag av formue og inntekt ved siste skattefastsetting. Grunnlaget for for­skudds­skatten er skattefastsettingen for inntektsåret to år forut for det året for­skudds­skatten gjelder. Med «siste skattefastsetting» menes skattefastsettingen slik den foreligger ved for­skudds­ut­skri­vin­gen. Dersom skattefastsettingen senere endres, vil dette kunne medføre endring av for­skudds­skatten. Finansdepartementet kan treffe vedtak om at grunnlaget for utstedelse av for­skudds­skatt skal forhøyes eller reduseres med en prosentsats som fastsettes for det enkelte år, jf. § 6‑6 første ledd. Vedtaket fremgår av forskuddsmeldingen for det enkelte år. Nærmere om dette i § 6‑6 første ledd – Prosentvis endring av beregningsgrunnlaget for det enkelte år.

Ved fastsettingen av for­skudds­skatten skal det gjøres fradrag for beløp som må ventes dekket gjennom forskuddstrekket etter reglene i kap. 5. I de tilfellene hvor skatt­yteren har både trekkpliktig inntekt og inntekt og/eller formue som det skal beregnes for­skudds­skatt av, skal det i utgangspunktet foretas for­skudds­trekk, som det tas hensyn til ved utstedelse av for­skudds­skatten.

Slikt fradrag skal likevel ikke gjøres når lønnsinntekten ikke ventes å ville overstige 10 prosent av den samlede inntekt ved skattefastsettingen.

Dersom skatt­yter ber om å få fastsatt for­skudds­skatten etter et høyere grunnlag enn det som følger av reglene i dette kapitlet, skal anmodningen i alminnelighet tas til følge.

Skattekontoret kan til enhver tid forhøye eller sette ned for­skudds­skatten når det er begått feil ved den opprinnelige utskrivingen.

Med «til enhver tid» menes både inntektsåret og skattefastsettingsåret inntil avregning av fastsatt skatt foreligger. Feil ved utskrivingen kan f.eks. være feilskriving, feilregning eller feilopplysninger som er lagt til grunn. Blir inntekten eller formuen høyere eller lavere enn antatt ved utskrivingen anses dette ikke som «feil ved den opprinnelige utskrivingen».

Skattebetalingsforskriften § 6‑3‑1 flg. gir nærmere regler for melding om for­skudds­skatt og endring i for­skudds­skatt for personlige skatt­ytere.

Utstedt for­skudds­skatt kan endres når det er overveiende sannsynlig at skatt­yteren, med den opprinnelig fastsatte for­skudds­skatt, vil få en restskatt eller en tilgodesum ved avregningen for vedkommende år som tilsvarer minst en femtedel av det utstedte forskuddsbeløpet.

Ved endring etter dette ledd er det uten betydning hvordan for­skudds­skatten er beregnet. Det avgjørende vil være størrelsen på det sannsynlige avviket mellom den forventede fastsatte skatt og det utstedte forskuddsbeløpet.

Skattekontoret kan frita skatt­yteren fra plikten til å innbetale de gjenstående terminene av for­skudds­skatten eller bestemme at for­skudds­skatt skal tilbakebetales når vilkårene i § 5‑3 annet ledd er oppfylt. Det følger av § 5‑3 annet ledd at skatt­yteren kan fritas for trekk resten av året når skattekontoret finner det overveiende sannsynlig at det som allerede er innbetalt, er tilstrekkelig til dekning av den skatten og trygdeavgiften som vil bli fastsatt for inntektsåret. Er inntekten falt bort eller foreligger det andre særlige forhold som gjør det overveiende sannsynlig at innbetalt for­skudds­trekk er vesentlig mer enn den skatten og trygdeavgiften som vil bli fastsatt for inntektsåret, kan skattekontoret bestemme at det overskytende skal betales tilbake til skatt­yteren.

Utgangspunktet er at den skattepliktige ikke skal få tilbakebetalt forskuddet før ordinær avregning. Det må foreligge ekstraordinære forhold dersom lovens vilkår om tilbakebetaling på et tidligere tidspunkt skal anses oppfylt. Tilbakebetaling før ordinær avregning kan derfor bare skje når det vil virke urimelig å utsette tilbakebetalingen til avregningen er foretatt. Skattebetalingsloven § 5‑3 annet ledd er kommentert i § 5‑3 annet ledd første punktum – Delvis fritak for for­skudds­trekk og § 5‑3 annet ledd annet og tredje punktum – Tilbakebetaling av for mye innbetalt forskudd.

Skattebetalingsloven § 6‑4 gir regler om når for­skudds­skatten i alminnelighet skal eller kan fastsettes ved skjønn.

De tilfellene hvor for­skudds­skatten i alminnelighet skal fastsettes ved skjønn er når skatt­yteren ikke tidligere har vært tatt opp til skattlegging ved skattekontoret, eller når skatt­yterens samlede årsinntekt ved siste skattefastsetting er gått opp eller ned med minst en fjerdedel i forhold til nest siste skattefastsetting. Utgangspunktet er at for­skudds­skatten fastsettes ved skjønn i disse tilfellene, men det kan tenkes tilfeller hvor for­skudds­skatten ikke bør beregnes etter skjønn.

I de tilfeller skatt­yteren ikke tidligere har vært tatt opp til skattlegging ved skattekontoret, vil det ofte foreligge tilstrekkelige opplysninger i det sentrale forskuddsregisteret, og det vil da ikke være behov for å fastsette for­skudds­skatten ved skjønn. Det andre tilfellet er ment for skatt­ytere med inntekt som av ulike årsaker svinger sterkt fra år til år.

Skattekontoret kan fastsette for­skudds­skatten ved skjønn når skatt­yterens inntekts- eller formuesforhold har endret seg vesentlig siden det inntektsåret som ligger til grunn for utskrivingen. Om skatt­yterens inntekts- eller formuesforhold har endret seg «vesentlig» vil bero på en konkret vurdering i det enkelte tilfellet. Videre kan skattekontoret fastsette ved skjønn i tilfeller hvor grunnlaget for utskrivingen i vesentlig grad er påvirket av ekstraordinære tap eller tilfeldige inntekter.

Forskuddsskatten kan fastsettes ved skjønn når det av andre særlige grunner må antas at for­skudds­skatt utskrevet etter reglene i § 6‑1 vil bli vesentlig høyere eller lavere enn den skatten og trygdeavgiften som ventes fastsatt. Det gis her forholdsvis vid adgang til å fastsette for­skudds­skatten ved skjønn.

Inntekt av fiske kan alltid fastsettes ved skjønn på grunnlag av den inntekten som skatt­yteren under vanlige forhold kan påregnes å innvinne i løpet av året. Bakgrunnen for bestemmelsen er at det i fiskenæringen kan være spesielt usikre forhold.

Skattebetalingsloven § 6‑5 gir regler om fastsetting av for­skudds­skatt for upersonlige skatt­ytere.

Forskuddsskatten for upersonlige skatt­ytere settes lik den fastsatte skatt ved siste skattefastsetting. Det samme gjelder for personlige skatt­ytere, jf. § 6‑3 annet ledd første punktum. Bestemmelsen er kommentert under § 6‑3 annet ledd – Grunnlag for utstedelse av for­skudds­skatt.

Grunnlaget for for­skudds­skatten er skattefastsettingen for inntektsåret som ligger to år forut for det året for­skudds­skatten gjelder. Med «siste skattefastsetting» menes skattefastsettingen slik den foreligger ved for­skudds­ut­skri­vin­gen. Dersom skattefastsettingen senere endres, vil dette kunne medføre endring av for­skudds­skatten. Finansdepartementet kan treffe vedtak om at grunnlaget for utskriving av for­skudds­skatt skal forhøyes eller reduseres med en prosentsats som fastsettes for det enkelte år, jf. § 6‑6 første ledd. Vedtaket fremgår av forskuddsmeldingen for det enkelte år. Nærmere om dette under § 6‑6 første ledd – Prosentvis endring av beregningsgrunnlaget for det enkelte år.

Det skal ikke skrives ut for­skudds­skatt når den fastsatte skatt for vedkommende inntektsår ventes å bli mindre enn kr 2 000.

Bestemmelsen er begrunnet i praktiske hensyn. Det er lite hensiktsmessig å gjennomføre utskriving av for­skudds­skatt for så små beløp.

Skattekontoret kan forhøye eller sette ned den utskrevne for­skudds­skatten når det er gjort feil ved utskrivingen. Det samme gjelder for personlige skatt­ytere, jf. § 6‑3 fjerde ledd.

Feil ved utskrivingen kan f.eks. være feilskriving, feilregning eller feil opplysninger som er lagt til grunn. Dersom inntekten eller formuen blir høyere eller lavere enn antatt ved utskrivingen, anses dette ikke som «feil ved utskrivingen».

Skattekontoret kan etter krav fra skatt­yteren frafalle for­skudds­skatten, når det er overveiende sannsynlig at det ikke vil bli fastsatt skatt for vedkommende inntektsår, jf. fjerde ledd første punktum.

Dersom for­skudds­skatten frafalles innebærer dette at skatten ikke blir innkrevd. Dersom det er overveiende sannsynlig at det vil oppstå et større avvik mellom utskrevet for­skudds­skatt og fastsatt skatt, kan skattekontoret etter krav fra skatt­yteren endre utskrivingen, jf. fjerde ledd annet punktum. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hva som i denne sammenheng vil utgjøre et større avvik, jf. fjerde ledd tredje punktum. Det følger av skattebetalingsforskriften § 6‑5‑2 at det med større avvik skal forstås at avviket utgjør mer enn 10 prosent og ikke mindre enn 2 000 kroner.

Departementet kan i forskrift gi regler om utskriving av for­skudds­skatt for bestemte grupper skatt­ytere som avviker fra bestemmelsen i denne paragrafen, herunder at det ikke skal utskrives for­skudds­skatt. Myndigheten er delegert videre til Skattedirektoratet, jf. skattebetalingsforskriften § 6. Det følger av skattebetalingsforskriften § 6‑5‑5 at for konkurs- og administrasjonsbo som nevnt i skattebetalingsloven § 4‑1 første ledd bokstav a, skal det ikke skrives ut for­skudds­skatt.

Skattebetalingsloven § 6‑6 har bestemmelser om beregningsgrunnlaget for for­skudds­skatt.

Departementet kan treffe vedtak om at beregningsgrunnlaget for for­skudds­skatten skal forhøyes eller reduseres med en prosentsats for det enkelte år. Vedtak om et generelt prosentvis tillegg eller fradrag i beregningsgrunnlaget for det enkelte år gjøres i forbindelse med den sentrale for­skudds­ut­skri­vin­gen. Vedtaket fremgår av Skattedirektoratets årlige melding om for­skudds­ut­skri­vin­gen. I den utstrekning det er praktisk mulig, bør utskrivingen bygges på individuelle ansettelser.

Bestemmelsen gjelder både for personlige og upersonlige skatt­ytere.

Bestemmelsen omfatter både personlige skatt­ytere og upersonlige skatt­ytere. Skattekontoret kan beslutte at beregningsgrunnlaget for for­skudds­skatten skal forhøyes eller reduseres med et prosentvis tillegg eller fradrag for bestemte grupper skatt­ytere, når det som følge av konjunkturutviklingen eller av andre grunner må ventes en alminnelig stigning eller nedgang i inntekten for denne gruppen i forhold til inntekten ved siste skattefastsetting.

I Skattedirektoratets årlige melding om for­skudds­ut­skri­vin­gen gis veiledning for utskrivingen. Det vil her kunne opplyses om endringer eller gis veiledning for for­skudds­ut­skri­vin­gen for bestemte grupper eller næringer.

Bestemmelsen fastsetter tidspunktet for utskrivingen av for­skudds­skatt for personlige og upersonlige skatt­ytere.

For personlige skatt­ytere utskrives for­skudds­skatten før inntektsårets begynnelse. Det samme gjelder for skattekortene, jf. § 5‑1 første ledd.

For nye skattepliktige skal for­skudds­skatten utskrives snarest mulig etter det tidspunktet da plikten til å svare for­skudds­skatt er inntrådt, jf. § 6‑1 annet ledd.

Forskuddsskatten for upersonlige skatt­ytere skal utskrives før utgangen av inntektsåret.

Skattekort med utskrevet for­skudds­skatt kan gjøres elektronisk tilgjengelig.