Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Ikke-tidsbegrenset akvakulturtillatelse innen havbruk som gir rett til oppdrett i sjø av laks, ørret og regnbueørret er skattepliktig formue, og skal verdsettes til 25 % av omsetningsverdien, jf. sktl. § 4‑17 tredje ledd. Dette gjelder uavhengig av når tillatelsen ble ervervet, se sktl. § 4‑54 første ledd. Omsetningsverdien fastsettes normalt med utgangspunkt i prisen oppnådd på siste auksjon i det aktuelle produksjonsområdet.

Foreligger det kjente overdragelser som viser oppnådd omsetningsverdi pr. tonn MTB (maksimal tillatt biomasse) ved salg av akvakulturtillatelser, aksjer eller virksomhet i vedkommende produksjonsområde, kan dette også danne et naturlig utgangspunkt for formuesfastsettingen, eventuelt være et moment i vurderingen. Slike opplysninger kan for eksempel fremkomme av medieomtale eller børsmeldinger.

I produksjonsområde uten auksjon kan auksjonspriser i nærliggende områder, eller vektet gjennomsnittlig auksjonspris for alle områder, anses som et godt utgangspunkt for fastsettingen.

I enkelte tilfeller kan det være momenter som tilsier at tillatelsens reelle omsetningsverdi avviker fra oppnådd auksjonspris eller gjennomsnittlig auksjonspris i produksjonsområder uten auksjon. Dersom selskapet mener at omsetningsverdien avviker fra oppnådd auksjonspris mv., må selskapet på samme måte som ellers ved skattefastsettingen, kunne begrunne fastsatt omsetningsverdi.

Formuesverdien av driftsmidler i saldogruppene a, c og d fastsettes til 70 % av skattemessig formuesverdi, jf. sktl. § 4‑17 annet ledd. Formuesverdien fastsettes med utgangspunkt i sum utgående positiv saldo. Nærmere om formuesfastsettingen, se emnet F-20 Formue, F-20-10.4 Avskrivbare driftsmidler i saldogruppe a, c, d og j.

Formuesverdiene av fôringsbåter fastsettes til 70 % av skattemessig formuesverdi, jf. sktl. § 4‑17 annet ledd. Formuesverdien fastsettes i samsvar med takseringsreglene § 2‑1‑4 «Verdsetting av skip, fiskefartøyer, borefartøyer, mv.».

Beholdning av akvatiske organismer i akvakultur anses som omløpsmidler, jf. sktl. § 8‑1 fjerde ledd, og skal verdsettes etter reglene om varelager, se sktl. § 4‑17 første ledd, jf. § 14‑5 annet ledd og emnet V-2 Varebeholdning.

Verdien av levende oppdrettsfisk, skjell mv. fastsettes i samsvar med takseringsreglene § 3‑1‑4, bokstav g) til 65 prosent av tilvirkningsverdien. I tilvirkningsverdien inngår bl.a. kostnader til innkjøp av yngel/smolt/settefisk, fôr og produksjonslønn, se emnet V-2 Varebeholdning, V-2-3.3.3 Tilvirkningsverdi. Beholdning av levende blåskjell og lignende stående i sjøen, verdsettes ikke.

Beholdning av slaktet fisk, høstet skjell mv. verdsettes som varebeholdning, jf. sktl. § 4‑17 første ledd jf. § 14‑5 annet ledd. Verdien settes til tilvirkningsverdien, se emnet V-2 Varebeholdning, V-2-3.3.3 Tilvirkningsverdi.

Den delen av gjelden som forholdsmessig faller på eiendeler med verdsettingsrabatt, skal reduseres med samme prosentsats som verdsettingsrabatten, jf. sktl. § 4‑19, se emnet G-5 Gjeld, G-5-3.5.3 Reduksjon av verdien av gjeld som forholdsmessig faller på eiendeler med verdsettingsrabatt.

De alminnelige reglene om gevinst og tap ved realisasjon av driftsmidler gjelder også for driftsmidler knyttet til akvakulturvirksomhet, se emnet D-5 Driftsmiddel – realisasjon av driftsmiddel.

Etter sktl. § 9‑3 syvende ledd annet punktum er det på visse vilkår unntak fra skatteplikt for gevinst ved samlet realisasjon av særskilte driftsmidler i grunnrenteskattepliktig havbruksvirksomhet. Med samlet realisasjon av havbruksvirksomhet menes samlet overdragelse av akvakulturtillatelser som er omfattet av grunnrenteskatteplikten, jf. sktl. § 19‑1, se A-11-9.2 Virksomhet som omfattes av grunnrenteskatteplikten, tilhørende biomasse og driftsmidler som benyttes i slik virksomhet som etter sin art kan fradragsføres umiddelbart i grunnrenteinntekten etter sktl. § 19‑6 første ledd bokstav c.

Overdragelsen anses å skje samlet når akvakulturtillatelse, tilhørende biomasse og driftsmidler som nevnt overføres sammen til én kjøper. Det er et vilkår for skattefritak at overtakeren viderefører de skattemessige verdiene og ervervstidspunktet for eiendeler, rettigheter og forpliktelser som overføres, jf. sktl. § 9‑3 syvende ledd annet punktum. Også fremførbar negativ grunnrenteinntekt må videreføres i det overtakende selskapet. Andre skatteposisjoner som ikke har tilknytning til bestemte eiendeler i havbruksvirksomheten, vil være i behold i det overdragende selskapet.

Om tilsvarende skattefrihet for grunnrenteinntekt, se A-11-9.6.5 Samlet realisasjon av havbruksvirksomhet – kontinuitetsoverdragelse.

Tidfesting av inntekter og kostnader i akvakulturnæring følger som hovedregel realisasjonsprinsippet, se emnet T-4 Tidfesting – realisasjonsprinsippet.

Fisk og andre akvatiske organismer i akvakultur anses som omløpsmidler i virksomhet, jf. sktl. § 8‑1 fjerde ledd annet punktum. Beholdning av slaktet fisk, høstet skjell mv. tas med som varebeholdning, se emnet V-2 Varebeholdning.

Lager av innkjøpt fôr, emballasje mv. verdsettes etter de vanlige reglene for varebeholdning, se emnet V-2 Varebeholdning.

Tilvekst i beholdning av fisk og andre akvatiske organismer i akvakultur regnes ikke som skattepliktig inntekt, jf. sktl. § 8‑1 første ledd bokstav a. Se også Sk. Nr. 29/1984 i Utv. 1985/84. Fisk og andre akvatiske organismer av egen klekking skal derfor ikke tas med som varebeholdning ved fastsettingen av skattepliktig inntekt.

Kjøpesummen for levende fisk og andre akvatiske organismer som er innkjøpt i året, kan fradragsføres direkte. Skattyter kan likevel velge å aktivere kjøpesummen for all fisk og andre akvatiske organismer innkjøpt i året. Valget kan foretas for hvert innkjøp.

Innkjøpt fisk og andre akvatiske organismer som er tatt med i inngående beholdning og som er i behold ved årets utgang, skal alltid tas med som utgående beholdning og med samme verdi som er benyttet som inngående verdi.

Innehaveren av akvakulturtillatelse til matfiskoppdrett av laks, ørret og regnbueørret, skattlegges for grunnrenteinntekt etter reglene i sktl. kap. 19. Grunnrenteskatten er utformet som en kontantstrømskatt, hvor investeringene i sjøfasen fradragsføres umiddelbart i bruttoinntekten. Gevinst ved realisasjon av driftsmidler hvor investeringen er fradragsført direkte, skattlegges i realisasjonsåret. For øvrige inntekter og kostnader hvor det ikke er særregler, gjelder skattelovens vanlige tidfestingsregler. I positiv grunnrenteinntekt gis det et bunnfradrag. Bunnfradraget er på 70 mill. kroner i 2025, jf. SSV § 3‑4. Eventuell negativ grunnrenteinntekt kan fremføres med rente til fradrag mot senere års positive grunnrenteinntekt. Nærmere om renteberegningen, se A-11-9.8.3 Fremføring av negativ grunnrenteinntekt til senere år. Negativ grunnrenteinntekt kan samordnes mot positiv grunnrenteinntekt innenfor skattekonsern. Om hva som er skattekonsern, se sktl. § 10‑4 og emnet A-8 Aksjeselskap mv. – konsernbidrag, A-8-2.6 Konserntilknytning.

Ved opphør av virksomheten, kan skatteverdien av ev. ubenyttet negativ grunnrenteinntekt utbetales. Grunnrenteskatten er en statsskatt, og grunnrenteskattesatsen er 32,1 %, jf. SSV § 3‑4A. I fastsatt grunnrenteskatt gis det fradrag for produksjonsavgift.

Etter sktl. § 19‑1 gjelder grunnrenteskatteplikten for virksomhet som er basert på akvakulturtillatelse som nevnt i akvakulturloven §§ 6 og 7, jf. § 4, jf. laksetildelingsforskriften kapittel 3. Dette omfatter antallsbegrenset akvakulturtillatelse til matfiskoppdrett i sjø av laks, ørret og regnbueørret.

Forsknings-, visnings- og undervisningstillatelser omfattes ikke av grunnrenteskatteplikten. Det samme gjelder stamfisketillatelser, tillatelser til fiskepark og slaktemerd samt utviklingstillatelser. Utviklingstillatelser kan konverteres til ordinære, tidsubegrensede matfisketillatelser, jf. laksetildelingsforskriften § 6‑7, og blir da omfattet av grunnrenteskatteplikten.

Reglene om grunnrenteskatt gjelder ikke for havbasert oppdrett (jf. laksetildelingsforskriften kapittel 4). Reglene gjelder heller ikke for oppdrett på land (jf. laksetildelingsforskriften kapittel 7).

Personer og selskaper som er bosatt/hjemmehørende i Norge, er i utgangspunktet grunnrenteskattepliktig for virksomhet som nevnt i A-11-9.2 Virksomhet som omfattes av grunnrenteskatteplikten. Personer og selskaper bosatt/hjemmehørende i utlandet, er også grunnrenteskattepliktig når den grunnrenteskattepliktige virksomheten drives «i riket», dvs. innenfor den norske territorialgrensen, jf. sktl. § 2‑3 første ledd bokstav b. Foruten indre farvann, omfatter sjøterritoriet havområdene fra grunnlinjene ut til 12 nautiske mil fra disse, jf. territorialfarvannsloven 27. juni 2003 nr. 57 § 2. Produksjonsområdene for akvakultur av matfisk i sjø av laks, ørret og regnbueørret strekker seg på det meste 8 nautiske mil utenfor grunnlinjen, slik at virksomheten normalt drives «i riket», jf. vedlegg til forskrift 16. januar 2017 nr. 61 om produksjonsområder for laks, ørret og regnbueørret (produksjonsområdeforskriften).

Grunnrenteskatteplikten gjelder for innehaver av akvakulturtillatelse som nevnt i A-11-9.2 Virksomhet som omfattes av grunnrenteskatteplikten, jf. sktl. § 19‑2. Innehaveren er skattepliktig for grunnrenteinntekten uavhengig av hvordan virksomheten er organisert. Dette gjelder også ved samdrift og samlokalisering, se A-11-4 Samdrift og samlokalisering av akvakulturaktivitet. Anses det ved samdrift å foreligge et selskap med deltakerfastsetting, fastsettes grunnrenteinntekten hos selskapet, mens nettoresultatet fordeles på deltakerne etter nettometoden og skattlegges på vanlig måte, jf. sktl. § 10‑41, se emnet S-5 Selskap med deltakerfastsetting – nettometoden.

Utleie av akvakulturtillatelse er i utgangspunktet ikke tillatt, jf. akvakulturloven § 19 tredje ledd, men det kan i særlige tilfeller gis dispensasjon. Ved ev. utleie av akvakulturtillatelser er utleieren og ikke leietakeren, skattepliktig for grunnrenteinntekten, jf. sktl. § 19‑2 annet punktum.

Ved overdragelse av havbruksvirksomhet til ny eier i løpet av inntektsåret, skal grunnrenteinntekten fastsettes forholdsmessig for overdrager og erverver etter den enkeltes forhold og eiertid, se sktl. § 19‑11 bokstav b. Dette gjelder f.eks. driftskostnader, produksjonsavgift og driftsmidler som fradragsføres direkte etter sktl. § 19‑6 første ledd bokstav c. Overdrager og erverver tilordnes i utgangspunktet inntekter og kostnader som er innvunnet/pådratt i den enkeltes eiertid.

For driftsmidler hvor årets saldoavskrivninger skal fradragsføres, jf. sktl. § 19‑6 første ledd bokstav d, skal avskrivningene tilordnes det selskapet som er eier av driftsmidlet ved årets utgang. For driftsmidler som avskrives lineært, skal avskrivningene fordeles forholdsmessig i forhold til selskapenes eiertid.

For kostnader til kjøp av tillatelser og kapasitet på auksjonene i 2018 og 2020 og fastspristildelingen i 2020, jf. sktl. § 19‑6 første ledd bokstav i og A-11-9.7.9 Fradrag for 40 % av betalt vederlag for kjøp av tillatelser og kapasitet på auksjonene i 2018 og 2020 og fastpristildelingen i 2020, fordelt over årene 2023-2027, tilkommer fradraget den som innehar akvakulturtillatelse for det inntektsåret fradrag kan kreves. I overdragelsesåret fordeles fradraget i henhold til det enkelte selskapets eiertid.

Fordeling av bunnfradrag mellom selskap i konsern, skjer med utgangspunkt i konserntilknytning og de enkelte selskapenes andel av total maksimalt tillatt biomasse i konsernet ved utgangen av inntektsåret, jf. sktl. § 19‑8 og A-11-9.9.2 Konsern. Det skal ikke foretas noen avkortning av bunnfradraget ut fra hvor lenge virksomheten har vært drevet i et selskap.

I samlet årlig brutto inntekt inngår følgende, jf. sktl. § 19‑5:

• Årlige brutto salgsinntekter av laks, ørret og regnbueørret
• Inntekt fra salg av levende fisk i sjøfasen
• Gevinst ved realisasjon og uttak av driftsmiddel som benyttes i den grunnrenteskattepliktige virksomheten
• Inntekter fra avtaler om finansiell sikring mot nedgang i spotmarkedspris inngått med uavhengig part og rapportert til prisrådet.

Årlig brutto salgsinntekt settes til markedsverdien ved merdkanten av solgt laks, ørret og regnbueørret, multiplisert med slaktevolum, jf. sktl. § 19‑5 første ledd bokstav a annet punktum. Fisken anses solgt for grunnrenteskatteformål og grunnrenteinntekten anses innvunnet når fisken passerer merdkanten, dvs. når den forlater sjøfasen. Verdiøkning som oppstår etter merdkanten, inngår ikke i grunnrenteinntekten.

For fisk som er solgt ved merdkanten til uavhengig kjøper, legges faktisk pris til grunn som salgsinntekt. Er salgsinntekten redusert som følge av interessefellesskap med en annen part, jf. sktl. § 13‑1, fastsettes salgsinntekten til det den ville vært mellom uavhengige parter. Om inntektsfastsetting hvor det foreligger interessefellesskap, se emnet T-9 Tilsidesettelse – internprising og interessefellesskap.

Foreligger det ikke en observerbar markedsverdi ved merdkanten, f.eks. fordi fisken først selges til en ekstern part etter slakting, transport eller bearbeidelse, må skattyter selv fastsette markedsverdien ved merdkanten. Økt salgsverdi, f.eks. som følge av bearbeiding og videreforedling, salgs- og markedsføringsaktivitet og transport, skal ikke inngå i skatteavregningsprisen. Ved beregningen av markedsverdien, skal det tas hensyn til alle forhold som kan ha påvirket prisen. Vurderingen tilsvarer den som gjelder ved fastsettingen av armlengdeprisen etter sktl. § 13‑1 mellom uavhengige foretak, se emnet T-9 Tilsidesettelse – internprising og interessefellesskap.

Etter sktl. § 19‑5 tredje ledd kan et prisråd for havbruk, felles for flere eller for et enkelt salg, med bindende virkning fastsette en skatteavregningspris for laks, ørret og regnbueørret. Skatteavregningsprisen skal svare til markedsverdien ved merdkanten. Prisrådet skal normalt fastsette skatteavregningsprisen etterskuddsvis for en uke, men skatteavregningsprisen kan fastsettes for en kortere eller lengre periode, jf. FSFIN § 19‑5‑3. Prisrådet kan også når særlige hensyn tilsier det, unnlate å fastsette skatteavregningspris. Nærmere regler om Prisrådets fastsetting, saksbehandling mv. er gitt i FSFIN § 19‑5.

Salg av levende fisk i sjøfasen, dvs. før den har passert merdkanten, kan bl.a. være aktuelt hvor det foreligger samdrift eller samlokalisering, se A-11-4 Samdrift og samlokalisering av akvakulturaktivitet. Ved samlokalisering, kan f.eks. den ene parten selge all fisk i den enkelte produksjonsenhet til den andre deltakeren. Ved samdrift, kan salg f.eks. gjennomføres ved at sameiebrøken endres, eller ved at det tas opp en ny sameier.

Bruttoinntekten ved salg av levende fisk i sjøfasen, skal fastsettes til markedsverdien av fisken på salgstidspunktet. Ved salg til uavhengig kjøper, legges denne prisen til grunn som salgsinntekt. Er salgsinntekten redusert som følge av interessefellesskap med en annen part, jf. sktl. § 13‑1, fastsettes salgsinntekten til det den ville vært mellom uavhengige parter. Om inntektsfastsetting hvor det foreligger interessefellesskap, se emnet T-9 Tilsidesettelse – internprising og interessefellesskap.

Gevinst ved realisasjon og uttak av driftsmiddel som benyttes i den grunnrenteskattepliktige virksomheten, inngår i grunnrenteinntekten, jf. sktl. § 19‑5 første ledd bokstav c første punktum. Dette gjelder uavhengig av om driftsmidlet er avskrivbart. Vederlag som kan henføres til akvakulturtillatelse som er opphavet til grunnrenten, se A-11-9.2 Virksomhet som omfattes av grunnrenteskatteplikten, inngår ikke ved fastsetting av grunnrenteinntekten, se sktl. § 19‑11 første ledd bokstav a annet punktum.

Det anses som uttak etter sktl. § 19‑5 første ledd bokstav c dersom et driftsmiddel som har vært benyttet i grunnrenteskattepliktig virksomhet, tas i bruk i annen inntektsgivende aktivitet som skattyter driver, og som ikke er grunnrenteskattepliktig, se BFU 5/2024 og SKD 6. september 2024 i Utv. 2024/938. Dette kan f.eks. være aktuelt dersom samtlige grunnrenteskattepliktige akvakulturtillatelser overføres til et annet selskap ved fisjon, mens driftsmiddel som har virket i den grunnrenteskattepliktige virksomheten blir igjen.

Ved realisasjon og uttak av driftsmiddel som fradragsføres umiddelbart i grunnrenteinntekten, se A-11-9.7.4 Inntektsårets kostnader knyttet til flytende oppdrettsanlegg i sjø og andre fysiske driftsmidler, settes inngangsverdien ved gevinstberegningen til kr 0. Vederlaget inngår i grunnrenteinntekten for realisasjons-/uttaksåret, jf. sktl. § 19‑5 første ledd bokstav c annet punktum.

Ved realisasjon og uttak av øvrige driftsmidler som ikke fradragsføres direkte i grunnrenteinntekten, skal inntektsført beløp etter de alminnelige reglene om tidfesting i sktl. kapittel 14 inngå i grunnrenteinntekten, jf. sktl. § 19‑5 første ledd bokstav c tredje punktum. Om slik inntektsføring, se emnet D-5 Driftsmiddel – realisasjon av driftsmiddel.

Ved realisasjon av avskrivbare driftsmidler som benyttes delvis i egen grunnrenteskattepliktig virksomhet og delvis i annen virksomhet, må gevinsten fordeles. Den forholdsmessige delen av gevinsten som tilsvarer bruken i grunnrenteskattepliktig virksomhet i henhold til nytte, inngår i grunnrenteinntekten. Ved fordelingen skal det tas utgangspunkt i bruken av driftsmidlet det foregående inntektsåret, jf. sktl. § 19‑5 første ledd bokstav c, tredje punktum, jf. annet ledd.

Gevinst ved samlet realisasjon av driftsmidler som etter sin art kan fradragsføres umiddelbart etter sktl. § 19‑6 første ledd bokstav c og akvakulturtillatelse som nevnt i sktl. § 19‑1 med tilhørende biomasse, er unntatt fra skatteplikt dersom overtaker viderefører de skattemessige verdiene og ervervstidspunktet for eiendeler, rettigheter og forpliktelser som overføres, se sktl. § 19‑5 første ledd bokstav c fjerde punktum, jf. § 9‑3 syvende ledd annet punktum. For driftsmidler hvor kostprisen er fradragsført direkte, er skattemessig verdi kr 0. Også fremførbar negativ grunnrenteinntekt må videreføres i det overtakende selskapet. Andre skatteposisjoner som ikke har tilknytning til bestemte eiendeler i havbruksvirksomheten, vil være i behold i det overdragende selskapet.

Overdragelsen anses å skje samlet når tillatelse og driftsmidler som nevnt overføres sammen til én kjøper.

Produserer skattyter matfisk under ulike typer tillatelser på samme lokalitet, må det eventuelt foretas en fordeling av inntekt mellom grunnrenteskattepliktig matfiskproduksjon og produksjon som følge av andre typer tillatelser som ikke omfattes av grunnrenteskatteplikten. Fordelingen av inntekten skal da skje på en måte som er egnet til å gi samsvar mellom inntektsandel og nytte for hver virksomhet, jf. sktl. § 19‑5 annet ledd. På bakgrunn av den omfattende journalføringen som gjelder etter akvakulturdriftsforskriften, er det lagt til grunn at skattyter vil ha mulighet til å angi andel av produksjon av slaktet fisk som kan knyttes til henholdsvis grunnrenteskattepliktig matfisktillatelse og øvrige tillatelser.

Ved overdragelse av havbruksvirksomhet til ny eier i løpet av inntektsåret, skal grunnrenteinntekt fastsettes forholdsmessig for overdrager og erverver, etter den enkeltes forhold og eiertid, jf. sktl. § 19‑11 første ledd bokstav b, se A-11-9.4.3 Grunnrenteinntekt ved overdragelse/erverv av havbruksvirksomhet i løpet av inntektsåret.

Ved fisjon reguleres fordelingen av overskudd/underskudd i grunnrenteinntekten av skatteloven kapittel 11. Valgadgang som beskrevet i emnet F-11 Fisjon – innenlands, F-11-8.1 Skattlegging i fisjonsåret gjelder tilsvarende for fordeling av grunnrenteinntekt i fisjonsåret.

Inntekter fra avtaler om finansiell sikring mot nedgang i spotmarkedsprisen inngår i grunnrenteinntekten dersom avtalen er inngått med en uavhengig part og rapportert til prisrådet, jf. sktl. § 19‑5 første ledd bokstav d. Om tap ved slike avtaler, se A-11-9.7.10 Tap fra avtaler om finansiell sikring mot nedgang i spotmarkedspris. Det er et vilkår at kontrakten er ment for prissikring. Kontrakter inngått med sikte på spekulasjon omfattes ikke av bestemmelsen.

Ved beregningen av grunnrenteinntekten gis det fradrag for kostnader som har tilknytning til den grunnrenteskattepliktige virksomheten, jf. sktl. § 19‑6. Fradragsretten gjelder for kostnader som pådras før skatteavregningstidspunktet, dvs. merdkanten. Kostnader som pådras etter merdkanten, kan ikke fradragsføres som en kostnad i grunnlaget for grunnrenteskatt.

Grunnrenteskatten for havbruksvirksomhet er en kontantstrømskatt, slik at investeringer i flytende oppdrettsanlegg i sjø mv. fradras i sin helhet på det tidspunktet et driftsmiddel vil bli aktivert ved fastsetting av alminnelig inntekt. Til slikt anlegg regnes fysiske installasjoner som merder, flytemodul, fôringsmaskin, fôringslager, oppholdsrom, sanitæranlegg og lignende, samt anker, lodd og lignende til forankring, og andre fysiske innretninger knyttet til anlegget som utelukkende er til bruk i den grunnrenteskattepliktige virksomheten. For driftsmidler som benyttes både i grunnrenteskattepliktig virksomhet og annen virksomhet, gis det fradrag for avskrivninger etter skattelovens alminnelige regler.

I bruttoinntekt, som er fastsatt som beskrevet i A-11-9.6 Samlet årlig brutto inntekt, kommer følgende kostnader til fradrag, jf. sktl. § 19‑6 første og tredje ledd:

• pådratte driftskostnader som regulært følger havbruksproduksjonen
• vederlag for kjøp av levende fisk i sjøfasen
• inntektsårets kostnader knyttet til flytende oppdrettsanlegg i sjø som ellers er aktiveringspliktige
• inntektsårets kostnader til andre fysiske innretninger knyttet til anlegget som utelukkende er til bruk i grunnrenteskattepliktig virksomhet
• årets avskrivninger på andre driftsmidler som helt eller delvis brukes som innsatsfaktor i grunnrentevirksomheten
• årets avskrivning av skattemessig gjenstående verdi på driftsmidler anskaffet før 1. januar 2023
• årets avskrivning på driftsmiddel som er overtatt fra et annet konsernselskap
• tap ved realisasjon og uttak av driftsmiddel som benyttes i den grunnrenteskattepliktige virksomheten
• tap fra avtaler om finansiell sikring mot nedgang i spotmarkedsprisen inngått med uavhengig part og rapportert til prisrådet
• 40 % av betalt vederlag for kjøp av tillatelser og kapasitet på auksjonene i 2018 og 2020 og fastpristildelingen i 2020, fordelt over årene 2023-2027
• eiendomsskatt på flytende oppdrettsanlegg i sjø og øvrig eiendomsskatt på havbruksanlegg
• forskningsavgift fastsatt etter lov 7. juli 2000 nr. 68 om avgift til forskning og utvikling i fiskeri- og havbruksnæringen
• beregnet selskapsskatt for den delen av virksomheten som er grunnrenteskattepliktig

Det gis ikke fradrag for kostnader som er pådratt før 1. januar 2023. Det gis f.eks. ikke fradrag for avskrivning på driftsmidler foretatt før 2023, og heller ikke for kostnader til biomasse som er pådratt før 2023. Dette gjelder selv om kostnadene ikke er fradragsført ved fastsettingen av alminnelig inntekt i 2022 eller tidligere.

Det gis ikke fradrag for følgende kostnader, jf. sktl. § 19‑6 fjerde ledd:

• salgs- og markedsføringskostnader
• finanskostnader
• vederlag ved erverv av akvakulturtillatelser, unntatt for tillatelser kjøpt på auksjonene i 2018 og 2020 og fastpristildelingen i 2020
• vederlag ved konvertering av utviklingstillatelser
• kostnader i tilknytning til erverv av akvakulturtillatelser
• kostnader til leie av akvakulturtillatelser der det er gitt dispensasjon til leie etter akvakulturloven § 19 tredje ledd
• vederlag ved erverv av driftsmidler som er utviklet på grunnlag av skattyterens utviklingstillatelse
• ytelser til kommuner, lokalsamfunn mv.

Pådratte driftskostnader som er knyttet til den grunnrenteskattepliktige virksomheten i sjøfasen er fradragsberettiget i grunnlaget for grunnrenteskatt, jf. sktl. § 19‑6 første ledd bokstav a. Hvorvidt tilknytningskravet er oppfylt, må vurderes med utgangspunkt i det alminnelige skatterettslige tilknytningskravet i sktl. § 6‑1, se emnet K-4 Kostnader – allment om fradrag. Fradragsretten omfatter bl.a.

• kostnader til innkjøp eller produksjon av settefisk
• kostnader til fôr
• kostnader til røkting
• kostnader til forebygging og behandling av lus/sykdommer o.l.
• arbeidskostnader og andre personalkostnader
• leiekostnader for driftsmidler til bruk i den grunnrenteskattepliktige virksomheten
• energikostnader
• vedlikeholdskostnader
• forsikringskostnader
• administrasjonskostnader
• forsknings- og utviklingskostnader
• kostnader til miljøtiltak
• kostnader til gjenfangst av rømt fisk

Kjøp av levende fisk i sjøfasen, kan bl.a. være aktuelt for aktører i samdrift og samlokalisering, se nærmere A-11-9.6.3 Inntekt av salg av levende fisk i sjøfasen som gjelder selger.

Kostnaden ved kjøp av levende fisk i sjøfasen, skal fastsettes til markedsverdien av fisken på ervervstidspunktet, jf. sktl. § 19‑6 første ledd bokstav b. Ved kjøp fra uavhengig selger, legges denne prisen til grunn. Har selger fått fastsatt salgsinntekten etter sktl. § 13‑1, kan det være aktuelt med tilsvarende justering for kjøper (korresponderende retting), se emnet T-9 Tilsidesettelse – internprising og interessefellesskap, T-9-5.1 Generelt om skattemessige virkninger.

Inntektsårets kostnader knyttet til flytende oppdrettsanlegg i sjø, som ellers er aktiveringspliktige, kan fradragsføres umiddelbart i grunnrenteinntekten, i stedet for å aktiveres, jf. sktl. § 19‑6 første ledd bokstav c. Fradragsretten kan omfatte fysiske installasjoner som f.eks.

• merder
• flytemodul
• fôringsmaskin
• fôringslager
• oppholdsrom
• sanitæranlegg og lignende
• anker
• lodd og lignende til forankring

Den direkte fradragsretten gjelder også andre fysiske innretninger knyttet til anlegget som utelukkende er til bruk i den grunnrenteskattepliktiges virksomhet. Dette gjelder f.eks.

• anlegg og innretning for energiforsyning for drift av oppdrettsanlegget
• arbeidsbåter
• dødfisksystemer
• vannbehandlingssystemer
• biomassemåler
• andre elektroniske driftsmidler som overvåker fisken

Den direkte fradragsretten gjelder driftsmidler som utelukkende er til bruk i den grunnrenteskattepliktige virksomheten, se A-11-9.2 Virksomhet som omfattes av grunnrenteskatteplikten. Om driftsmidler som også virker utenfor grunnrenteskattepliktig virksomhet, se A-11-9.7.5 Årets avskrivninger på andre driftsmidler som helt eller delvis brukes som innsatsfaktor i grunnrentevirksomheten.

Kostnaden er fradragsberettiget det året den er aktiveringspliktig ved fastsettingen av alminnelig inntekt, jf. sktl. § 19‑6 første ledd bokstav c. Dette vil være når det er ervervet noe som har «varig verdi» utover inntektsåret. Forskuddsbetalinger, f.eks. for driftsmidler som skal tilvirkes, gir ikke grunnlag for fradrag. Den direkte fradragsretten gjelder også påkostninger på driftsmidler som etter sin art omfattes av den direkte fradragsretten. Dette gjelder også påkostninger foretatt på driftsmidler som er anskaffet før 2023.

Driftsmidler som er overtatt fra andre selskap i konsernet, se A-11-9.7.7 Årets avskrivning på driftsmiddel som er overtatt fra et annet konsernselskap, omfattes ikke av den umiddelbare fradragsretten, jf. sktl. § 19‑6 første ledd bokstav c, tredje punktum.

Om driftsmidler som er anskaffet før 1. januar 2023, se A-11-9.7.6 Årets avskrivning av skattemessig gjenstående verdi på driftsmidler anskaffet før 1. januar 2023.

Driftsmidler som ikke er nevnt i A-11-9.7.4 Inntektsårets kostnader knyttet til flytende oppdrettsanlegg i sjø og andre fysiske driftsmidler, og som helt eller delvis brukes i den grunnrenteskattepliktige virksomheten i sjøfasen, kan ikke fradragsføres direkte etter sktl. § 19‑6 første ledd bokstav c, se A-11-9.7.4 Inntektsårets kostnader knyttet til flytende oppdrettsanlegg i sjø og andre fysiske driftsmidler. For slike driftsmidler kan årets avskrivninger etter de alminnelige avskrivningsreglene i sktl. kap. 14, fradras forholdsmessig i grunnrenteinntekten, jf. sktl. § 19‑6 første ledd bokstav d. Dette kan f.eks. gjelde brønnbåter som brukes til å levere brønnbåttjenester, hvor brønnbåtene også brukes i den grunnrenteskattepliktige virksomheten. Det samme gjelder settefiskanlegg og fôrproduksjonsanlegg, hvor skattyter produserer settefisk eller fôr både for egen bruk og for salg.

Avskrivningene på driftsmidlene må fordeles mellom den grunnrenteskattepliktige virksomheten og den øvrige virksomheten på en måte som er egnet til å gi samsvar mellom kostnadsandel og nytte for hver virksomhet, jf. sktl. § 19‑6 annet ledd og A-11-9.7.13 Kostnader som også er til nytte i virksomhet som ikke er grunnrenteskattepliktig.

For avskrivbare driftsmidler som er nevnt i sktl. § 19‑6 første ledd bokstav c, se A-11-9.7.4 Inntektsårets kostnader knyttet til flytende oppdrettsanlegg i sjø og andre fysiske driftsmidler, og som er anskaffet før 1. januar 2023, kan årets avskrivninger av skattemessig gjenstående verdi på driftsmidlene, fradras i grunnrenteinntekten etter reglene i sktl. kap. 14, se sktl. § 19‑6 første ledd bokstav e. Det gis ikke fradrag for avskrivninger som er foretatt før 1. januar 2023.

Det gis ikke fradrag i grunnrenteinntekten for avskrivning på akvakulturtillatelse, jf. sktl. § 19‑6 første ledd bokstav e annet punktum.

Kostprisen for driftsmidler som er nevnt i sktl. § 19‑6 første ledd bokstav c, se A-11-9.7.4 Inntektsårets kostnader knyttet til flytende oppdrettsanlegg i sjø og andre fysiske driftsmidler, som er overtatt fra et annet foretak i samme konsern, kan ikke fradragsføres direkte i grunnrenteinntekten. Om hva som regnes som foretak i samme konsern, se sktl. § 19‑3. I stedet kan årets avskrivninger trekkes fra i grunnrenteinntekten, jf. sktl. § 19‑6 første ledd bokstav f. Årets avskrivning fastsettes med utgangspunkt i det overdragende selskapets skattemessige verdier på de overførte driftsmidlene på overdragelsestidspunktet, jf. sktl. § 19‑6 første ledd bokstav f, annet punktum. Avskrivningene gjennomføres etter reglene i sktl. kap. 14. Det gis ikke fradrag for avskrivning på akvakulturtillatelse.

Tap ved realisasjon av driftsmidler som benyttes i den grunnrenteskattepliktige virksomheten, er fradragsberettiget i grunnrenteinntekten. Dette gjelder i utgangspunktet alle driftsmidler tilknyttet den grunnrenteskattepliktige virksomheten, uavhengig av om driftsmidlet er avskrivbart. Tap ved realisasjon av enkeltstående akvakulturtillatelser, kan ikke fradras i grunnrenteinntekten.

Tap beregnes på vanlig måte som differansen mellom utgangsverdien og inngangsverdien. For driftsmidler hvor inngangsverdien er fradragsført umiddelbart i grunnrenteinntekten, se A-11-9.7.4 Inntektsårets kostnader knyttet til flytende oppdrettsanlegg i sjø og andre fysiske driftsmidler, er inngangsverdien kr 0. Ved realisasjon av driftsmidler som skal avskrives i grunnrenteinntekten, gjelder reglene om fradragsføring ved fastsettingen av alminnelig inntekt i sktl. kap. 14, se emnet D-5 Driftsmiddel – realisasjon av driftsmiddel.

For driftsmidler som benyttes delvis i egen grunnrenteskattepliktig virksomhet og delvis i annen virksomhet, må tapet fordeles mellom grunnrenteskattepliktig virksomhet og annen virksomhet på en måte som er egnet til å gi samsvar mellom kostnadsandel og nytte, jf. sktl. § 19‑6 annet ledd. Fordelingen tar utgangspunkt i bruken i foregående inntektsår. Se også A-11-9.7.13 Kostnader som også er til nytte i virksomhet som ikke er grunnrenteskattepliktig.

Det gis i utgangspunktet ikke fradrag for kostnader til erverv av akvakulturtillatelser, jf. sktl. § 19‑6 fjerde ledd bokstav c. Det gis likevel et sjablongmessig fradrag i grunnrenteinntekten for 40 % av betalt vederlag for kjøp på auksjonene i 2018 og 2020 og fastpristildelingen i 2020, jf. sktl. § 19‑6 første ledd bokstav i. Fradraget fordeles over inntektsårene 2023 til og med 2027 med like beløp. Siden det ikke er fradragsrett i alminnelig inntekt, skal beløpet nedjusteres med skattesatsen for alminnelig inntekt, som for inntektsåret 2025 utgjør 22 %.

Tap fra avtaler om finansiell sikring mot nedgang i spotmarkedsprisen er fradragsberettiget ved fastsetting av grunnrenteinntekten, jf. sktl. § 19‑6 første ledd bokstav h. Det er et vilkår at avtalen er inngått med en uavhengig part og rapportert til prisrådet. Det er også et vilkår at kontrakten er ment for prissikring, ikke spekulasjon.

Eiendomsskatt på oppdrettsanlegg i sjø, jf. eigedomsskattelova § 4 tredje ledd, kommer til fradrag i grunnrenteinntekten, jf. sktl. § 19‑6 første ledd bokstav j. Dette gjelder fysiske installasjoner som merder, flytemodul, fôringsmaskin, fôringslager, oppholdsrom, sanitæranlegg o.l. Eiendomsskatt på øvrig havbruksanlegg som anvendes til matfiskoppdrett av laks, ørret og regnbueørret i sjøfasen, kommer også til fradrag i grunnrenteinntekten, i den grad anlegget har tilknytning til slik virksomhet. Dette gjelder f.eks. lagerbygg på land som har delvis tilknytning til den grunnrenteskattepliktige havbruksvirksomheten, og delvis til annen virksomhet. For slike anlegg som bare delvis brukes til grunnrenteskattepliktig virksomhet, skal det gis fradrag for en andel av eiendomsskatten. Fordelingen skal foretas på en måte som er egnet til å gi samsvar mellom kostnadsandel og nytte hvor hver virksomhet, jf. sktl. § 19‑6 annet ledd, se A-11-9.7.13 Kostnader som også er til nytte i virksomhet som ikke er grunnrenteskattepliktig.

Eksportavgift som innkreves med hjemmel i forskrift om samordnet innkreving av avgift på fiskeeksport 13. desember 2000 nr. 1253 består av forskningsavgift og markedsavgift. Forskningsavgift som fastsettes etter lov 7. juli 2000 nr. 68 om avgift til forskning og utvikling i fiskeri- og havbruksnæringen er fradragsberettiget i grunnrenteinntekten, jf. sktl. § 19‑6 første ledd bokstav k. Markedsavgift som fastsettes med hjemmel i fiskeeksportloven 27. april 1990 nr. 9 er ikke fradragsberettiget i grunnrenteinntekten.

Når skattyter driver annen virksomhet i tillegg til virksomhet som er grunnrenteskattepliktig, skal kostnadene fordeles på en måte som er egnet til å gi samsvar mellom kostnadsandel og nytte for hver virksomhet, jf. sktl. § 19‑6 annet ledd. Drives det f.eks. settefiskproduksjon i tillegg til oppdrettsvirksomhet, kan f.eks. mengde eksternt solgt smolt sammenlignet med mengde smolt brukt i egen virksomhet, være en hensiktsmessig fordelingsnøkkel. For integrert brønnbåtvirksomhet kan f.eks. tidsbruk i egen virksomhet og til eksternt ytede tjenester gi en egnet fordeling. Avskrivninger og tap ved realisasjon av driftsmidler må også fordeles i forhold til bruken hhv. innenfor og utenfor den grunnrenteskattepliktige virksomheten.

I grunnrenteinntekten skal det gis fradrag for en beregnet selskapsskatt for den delen av virksomheten som er grunnrenteskattepliktig, jf. sktl. § 19‑6 tredje ledd. I beregningen inngår de samme inntekts- og kostnadsstørrelsene som inngår i grunnrenteinntekten. Investeringer som fradragsføres umiddelbart i grunnrenteinntekten, se A-11-9.7.4 Inntektsårets kostnader knyttet til flytende oppdrettsanlegg i sjø og andre fysiske driftsmidler, skal imidlertid avskrives etter skattelovens alminnelige regler ved beregningen av selskapsskatten. Gevinst og tap ved realisasjon av slike investeringer, skal følge skattelovens alminnelige realisasjons- og tidfestingsregler.

Blir den beregnede selskapsskatten negativ, skal den fremføres til fradrag i beregnet selskapsskatt for senere inntektsår, jf. sktl. § 19‑6 tredje ledd siste punktum.

Salgs- og markedsføringskostnader anses som verdiøkende aktivitet som oppstår etter skatteavregningstidspunktet, dvs. merdkanten. Slike kostnader er ikke fradragsberettigede i grunnlaget for grunnrenteskatten, jf. sktl. § 19‑6 fjerde ledd bokstav a.

Finanskostnader er ikke fradragsberettigede i grunnrenteinntekten, jf. sktl. § 19‑6 fjerde ledd bokstav b. Dette omfatter bl.a. kostnader til gjeldsfinansiering og rentekostnader ved utsatt betaling. Ved kjøp eller leie av en innsatsfaktor, kan betalingsvilkår for drifts- og investeringskostnader inneholde et element av utsatt betaling/kreditt, selv om det ikke er fastsatt noe renteelement. Ved betalingsutsettelse gitt i samsvar med ordinære forretningsvilkår mellom uavhengige parter hvor kredittelementet er moderat, skal det ikke skilles ut noe kredittelement i fradragsberettigede kostnader i grunnrenteinntekten. Er betalingsutsettelsen/kreditten vesentlig, f.eks. ved lang betalingsutsettelse eller kjøp på avbetaling, må det skilles ut et kredittelement, slik at fradraget i grunnrenteinntekten tilsvarer kjøps-/leieprisen ved ordinære betalingsvilkår. Det samme gjelder ved leie- eller leasingavtaler, hvor betalingen utsettes til et tidspunkt vesentlig senere enn fradraget tidfestes skattemessig.

I noen tilfeller kan en leie- eller en leasingavtale, etter en konkret vurdering, innebære en så stor overføring av rettigheter, plikter og risiko at leaseren anses som skattemessig eier. Nærmere om dette, se emnet L-2 Leasing, L-2-2 Hvem anses skattemessig som eier av den leasede gjenstand. I slike tilfeller må leaseren også anses som eier ved fastsettingen av grunnrenteinntekten. Det må da fastsettes en kostpris/markedsverdi for driftsmidlet ved ervervet, eksklusiv rentekostnader, som fradras ved fastsettingen av grunnrenteinntekten, jf. sktl. § 19‑6 første ledd bokstav c. Den delen av leiebeløpene som reflekterer rente-/kredittkostnader, kan ikke fradragsføres i grunnlaget for grunnrenteinntekten, jf. sktl. § 19‑6 fjerde ledd bokstav b.

Det gis i utgangspunktet ikke fradrag for vederlag ved erverv av akvakulturtillatelser, jf. sktl. § 19‑6 fjerde ledd bokstav c første punktum. Om unntak, se A-11-9.7.9 Fradrag for 40 % av betalt vederlag for kjøp av tillatelser og kapasitet på auksjonene i 2018 og 2020 og fastpristildelingen i 2020, fordelt over årene 2023-2027. Det gis heller ikke fradrag for vederlag som betales for å konvertere en utviklingstillatelse til en ordinær matfisktillatelse, jf. sktl. § 19‑6 fjerde ledd bokstav c annet punktum.

Kostnader i tilknytning til erverv av akvakulturtillatelser er ikke fradragsberettigede, jf. sktl. § 19‑6 fjerde ledd bokstav d. Dette gjelder uavhengig av om det gis begrenset fradrag for ervervet av selve akvakulturtillatelsen, se A-11-9.7.9 Fradrag for 40 % av betalt vederlag for kjøp av tillatelser og kapasitet på auksjonene i 2018 og 2020 og fastpristildelingen i 2020, fordelt over årene 2023-2027.

Gis det dispensasjon for utleie av en akvakulturtillatelse etter akvakulturloven § 19 tredje ledd, vil utleieren og ikke leietakeren være grunnrenteskattepliktig, se A-11-9.4.2 Utleie av akvakulturtillatelse. Utleier av tillatelsen må i leieavtalen sikre seg at leietaker fremskaffer nødvendige opplysninger slik at utleier kan rapportere riktige opplysninger i skattemeldingen. Det gis i slike tilfeller ikke fradrag for kostnader til leie av akvakulturtillatelsen, jf. sktl. § 19‑6 fjerde ledd bokstav e.

Kostnader til erverv av driftsmidler som er et resultat av en utviklingstillatelse, jf. laksetildelingsforskriften § 6‑6, er ikke fradragsberettiget i grunnrenteinntekten, jf. sktl. § 19‑6 fjerde ledd bokstav f. For kostnader pådratt etter konvertering av utviklingstillatelse, må spørsmålet om fradragsrett vurderes konkret. Kostnaden kan f.eks. være en påkostning som kommer til fradrag etter sktl. § 19‑6 første ledd bokstav c, se A-11-9.7.4 Inntektsårets kostnader knyttet til flytende oppdrettsanlegg i sjø og andre fysiske driftsmidler, eller en driftskostnad som kommer til fradrag etter § 19‑6 første ledd bokstav a, se A-11-9.7.2 Pådratte driftskostnader som regulært følger havbruksproduksjonen.

Ytelser til kommuner, lokalsamfunn mv., f.eks. til bygging av kulturhus, idrettsanlegg mv., kan ikke fradragsføres i grunnlaget for grunnrenteskatten, jf. sktl. § 19‑6 fjerde ledd bokstav g. Dette gjelder uavhengig av om slike kostnader er fradragsberettiget ved fastsettingen av alminnelig inntekt.

Har skattyter positiv netto inntekt etter at bruttoinntekten er redusert med fradragsberettigede kostnader, reduseres nettoinntekten med ev. fremførbar negativ grunnrenteinntekt fra tidligere år, jf. sktl. § 19‑4 første ledd bokstav a. Negativ grunnrenteinntekt i et tidligere år, skal trekkes fra i sin helhet før det gis fradrag for negativ grunnrenteinntekt i et senere år. Slik samordning kan også foretas ved realisasjon eller opphør av hele havbruksvirksomheten, jf. sktl. § 19‑11 bokstav a tredje punktum.

Hvis skattyter tilhører et konsern etter konserndefinisjonen i sktl. § 10‑4, kan gjenstående negativ grunnrenteinntekt samordnes med positiv grunnrenteinntekt fra et annet konsernselskap, se A-11-9.8.2 Samordning av negativ grunnrenteinntekt med positiv grunnrenteinntekt fra et annet konsernselskap.

Er netto grunnrenteinntekt for et aksjeselskap eller likestilt selskap eller sammenslutning negativ, kan inntil hele den negative grunnrenteinntekten trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt hos et annet selskap, hvis selskapene tilhører samme konsern etter konserndefinisjonen i sktl. § 10‑4 om konsernbidrag, jf. sktl. § 19‑7 første ledd første punktum. Selskapet med negativ grunnrenteinntekt kan ikke få positiv grunnrenteinntekt som følge av slik samordning. Vilkårene for samordning må være oppfylt ved utgangen av inntektsåret. Positiv grunnrenteinntekt kan ikke samordnes med underskudd eller tap i andre inntekter, jf. sktl. § 19‑10. Om likestilte selskaper, se emnet A-7 Aksjeselskap mv. – allment, A-7-3 Hvilke selskaper skattlegges som aksjeselskaper.

Er grunnrenteinntekten negativ etter en ev. samordning med positiv inntekt fra selskap i samme konsern, kan den negative grunnrenteinntekten fremføres til fradrag i senere års positive grunnrenteinntekt beregnet for det grunnrenteskattepliktige foretaket, jf. sktl. § 19‑7 annet ledd. Negativ grunnrenteinntekt fremføres med en rentesats som fastsettes i forskrift. Negativ grunnrenteinntekt kan ikke trekkes fra i den grunnrenteskattepliktiges øvrige inntekter.

Ved opphør av grunnrenteskattepliktig virksomhet, kan den grunnrenteskattepliktige kreve skatteverdien av ev. negativ grunnrenteinntekt ved opphøret som ikke er avregnet som nevnt ovenfor, utbetalt fra staten, jf. sktl. § 19‑11 bokstav c. Det er ikke noe vilkår for slik utbetaling at negativ grunnrenteinntekt er avregnet mot positiv grunnrenteinntekt fra andre konsernselskaper. Slik utbetaling kan ikke kreves i andre tilfeller hvor det oppstår negativ grunnrenteinntekt.

Positiv grunnrenteinntekt beregnet for inntektsåret, reduseres med et bunnfradrag, jf. sktl. § 19‑8. Reduksjonen skjer etter at ev. fremført negativ grunnrenteinntekt fra tidligere år er utnyttet, og negativ og positiv grunnrenteinntekt for konsernselskap ev. er samordnet. Bunnfradraget fastsettes hvert år av Stortinget, og er for inntektsåret 2025 fastsatt til kr 70 mill., jf. SSV § 3‑4 A annet punktum. Ved beregningen av grunnrenteinntekten nedjusteres bunnfradraget med skattesatsen for alminnelig inntekt på 22 %, slik at det ved beregningen utgjør kr 54,6 mill.

Bunnfradraget kan bare komme til fradrag én gang på konsernnivå, jf. sktl. § 19‑8 fjerde punktum. Om konsern, se A-11-9.9.2 Konsern.

Er det flere selskaper i samme konsern som har matfisktillatelser, må bunnfradraget fordeles forholdsmessig mellom disse selskapene, ut fra maksimalt tillatt biomasse som innehas av hvert av selskapene. Ubenyttet bunnfradrag kan ikke fremføres til senere år, jf. sktl. § 19‑8 sjette punktum. Ubenyttet bunnfradrag i ett selskap kan heller ikke overføres eller samordnes med grunnrenteinntekt i et annet selskap i konsernet.

Et morselskap sammen med ett eller flere datterselskap, utgjør et konsern, jf. sktl. § 19‑3 bokstav a. Et foretak er morselskap hvis det har bestemmende innflytelse over et annet foretak, jf. sktl. § 19‑3 bokstav b første punktum. Det andre foretaket anses da som datterselskap, jf. sktl. § 19‑3 bokstav b annet punktum.

Et selskap anses også som datterselskap hvor ett eller flere konsernselskap sammen har bestemmende innflytelse over dette foretaket, jf. sktl. § 19‑3 bokstav b tredje punktum.

Eksempel

Eksempel

Foretak A eier 70 % av foretak B og 55 % av foretak C. Foretak B og Foretak C eier igjen 60 % av foretak D.

Hvis en personlig eier, alene eller sammen med nærstående, har bestemmende innflytelse over to eller flere foretak eller morselskap, skal også disse foretakene og deres datterselskaper anses som et konsern, se sktl. § 19‑3 bokstav c, jf. bokstav e. Bestemmende innflytelse anses etter sktl. § 19‑3 bokstav d første punktum alltid å foreligge hvor en personlig eier eller et foretak eier så mange aksjer eller andeler i et foretak at de representerer flertallet av stemmene i dette foretaket, eller har rett til å velge eller avsette et flertall av medlemmene i det andre selskapets styre.

Ved beregningen av stemmerettigheter og rettigheter til å velge eller avsette styremedlemmer, skal rettigheter som morselskapet og morselskapets datterselskap har, regnes med, jf. sktl. § 19‑3 bokstav d annet punktum. Det samme gjelder rettigheter som innehas av noen som handler i eget navn, men for morselskapets eller datterselskapets regning, jf. sktl. § 19‑3 bokstav d tredje punktum.

Selv om det ikke foreligger bestemmende innflytelse på grunnlag av eierskap, kan bestemmende innflytelse foreligge hvor morselskapet på grunnlag av avtale har bestemmende innflytelse over et annet foretak, jf. sktl. § 19‑3 bokstav b første punktum. Det stilles ikke krav til avtalens form. Muntlige avtaler kan også hensyntas. Om det foreligger bestemmende innflytelse på et slikt grunnlag, må vurderes konkret, jf. Prop. 78 LS (2022-2023) punkt 5.5.4.

Som noens nærstående menes, jf. sktl. § 19‑3 bokstav e:

1. ektefelle og en person som vedkommende bor sammen med i ekteskapsliknende forhold;
2. slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje og søsken;
3. slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje og søsken til en person som nevnt i nr. 1 og nr. 2;
4. ektefelle til, og en person som bor sammen i ekteskapsliknende forhold med noen som er nevnt i nr. 2 og 3;
5. foretak der vedkommende selv eller noen som er nevnt i nr. 1 til 4, har slik bestemmende innflytelse som nevnt i sktl. § 19‑3 bokstav d.

Fastsatt grunnrenteskatt utgjør 32,1 % av det grunnlaget som fremkommer etter at bruttoinntekten er redusert med fradragsberettigede kostnader, beregnet selskapsskatt, fremførbar negativ grunnrenteinntekt fra tidligere år, ev. negativ grunnrenteinntekt fra andre konsernselskaper og bunnfradraget, jf. beskrivelsen ovenfor. Se SSV § 3‑4 A.

Produksjonsavgift på produksjon av fisk fastsatt etter særavgiftsloven, kan kreves fratrukket i fastsatt grunnrenteskatt for samme inntektsår, jf. sktl. § 19‑9. Aksjeselskap samt likestilt selskap og sammenslutning, jf. sktl. § 10‑1, kan trekke ubenyttet produksjonsavgift fra i fastsatt grunnrenteskatt i et annet selskap som tilhører samme konsern etter konserndefinisjonen i sktl. § 10‑4 om konsernbidrag, se emnet A-8 Aksjeselskap mv. – konsernbidrag, A-8-2 Vilkår knyttet til selskapene. Vilkårene om konserntilknytning må være oppfylt ved utløpet av inntektsåret. Grunnrenteskatten kan ikke bli negativ som følge av produksjonsavgiften. Produksjonsavgift som ikke har kommet til fradrag, kan ikke kreves fratrukket i grunnrenteskatten i et fremtidig inntektsår. For grunnrenteskattepliktig foretak kan produksjonsavgiften ikke trekkes fra i alminnelig inntekt, jf. sktl. § 19‑9 siste punktum. Produksjonsavgiften i 2025 er 96,5 øre per kilo.

Om arbeidstøy, se emnet A-16 Arbeidstøy mv..

Anlegg på land, som lagerbygg, landfaste kaianlegg mv. som er tilknyttet akvakulturvirksomhet, avskrives i saldogruppe h. I alminnelighet nyttes lav sats.

Faste damanlegg på land avskrives i saldogruppe h.

Flytebrygger o.l. avskrives i saldogruppe h, normalt forhøyet sats.

Automatisk fôringsanlegg avskrives i saldogruppe d.

Skip, fartøyer mv. som nyttes til foring i tilknytning til akvakulturvirksomhet, avskrives i saldogruppe e.

Maskin for fremstilling av is, avskrives i saldogruppe d.

Kjøle- og fryseanlegg som er fast installert i bygning, avskrives som «fast teknisk installasjon i bygning» på egen saldogruppe j.

Andre kjøle- og fryseanlegg avskrives i saldogruppe d.

Klekkekar til bruk i klekkeri/settefiskanlegg avskrives i saldogruppe d.

Oppdrettsmerder som består av flytende innhegninger, ofte konstruert med gangveier rundt, avskrives i saldogruppe d.

Større flytende konstruksjoner beregnet på mobilitet, hvor merdene er integrert i et system med gangveier mellom merdene, avskrives i saldogruppe e (skip, fartøyer, rigger mv.) se SKD 16. mai 1991 i Utv.1991 side 696. Slike enheter består ofte også av en arbeidsplattform med påstående bygning.

Utskifting av notposer i oppdrettsmerder anses som vedlikehold.

Vannforsyningsanlegg avskrives i saldogruppe h. Dersom bolig som ikke er avskrivbart driftsmiddel er tilknyttet anlegget, kan stikkledning til boligen ikke tas med i avskrivningsgrunnlaget.

Knyttes akvakulturanlegget til offentlig vannverk, må engangsavgiften for tilknytningen behandles som vederlag ved stiftelse av en varig rettighet. Slik engangsavgift kan normalt verken avskrives eller fradragsføres direkte.

Verdi av eierens eget arbeid med tilvirkning av/påkostning på driftsmiddel skal inntektsføres og aktiveres som en del av inngangsverdien på driftsmidlet, se emnet I-3 Inngangsverdi, I-3-2.3.3 Verdi av eget arbeid. Det samme gjelder lønnskostnader knyttet til ansattes arbeid med slik tilvirkning/påkostning. Se FIN 13. februar 2013 i Utv. 2013/224. Se også emnet V-10 Virksomhet – arbeid under utførelse, V-10-2.3.4 Løsøregjenstander, bygg og anlegg til bruk som eget driftsmiddel.

Om fordeling av inntekt mellom ektefeller (felles bedrift), se emnet E-2 Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere, E-2-13 Inntekt av virksomhet (felles bedrift).

Forsikringspremie vedrørende forsikring av anlegg, utstyr, beholdning av fisk mv. er fradragsberettiget som driftskostnad.

Kontingent til Fiskeri- og Havbruksnæringens servicekontor er fradragsberettiget. Nærmere om fradragsretten for kontingenter, se emnet K-3 Kontingenter.

Det må skilles mellom lønn til den alminnelige driften som skal fradragsføres i året, og lønn for arbeid på nyanlegg som skal aktiveres på vedkommende anlegg.

Om lønn til egne barn, se emnet B-1 Barn og ungdom.

Produksjonsavgiften per kilo ferdig produsert laks, ørret og regnbueørret i norsk territorialfarvann i 2025 er 96,5 øre, se Stortingsvedtak om avgift på oppdrettsfisk for 2025, § 1. Produksjonsavgiften skal beregnes når fisken er ferdig slaktet. Produksjonsavgiften er en fradragsberettiget kostnad i alminnelig inntekt etter sktl. § 6‑1 jf. § 6‑15. Fradragsretten gjelder likevel ikke for selskap som er omfattet av reglene om grunnrenteskatt, jf. sktl. § 19‑9 siste punktum. For grunnrenteskattepliktige selskap kan avgiften trekkes fra i fastsatt grunnrenteskatt, se A-11-9.10.2 Fradrag i grunnrenteskatten for produksjonsavgift.

Dersom ansatt disponerer bolig som eies eller leies av arbeidsgiveren, må arbeidsgiveren kreve at skattekontoret verdsetter ytelsen, jf. skattebetalingsforskriften § 5‑8‑21, se emnet B-12 Bolig – fri bolig. Fordel ved helt eller delvis fri bolig skal behandles som lønn. Om innrapporteringen, se Skatteforvaltingshåndboken.

Bygning hovedsakelig brukt til bolig for ansatte kan normalt ikke avskrives, se emnet D-2 Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo og emnet J-2 Jordbruk – allment, J-2-8.8.5 Røkterbolig mv..

Om erstatning for tap, herunder hel ødeleggelse, av avskrivbare driftsmidler, se emnet D-5 Driftsmiddel – realisasjon av driftsmiddel.

Om erstatning for delvis skade mv., se emnet S-11 Skadeserstatning.

Erstatning for tap av eller skade på fisk, skjell mv. og annen varebeholdning er skattepliktig virksomhetsinntekt.

Om betinget skattefritak ved ufrivillig realisasjon av visse driftsmidler eller av akvatiske organismer i akvakulturanlegg, se A-11-10.14 Ufrivillig realisasjon, betinget skattefritak og emnet B-3 Betinget skattefritak.

Om studiereiser og kurs, se emnet S-21 Studiereise/kongressdeltagelse mv..

Akvakulturnæringen mottar ingen øremerkede tilskudd. Om kommunale etableringstilskudd og tilskudd som forvaltes av Innovasjon Norge og av fylkeskommunene, se emnet T-11 Tilskudd – offentlige tilskudd.

Reglene om betinget skattefritak ved ufrivillig realisasjon omfatter også akvatiske organismer i akvakultur når realisasjonen omfatter minst 25 % av beholdningen av det enkelte fiskeslag, se sktl. § 14‑70 sjette ledd bokstav d. Eksempel på slik ufrivillig realisasjon er tap av fisk ved rømming og nedslakting etter pålegg fra offentlig myndighet.

Spesielt om gjenanskaffelse av ufrivillig realisert fisk, se emnet B-3 Betinget skattefritak, B-3-2.4.4 Spesielt om dyr eller akvatiske organismer og B-3-2.4.5 Spesielt om oppfôringskostnader av gjenanskaffet smolt i akvakulturvirksomhet.

En samdrift kan anses som et sameie med bruttofastsetting, eller som et selskap med deltakerfastsetting, herunder et indre selskap, se A-11-4 Samdrift og samlokalisering av akvakulturaktivitet. Ved samdrift kan den enkelte deltaker stille driftsmidler til disposisjon for samdriften. Hvis samdriften ikke anses som et selskap med deltakerfastsetting, anses deltakeren å leie ut en forholdsmessig del av driftsmidlet til de øvrige deltakerne. Anses samdriften som et selskap med deltakerfastsetting, anses driftsmidlet å være leid ut til selskapet.

Leiekostnad for driftsmiddel som brukes i den grunnrenteskattepliktige virksomheten, er en fradragsberettiget kostnad i den grunnrenteskattepliktige virksomheten som drives av deltakeren eller selskapet med deltakerfastsetting.

For utleier anses leieinntekten ikke som en grunnrenteskattepliktig inntekt. Utleier har ikke rett til fradrag i grunnrenteinntekten for kostnader til anskaffelse eller avskrivninger på driftsmidler som skal leies ut til et selskap med deltakerfastsetting. Leies en forholdsmessig del ut til øvrige deltakere i en samdrift hvor deltakerne anses å drive grunnrenteskattepliktig virksomhet, har utleieren rett til fradrag for en forholdsmessig del av kostnadene. Forutsetningen er at driftsmidlet brukes i utleierens grunnrenteskattepliktige virksomhet.

Uttak av fisk og andre akvatiske organismer til skattyters private forbruk skal inntektsføres til omsetningsverdi etter hvert som uttaket skjer, se emnet U-24 Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester.

Om personalrabatt, se emnet N-1 Naturalytelser i arbeidsforhold.

Veianlegg skal aktiveres uten senere avskrivning. Om asfaltering, se emnet D-2 Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo, D-2-16.1 Asfaltering.