Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Spørsmålet om når en gjeldsettergivelse er gjennomført, har betydning for når ev. skatteplikt inntrer hvis gjeldsettergivelsen er skattepliktig. Det har også betydning for når debitors underskudd til fremføring skal reduseres eller falle bort, jf. sktl. § 14‑6 annet ledd. Videre har det betydning for om det kan gis fradrag for gjelden i skattyters formue.

Ved frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord etter lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven), vil en gjeldsettergivelse være gjennomført når den frivillige gjeldsordningen er vedtatt, jf. § 25, eller stadfestelse av tvangsakkord er rettskraftig, jf. § 52.

Ved frivillig eller tvungen gjeldsordning for privatpersoner etter lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven), vil en gjeldsettergivelse være gjennomført når det foreligger en endelig ettergivelse. En gjeldsordning kan gå ut på at gjelden helt eller delvis skal falle bort med en gang. I så fall vil gjelden være ettergitt på avtale- eller beslutningstidspunktet. Hvis gjeldsordningen går ut på at gjelden helt eller delvis skal falle bort etter utløpet av en gjeldsordningsperiode, vil gjeldsettergivelsen være gjennomført først ved utløpet av gjeldsordningsperioden jf. gjeldsordningsloven § 4‑2 første ledd og § 5‑2 fjerde ledd.

En gjeldsettergivelse anses gjennomført (realisert) når en rettslig bindende viljeserklæring om dette er kommet frem til skyldneren. Det vil ikke være tilstrekkelig at en regnskapspliktig kreditor har avskrevet fordringen som tapt i finansregnskapet. I tilfeller hvor domstol medvirker, vil realisasjonstidspunktet være når avgjørelsen er rettskraftig. Er det satt betingelser for gjeldsettergivelsen, vil ikke dette påvirke realisasjonstidspunktet så lenge betingelsene ikke er brutt ved utgangen av inntektsåret. Det samme gjelder dersom et eventuelt brudd ikke er påberopt av kreditor som bortfallsgrunn for ettergivelsen.

En gjeldsettergivelse vil være skattepliktig inntekt hvis den anses vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet. I rettspraksis er det lagt til grunn at ettergivelse som følge av manglende betalingsevne ikke anses som en skattepliktig fordel for debitor. Det er uten betydning at debitor har fått fradrag for gjeldsbeløpet, f.eks. ved kjøp av varer eller driftsmidler eller ved fradragsføring av kostnader/avskrivninger.

Om rettspraksis, se

• HRD i Utv. II/358 (Rt. 1928 s. 371) (Klepp). (En gjeldsettergivelse ble ikke ansett skattepliktig. Høyesterett sluttet seg til overrettens begrunnelse om at en fordel ved ettergivelse ikke var skattepliktig, uavhengig av om ettergivelsen måtte anses som en gave eller skjedde som følge av en akkord som var begrunnet i forretningsmessige hensyn, slik tilfellet var her.
• HRD i Utv. II s. 431 (Rt. 1930 s. 328) (Lorna) gjaldt et skipsselskap som fikk ettergitt gjeld i forbindelse med at selskapet ble avviklet etter at selskapets eneste skip var forlist. Under henvisning til Klepp-dommen ble ettergivelsen ikke ansett skattepliktig. Høyesterett viste til at det her gjaldt en virkelig ettergivelse av gjeld, og ikke om fiksering av en omtvistet fordring.
• LRD (LB-2017-59419) i Utv. 2018/1398). (Comvie AS) Gjeldsettergivelsen var reell, og ble ikke ansett skattepliktig.

Skyldes gjeldsettergivelsen annet enn manglende betalingsevne, må spørsmålet om skatteplikt hos debitor avgjøres konkret ut fra eventuell tilknytning mellom fordringshaver og skyldner og hva som er begrunnelsen for ettergivelsen. Vurderingen er i prinsippet den samme som om det var ytet et tilsvarende beløp i kontanter mellom de aktuelle partene.

Gjeldsettergivelse fra aksjeselskap overfor ikke-arbeidende aksjonær behandles normalt som utbytte hvis lånet er ytet før 7. oktober 2015. Om ettergivelse av slike lån hvor aksjonæren arbeider i selskapet, se emnet A-6 Aksjer – utbytte, A-6-6.4.4 Nærmere om gjeldsettergivelse fra selskap til aksjonær.

Lån eller sikkerhetsstillelse til aksjonær som er ytet 7. oktober 2015 eller senere, er skattepliktig som utbytte i det året lånet gis/sikkerheten stilles, jf. sktl. § 10‑11 fjerde ledd. Dette gjelder både for arbeidende og ikke-arbeidende aksjonær. Ettergivelse av lån som er skattlagt som utbytte ved låneopptaket, får ingen inntektsvirkning for debitor/aksjonær. Nærmere om behandlingen av lån fra selskap til aksjonær, se emnet L-5 Lån til aksjonær/deltaker.

Gjeld oppstått før 11. mai 2016 som selskap med deltakerfastsetting ettergir overfor personlig deltaker, skal behandles som utdeling etter sktl. § 10‑42 eller som arbeidsgodtgjørelse etter sktl. § 12‑2 bokstav f. Om avgrensningen, se emnet S-9 Selskap med deltakerfastsetting – utdeling, S-9-7.13 Ettergivelse av lån fra selskap til deltaker.

Ettergivelse av lån som er tatt opp 11. mai 2016 eller senere og som er skattlagt som utdeling ved låneopptaket, jf. sktl. § 10‑42 ellevte ledd, jf. § 10‑11 fjerde ledd, får ingen inntektsvirkning for debitor/deltaker. Nærmere om behandlingen av lån fra selskap til deltaker, se emnet L-5 Lån til aksjonær/deltaker.

Om behandling av fordel vunnet ved gave, se emnene G-2 Gaver, tilskudd og understøttelser utenfor arbeidsforhold og G-1 Gaver og tilskudd i arbeidsforhold mv..

Hel eller delvis ettergivelse av utdanningslån i Lånekassen i medhold av lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte (utdanningsstøtteloven) § 10 og tilhørende forskrift gitt av Kunnskapsdepartementet, er ikke skattepliktig inntekt, jf. skatteloven § 5‑15 første ledd bokstav g.

For ettergivelse av utdanningslån som faller utenfor utdanningsstøtteloven og Kunnskapsdepartementets forskrift, må det vurderes konkret om ettergivelsen er skattepliktig inntekt etter skatteloven § 5‑1. Ettergivelse som følge av manglende betalingsevne vil normalt ikke være skattepliktig, se G-6-4.1 Generelt om inntekt.

Om behandling av ettergivelse av fordring oppstått ved konsernbidrag, se emnet A-8 Aksjeselskap mv. – konsernbidrag, A-8-8 Ettergivelse av konsernbidrag.

Får debitor ettergitt gjelden som en følge av manglende betalingsevne, skal underskudd til fremføring reduseres tilsvarende ettergivelsen, jf. skatteloven § 14‑6 annet ledd. Formålet med bestemmelsen er å hindre at debitor får fradrag for tap som kreditor har lidt. Det er imidlertid ikke et vilkår for bortfall av fremføringsretten at kreditor har fradragsrett, eller at det dreier seg om tap i virksomhet. Om begrensninger i adgangen til fremføring av underskudd ved ettergivelse av gjeld, se emnet U-2 Underskudd.