Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC
F-26 Forsikringsforetak – livsforsikrings- og pensjonsforetak
F-26-1 Generelt om skattlegging av livsforsikrings- og pensjonsforetak
F-26-1 Generelt om skattlegging av livsforsikrings- og pensjonsforetak
Håndbok fra Skattedirektoratet
Livsforsikringsforetak er foretak som ifølge finansforetaksloven § 2‑13 har tillatelse til å overta forsikringer som regnes som livsforsikring samt andre personforsikringer som er angitt i tillatelsen. Pensjonsforetak er enten pensjonskasse eller innskuddsforetak, jf. finansforetaksloven § 1‑5 femte ledd. Skattereglene for livsforsikrings- og pensjonsforetak bygger på et skille mellom selskapets egne midler og kundemidlene. Selskapets egne midler skattlegges etter skattelovens alminnelige regler. Inntekter og kostnader knyttet til kundemidlene skattlegges etter reglene i regnskapslovgivningen.
Kundemidlene er de midlene som kundene betaler inn til foretaket og avkastningen av disse midlene. Kundemidlene forvaltes i investeringsvalg- og kollektivporteføljen og skal forutsetningsvis betales ut til kundene når forsikringstilfellene inntrer. Reglene bygger på et prinsipp om at avkastning på kundemidlene (f.eks. pensjon) skal skattlegges på kundens hånd. Skattereglene skal sikre at det ikke oppstår utilsiktede fradrag eller inntekter på liv- eller pensjonsforetakets hånd. Reglene skal sikre nøytralitet i skattleggingen av avkastningen på kundemidlene, med unntak for den inntekten som tilflyter selskapsmidlene (selskapets fortjeneste på forvaltning av kundemidlene). Forsikringsvirksomhetsloven § 3‑11 har regler om hva som skal inngå i investeringsvalg- og kollektivporteføljen. Øvrige midler inngår i selskapsporteføljen.
For livsforsikrings- og pensjonsforetak gjelder det særregler om fradrag for visse avsetninger til fond for fremtidige utbetalinger i sktl. § 8‑5 første ledd bokstav b, se F-26-3 Avsetninger til fremtidige utbetalinger. Disse reglene, sammen med reglene om skattlegging etter reglene i regnskapslovgivningen, danner i praksis et særskilt skatteregime for liv- og pensjonsforetak, når det gjelder avkastning på eiendeler som tilhører kollektiv- og investeringsvalgporteføljen. Videre gjelder det egne regler om sjablongmessig fradrag i inntekt, se F-26-2.1 Skattlegging og tidfesting i samsvar med regnskapslovgivningen. Etter sktl. § 8‑5 femte til åttende ledd gjelder det særregler ved visse transaksjoner og hendelser. Dette gjelder:
- Konsernbidrag, se F-26-5 Konsernbidrag
- Fusjon og fisjon, se F-26-6 Fusjon og fisjon
- Konserninterne overføringer, se F-26-8 Konserninterne overføringer
- Endring av regnskapsprinsipp, se F-26-9 Endring av regnskapsprinsipp
Formålet med de særlige reglene i skatteloven § 8‑5 femte til åttende ledd er å sikre at det ikke oppstår utilsiktede skattemessige effekter når eiendeler tas inn eller ut av kollektiv- og investeringsvalgporteføljen, f.eks. ved overføring av eiendeler mellom kundemidlene og selskapsmidlene.
F-26-2 Inntekter og kostnader tilknyttet kundemidler
F-26-2.1 Skattlegging og tidfesting i samsvar med regnskapslovgivningen
Håndbok fra Skattedirektoratet
F-26-2.1.1 Fastsetting av inntektsgrunnlaget
For livsforsikrings- og pensjonsforetak er regnskapslovgivningen avgjørende for den skattemessige inntekts- og kostnadsføring knyttet til eiendeler som forvaltes i investeringsvalg- og kollektivporteføljen (kundemidlene), jf. sktl. § 8‑5 fjerde ledd. Den skattemessige inntekts- og kostnadsføringen foretas i samsvar med regnskapslovgivningens regler, uavhengig av om inntektene eller kostnadene er skattepliktige/fradragsberettigede etter skattelovens alminnelige regler. Dette innebærer bl.a. at endringer i regnskapsmessige verdier på eiendeler mv., medfører skatteplikt/fradragsrett. Fritaksmetoden gjelder f.eks. som utgangspunkt ikke for utbytte, gevinst- og tap på aksjer som knytter seg til investeringsvalg- eller kollektivporteføljen. Treprosentregelen i sktl. § 2‑38 sjette ledd får heller ikke anvendelse. NOKUS-reglene får ikke anvendelse hvor selskapet eier aksjer i selskaper hjemmehørende i lavskatteland, når aksjene er knyttet til investeringsvalg- eller kollektivporteføljen.
F-26-2.1.2 Tidfesting
Inntekter og kostnader, herunder gevinst og tap, knyttet til investeringsvalg og kollektivporteføljen i livsforsikrings- og pensjonsforetak, tidfestes i samsvar med regnskapslovgivningens regler, jf. sktl. § 14‑28 første ledd. Realisasjonsprinsippet og reglene i skatteloven om saldoavskrivninger, negativ saldo, gevinst- og tapskonto mv. gjelder f.eks. ikke for gevinst og tap på eiendeler knyttet til investeringsvalg- og kollektivporteføljen.
F-26-2.2 Underskudd
Håndbok fra Skattedirektoratet
Underskudd som oppstår i investeringsvalg- eller kollektivporteføljen kan fradragsføres i andre inntekter som selskapet måtte ha, jf. sktl. § 6‑3. Underskudd kan også fremføres til senere år etter sktl. § 14‑6, se Prop. 1 LS (2018–2019) pkt. 7.4.1.
F-26-3 Avsetninger til fremtidige utbetalinger
F-26-3.1 Avsetninger til forsikringsfond
Håndbok fra Skattedirektoratet
Livsforsikringsforetak- og pensjonsforetak gis fradrag for avsetning til forsikringsfond eller annet fond som tilsvarer midler i investeringsvalg- og kollektivporteføljen, jf. sktl. § 8‑5 første ledd bokstav b nr. 1.
F-26-3.2 Avsetninger knyttet til risikoprodukter
Håndbok fra Skattedirektoratet
Livsforsikringsforetak- og pensjonsforetak kan innenfor foretakets konsesjon tilby enkelte typer av ettårige risikoprodukter som også kan tilbys av skadeforsikringsforetak. Livsforsikrings- og pensjonsforetak gis fradrag for avsetninger til slike risikoprodukter, på samme måte som for skadeforsikringsforetak, jf. sktl. § 8‑5 første ledd bokstav b nr. 2 jf. bokstav a. Om fradrag for slike avsetninger, se nærmere emnet F-27 Forsikringsforetak – skadeforsikringsforetak, F-27-3 Fradrag for avsetninger.
F-26-3.3 Tidligere avsetninger til risikoutjevningsfond
Håndbok fra Skattedirektoratet
Tidligere avsetninger til risikoutjevningsfond, jf. forskrift 30. juni 2006 nr. 869 § 5‑7, som står på egen konto etter overgangsreglene, skattlegges når livsforsikrings- eller pensjonsvirksomheten avvikles. Dette følger av endringslov 20. desember 2018 nr. 102 del VI tredje avsnitt fjerde ledd.
F-26-4 Sjablongmessig fradrag i inntekt
F-26-4 Sjablongmessig fradrag i inntekt
Håndbok fra Skattedirektoratet
Livsforsikrings- og pensjonsforetak har rett til et sjablongmessig fradrag etter FSFIN § 8‑5‑1 og § 8‑5‑2. Fradraget har sammenheng med at selskapet kan ha rett til en andel av avkastningsresultatet knyttet til forvaltningen av eiendelene i investeringsvalg- og kollektivporteføljen. I selskapets andel av avkastningsresultatet kan det inngå aksjeinntekter som omfattes av fritaksmetoden. Selskapets andel av avkastningsresultatet inngår i det regnskapsmessige (og dermed skattepliktige) resultatet fra forvaltningen av eiendelene i investeringsvalgs- og kollektivporteføljen (forsikringsvirksomheten). Det må derfor korrigeres for slike inntekter for å sikre likebehandling med annen virksomhet (herunder skadeforsikring).
I grunnlaget for fradraget inngår:
- andel av overskudd etter forsikringsvirksomhetsloven § 3‑16 tredje ledd, dvs. andel av overskudd som selskapet får fra fripoliser, pensjonsbevis og pensjonskapitalbevis med kontraktfastsatte forpliktelser
- andel av overskudd etter forskrift 30. juni 2006 nr. 869 til forsikringsvirksomhetsloven (livsforsikring mv) § 7‑1, dvs. overskudd knyttet til individuelle livsforsikringskontrakter med kontraktsfastsatte ytelser som er inngått før 1. januar 2008 som forvaltes i egen portefølje
- andel av overskudd etter forskrift 30 juni 2006 nr. 869 til forsikringsvirksomhetsloven (livsforsikring mv.) § 4‑1, dvs. overskudd på kontrakter uten overskuddsrett
- nettoinntekt ved samlet kapitalforvaltning etter forsikringsvirksomhetsloven § 3‑11 niende ledd
Grunnlaget multipliseres med en faktor som settes til den del av inntekten som omfattes av den regnskapsmessig fastsatte inntekten etter sktl. § 8‑5 fjerde ledd som er benevnt som skattefri etter fritaksmetoden i sktl. § 2‑38 andre til fjerde ledd. Fradraget skal korrigeres med inntekt som er skattepliktig etter treprosentregelen i sktl. § 2‑38 sjette ledd.
F-26-5 Konsernbidrag
F-26-5.1 Generelt om konsernbidrag for livsforsikringsforetak
Håndbok fra Skattedirektoratet
Som utgangspunkt gjelder de vanlige reglene om konsernbidrag i sktl. § 10‑1 til § 10‑3 også for livsforsikrings- og pensjonsforetak. Om disse reglene, se emnet A-8 Aksjeselskap mv. – konsernbidrag. Det gjelder imidlertid visse særregler som følge av at inntekter og kostnader knyttet til investeringsvalg- og kollektivporteføljen skattlegges i samsvar med regnskapsreglene. Særreglene har sammenheng med at urealiserte verdiendringer og resultatandeler i heleide datterselskaper eid gjennom kundemidlene måles direkte inn i liv- og pensjonsforetakenes regnskaper etter egenkapitalmetoden. Dersom mottatt konsernbidrag hadde vært skattepliktig inntekt i livsforsikrings- eller pensjonsforetaket, ville dette i realiteten medført at inntekt fra datterselskapet som er avkastning på kundemidlene og som allerede er skattlagt løpende i regnskapet gjennom egenkapitalmetoden, ville blitt effektivt skattlagt. Dette er ikke i tråd med formålet med reglene, som er å sikre nøytralitet ved skattlegging av kundemidlene når disse forvaltes av livforsikrings- og pensjonsforetaket.
F-26-5.2 Mottatt konsernbidrag
Håndbok fra Skattedirektoratet
Konsernbidrag som mottas fra et underliggende selskap er ikke skattepliktig for et livsforsikrings- og pensjonsforetak, hvis eierandelen i det givende selskap forvaltes i det mottakende selskaps investeringsvalg- og kollektivportefølje, jf. sktl. § 8‑5 femte ledd første punktum. Konsernbidraget er skattepliktig etter de vanlige reglene hvis eierandelen forvaltes i selskapsporteføljen. Hvis eierandelen dels forvaltes i investeringsvalg- og kollektivporteføljen og dels i selskapsporteføljen, er konsernbidraget delvis skattepliktig. Hvis konsernbidraget ikke er knyttet til noen eierandel, f.eks. hvor konsernbidraget mottas fra et søsterselskap, er konsernbidraget skattepliktig på vanlig måte.
F-26-5.3 Avgitt konsernbidrag
Håndbok fra Skattedirektoratet
Livsforsikringsforetak og pensjonsforetak har ikke fradragsrett for avgitt konsernbidrag til underliggende selskap for så vidt eierandelen i det mottakende selskapet forvaltes i investeringsvalg- og kollektivporteføljen, se sktl. § 8‑5 femte ledd annet punktum. Slikt konsernbidrag er heller ikke skattepliktig for mottakeren. Hvis aksjeposten er forvaltet dels i investeringsvalg- og kollektivporteføljen og dels i selskapsporteføljen, gis det delvis dels fradrag og konsernbidraget er da også delvis skattepliktig for mottaker. Gis konsernbidraget til f.eks. et søsterselskap, er konsernbidraget fradragsberettiget og skattepliktig etter de vanlige reglene.
F-26-6 Fusjon og fisjon
F-26-6 Fusjon og fisjon
Håndbok fra Skattedirektoratet
De vanlige reglene om fusjon og fisjon i sktl. kap. 11 gjelder også for livsforsikringsselskaper og pensjonsforetak, se emnene F-11 Fisjon – innenlands, F-34 Fusjon – innenlands, F-12 Fisjon over landegrensene og F-35 Fusjon over landegrensene. For eiendeler som skal forvaltes i investeringsvalg- og kollektivporteføljen i det overtakende selskap, skal de skattemessige verdiene i det overtakende selskapet fastsettes i samsvar med regnskapsreglene, jf. sktl. § 8‑5 sjette ledd. Differanse mellom de regnskapsmessige verdiene og de skattemessige verdiene i det overdragende selskap, er skattepliktig eller fradragsberettiget for overtakende selskap i året for virkningstidspunktet for fusjonen eller fisjonen. Slik skattlegging eller fradragsføring skal ikke foretas ved innfusjonering av datterselskaper i livsforsikrings- eller pensjonsforetak som forvaltes i investeringsvalg- eller kollektivporteføljen, i den grad eierandelene i datterselskapet er ført etter egenkapitalmetoden, jf. sktl. § 8‑5 sjette ledd tredje punktum.
F-26-7 Overføring fra sikkerhetsfond til egenkapitalfond
F-26-7 Overføring fra sikkerhetsfond til egenkapitalfond
Håndbok fra Skattedirektoratet
Gjensidig livsforsikringsselskap kan skattefritt overføre sikkerhetsfond som det hadde per 31. desember 1987, til egenkapitalfondet, jf. sktl. § 8‑5 annet ledd. Også livsforsikringsaksjeselskap og forsikringsallmennaksjeselskap der aksjonærene i selskapet eller holdingselskap er interesseorganisasjon eller samvirkeforetak, kan foreta slik skattefri overføring, jf. sktl. § 8‑5 annet ledd annet punktum.
Ved en senere omdanning av gjensidig livsforsikringsselskap til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, skal selskapet inntektsføre de midlene som er overført skattefritt fra sikkerhetsfond til egenkapitalfond, jf. sktl. § 8‑5 tredje ledd første punktum. Tilsvarende gjelder dersom aksjer i selskap som skattefritt har fått overført sikkerhetsfond til egenkapitalfond etter sktl. § 8‑5 annet ledd annet punktum, overdras eller utstedes til andre enn interesseorganisasjoner og samvirkeforetak, jf. sktl. § 8‑5 tredje ledd annet punktum.
F-26-8 Konserninterne overføringer
F-26-8 Konserninterne overføringer
Håndbok fra Skattedirektoratet
De vanlige reglene om konserninterne overføringer i sktl. § 11‑21 gjelder som utgangspunkt også for livsforsikringsselskaper og pensjonsforetak, se emnet A-9 Aksjeselskap mv. – konserninterne overføringer. Ved overføring av eiendeler til investeringsvalg- eller kollektivporteføljen i livsforsikringsforetak og pensjonsforetak, skal de skattemessige verdiene fastsettes i tråd med regnskapsreglene for det overtakende selskapet, jf. sktl. § 8‑5 syvende ledd første punktum. Dette gjelder både hvor eiendelene tilhørte en investeringsvalg- eller kollektivportefølje i det overdragende selskapet og hvor det ikke er tilfellet. Differansen mellom disse verdiene fastsatt etter regnskapsreglene og skattemessige verdier i det overdragende selskapet er skattepliktig/fradragsberettiget for det overtakende selskapet i overdragelsesåret, jf. sktl. § 8‑6 syvende ledd annet punktum. Det vil da ikke være noen latent skatteforpliktelse knyttet til de overførte eiendelene.
F-26-9 Endring av regnskapsprinsipp
F-26-9 Endring av regnskapsprinsipp
Håndbok fra Skattedirektoratet
Livsforsikrings- og pensjonsforetak skal som utgangspunkt følge kongruensprinsippet ved regnskapsføringen, jf. regnskapsloven § 4‑3. Dette innebærer at alle inntekter og kostnader skal resultatføres, slik at alle endringer i foretakets egenkapital kan tilskrives opptjening samt innskudd og uttak av egenkapital. Alle endringer i egenkapitalen, med unntak av egenkapitaltransaksjoner, vil dermed innregnes i resultatet. Unntak fra kongruensprinsippet gjelder bl.a. ved endring av regnskapsprinsipp.
Hvor det foretas endring av regnskapsprinsipp som får virkning for investeringsvalg- og kollektivporteføljen, vil endring av balansestørrelse som er regnskapsført mot egenkapitalen, være skattepliktig eller fradragsberettiget i det år prinsippendringen implementeres, jf. sktl. § 8‑5 åttende ledd.
Unntak fra kongruensprinsippet kan også være aktuelt hvor det korrigeres for feil i tidligere regnskap, jf. regnskl. § 4‑3 annet ledd annet punktum. Ved feil i tidligere årsregnskap som har innvirkning for fastsettingen av inntektsskatten, må skattyter melde fra om feilen, jf. sktfvl. § 8‑1, og det må leveres endringsmelding hvor det er mulig, jf. sktfvl. § 9‑4 første ledd.