Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Kostnader til klær anses i utgangspunktet som private kostnader og er derfor som utgangspunkt ikke fradragsberettiget, jf. sktl. § 6‑1 annet ledd. Dette gjelder selv om klærne brukes i yrket og selv om dette er den hovedsakelige bruk. Om unntak, se A-16-1.3 Klær som brukes i reklameøyemed, framvisning, etc..

Fradrag for kostnader til arbeidstøy til egen bruk gis for tøy som er lite egnet til privat bruk og som hovedsakelig benyttes i yrket. Dette omfatter

• uniform
• verne- og vareklær
• annen spesiell bekledning som hovedsakelig benyttes i yrket og som er lite egnet til vanlig privat bruk, for eksempel for musikere

Spørsmålet om antrekket skal anses som uniform må vurderes konkret hvor det bl.a. legges vekt på utforming, farge, hvor mange som bruker antrekket mv. Arbeidstøy med godt synlig logo som ikke uten videre kan fjernes, og som bare brukes i arbeidet og er lite egnet til privatbruk, vil normalt bli ansett som uniform. Arbeidstøy som er pålagt brukt, er godtatt som uniform. Se for eksempel BFU 35/2007.

Verneklær omfatter spesielt arbeidstøy som ikke egner seg for privat bruk og som benyttes i yrker hvor vanlig tøy vil være utsatt for smuss eller sterk slitasje. Vareklær omfatter spesielt arbeidstøy som bl.a. benyttes av hygieniske årsaker, for eksempel innen helsetjenesten.

Fradrag gis til næringsdrivende og til arbeidstakere som ikke får særskilt godtgjørelse til dekning av kostnadene.

Fradrag gis for sjøhyre til fiskere, se emnet F-13 Fiske.

Dersom ansatte drosjesjåfører holder egen uniform og ikke dokumenterer kostnadene, gis det fradrag med kr 3 300 (2025) per år, se takseringsreglene § 1‑3‑22. Forutsetningen er at drosjesjåføren faktisk bruker uniform. Fradrag kan gis med høyere beløp hvis kostnadene dokumenteres.

Dersom vilkårene i A-16-1.2.1 Generelt er oppfylt, gis det også fradrag for kostnader til rens, vask mv. av det aktuelle arbeidstøyet.

For lønnstakere går kostnader til anskaffelse og vask mv. av arbeidstøy inn i minstefradraget.

Fradragsrett for kostnader til klær kan foreligge hvor hovedformålet med anskaffelsen er å skape skattepliktig inntekt og klærne har direkte betydning for den inntektsskapende aktivitet. Fradragsrett kan f.eks. foreligge for klesbloggere hvor aktiviteten går ut på å vise fram og omtale klær med hensikt å skaffe seg reklameinntekter mv. Tas klærne i bruk privat eller gis bort kan det være grunnlag for uttaksbeskatning etter sktl. § 5‑2. Se nærmere SKD 31. januar 2014 i Utv. 2014/112.

Fri uniform eller annet spesielt arbeidstøy (verne- og vareklær) som arbeidsgiver stiller til disposisjon, regnes ikke som skattepliktig inntekt, se FSFIN § 5‑15‑5 fjerde ledd.

Yter arbeidsgiver annet fritt tøy, er fordelen skattepliktig for den ansatte som naturalytelse. Om skattefritak etter reglene om personalrabatter, se emnet N-1 Naturalytelser i arbeidsforhold. Tøy som ytes fra arbeidsgiver til arbeidstaker kan dessuten være en skattefri fordel etter reglene for gave, se emnet G-1 Gaver og tilskudd i arbeidsforhold mv..

Når skattyteren skal fordelsbeskattes for fritt arbeidstøy, plikter arbeidsgiver å innrapportere den skattepliktige fordelen, jf. sktfvl. § 7‑2.

Uniformsgodtgjørelse og annen godtgjørelse til dekning av kostnader til anskaffelse av arbeidstøy behandles etter «nettometoden» i den utstrekning kostnadene til å anskaffe tøyet er fradragsberettiget, jf. A-16-1.1 Generelt om fradrag for kostnader til bekledning. Se for øvrig emnet U-5 Utgiftsgodtgjørelse.

For drosjesjåfører som ikke dokumenterer kostnadene til uniform, avregnes godtgjørelsen mot takseringsreglenes satser for fradrag, se ovenfor. Forutsetningen er at sjåføren faktisk bruker uniform.

Om uniformsgodtgjørelse i forsvaret, se emnet F-30 Forsvarspersonell.

Smusstillegg er et ulempetillegg som ytes i en del tilfeller som kompensasjon for merkostnader til arbeidstøy samtidig som det skal være et visst vederlag for ubekvemt arbeid. Ved skattefastsettingen er 1/3 av beløpet, men i alminnelighet ikke med mer enn kr 2 812 (2025), skattefritt. Se takseringsreglene § 1‑2‑7. Overskytende beløp er skattepliktig og går inn i beregningsgrunnlaget for minstefradraget. Hele smusstillegget skal i slike tilfeller innrapporteres, se sktfvl. § 7‑2 første ledd bokstav e.