Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC
V-8 Vergemål
V-8-1 Om vergemål
V-8-1 Om vergemål
Håndbok fra Skattedirektoratet
Vergemål reguleres av lov 26. mars 2010 nr. 3 om vergemål (vergemålsloven). Personer under 18 år vil alltid være under vergemål.
Personer som er 18 år eller eldre kan være satt under vergemål etter vergemålsloven kapittel 4, jf. vergemålsloven § 2. Vergemålet kan omfatte personlige forhold, økonomiske forhold eller begge deler, jf. vergemålsloven § 21 annet ledd. Et vergemål kan ha forskjellig omfang, men skal ikke være mer omfattende enn nødvendig.
Selv om en person er satt under vergemål, kan vedkommende ha den rettslige handleevnen i behold.
Fratakelse av rettslig handleevne kan også være begrenset til bestemte områder. På det økonomiske området kan fratakelse av rettslig handleevne være begrenset til å gjelde bestemte eiendeler eller bestemte disposisjoner, jf. vergemålsloven § 22 annet ledd siste punktum.
Omfanget av vergemålet vil være bestemt i vedtaket om å sette vedkommende under vergemål. Er skattyteren fratatt den rettslige handleevnen, skal dette være registrert bl.a. i Folkeregisteret, jf. vergemålsloven § 77 første ledd bokstav e.
Vergemålsloven gir også i visse tilfeller andre rett til å opptre på vegne av skattyter uten at vedkommende er satt under vergemål. Om dette, se Skatteforvaltningshåndboken, omtalen av sktfvl. § 5‑3
V-8-2 Ivaretakelse av skattyters interesser overfor skattemyndighetene
V-8-2.1 Mindreårige
Håndbok fra Skattedirektoratet
Den mindreårige kan i utgangspunktet opptre selv overfor skattemyndighetene ved skattlegging av formue og inntekt som vedkommende skattlegges selvstendig for. Vergen kan også opptre på vegne av den mindreårige i disse forholdene. Foreldrene må opptre overfor skattemyndighetene i forhold som gjelder formue og inntekt som skattlegges hos foreldrene.
Om vergens og den mindreåriges plikt til å levere skattemelding, se Skatteforvaltningshåndboken, omtalen av sktfvl. § 8‑2 og § 8‑15.
Om vergens og den mindreåriges rett til å klage på skattefastsettingen, se Skatteforvaltningshåndboken, omtalen av sktfvl. § 5‑3.
V-8-2.2 Voksne som er satt under vergemål
Håndbok fra Skattedirektoratet
Er skattyter satt under vergemål, kan vergen i kraft av sitt oppdrag som verge opptre på dennes vegne overfor skattemyndighetene. Dette gjelder selv om skattyter ikke er fratatt sin rettslige handleevne. Om plikten til å levere skattemelding på vegne av den som er satt under vergemål, se sktfvl. § 8‑15 og omtalen av denne i Skatteforvaltningshåndboken. Hvis den som er satt under vergemål ikke er fratatt sin rettslige handleevne, kan vedkommende selv også opptre overfor skattemyndighetene.
Om retten til å klage på vegne av den som er satt under vergemål, se Skatteforvaltningshåndboken.
V-8-3 Godtgjørelse til verger
V-8-3.1 Inntekt
Håndbok fra Skattedirektoratet
I visse tilfeller ytes det godtgjørelse til vergen etter avtale med statsforvalteren, se vergemålsloven § 30, jf. forskrift til vergemålsloven 15. februar 2013 nr. 201 (vergemålsforskriften) § 16. Godtgjørelsen kan gjelde et fast beløp, eller en godtgjøring etter timesats. Godtgjørelsen vil være skattepliktig som lønn for vergen når vergeoppdraget ikke er utført som ledd i næringsvirksomhet, jf. sktl. § 5‑10. Godtgjørelse som ikke overstiger kr 6 000 i løpet av et inntektsår skal ikke innrapporteres, jf. skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑1 første ledd, og er derfor skattefri etter sktl. § 5‑15 første ledd bokstav i. Beløpsgrensen gjelder uavhengig av om godtgjørelsen dekkes av den vergetrengende selv eller av statsforvalteren. Har vergen flere vergeoppdrag som dekkes av samme statsforvalter, gjelder beløpsgrensen for den samlede godtgjørelsen fra denne statsforvalteren.
Lønn til verge fra statsforvalteren kan innrapporteres selv om lønnen i løpet av inntektsåret ikke overstiger kr 6 000 og derfor blir skattefri for vergen. I slike tilfeller vil det innrapporterte beløpet likevel ikke bli forhåndsutfylt på skattemeldingen.
Er vergeoppdraget utført som ledd i næringsvirksomhet, jf. sktl. § 5‑30, gjelder ingen nedre beløpsgrense for skatteplikt.
Vergen har også krav på en fast årlig sats fastsatt av den sentrale vergemålsmyndighet til dekning av utgifter, jf. vergemålsforskriften § 18. Hvis utgiftene i vesentlig grad overstiger den faste utgiftsdekningen, kan statsforvalteren fastsette en høyere sats. Slik utgiftsdekning anses medgått til dekning av vergens utgifter, slik at det ikke oppstår skatteplikt. Er vergeoppdraget utført som ledd i næringsvirksomhet, skal kostnadene føres i regnskapet. Utgiftsdekningen behandles da som virksomhetsinntekt.
V-8-3.2 Arbeidsgiveravgift
Håndbok fra Skattedirektoratet
Om fritak for arbeidsgiveravgift for godtgjørelse til verge etter vergemålsloven § 30 som dekkes av den vergetrengende selv, se emnet A-14 Arbeidsgiveravgift – avgiftsplikt og grunnlag, A-14-3.13 Godtgjørelse til verge. Lønn til verge betalt av statsforvalteren inngår i grunnlaget for arbeidsgiveravgift.
V-8-3.3 Fradrag
Håndbok fra Skattedirektoratet
Den som er satt under vergemål har plikt til å dekke kostnadene til vergen selv hvis vedkommende har en formue eller inntekt som overstiger grensene i vergemålsforskriften § 19 første og annet ledd. I visse tilfeller kan statsforvalteren beslutte at kostnadene skal dekkes av det offentlige selv om formues- og inntektsgrensene er overskredet.
Kostnader til verge som den vergetrengende selv dekker, vil være fradragsberettigede etter sktl. § 6‑1. I praksis gis det fradrag selv om kostnadene ikke har tilknytning til en bestemt skattepliktig inntekt, jf. Utv. I side 1019 (Riksskattestyret). Fradraget inngår ikke i et eventuelt minstefradrag. Forvaltningsgebyr knyttet til forvaltning av den vergetrengende sine eiendeler vil også være fradragsberettiget.