Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Fosterforeldre utfører oppdraget i sitt private hjem og anses som utgangspunkt som arbeidstakere etter skatteloven. Etter folketrygdlovens bestemmelser er fosterforeldrene å anse som frilansere, jf. folketrygdloven § 1‑9.

Unntaksvis kan fosterforeldrene bli ansett for å utøve virksomhet. Vedkommende må da for egen regning og risiko drive en vedvarende virksomhet som er egnet til å gi en netto inntekt, se nærmere emnet V-9 Virksomhet – allment.

Et aksjeselskap kan ikke påta seg oppdrag med å være fosterhjem. Hvis inntekten overføres til et aksjeselskap eller et annet foretak som er selvstendig skattesubjekt, vil dette være en etterfølgende inntektsanvendelse som ikke får betydning for skattleggingen av fosterforeldrene, se SKD 20. desember 2012 i Utv. 2013/1194.

Den godtgjørelsen som fosterforeldre mottar fra kommunen for å holde fosterhjem for barn/ungdom, består av en utgiftsdel som forutsettes å dekke kostnader til barnets kost, losji, klær mv., samt en annen del som er en arbeidsgodtgjørelse til fosterforeldrene. Godtgjørelse til dekning av barnets oppholdskostnader skattlegges ikke, såfremt godtgjørelsen ikke overstiger fastsatte veiledende satser. Arbeidsgodtgjørelsen skattlegges som lønn (ev. som virksomhetsinntekt, se F-31-1.1 Generelt om fosterforeldre). Se LRD 11. juni 2001 i Utv. 2001/1312 (fosterhjemsgodtgjørelse for fire barn ble ansett som lønn).

Kommunenes Sentralforbund veiledende satser oppdateres med virkning fra 1. juli hvert år. Følgende satser for utgiftsdekning per barn per måned er fastsatt for 2025:

Det er også fastsatt satser for arbeidsgodtgjørelse, men arbeidsgodtgjørelsen kan avvike fra de fastsatte satsene, f.eks. hvor godtgjørelsen er utredet av andre enn offentlige institusjoner.

Som utgangspunkt skal veiledende sats for utgiftsdekning legges til grunn som utgiftsgodtgjørelse, og det overskytende beløp skal anses som arbeidsgodtgjørelse. Hvis utgiftsgodtgjørelsen etter søknad er satt høyere enn det som følger av de standardiserte satsene og dette skyldes særlige forhold, må det likevel legges til grunn at utgiftene er høyere enn det som følger av de veiledende satsene. Et vilkår for skattefri utgiftsdekning ut over de standardiserte satsene er at det er søkt om ytterligere utgiftsdekning. Det er ikke tilstrekkelig at det kan dokumenteres at utgiftene gjelder barnet, se SKD 20. desember 2012 i Utv. 2013/1194.

Godtgjørelse utover de veiledende satser til dekning av påkostninger eller kostnader som ellers ikke er fradragsberettiget hos mottaker, vil under enhver omstendighet ikke kunne anses som utgiftsgodtgjørelse. Dette vil for eksempel være dekning av påkostning på bygning. Slik godtgjørelse skal behandles som lønn. Det samme gjelder kostnader til dyrehold, selv om dyrene kan være et moment ved valg av fosterhjem eller familiehjem. Se SKD 20. desember 2012 i Utv. 2013/1194.

Når fosterforeldrene mottar fosterhjemsgodtgjørelse, har de ikke rett til foreldrefradrag for fosterbarn.

Tidligere var det vanlig at personer som utførte arbeid som avlaster for pårørende med særlig tyngende omsorgsarbeid eller tok imot barn i besøkshjem ble behandlet som oppdragstakere/frilansere av kommunene. Dette er nå endret slik at de fleste avlastere anses som arbeidstakere etter arbeidsmiljøloven § 1‑8 og omfattes av forskrift 25. juni 2017 nr 1052 om arbeidstid for avlastere når avlastningen skjer utenfor institusjon. Om et tilfelle hvor en person ble ansett som arbeidstaker og ikke oppdragstaker etter reglene i arbeidsmiljøloven, se HRD i Rt. 2013/354.

Godtgjørelse til avlaster ved barns opphold i besøkshjem består av en utgiftsdel og en lønnsdel.

Veiledende satser for besøkshjem med hjemmel i barnevernloven er fastsatt i særavtalen SGS 1030 når avlasteren behandles som arbeidstaker og arbeidet omfattes av forskrift om arbeidstid for avlastere, jf. forskriftens § 1. Særavtalen inneholder både minstelønn per time og satser for utgiftsdekning. Det er kun satsene for utgiftsdekning som tas inn nedenfor.

Utgiftsdekning skattlegges ikke så lenge godtgjørelsen ikke overstiger satser fastsatt i særavtalen. Utgiftsdekningen skal dekke alle kostnader knyttet til oppholdet, inkl. f.eks. lommepenger. Satsene oppdateres med virkning fra 1. juli hvert år. Følgende satser for utgiftsdekning er fastsatt for 2025:

Arbeidsgodtgjørelsen behandles som lønn i alle relasjoner (skattetrekk, arbeidsgiveravgift og lønnsopplysning).

Godtgjørelse til avlastere som utfører arbeid med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven består av en utgiftsdel og en lønnsdel.

Veiledende satser ved avlastning med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven § 3‑6 første ledd nr 2 er fastsatt i særavtalen SGS 1030. Satsene gjelder når avlasteren behandles som arbeidstaker og arbeidet omfattes av forskrift om arbeidstid for avlastere, jf. forskriftens § 1. Særavtalen inneholder både minstelønn per time og satser for utgiftsdekning.

Utgiftsdelen behandles skattemessig som utgiftsgodtgjørelse dersom den er utbetalt etter satser fastsatt i særavtalen. Utgiftsdekningen skal dekke alle kostnader knyttet til oppholdet, inkl. f.eks. lommepenger. Det er kun satsene for utgiftsdekning som tas inn nedenfor. Følgende satser er fastsatt for inntektsåret 2025:

Arbeidsgodtgjørelsen behandles som lønn i alle relasjoner (skattetrekk, arbeidsgiveravgift og lønnsopplysning).