Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Etter sktl. § 6‑82 kan skattytere med lettere nedsatt ervervsevne få særfradrag i inntekten. Dette gjelder bare for skattytere som har nedsatt ervervsevne av så lett karakter at det ikke gir rett til uføretrygd eller annen offentlig stønad. Særfradraget er kr 9 180 per år. Det skal foretas en økonomisk behovsprøving. Ved slik prøving skal skattyters og eventuell ektefelles eller samboers formues- og inntektsforhold trekkes inn. Skattyter kan ikke gis særfradrag på grunn av inntektsnedgang når skattyters og ektefelles/samboers samlede økonomiske stilling er tilstrekkelig til å dekke et alminnelig underhold.

Særfradrag etter denne bestemmelsen kan for eksempel gis skattytere som bare klarer å være i inntektsgivende arbeid en del av dagen. Det er ikke noe vilkår at den nedsatte ervervsevnen har påført vedkommende uvanlig store kostnader.

Særfradraget gis i inntekten hos den av ektefellene som har krav på særfradraget. Et eventuelt ikke utnyttet beløp, blir maskinelt overført til den andre ektefellen hvis denne har skattepliktig inntekt.

Etter langvarig praksis kan særfradrag på grunn av lettere nedsatt ervervsevne ikke gis sammen med særfradrag for store kostnader ved sykdom.

Ved skatteplikt til flere kommuner behandles særfradrag som fordelingsfradrag, se emnet F-17 Fordelingsfradrag.

Særfradraget gis etter alle andre inntektsfradrag, herunder fremførbart underskudd fra tidligere år. Særfradrag kan ikke etablere eller øke et underskudd, jf. sktl. § 6‑3 fjerde ledd.

Har skattyteren vært skattemessig bosatt i riket bare en del av året, gis særfradrag svarende til det antall hele eller påbegynte måneder av inntektsåret skattyteren har vært bosatt i riket (tolvdeler), jf. sktl. § 6‑85. Særfradrag kan ikke gis hos skattyter som benytter kildeskatteordningen for utenlandske arbeidstakere, jf. sktl. § 20‑2.