Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC
F-4 Finansielle instrumenter – ETP (Exchange Traded Products)
F-4-1 Innledning om ETP
F-4-1 Innledning om ETP
Håndbok fra Skattedirektoratet
ETP (Exchange Traded Products) er en felles betegnelse på børsomsatte produkter utstedt av en bank, et verdipapirforetak eller en fondsforvalter. De handles i børsenes åpningstid med noterte kjøps- og salgskurser.
ETP-er omfatter ETF (Exchange Traded Funds) og ETN (Exchange Traded Notes).
F-4-2 ETF – Exchange Traded Funds
F-4-2.1 Generelt om produktet ETF
Håndbok fra Skattedirektoratet
Et ETF er et verdipapirfond, jf. lov 25. november 2011 nr. 44 om verdipapirfond (verdipapirfondloven) § 1‑2 første ledd nr. 1. ETF er en forkortelse for «Exchange Traded Funds» (Børshandlede fond). De aller fleste ETF-ene er såkalte «index tracker funds», det vil si passivt forvaltede fond som knytter seg til en gitt referanseindeks. En ETF kan være knyttet opp mot ulike aktivaklasser som f.eks. aksjer, valuta, eiendom, råvarer mv. Med ETF-er kan det således settes sammen en portefølje med forskjellige instrumenter. Investeringen kan gjøres med eller uten gearing, se emnet F-2 Finansielle instrumenter – begreper, F-2-3.20 Gearingeffekt.
F-4-2.2 Skattleggingen av fondet
Håndbok fra Skattedirektoratet
Et ETF er et verdipapirfond og skattlegges etter reglene i sktl. § 10‑20 første og annet ledd, se emnet V-6 Verdipapirfond, V-6-4 Skattlegging av verdipapirfondet med henvisninger.
F-4-2.3 Skattleggingen av andelseierne
Håndbok fra Skattedirektoratet
F-4-2.3.1 Formue
Om fastsetting av formue hos andelseier, se emnet V-6 Verdipapirfond, V-6-2 Formue.
F-4-2.3.2 Utdeling fra ETF
En utdeling fra et ETF skattlegges etter reglene om utdeling fra verdipapirfond i sktl. § 10‑20 tredje til sjette ledd, se emnet V-6 Verdipapirfond, V-6-3 Inntektsbeskatning av andelshaverne. Klassifiseringen av en utdeling fra verdipapirfond som aksjeutbytte eller renteinntekt vil avhenge av hvordan fondets portefølje er fordelt mellom aksjer og andre verdipapirer, jf. sktl. § 10‑20 tredje ledd. Utdeling som ikke anses å skrive seg fra aksjeandelen i verdipapirfondet, faller utenfor fritaksmetoden og gir ikke grunnlag for skjerming, jf. sktl. § 10‑20 sjette ledd. Derivater regnes som andre verdipapirer enn aksjer ved fastsetting av aksjeandelen i fondet. Dette gjelder også derivater som har aksjer som underliggende verdipapirer.
F-4-2.3.3 Gevinst og tap ved realisasjon av andel
Gevinst og tap ved realisasjon av andel i verdipapirfond skattlegges etter reglene om gevinst og tap ved realisasjon av aksjer, se sktl. § 10‑20 syvende ledd. For skattyter som omfattes av fritaksmetoden, vil det derfor ikke være skatteplikt for gevinst eller fradragsrett for tap for den delen som tilsvarer aksjeandelen i fondet. For personlige andelseiere får aksjonærmodellen anvendelse for den delen av realisasjonsgevinsten som anses å ha tilknytning til aksjer i fondet. Nærmere om skattemessig behandling av gevinst og tap ved realisasjon av andel i verdipapirfond, herunder ETF, se emnet V-6 Verdipapirfond, V-6-3.3 Gevinst og tap ved realisasjon av andel.
F-4-3 ETN – Exchange Traded Notes
F-4-3.1 Generelt om produktet ETN
Håndbok fra Skattedirektoratet
ETN er en forkortelse for «Exchange Traded Notes» som er et børsnotert gjeldsinstrument (derivat). Risikoen ved en investering i ETN-er vil primært være knyttet til utviklingen i det underliggende markedet som den aktuelle ETN er knyttet til. I tillegg vil investor ha en kredittrisiko mot utsteder, da ETN-er ikke er fond, men gjeldsinstrumenter med sikkerhet i balansen til utsteder.
F-4-3.2 Formue
Håndbok fra Skattedirektoratet
Et ETN er et eget formuesobjekt. Formuen settes til omsetningsverdien.
F-4-3.3 Skattemessig behandling av gevinst/tap
Håndbok fra Skattedirektoratet
For skattyter som ikke omfattes av fritaksmetoden, er gevinst/tap ved realisasjon av ETN-er skattepliktig/fradragsberettiget. Betalt kurtasje tillegges kostprisen og vil redusere en eventuell gevinst/øke et eventuelt tap.
Er skattyter subjekt under fritaksmetoden, vil fritaksmetoden komme til anvendelse dersom underliggende eiendeler i all hovedsak er aksjer mv. eller en indeks som dekker aksjer og andre eiendeler som kvalifiserer under fritaksmetoden. Det kreves at en kvalifisert overvekt av markedsverdien til indeksens underliggende aksjer mv. refererer seg til selskap mv. som er hjemmehørende i EØS. Dette er tilfelle når minst 90 % av indeksens totale markedsverdi knytter seg til slike selskap mv. Nærmere om dette, se emnet F-32 Fritaksmetoden, F-32-3.12.2 Finansielle instrumenter som utleder sin verdi fra en indeks.