Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Kunstnere som har inntekt i form av salgsvederlag, anses normalt å være næringsdrivende. I utgangspunktet gjelder dette også når inntekten består av royalty (vederlag fastsatt etter salg). Dette vil gjelde kunstnere som selvstendig selger sine kunstneriske produkter, f.eks.:

• forfattere
• billedkunstnere
• billedhuggere|
• brukskunstnere/kunsthåndverkere
• orkester- og bandmusikere som deler overskuddet iht. avtalt fordelingsnøkkel eller som har spesielt kostbart utstyr, se SKD rundskriv nr. 26/avd. I vedrørende avgiften til folketrygden, Utv. 1975/614 (det blir da et selskap med deltakerfastsetting).

Inntekten må i mange tilfeller ses som virksomhetsinntekt selv om den gjelder salg av tjenester, f.eks. ved engangsengasjementer med helt eller delvis selvstendig arbeidsutførelse.

Om tilleggshonorar ved forlagets gjenbruk av oversettelse som skattlegges som kapitalinntekt fordi gjenbruken anses som utnyttelse av immateriell rettighet, se emnet V-9 Virksomhet – allment, V-9-3.3.18 Oversetter og V-9-3.4.16 Åndsverksrettigheter.

Nærmere om grensen mellom lønn og virksomhet, se emnet V-9 Virksomhet – allment.

Inntekten anses opptjent utenom virksomhet selv om kunstneren utøver en stor grad av selvstendighet under arbeidsutførelsen, når godtgjørelsen mer må anses å ha karakter av vederlag for arbeidsutførelsen enn salgsvederlag for et produkt, se f.eks. HRD i Utv. 1986/680 (Rt. 1985/644). Dette vil normalt gjelde for:

• skuespillere, operasangere og entertainere, i utgangspunktet også frilansere, og
• musikere knyttet til orkestre og band basert på fast lønn, eller hvor vederlag til den enkelte utøver for vedkommende opptreden er fastsatt på forhånd.

Det er ganske vanlig at kunstnere både har virksomhetsinntekt og inntekt av aktivitet utenom virksomhet.

Når kunstneren både har virksomhetsinntekt hvor det bare kan kreves fradrag for faktiske kostnader og lønnsinntekt mv. som det kreves minstefradrag i, skal kostnader som knytter seg til både virksomhetsinntekten og lønnen mv. fordeles mellom inntektstypene.

Drives kunstnerisk aktivitet på en slik måte at den må sies å ha karakter av ikke-økonomisk aktivitet, skattlegges ikke inntektene ved aktiviteten. Fradrag gis heller ikke for kostnader knyttet til slik aktivitet. Om avgrensning mot ikke-økonomisk aktivitet, se emnet V-9 Virksomhet – allment, V-9-3.2 Avgrensing mot ikke-økonomisk aktivitet – krav til overskuddsevne.

Kunstnere som er bokføringspliktige, se emnet R-3 Regnskap – foretak med bokføringsplikt, skal i utgangspunktet tidfeste inntekter og kostnader etter realisasjonsprinsippet, se emnet T-4 Tidfesting – realisasjonsprinsippet. Om særregler ved tidfestingen for kunstnere som produserer visse kunstverk, se nedenfor.

Kunstnere som bare driver produksjon av kunstverk som omfattes av merverdiavgiftsforskriften § 1‑3‑2, jf. mval. § 3‑7 fjerde ledd, dvs.

• malerier, tegninger mv. som er omfattet av tolltariffens posisjon 97.01
• originale stikk, avtrykk mv. som er omfattet av tolltariffens posisjon 97.02
• originale skulpturer mv. som er omfattet av tolltariffens posisjon 97.03
• håndvevde tapisserier mv. som er omfattet av tolltariffens posisjon 58.05
• kunstneriske fotografier

skal, uavhengig av bokførings- eller årsregnskapsplikt, tidfeste inntekter og kostnader i forbindelse med tilvirkning og salg av egenproduserte kunstverk etter kontantprinsippet, jf. sktl. § 14‑3 annet og tredje ledd. Bestemmelsen gjelder ikke for driftsmidler som saldoavskrives, ikke-avskrivbare varige driftsmidler eller for finansielle inntekter og kostnader.

Kontantprinsippet gjelder for kunstneren som har skapt (produsert) kunstverket (opphaveren), herunder hvor salget skjer ved mellommann i opphaverens navn. Bestemmelsen gjelder f.eks. ikke et selskap som har ervervet kunstverket eller retten til å utnytte det. Bestemmelsen omfatter heller ikke en mellommann som omsetter kunstverk som nevnt i opphaverens navn.

Om rekkevidden av unntaket fra realisasjonsprinsippet, se for øvrig Merverdiavgiftshåndboken, omtalen av merverdiavgiftsloven § 3‑7 fjerde ledd.

Det framgår av FSFIN § 14‑5‑2 at kunstnere, uavhengig av bokførings- eller årsregnskapsplikt, skal sette den skattemessige verdien av beholdning til kr 0 av egenproduserte kunstverk som omfattes av merverdiavgiftsforskriften § 1‑3‑2, jf. mval. § 3‑7 fjerde ledd. Om hvilke kunstverk dette gjelder, se K-7-5.1.2 Særregler, visse kunstnere. Beholdning av andre typer kunstverk verdsettes etter de alminnelige reglene, se emnet V-2 Varebeholdning. For andre enn kunstneren (opphaveren), gjelder de alminnelige reglene også for kunstverk som er nevnt i merverdiavgiftsforskriften § 1‑3‑2.

Om minstefradrag, se emnet M-6 Minstefradrag.

Gevinst ved realisasjon av forfatter- og andre kunstnerrettigheter er skattepliktig. Se emnet O-1 Opphavsretter.

Om fordeling over flere år av personinntekt av åndsverk, se emnet P-16 Personinntekt – åndsverk og patenter, fordeling over tre år.

Det gis ikke fradrag for kostnader til det som kan anses som daglig antrekk, selv om klærne benyttes under opptreden.

Det gis fradrag for kostnader til antrekk som er lite egnet til å benyttes privat og som hovedsakelig benyttes i yrket.

Skuespillere har ifølge arbeidskontrakt som oftest krav på å få dekket kostnadene til spesielt tøy og antrekk. Hvis det kreves fradrag, kan kontrakt kreves fremlagt.

Orkestermusiker som opptrer i snippkjole gis fradrag for kostnader til slikt utstyr, herunder betalt vederlag for vask av kjoleskjorter. Kostnadene kan kreves dokumentert.

Se for øvrig emnet A-16 Arbeidstøy mv..

Som hovedregel gis ikke fradrag for kostnader til aviser. Se for øvrig emnet A-19 Aviser mv..

Om fradrag for kostnader til elektronisk kommunikasjon, se emnet E-3 Elektronisk kommunikasjon (telefon mv.).

Om kostnader til kontor, atelier mv. i privatboligen, se emnet B-14 Bolig – hjemmekontor mv..

Kostnader til endring av bygning som eies av skattyter, må aktiveres på bygningen. Dette vil f.eks. gjelde musikere som lydisolerer øvingsrom eller bildende kunstnere som innreder atelier. Det samme gjelder endringer av egen andelsleilighet mv.

Foretar skattyteren av hensyn til yrket bygningsmessige endringer av leid leilighet (vanlig leieforhold), skal kostnadene ved dette fradras enten i form av avskrivning eller fordelt likt over gjenstående leieperiode, avhengig av om det skal foretas et økonomisk oppgjør eller ikke ved leieperiodens slutt. Se emnet D-1 Driftsmiddel – allment om fradrag for inngangsverdi, D-1-6.6 Leid driftsmiddel.

Skal fradraget fordeles over gjenstående leieperiode og det ikke foreligger noen leieavtale avgrenset i tid, kan fradraget normalt fordeles over en 10-årsperiode. Opphører leieforholdet på et tidligere tidspunkt, gis det fradrag for gjenstående beløp.

Det gis fradrag for kostnader til kosmetikk som benyttes i yrket, og som ikke dekkes av arbeidsgiveren.

Kunstnerlønn bevilget av Stortinget samt æres- og kulturpriser utdelt av staten, fylkeskommune eller kommune er ikke skattepliktig, jf. sktl. § 5‑15 første ledd bokstav j nr. 1 og 2.

Leier en næringsdrivende kunstner ut egenproduserte kunstverk, inngår leieinntekten i virksomhetsinntekten. Ved utleie av andre eiendeler må det vurderes konkret om leieinntekten inngår som en del av virksomhetsinntekten. Se for øvrig emnet V-9 Virksomhet – allment.

Fradrag gis for kostnader til aktuell faglitteratur som er av betydning for kunstnerens eget område.

Forfattere vil ofte ha behov for en del skjønnlitteratur.

Dersom kostnadene ikke kan dokumenteres, gis fradrag etter takseringsreglene § 1‑3‑23. Se for øvrig emnet F-1 Faglitteratur.

Skattytere som av hensyn til sin yrkesutøvelse må bo utenfor hjemmet, har rett til fradrag for merkostnadene etter vanlige regler.

Det gis ikke fradrag for merkostnader ved opphold som har feriemessig eller privat karakter. Kunstneres angitte behov for i perioder å isolere seg for å kunne konsentrere seg om utførelsen av et kunstnerisk arbeid, vil som regel ikke kunne gi grunnlag for fradrag.

Se for øvrig emnet M-3 Merkostnader – kost og losji ved overnatting utenfor hjemmet og emnet M-2 Merkostnader – besøksreiser til hjemmet.

Provisjon til impresario eller lignende er fradragsberettiget. Kostnadene må kunne dokumenteres med kvittering som viser navn og adresse på impresarioen. Om krav til betaling via bank når beløpet er kr 10 000 eller høyere, se emnet K-4 Kostnader – allment om fradrag, K-4-6 Betaling via bank som vilkår for fradragsrett.

Garantiinntekt etter forskrift 16. september 1998 nr. 936 om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere er skattepliktig etter reglene for lønnsinntekt.

Stipend er skattepliktig inntekt dersom stipendet har tilstrekkelig tilknytning til den kunstneriske aktiviteten. Generelt om skatteplikt for stipend, se emnet S-19 Stipend, S-19-1 Generelt om stipend.

Nettometoden benyttes for ikke-næringsdrivende, se emnet U-5 Utgiftsgodtgjørelse.

Om utdanningsstipend, se emnet S-19 Stipend, S-19-6 Utdanningsstipend.

Kulturdepartementet kan etter forskrift 16. september 1998 nr. 936 om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere, yte ulike stipender både til kunstnere under etablering og til utøvende kunstnere. Dette omfatter

• arbeidsstipend
• arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere
• diversestipend
• diversestipend for nyutdannede kunstnere
• stipend for eldre fortjente kunstnere
• stipend for etablerte kunstnere og
• stipend for seniorkunstnere

jf. forskriften punkt 1 første avsnitt.

Disse stipendene anses skattepliktige, da de har tilstrekkelig tilknytning til kunstnerens arbeid eller virksomhet. De anses ikke som utdanningsstipend, og omfattes heller ikke av reglene om skattefri arbeidsinntekt i sktl. § 5‑15 første ledd bokstav j.

Kostnader/merkostnader til studiereiser som er foretatt av hensyn til yrkesutøvelsen er fradragsberettiget. Forfattere vil f.eks. ha krav på fradrag for slike kostnader i forbindelse med et konkret arbeid, se URD i Utv. 1980/304 (Oslo byrett). Det gis ikke fradrag for kostnader til reiser som bare skal gi generell inspirasjon.

Reisekostnadene må fordeles hvis reisen har både privat og yrkesmessig karakter. Se for øvrig emnet S-21 Studiereise/kongressdeltagelse mv..

Om utdanningskostnader, se emnet U-3 Utdanning – tilskudd og kostnader.

Kostnad til utklippstjeneste eller medieovervåkning kan normalt ikke anses som en kostnad til å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt, og vil derfor ikke være fradragsberettiget.

Kostnader til utstyr, instrumenter mv. anskaffet hovedsakelig til bruk ved utøvelsen av yrket er fradragsberettiget. Kostnader til utstyr som hovedsakelig dekker private behov er ikke fradragsberettiget. Nærmere om tilknytningskravet, se emnet K-4 Kostnader – allment om fradrag, K-4-5 Tilknytning til skattepliktig inntekt eller inntektserverv og emnet B-14 Bolig – hjemmekontor mv., B-14-3.2 Fradrag.

Om skillet mellom avskrivninger og direkte fradragsføring, se emnet D-1 Driftsmiddel – allment om fradrag for inngangsverdi.

Ved uttak av gjenstander til privat bruk eller ved gaveoverføring, må det vurderes om vilkårene for uttaksbeskatning etter sktl. § 5‑2 er oppfylt. Se emnet U-24 Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester.

Om varelager bestående av kunstverk, se K-7-5.1 Tidfesting av inntekter og kostnader.

Om skatteplikt for æres- og kulturpriser, se emnet P-17 Prisbelønninger.