Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Fra og med inntektsåret 2026 skal det gjennomføres en forsøksordning med arbeidsfradrag for unge personer. Målet med forsøksordningen er å skaffe kunnskap om hvordan et arbeidsfradrag kan påvirke yrkesdeltakelse og hvor mye man jobber.

Fradraget for inntektsåret 2026 er på inntil kr 125 000 og gis i alminnelig inntekt. Dette kan redusere skatten med inntil kr 27 500 per år. Vurderingen av om skattyteren får det maksimale fradraget på kr 125 000 gjøres i to trinn. Først tar man utgangspunkt i beregningsgrunnlaget for fradraget som består av arbeidsinntekt (inkl. sykepenger) og næringsinntekt, se A-19-3 Fradrag for aviskostnader . Dersom beregningsgrunnlaget overstiger kr 345 000 må arbeidsfradraget reduseres, se A-13-4 Fradragets størrelse . Etter at man har avklart hvor stort arbeidsfradraget blir ut fra beregningsgrunnlaget, må det vurderes om arbeidsfradraget skal reduseres ytterligere som følge av f.eks. lav alminnelig inntekt, se A-13-5 Beregningen av fradraget .

Forsøksordningen innebærer at om lag 106 000 personer (8 %) av de som er født i årene 1991–2006, og er registrert skattepliktige til Norge i skattemantallet per 31. oktober 2025, blir trukket ut tilfeldig til å få rett på et arbeidsfradrag i en periode på fem år, jf. FSFIN § 6-86-1. Ordningen skal altså gjelde for inntektsårene 2026-2030.

Forsøksordningen gjelder selv om vedkommende bare har vært skattepliktig til Norge en del av året, og gjelder også for personer som er begrenset skattepliktig til Norge. Om begrensning av fradraget i slike tilfeller, se A-13-5 Beregningen av fradraget . Det gis imidlertid ikke arbeidsfradrag til skattyter som får standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker etter sktl. § 6‑70, eller som skattlegges etter særreglene for utenlandske arbeidstakere i sktl. kap. 20. Det samme gjelder skattyter som er skattepliktig til Svalbard for inntekt etter Svalbardskatteloven, jf. sktl. § 6‑86 syvende ledd. Forsøksordningen gjelder imidlertid hvis vedkommende også er skattepliktig til Norge for inntekt på fastlandet.

Utvelgelsen til å motta arbeidsfradrag er ikke et enkeltvedtak, og kan ikke påklages, jf. sktl. § 6‑86 åttende ledd.

Beregningsgrunnlaget for fradraget utgjør summen av

• arbeidsinntekt etter sktl. § 5‑10, unntatt dagpenger jf. sktl. § 5‑10 bokstav c nr. 1
• beregnet personinntekt for eier av enkeltpersonforetak etter sktl. § 12‑2 bokstav g
• godtgjørelse for arbeidsinnsats etter sktl. § 12‑2 bokstav f i selskap med deltakerfastsetting

Positiv beregnet personinntekt etter sktl. § 12‑2 bokstav g reduseres med negativ beregnet personinntekt fra den samme virksomheten som er fremført fra et tidligere år, jf. sktl. § 12‑13. Ev. negativ beregnet personinntekt som fremføres fra tidligere år, vil dermed få virkning også for beregningsgrunnlaget for arbeidsfradraget for eier av enkeltpersonforetak, og vil redusere grunnlaget for arbeidsfradraget.

Dette betyr at grunnlaget for fradraget skal være arbeidsinntekt og næringsinntekt, men ikke trygdeinntekt. Trygdeytelser som erstatter arbeidsinntekt, jf. sktl. § 5‑10 bokstav c, inngår imidlertid i grunnlaget. Dette gjelder blant annet

• foreldrepenger
• sykepenger
• pleiepenger
• omsorgspenger
• opplæringspenger etter folketrygdloven kapittel 9

Som følge av at arbeidsfradraget i hovedsak ikke skal gis i trygdeytelser, vil blant annet følgende inntekter ikke inngå i grunnlaget for fradraget:

• dagpenger under arbeidsløshet
• uføretrygd og andre uføreytelser
• arbeidsavklaringspenger
• kvalifiseringsstønad
• introduksjonsstønad
• overgangsstønad for enslige forsørgere og pensjon

Arbeidsfradrag gis med et beløp som fastsettes årlig av Stortinget. For inntektsåret 2026 skal arbeidsfradraget være på inntil kr 125 000, jf. SSV § 6‑6. For arbeids- og næringsinntekt over kr 345 000 reduseres fradraget med 40 % av overskytende inntekt, slik at det er helt utfaset ved en inntekt på kr 657 499.

Arbeidsfradraget gis i alminnelig inntekt. Om hva som inngår i alminnelig inntekt, se emnet A-12 Alminnelig inntekt . Fradraget gis etter at alminnelig inntekt er beregnet og alle fradrag er trukket fra, herunder fremførbart underskudd fra tidligere år.

Arbeidsfradraget kan ikke overstige inntekten det beregnes av, og det kan heller ikke gi grunnlag for underskudd som overføres til ektefellen etter sktl. § 6‑3 tredje ledd. Fradraget kan heller ikke øke eller gi grunnlag for et fremførbart underskudd, jf. sktl. § 6‑86 fjerde ledd.

Dersom skattyteren har vært bosatt i Norge bare en del av året, reduseres arbeidsfradraget forholdsmessig etter antall hele eller påbegynte måneder skattyteren har vært bosatt i Norge. Tilsvarende gjelder for en skattyter som har hatt midlertidig opphold i Norge bare en del av året uten å være bosatt her. En skattyter som ikke er bosatt i Norge, men som har det vesentligste av inntekten sin fra Norge, jf. sktl. § 6‑71, kan kreve arbeidsfradrag uten avkortning.

Har skattyteren vært bosatt i Norge bare en del av året, reduseres beløpsgrensen for nedtrappingen forholdsmessig etter antall hele eller påbegynte måneder skattyteren har vært bosatt i Norge.

I det følgende gis 5 eksempler.

Utgangspunktet for eksemplene er at arbeidsfradraget er maksimalt kr 125 000. Fradraget nedtrappes med 40 prosent av inntekt over kr 345 000. Fradraget kan ikke bli lavere enn kr 0. Fradraget beregnes av inntekt som gir rett til fradraget. Fradraget er utfaset ved inntekt som overstiger kr 657 499. Arbeidsfradraget reduseres forholdsmessig hvis skattyteren bare har vært bosatt i riket en del av året. Tilsvarende reduseres beløpsgrensen for nedtrapping forholdsmessig hvis skattyter bare har vært bosatt i riket en del av året.

Eksempel

Eksempel 1

Skattyter har en arbeidsinntekt på kr 480 000.

Tabellen viser et eksempel på beregning av arbeidsfradrag

	Maksimalt arbeidsfradrag	kr	125 000
-	Nedtrappes med (480 000 – 345 000) x 40 %	kr	54 000
=	Arbeidsfradrag	kr	71 000

Eksempel

Eksempel 2

Skattyter har arbeidsinntekt på kr 250 000 og trygdeinntekt på kr 230 000. Arbeidsfradraget gis ikke i trygdeinntekten.

Tabellen viser et eksempel på beregning av arbeidsfradrag

	Maksimalt arbeidsfradrag	kr	125 000
-	Ingen nedtrapping, arbeidsinntekten er under beløpsgrensen for nedtrapping. (250 000 < 345 000)	kr	0
=	Arbeidsfradrag	kr	125 000

Eksempel

Eksempel 3

Skattyter har arbeidsinntekt på kr 400 000 og trygdeinntekt på kr 80 000. Arbeidsfradraget gis ikke i trygdeinntekten.

Tabellen viser et eksempel på beregning av arbeidsfradrag

	Maksimalt arbeidsfradrag	kr	125 000
-	Nedtrappes med (400 000 – 345 000) x 40 %	kr	22 000
=	Arbeidsfradrag	kr	103 000

Eksempel

Eksempel 4

Skattyter har arbeidsinntekt på kr 670 000. Arbeidsfradraget kan ikke være lavere enn 0.

Tabellen viser et eksempel på beregning av arbeidsfradrag

	Maksimalt arbeidsfradrag	kr	125 000
-	Nedtrappes med (670 000 – 345 000) x 40 %	kr	130 000
=	Arbeidsfradrag	kr	0

Eksempel

Eksempel 5

Skattyter har vært bosatt i riket i 9 måneder. Arbeidsfradraget må derfor reduseres forholdsmessig etter antall hele eller påbegynte måneder skattyter har vært bosatt i riket. Beløpsgrensen for nedtrapping må også reduseres tilsvarende. Maksimalt arbeidsfradrag utgjør kr 125 000 x 9/12 = kr 93 750. Beløpsgrensen for nedtrapping utgjør kr 345 000 x 9/12 = 258 750

Skattyter har arbeidsinntekt på kr 300 000.

Tabellen viser et eksempel på beregning av arbeidsfradrag

	Maksimalt arbeidsfradrag	kr	93 750
-	Nedtrappes med (300 000 – 258 750) x 40 %	kr	16 500
=	Arbeidsfradrag	kr	77 250