Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Merkostnader til kost som skyldes fravær i forbindelse med reiser i yrket uten overnatting, er fradragsberettigede så langt de overstiger skattyterens utgifter til kost om han ikke hadde vært på reise, jf. sktl. § 6‑1 første ledd. Fradraget gis i utgangspunktet bare for dokumenterte kostnader.

Bokføringspliktige som har fradragsberettigede kostutgifter på reiser i virksomheten, må bokføre de kostnadene som faktisk har medgått.

Fradrag for kost på reiser uten overnatting inngår i et eventuelt minstefradrag, jf. sktl. § 6‑30 første ledd.

Om regler og satser for trekkfri godtgjørelse til dekning av kostutgifter på yrkesreise uten overnatting, se M-4-4.3.4 Særlig om kostgodtgjørelse ytet etter satser og vilkår fastsatt i satsforskriften 2025.

Skattyter som benytter reglene om kildeskatt for utenlandske arbeidstakere i sktl. kap. 20, se emnet U-14 Utland – kildeskatt på lønn for utenlandske arbeidstakere, har ikke fradragsrett for merkostnader til kost på yrkesreiser uten overnatting. Om behandlingen av eventuell utgiftsgodtgjørelse i slike tilfeller, se emnet U-14 Utland – kildeskatt på lønn for utenlandske arbeidstakere, U-14-3.2 Utgiftsgodtgjørelser, naturalytelser og refusjoner.

Utenlandske sjøfolk som skal ha standardfradrag etter sktl. § 6‑70 og utenlandske sokkelarbeidere som krever standardfradrag etter sktl. § 6‑70, jf. petrsktl. § 2 første ledd siste punktum, kan ikke gis fradrag for merkostnader på yrkesreiser uten overnatting, jf. sktl. § 6‑70 tredje ledd. Det samme gjelder for personer som er skattepliktige etter sktl. § 2‑3 første ledd bokstav k, l, m eller n for arbeid knyttet til virksomhet på kontinentalsokkelen og i den økonomiske sone og som har rett til standardfradrag. Om behandling av eventuell utgiftsgodtgjørelse, se M-4-4.3.3 Godtgjørelse til kost på yrkesreiser for skattyter som får standardfradrag etter sktl. § 6‑70.

Skattytere som utøver sitt ordinære arbeid om bord på et transportmiddel (mobilt arbeidssted), anses i utgangspunktet ikke å være på yrkesreise under utførelse av det ordinære arbeidet. F.eks. anses ikke togpersonell, flybesetning, sjåfører, innbeordrede mannskaper og ansatte i utrykningspolitiet på patrulje mv. å være på yrkesreise under sitt daglige virke. De vil derfor ikke ha krav på fradrag for merkostnader til kost under sitt arbeid om bord på transportmiddelet. For dager hvor skattyter arbeider sammenhengende i minst 10 timer og hvor skattyter faktisk kjøper mat, kan han/hun likevel kreve fradrag for dokumenterte kostnader til overtidsmat med inntil kr 200. Nærmere om dette, se M-4-3.3 Ekstra måltid ved minst 10 timers sammenhengende arbeid. Om behandling av arbeidsgivers refusjon av kostnadene i slike tilfeller, se M-4-4.3.8 Dekning av måltid for arbeidstaker som arbeider minst 10 timer sammenhengende.

For skattytere som har fast arbeidssted på oppmøtested for transport til eller fra arbeidssted på fartøy, jf. FSFIN § 6‑44‑11 bokstav d, anses fartøyet ikke som mobilt arbeidssted i denne sammenheng. Dette gjelder f.eks. for loser. Losbåten som bringer dem frem og tilbake fra det fartøyet hvor de har sitt losoppdrag, anses heller ikke som mobilt arbeidssted, da de ikke utfører arbeid på losbåten. Loser anses dermed å være på yrkesreise under hele losoppdraget, se avgjørelse i Skatteklagenemnda (stor avdeling) NS 69/2021.

Er det i tjenesteplanen satt opp venting mellom to perioder med aktiv tjeneste, anses skattyter å være på yrkesreise i selve ventetiden hvis

• ventingen skjer på et annet sted enn det faste oppmøtestedet,
• det pga. reisetid ikke vil være mulig eller hensiktsmessig av hensyn til den videre tjenesten å reise tilbake, og
• skattyteren er til arbeidsgiverens disposisjon.

Skattyter vil heller ikke i disse tilfellene være på yrkesreise under arbeidet på transportmiddelet.

Har skattyteren flere slike venteperioder, ses hver slik periode isolert. Nærmere om yrkesreisens varighet for at skattyteren skal ha krav på fradrag for utgifter til kost, se M-4-3.3 Ekstra måltid ved minst 10 timers sammenhengende arbeid.

Skattytere som nevnt ovenfor vil imidlertid, på samme måte som andre, kunne være på yrkesreise i forbindelse med kurs, konferanser, møter o.l. på annet sted enn det mobile arbeidsstedet.

Skattyter som arbeider minst 10 timer sammenhengende, kan gis fradrag for faktiske dokumenterte kostnader til ett måltid med inntil kr 200. For lønnstakere inngår fradraget i minstefradraget.

Skattyter som benytter reglene om kildeskatt for utenlandske arbeidstakere i sktl. kap. 20, se emnet U-14 Utland – kildeskatt på lønn for utenlandske arbeidstakere, har ikke fradragsrett for ekstra måltid ved minst 10 timer sammenhengende arbeid. Om behandlingen av arbeidsgivers dekning, se M-4-4.3.8 Dekning av måltid for arbeidstaker som arbeider minst 10 timer sammenhengende.

Utenlandske sjøfolk som skal ha standardfradrag etter sktl. § 6‑70 og utenlandske sokkelarbeidere som krever standardfradrag etter sktl. § 6‑70, jf. petrsktl. § 2 første ledd siste punktum, har ikke fradragsrett for ekstra måltid ved minst 10 timer sammenhengende arbeid. Det samme gjelder for personer som er skattepliktige etter sktl. § 2‑3 første ledd bokstav k, l, m eller n for arbeid knyttet til virksomhet på kontinentalsokkelen og i den økonomiske sone og som har rett til standardfradrag. Om behandlingen av arbeidsgivers dekning, se M-4-4.3.8 Dekning av måltid for arbeidstaker som arbeider minst 10 timer sammenhengende.

Skattytere som har fri kost på arbeidsstedet ved arbeidsopphold utenfor hjemmet med overnatting og hvor besøksreisen mellom hjemmet og stedet for arbeidsopphold ikke medfører overnatting, men varer 6 timer eller mer, kan kreve fradrag for kostutgifter på besøksreisen. Fradragssatsen er kr 113 for hver reisevei. Fradraget inngår ikke i minstefradraget.

Skattyter som benytter reglene om kildeskatt for utenlandske arbeidstakere i sktl. kap. 20, se emnet U-14 Utland – kildeskatt på lønn for utenlandske arbeidstakere, har ikke fradragsrett for kostutgifter på besøksreiser etter disse reglene.

Utenlandske sjøfolk som skal ha standardfradrag etter sktl. § 6‑70 og utenlandske sokkelarbeidere som krever standardfradrag etter sktl. § 6‑70, jf. petrsktl. § 2 første ledd siste punktum, kan ikke kreve fradrag for kostutgifter på besøksreiser, jf. sktl. § 6‑70 tredje ledd. Det samme gjelder for personer som er skattepliktige etter sktl. § 2‑3 første ledd bokstav k, l, m eller n for arbeid knyttet til virksomhet på kontinentalsokkelen og i den økonomiske sone og som har rett til standardfradrag. Om behandlingen av arbeidsgivers dekning, se M-4-4.3.9 Kostgodtgjørelse på besøksreiser.

Reglene nedenfor om behandling av kostgodtgjørelser gjelder når skattyter mottar utgiftsgodtgjørelse og ikke overnatter utenfor hjemmet.

Om når skattyter anses å overnatte utenfor hjemmet, se emnet M-3 Merkostnader – kost og losji ved overnatting utenfor hjemmet, M-3-3.6 Når anses skattyteren å bo utenfor hjemmet.

Godtgjørelse utbetalt til bokføringspliktige skattytere innenfor virksomheten, behandles hos mottakeren som en del av bruttoinntekten.

Bokføringspliktig skattyter gis bare fradrag for faktiske kostnader etter reglene ovenfor.

Godtgjørelse i arbeidsforhold for kost på yrkesreiser uten overnatting utbetalt til skattyter som ikke er bokføringspliktig, behandles normalt etter nettometoden. Dette innebærer at overskudd eller underskudd beregnes til differansen mellom mottatt godtgjørelse og de fradragsberettigede merkostnadene. Godtgjørelse som ytes iht. satsforskriften, anses ikke å gi overskudd. Om hva som er fradragsberettigede merkostnader, se M-4-3.1 Reiser i yrket. Se for øvrig emnet U-5 Utgiftsgodtgjørelse.

Om arbeidsgivers dekning/refusjon av kostnader til et ekstra måltid for skattyter som arbeider minst 10 timer sammenhengende, men som ikke er på yrkesreise, se M-4-4.3.8 Dekning av måltid for arbeidstaker som arbeider minst 10 timer sammenhengende.

Om mobilt arbeidssted, se M-4-3.2 Mobilt arbeidssted.

Om behandling av godtgjørelse til kost på yrkesreiser for skattyter som benytter reglene om kildeskatt for utenlandske arbeidstakere i sktl. kap. 20, se emnet U-14 Utland – kildeskatt på lønn for utenlandske arbeidstakere, U-14-3.2 Utgiftsgodtgjørelser, naturalytelser og refusjoner.

Godtgjørelse til kost på yrkesreiser utbetalt til utenlandske sjøfolk og utenlandske sokkelarbeidere, er bare skattepliktig i den utstrekning den overstiger satsene i satsforskriften eller høyere dokumenterte faktiske kostnader. Det samme gjelder for personer som er skattepliktige etter sktl. § 2‑3 første ledd bokstav k, l, m eller n for arbeid knyttet til virksomhet på kontinentalsokkelen og i den økonomiske sone og som har rett til standardfradrag.

Kostgodtgjørelse for yrkesreiser uten overnatting anses ikke å gi skattepliktig overskudd når godtgjørelsen ikke overstiger

• kr 200 for reiser med varighet på minst 6 timer, eller
• kr 400 for reiser med varighet på minst 12 timer

og reisestrekningen er på minst 15 kilometer fra reisens utgangspunkt, se satsforskriften § 3. I tillegg må legitimasjonskravene i skattebetalingsforskriften være oppfylt, jf. forskriften § 5‑6‑12 niende ledd siste punktum.

Oppfylles ikke vilkåret om minste veistrekning, kan det ikke ytes trekkfri kostgodtgjørelse etter sats. I slike tilfeller må utgiftene kunne legitimeres. Et eventuelt fradrag for kostutgifter inngår i minstefradraget.

Dekkes i tillegg ett eller flere måltider av arbeidsgiver, oppdragsgiver eller av arrangør/vertskap, må den trekk- og skattefrie godtgjørelsen reduseres med 20 %, 30 % eller 50 % for henholdsvis frokost, lunsj eller middag, jf. satsforskriften § 3 siste ledd.

Hvis kostgodtgjørelsen overstiger satsene i satsforskriften § 3, vil hele godtgjørelsen være trekkpliktig, med mindre godtgjørelsen splittes opp i en trekkfri del som oppfyller vilkårene, og hvor overskytende beløp behandles som lønn. Dokumenteres kostnadene fullt ut, kommer reglene om utgiftsrefusjon til anvendelse.

Underskudd på mottatt godtgjørelse er fradragsberettiget bare når de samlede, faktiske kostnadene for hele året dokumenteres.

Underskudd på godtgjørelse for kostnader på yrkesreiser uten overnatting inngår i sin helhet i minstefradraget dersom dette benyttes.

Standardisert overskuddsberegning forutsetter at arbeidsgiveren oppbevarer enten reiseregning fra arbeidstaker eller egne notater som minst inneholder

• hvor skattyteren har reist
• formålet med reisen
• reisedato, og
• klokkeslett for avreise og hjemkomst.

Mottar en pendler kostgodtgjørelse for fravær fra pendlerbolig i forbindelse med yrkesreiser uten overnatting utenfor pendlerboligen, skal fradraget for merkostnader ved arbeidsopphold utenfor det egentlige hjemmet i utgangspunktet ikke reduseres. Kostgodtgjørelse for yrkesreiser uten overnatting behandles etter vanlige regler.

Hvis arbeidstaker arbeider minst 10 timer sammenhengende, kan arbeidsgiver skattefritt dekke faktiske kostnader til overtidsmat inntil kr 200, jf. FSFIN § 5‑15‑5 annet ledd. Arbeidsgiver kan enten kjøpe inn måltidet og tilby det som en naturalytelse, eller dekke den ansattes kostnader mot dokumentasjon. Denne bestemmelsen gjelder også for arbeidstaker som benytter kildeskatteordningen for utenlandske arbeidstakere i sktl. kap. 20.

Godtgjørelse til pendlere som har fri kost på arbeidsstedet og hvor reisen mellom hjemmet og arbeidsstedet eller eventuelt pendlerbolig varer 6 timer eller mer, anses ikke å gi trekk- eller skattepliktig overskudd når godtgjørelsen ikke overstiger kr 113 for hver reisevei, se satsforskriften § 8.

For skattyter som benytter reglene om kildeskatt for utenlandske arbeidstakere i sktl. kap. 20, se emnet U-14 Utland – kildeskatt på lønn for utenlandske arbeidstakere, er slik godtgjørelse til kost på besøksreiser skattepliktig i sin helhet. Det samme gjelder for

• utenlandske sjøfolk som skal ha standardfradrag etter sktl. § 6‑70,
• utenlandske sokkelarbeidere som velger standardfradrag etter sktl. § 6‑70, jf. petrsktl. § 2 første ledd siste punktum, og
• personer som er skattepliktige etter sktl. § 2‑3 første ledd bokstav k, l, m eller n for arbeid knyttet til virksomhet på kontinentalsokkelen og i den økonomiske sone og som har rett til standardfradrag.

Fri kost er i utgangspunktet skattepliktig. Om rimelig mat i bedriftskantine, se emnet V-4 Velferdstiltak, V-4-3.6 Bedriftskantine. Om fri kost i forbindelse med overtid, se M-4-4.3.8 Dekning av måltid for arbeidstaker som arbeider minst 10 timer sammenhengende.

Om fri kost på yrkesreiser, se emnet N-1 Naturalytelser i arbeidsforhold, N-1-6.26.4 Unntak, kost på tjenestereise/under yrkesopphold.

For skattyter som benytter reglene om kildeskatt for utenlandske arbeidstakere i sktl. kap. 20, se emnet U-14 Utland – kildeskatt på lønn for utenlandske arbeidstakere, er fri kost skattepliktig i sin helhet, jf. FSFIN § 5‑12‑10. Skatteplikten gjelder likevel ikke for arbeidsgivers dekning av ekstra måltid ved minst 10 timers sammenhengende arbeid.

Om behandling av fri kost for utenlandske sjøfolk som skal ha 10 % standardfradrag etter sktl. § 6‑70 og for utenlandske sokkelarbeidere som krever 10 % standardfradrag etter sktl. § 6‑70, se emnet S-10 Sjøfolk og emnet S-18 Sokkelarbeidere.

Om fri kost ved frivillig arbeid, se emnet N-1 Naturalytelser i arbeidsforhold, N-1-6.26.3 Unntak, kost til frivillige.

Ved reise utenlands uten overnatting brukes reglene ovenfor tilsvarende. Om flybesetning, se emnet F-14 Flypersonell (sivilt).