Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Personer bosatt i Norge er skattepliktige hit for formue i fast eiendom som befinner seg i Norge og i utlandet, jf. sktl. § 2‑1 niende ledd. Dette gjelder også for selskaper og innretninger, jf. § 2‑2 sjette ledd, i den grad disse er formuesskattepliktige. Se emnet F-20 Formue, F-20-2.2 Selskaper mv. hjemmehørende i Norge.

I noen tilfeller skal også andeler i ferieanlegg (time-share) i utlandet sees på som fast eiendom, se emnet B-16 Bolig – tidsparter (time-share).

Formuesverdi for fast eiendom i utlandet skal verdsettes etter tilsvarende regler som for fritidseiendom i Norge. Nærmere om verdsetting av fritidseiendom, se emnet B-11 Bolig – formue, B-11-3 Verdsetting av fritidseiendommer. Om næringseiendom, se emnet F-20 Formue. Eventuell formuesverdi fastsatt av utenlandske skattemyndigheter skal ikke legges til grunn.

Personer bosatt og selskaper mv. hjemmehørende i utlandet, er etter sktl. § 2‑3 første ledd bokstav a skattepliktige hit for formue i fast eiendom i Norge. Utenlandske selskaper og innretninger som ville vært fritatt for formuesskatt etter § 2‑36 første ledd om de hadde vært norske, er fritatt for formuesskatt. Om omfanget av skattefritaket, se emnet F-20 Formue, F-20-2.2 Selskaper mv. hjemmehørende i Norge. Om fradrag for gjeld, se U-9-5.2 Bosatt/hjemmehørende i utlandet.

Etter skatteavtalene kan fast eiendom som hovedregel formuesbeskattes i den stat hvor eiendommen ligger.

Når skattyter bosatt i Norge har formue i fast eiendom i utlandet som etter skatteavtalen kan skattlegges i utlandet, skal slik formue også skattlegges i Norge dersom dobbeltbeskatning er forebygget gjennom kreditmetoden. Er dobbeltbeskatning forebygget gjennom fordelingsmetoden (unntaksmetoden), skal slik formue unntas fra skattlegging i Norge. Om unngåelse av dobbeltbeskatning etter kreditmetoden, se emnet U-20 Utland – unngåelse av dobbeltbeskatning, U-20-4 Kreditmetoden, allment.

Den nordiske skatteavtalen (NSA) regulerer ikke formuesskatt, fordi de andre nordiske land ikke har formuesskatt, se art. 23 nr. 7. Personer som er bosatt i Norge etter intern rett, men bosatt i et annet nordisk land etter NSA, er formuesskattepliktige i Norge for fast eiendom i utlandet.

Personer bosatt i Norge er skattepliktige hit for formue i løsøre som befinner seg i utlandet etter de samme regler og unntak som gjelder for løsøre som befinner seg i Norge, jf. sktl. § 2‑1 niende ledd. Dette gjelder også for selskaper og innretninger, jf. sktl. § 2‑2 sjette ledd, i den grad disse er formuesskattepliktige, jf. sktl. § 2‑36. Se emnet F-20 Formue, F-20-2.2 Selskaper mv. hjemmehørende i Norge.

Personer bosatt og selskaper mv. hjemmehørende i utlandet, er skattepliktige for formue i løsøre som befinner seg i Norge, jf. sktl. § 2‑3 første ledd bokstav a. Løsøre omfatter alle fysiske gjenstander, men ikke bankinnskudd, pantobligasjoner, aksjer og andre verdipapirer.

Formue i løsøre kan som hovedregel etter skatteavtalene bare skattlegges i det land hvor eieren av løsøret er bosatt.

Formue som består av løsøre som utgjør driftsmidler knyttet til et fast driftssted for et foretak, og av løsøre knyttet til et fast sted som tjener til utøvelsen av et fritt yrke, kan etter skatteavtalene normalt skattlegges i den stat hvor det faste driftssted eller det faste sted befinner seg.

Når skattyter bosatt i Norge har formue i løsøre i utlandet som etter skatteavtalen kan skattlegges i utlandet, skal slik formue også skattlegges i Norge dersom dobbeltbeskatning er forebygget gjennom kreditmetoden. Er dobbeltbeskatning forebygget gjennom fordelingsmetoden (unntaksmetoden), skal slik formue unntas fra skattlegging i Norge. Om unngåelse av dobbeltbeskatning etter kreditmetoden, se emnet U-20 Utland – unngåelse av dobbeltbeskatning, U-20-4 Kreditmetoden, allment.

Om formue i løsøre som er tilbehør til fast eiendom, se emnet U-12 Utland – kapitalinntekter og kapitalgevinster, U-12-1.1.3 Skatteavtale.

NSA regulerer ikke formuesskatt fordi de andre nordiske land ikke har formuesskatt, se art. 23 nr. 7. Personer som er bosatt i Norge etter intern rett, men bosatt i et annet nordisk land etter NSA, er derfor formuesskattepliktige i Norge for løsøre i et annet nordisk land.

Norske aksjonærer som plikter å svare formuesskatt, er skattepliktige til Norge for formue i aksjer i selskap hjemmehørende i Norge og i utlandet, jf. sktl. § 2‑1 niende ledd og § 2‑2 sjette ledd. Aksjeselskaper og visse andre selskaper og innretninger er imidlertid fritatt for formuesskatteplikt etter sktl. § 2‑36. Om verdsetting, se emnet F-20 Formue, F-20-2.2 Selskaper mv. hjemmehørende i Norge. Om skattlegging som direkte eier av selskapets eiendeler i norskeide selskaper i utlandet, istedenfor som aksjonær i selskapet, se emnet U-12 Utland – kapitalinntekter og kapitalgevinster, U-12-7 Direkte skattlegging av aksjonær i utenlandsk selskap med fast eiendom eller anlegg i utlandet.

Formue i aksjer i norske selskaper er ikke skattepliktig til Norge når aksjonæren er bosatt i utlandet, med mindre aksjene må anses eid i virksomhet som er skattepliktig til Norge etter sktl. § 2‑3 første ledd bokstav b.

Formue i aksjer skal som hovedregel bare skattlegges i aksjonærens bostedsland. I tilfeller hvor det ikke er hjemmel for å skattlegge formue etter norsk internrett, se ovenfor, er det uten betydning for norsk beskatningsrett hva som står i skatteavtalen.

NSA regulerer ikke formuesskatt fordi de andre nordiske land ikke har formuesskatt, se art. 23 nr. 7. Personer som er bosatt i Norge etter intern rett, men bosatt i et annet nordisk land etter NSA, er formuesskattepliktige i Norge for fast eiendom i et annet nordisk land.

Skattytere som er bosatt/hjemmehørende i Norge har som utgangspunkt fradragsrett i formuen etter skattelovens ordinære regler for gjeld, uavhengig av om gjelden har tilknytning til utlandet, se emnet G-5 Gjeld. På tilsvarende måte har skattytere bosatt/hjemmehørende i Norge som utgangspunkt fradragsrett for gjeldsrenter etter de ordinære reglene, uavhengig av om rentene har tilknytning til utlandet, f.eks. fordi de betales til en utenlandsk kreditor eller knytter seg til formue i utlandet. Se emnet R-12 Renter av gjeld.

Har skattyter bare vært bosatt i Norge en del av året, skal rentekostnader som ikke er knyttet til stedbunden virksomhet eller fast eiendom i Norge, fordeles forholdsmessig etter hvor lenge skattyter har vært skattemessig bosatt i Norge, jf. sktl. § 6‑92. Hvis lånets løpetid er begrenset til en del av året, skal likevel rentekostnadene tidfestes til dette tidsrom.

Har skattyter fast eiendom eller virksomhet i utlandet, skal fradrag for gjeld og/eller gjeldsrenter i noen tilfeller begrenses. Gjeld og gjeldsrenter er fradragsberettiget i Norge, uten gjelds- og gjeldsrentebegrensning, når dobbeltbeskatning av slik formue og inntekt unngås ved bruk av kreditmetoden. Fradraget for gjeld og/eller gjeldsrenter i Norge skal som hovedregel begrenses hvis skattyters formue og/eller inntekt av fast eiendom eller virksomhet i utlandet er unntatt fra skatteplikt i Norge etter skatteavtale (fordelingsmetoden eller unntaksmetoden), se sktl. § 4‑31 første ledd og § 6‑91 første ledd og U-9-5.3 Gjelds- og gjeldsrentefordeling når skattyteren eier fast eiendom eller driver virksomhet i utlandet.

Om begrensning av rentefradrag mellom nærstående etter sktl. § 6‑41, se emnet R-11 Rentekostnader – fradragsbegrensning i konsern og mellom nærstående.

Personer som er bosatt/selskaper som er hjemmehørende i utlandet kan bare kreve fradrag for gjeld som er stiftet til fremme av den aktivitet som skattlegges her i riket, jf. sktl. § 4‑31 femte ledd. Det kan kreves fradrag for gjeld som er stiftet ved anskaffelse av eiendom i Norge eller ved senere påkostninger. På tilsvarende måte kan det bare kreves fradrag for renter av den gjeld som kommer til fradrag i Norge, jf. sktl. § 6‑40 fjerde ledd.

Skattegjeld og arveavgiftsgjeld/arveskattegjeld er ikke fradragsberettiget, selv om den knytter seg til stedbundet formue her i landet.

Gjeld innen samme selskap (for eksempel mellom hovedkontor i utlandet og fast driftssted i Norge) anses ikke som gjeld i skattelovens forstand, og kommer ikke til fradrag ved formuesbeskatningen i Norge. Renter av gjeld innen samme selskap er ikke fradragsberettiget, med mindre det utenlandske selskapet er en kredittinstitusjon som driver finansieringsvirksomhet (utlån av penger) gjennom fast driftssted i Norge. Gjeld og gjeldsrenter vil være fradragsberettiget hvis egenkapitalandelen ligger på et forsvarlig nivå. Se sktl. § 13‑1 og emnet T-9 Tilsidesettelse – internprising og interessefellesskap, T-9-5.5 Finansiering med rentebærende lån fra utenlandsk morselskap til norske datterselskaper med liten egenkapital (tynn kapitalisering).

Har skattyter vært bosatt i Norge bare en del av året, skal rentekostnader som ikke knytter seg til skattepliktig aktivitet i Norge fordeles forholdsmessig etter hvor lenge skattyter har vært skattemessig bosatt i Norge, jf. sktl. § 6‑92 annet punktum. Hvis lånets løpetid er begrenset til en del av året, skal likevel rentekostnadene tidfestes til dette tidsrommet.

Er en skattyter som er bosatt/hjemmehørende i utlandet skattepliktig for formue til flere kommuner i Norge, skal gjeld og gjeldsrenter ikke fordeles forholdsmessig, slik som for norske skattytere som er skattepliktige til flere kommuner. Hvis gjelden i en kommune overstiger bruttoformuen, skal den overskytende gjeld trekkes fra i formuen i de øvrige kommuner. Tilsvarende gjelder hvis rentene i en kommune overstiger inntekten i denne kommunen.

Personlige skattytere som er bosatt i en annen EØS-stat og er begrenset skattepliktig til Norge, kan i noen tilfeller kreve fradrag for gjeldsrenter når hele eller tilnærmet hele skattyterens inntekt skattlegges i Norge, jf. sktl. § 6‑71 annet ledd. Fradragsretten gjelder også gjeldsrenter som ikke er knyttet til skattepliktig virksomhet eller fast eiendom i Norge. Se emnet U-17 Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv., U-17-14.3.2 Skatteplikt for finansielle inntekter.

For skattyter bosatt/hjemmehørende i Norge som ved utgangen av inntektsåret, enten

• har fast eiendom i utlandet, eller
• utøver eller deltar i virksomhet i utlandet

og hvor formue i og/eller inntekt av slik fast eiendom eller virksomhet er unntatt fra skattlegging i Norge etter skatteavtale (fordelingsmetoden), skal fradraget for gjeld og/eller gjeldsrenter i Norge begrenses, se sktl. § 4‑31 første ledd og § 6‑91 første ledd.

For skattytere som utøver eller deltar i virksomhet i utlandet, skal det foretas gjelds- og/eller gjeldsrentefordeling når virksomheten i utlandet anses å være drevet gjennom et fast driftssted og Norge anvender fordelingsmetoden (unntaksmetoden) for å unngå dobbeltbeskatning.

For skattytere som er bosatte/hjemmehørende i Norge og som eier fast eiendom i utlandet, skal gjelds- og/eller gjeldsrentefordeling foretas når Norge anvender fordelingsmetoden for å unngå dobbeltbeskatning i avtalen med det land der eiendommer ligger. Se U-9-5.3.2 Unntak for personer med bolig- eller fritidseiendom i annen EØS-stat om unntak for personer med bolig eller fritidsbolig i annen EØS-stat. Særlig om gjelds- og gjeldsrentefordeling når skattyter er bosatt i Norge etter intern rett, men i utlandet etter skatteavtale, se U-9-5.3.5 Person bosatt i Norge etter internretten, men i utlandet etter skatteavtale.

Gjelds- og gjeldsrentefordeling skal foretas selv om det ikke skjer noen skattlegging av den faste eiendommen eller virksomheten i utlandet. Gjelds- og gjeldsrentefordeling skal foretas selv om skattyter faktisk ikke har hatt inntekt fra den faste eiendommen. Det er tilstrekkelig at slik inntekt etter sin art er unntatt fra norsk skattlegging i henhold til skatteavtale.

I de tilfeller skatteavtalen bare unntar inntekt av fast eiendom og/eller virksomhet fra norsk skattlegging, mens formue ikke er omfattet av avtalen, skal det bare skje en forholdsmessig fordeling av gjeldsrentene. Gjeld vil i slike tilfeller være fullt fradragsberettiget i Norge.

Fradraget for gjeld og gjeldsrenter skal som utgangspunkt ikke begrenses for personlige skattytere bosatt i Norge som har bolig eller fritidseiendom i en annen EØS-stat hvor det er inngått skatteavtale som bygger på fordelingsmetoden (unntaksmetoden) for unngåelse av dobbeltbeskatning, jf. sktl. § 4‑31 første ledd annet punktum og § 6‑91 første ledd annet punktum. Dette gjelder Italia og Kroatia.

Tilsvarende skal fradrag for gjeldsrenter ikke begrenses for skattyter som er EØS-borger, og som er bosatt i annen EØS-stat (enn Norge) etter skatteavtale og har bolig eller fritidsbolig i annen EØS-stat, dersom hele eller tilnærmet hele (minst 90 %) av skattyterens inntekt i inntektsåret er skattepliktig til Norge, se U-9-5.3.5 Person bosatt i Norge etter internretten, men i utlandet etter skatteavtale.

Om eiendommen i utlandet skal anses som skattyters egen bolig eller fritidseiendom, eller om den faller utenfor disse kategoriene, må vurderes konkret. Vurderingstemaet er her det samme som etter gjeldende bestemmelser om skattefritak ved gevinst ved realisasjon av bolig og fritidsbolig i sktl. § 9‑3 annet til fjerde ledd, se emnet B-15 Bolig – realisasjon, B-15-4 Eier- og brukskrav – eiendom brukt som egen bolig og B-15-5 Fritidsbolig. Det er ikke et vilkår for fradragsrett for gjeld og gjeldsrenter at skattyter oppfyller vilkårene om bruk og eiertid på fradragstidspunktet, jf. Prop. 1 LS (2013–2014) pkt. 12.5.1.

Har skattyter annen eiendom i tillegg til bolig- og fritidsbolig i annen EØS-stat, må gjelds- og gjeldsrentefradraget begrenses i forhold til den andel av totalformuen som ikke er bolig og fritidsbolig, jf. sktl. § 4‑31 første ledd første punktum og § 6‑91 første ledd første punktum.

Har skattyter krav på og faktisk krever fradrag for gjeld- og gjeldsrenter i den annen EØS-stat, skal gjelds- og gjeldsrentefradraget avkortes krone for krone med gjeld og gjeldsrenter som det kreves fradrag for i den annen stat, jf. sktl. § 4‑31 første ledd tredje punktum og § 6‑91 første ledd tredje punktum. Avkortningen av gjelds- og gjeldsrentefradraget i Norge begrenses oppad til en andel som svarer til forholdet mellom samlet verdi av skattyters faste eiendommer og bolig- og fritidseiendommer i den annen EØS-stat som er unntatt fra gjelds- og gjeldsrentebegrensningen og verdien av skattyters samlede eiendeler, jf. sktl. § 4‑31 tredje punktum og § 6‑91 første ledd tredje punktum.

Skattyteren må gi opplysninger til skattemyndighetene om slik fradragsføring i den annen stat.

Den delen av gjeld og/eller gjeldsrenter som etter en fordelingsnøkkel (se nedenfor) faller på utlandet, er ikke fradragsberettiget i Norge. Det skal anvendes samme fordelingsnøkkel for gjeld og for gjeldsrenter.

For ektefeller bosatt i Norge tas begges gjeld og gjeldsrenter med i fordelingen. Dette gjelder selv om ektefellene skattlegges hver for seg.

Gjelds- og/eller gjeldsrentefordeling i selskaper med deltakerfastsetting skjer som om selskapet var skattyter. Det skjer ingen samordning av selskapets formuesposter og deltakernes formuesposter ved fordelingen av gjelds- og gjeldsrentefradrag.

Fordelingen skal foretas etter en fordelingsnøkkel basert på forholdet mellom verdien ved inntektsårets utgang av fast eiendom og eiendeler i virksomhet som er unntatt fra skattlegging i Norge etter skatteavtale, og verdien av skattyters samlede eiendeler, se sktl. § 4‑31 annet og tredje ledd samt § 6‑91 annet ledd og tredje ledd. I HR-2024-2073-A (DNB Bank ASA) kom Høyesterett til at interne fordringer som bankens filial i USA hadde på bankens hovedkontor i Norge ikke var å anse som «eiendeler» ved anvendelsen av sktl. § 6‑91 annet ledd.

For skattytere med årsregnskapsplikt, se emnet R-4 Regnskap – foretak med årsregnskapsplikt, skal verdien av fast eiendom i utlandet og eiendelene i virksomheten i utlandet samt skattyters øvrige samlede eiendeler fastsettes til bokført verdi oppgjort i samsvar med den norske regnskapsloven, jf. sktl. § 4‑31 annet ledd og § 6‑91 annet ledd. Det er en forutsetning at regnskapet for virksomheten i utlandet er oppgjort etter de samme normer som regnskapet i virksomheten ellers, og at det er i tråd med god regnskapsskikk. Eiendelene i utlandet og i Norge må være vurdert etter de samme regnskapsprinsipper. Bolig- og fritidseiendom i annen EØS-stat som ikke skal omfattes av gjelds- og gjeldsrentebegrensningen, jf. U-9-5.3.2 Unntak for personer med bolig- eller fritidseiendom i annen EØS-stat, skal regnes med i verdien av skattyters samlede eiendeler, men skal ikke inngå blant de eiendeler som er unntatt fra skattlegging i Norge, jf. sktl. § 4‑31 annet ledd annet punktum og § 6‑91 annet ledd annet punktum.

For skattytere, herunder fysiske personer, som ikke har årsregnskapsplikt, skal verdien av fast eiendom i utlandet og eiendelene i virksomheten i utlandet samt skattyters øvrige samlede eiendeler, fastsettes til skattemessig formuesverdi, jf. sktl. § 4‑31 tredje ledd og § 6‑91 tredje ledd. Formue i Norge er formue etter fradrag for fribeløp i kontanter, innbo og annet løsøre, se sktl. § 4‑20. Fast eiendom i utlandet skal verdsettes til formuesverdi etter norske regler, se emnet B-11 Bolig – formue, B-11-9 Utland. Bolig- og fritidseiendom i annen EØS-stat som ikke skal omfattes av gjelds- og gjeldsrentebegrensningen, jf. U-9-5.3.2 Unntak for personer med bolig- eller fritidseiendom i annen EØS-stat, skal regnes med i verdien av skattyters samlede eiendeler, men vil ikke inngå blant de eiendeler som er unntatt fra skattlegging i Norge, jf. sktl. § 4‑31 tredje ledd annet punktum og § 6‑91 tredje ledd annet punktum.

For personer som er skattepliktige som bosatt i Norge etter intern rett, men som er bosatte i utlandet etter skatteavtale, tas det ved fordelingen bare hensyn til formue som er skattepliktig i Norge og formue i fast eiendom og virksomhet i utlandet som er unntatt fra skattlegging i Norge etter skatteavtale.

Når en person som er skattemessig bosatt i Norge etter norsk intern rett, men bosatt i utlandet etter skatteavtalen, har fast eiendom i utlandet, er formuen i og/eller inntekten av den faste eiendommen normalt unntatt fra skattlegging i Norge etter skatteavtale. I slike tilfeller skal fradraget for gjeld og/eller gjeldsrenter i Norge begrenses. Dette gjelder også når skattyter har bolig eller fritidsbolig i en annen EØS-stat.

Fradrag for gjeldsrenter skal likevel ikke begrenses når skattyter er EØS-borger, er bosatt i annen EØS-stat (enn Norge) etter skatteavtale, og har bolig eller fritidsbolig i annen EØS-stat, dersom hele eller tilnærmet hele skattyterens samlede inntekt (globalinntekt) skattlegges i Norge det aktuelle inntektsåret. Er minst 90 % av inntekten skattlagt i Norge, kan det legges til grunn at vesentlighetskravet er oppfylt. Se Skatteklagenemnda i SKNS1-2022-14.

NSA regulerer ikke formuesskatt fordi de andre nordiske land ikke har formuesskatt, se art. 23 nr. 7. Personer som er bosatt i Norge etter intern rett, men bosatt i et annet nordisk land etter NSA, er derfor formuesskattepliktige i Norge etter intern rett og har derfor i utgangspunktet krav på fullt fradrag for gjeld. Inntekten av fast eiendom i utlandet er unntatt fra skattlegging i Norge og det skal derfor skje en forholdsmessig fordeling av gjeldsrentene, se U-9-5.3.2 Unntak for personer med bolig- eller fritidseiendom i annen EØS-stat og U-9-5.3.5 Person bosatt i Norge etter internretten, men i utlandet etter skatteavtale.

Finansdepartementet kan i henhold til sktl. § 2‑37 fjerde ledd i visse tilfeller samtykke i at en aksjonær som eier minst 95 % av aksjekapitalen i et utenlandsk selskap, skal skattlegges som om aksjonæren var direkte eier av selskapets eiendeler. Bestemmelsen er bare aktuell dersom det ikke foreligger skatteavtale. Se nærmere emnet U-12 Utland – kapitalinntekter og kapitalgevinster, U-12-7 Direkte skattlegging av aksjonær i utenlandsk selskap med fast eiendom eller anlegg i utlandet. I slike tilfeller skal det ved fordelingen av gjeld og gjeldsrenter etter sktl. § 4‑31 første ledd og § 6‑91 første ledd tas hensyn til det utenlandske selskapets gjeld og renter av gjeld som etter en forholdsmessig fordeling faller på verdien av vedkommendes eiendommer og anlegg som skattyteren anses som eier av, jf. sktl. § 4‑31 fjerde ledd og § 6‑91 fjerde ledd.