Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

I dette emnet behandles finansielle opsjoner, slik disse er definert i skatteloven § 9‑10. Følgelig omfattes innehaverens rett, men ikke plikt, til å kjøpe eller selge aksje, mengdegjeldsbrev, valuta, kursnotert finansielt instrument eller variabel referansestørrelse.

Skattelovens definisjon av begrepet «finansielle opsjoner» samsvarer ikke helt med den betydningen begrepet er gitt i finansmarkedet. Denne ulikheten omtales nærmere i emnet F-2 Finansielle instrumenter – begreper, F-2-2.1 Generelt om derivater og F-2-2.2.2 Finansiell opsjon. Om hva en opsjon er og hva de øvrige begrepene brukt nedenfor betyr, se emnet F-2 Finansielle instrumenter – begreper.

Reglene gjelder for opsjoner både i og utenfor virksomhet. Det er uten betydning om opsjonen er børsnotert eller ikke.

Ikke-finansielle opsjoner, dvs. opsjoner som ikke omfattes av oppregningen i sktl. § 9‑10, behandles ikke i dette emnet. Om slike opsjoner, se emnet F-6 Finansielle instrumenter – ikke-finansielle opsjoner.

Om de særlige reglene som gjelder for opsjoner i arbeidsforhold når det underliggende objektet er aksjer eller egenkapitalbevis, se emnet F-7 Finansielle instrumenter – opsjoner mv. i arbeidsforhold.

Om reglene for finansielle instrumenter som er terminkontrakter/futures og forwards, se emnet F-9 Finansielle instrumenter – terminkontrakter – futures og forwards.

Fortrinnsrett til tegning av aksjer, jf. asl./asal. § 10‑4, følger ikke reglene om finansielle opsjoner, se FIN 28. januar 1998 i Utv. 1998/449. Om skattlegging av fortrinnsretter til tegning av aksjer, se emnet A-5 Aksjer – realisasjon, A-5-2.1.1 Hovedregel.

Frittstående tegningsretter, jf. asl./asal. § 11‑12, omfattes heller ikke av reglene om finansielle opsjoner, se FIN 16. november 1995 i Utv. 1995 s. 1268 og FIN 28. januar 1998 i Utv. 1998/449.

Selv om den ene av partene i en opsjonsavtale ikke er skattepliktig til Norge, gjelder reglene nedenfor for den parten som er skattepliktig hit. Reglene gjelder fullt ut for parter som er skattepliktig til Norge, selv om de underliggende objektene er f.eks. aksjer i et selskap hjemmehørende i utlandet.

En finansiell opsjon anses skattemessig som et selvstendig formuesobjekt. Dette innebærer at den finansielle opsjonen skal skattlegges som sådan, mens en eventuell skattlegging av det underliggende objektet må vurderes for seg (separat beskatning). Gevinst ved realisasjon er skattepliktig, og tap er fradragsberettiget, jf. sktl. § 5‑1 annet ledd og § 6‑2 første ledd. Skatteplikt (innvinning) utløses ved salg, innløsning eller bortfall av opsjonen, herunder gjennomført stengningshandel. Om fritak for aksjeselskap mv. ved realisasjon av finansielle instrumenter som omfattes av fritaksmetoden, se emnet F-32 Fritaksmetoden. Gevinst/tap tidfestes etter realisasjonsprinsippet, jf. sktl. § 14‑2, og tidfestingen kan avvike fra innvinningstidspunktet.

Frafaller innehaveren sin rett etter opsjonsavtalen med endelig virkning overfor utstederen før utløpet av opsjonsperioden/innløsningsdato, anses opsjonen bortfalt. Ved konkurs hos utstederen vil opsjonen falle bort hvis boet ikke trer inn i forpliktelsen, jf. dekningsloven § 7‑3. En opsjon vil også falle bort hvis utsteder dør uten at noen overtar forpliktelsen. Selv om en opsjon faller bort ved utsteders konkurs eller dødsfall, kan verdien av opsjonen på konkurs-/dødsfallstidspunktet helt eller delvis være sikret ved pant eller annen sikkerhet. Om betydningen av oppgjørssentralers (clearingssentralers) rolle i slike tilfeller, se emnet F-2 Finansielle instrumenter – begreper, F-2-3.33 Oppgjørssentral (clearingsentral).

En opsjon kan også falle bort hvis det underliggende objektet blir verdiløst eller når det er avtalt at bestemte begivenheter skal ha slik virkning, selv om opsjonens løpetid ikke er ute. Eksempelvis følger det av regelverket ved Oslo Børs at derivater knyttet til en aksje skal avnoteres/slettes når selskapet som har utstedt aksjen går konkurs. Den skattemessige konsekvensen i et slikt tilfelle er at en kjøpsopsjon vil være verdiløs, mens en salgsopsjon vil være verdt innløsningskursen.

Innehaveren får ikke fradrag for opsjonspremien på tidspunktet for inngåelse av opsjonsavtalen. Premien vil inngå i den eventuelle senere gevinst-/tapsberegningen når opsjonen realiseres ved innløsning, salg eller bortfall, herunder gjennomført stengningshandel.

Gevinst ved innløsning eller salg av finansielle opsjoner er i utgangspunktet skattepliktig inntekt for innehaveren, jf. sktl. § 5‑1 annet ledd og § 9‑10. Tilsvarende er tap ved innløsning, salg eller bortfall av opsjonen fradragsberettiget, jf. sktl. § 6‑2 første ledd. Dette gjelder selv om opsjonen ikke er eid som ledd i en virksomhet og selv om innehaveren ikke ville vært skattepliktig/fått tapsfradrag ved realisasjon av det underliggende objektet. Om unntak, se nedenfor.

For innehavere som er selskaper som omfattes av sktl. § 2‑38 første ledd (fritaksmetoden), er det i utgangspunktet ikke skatteplikt for gevinst/fradragsrett for tap på finansielt instrument, herunder opsjoner hvor underliggende objekt er eierandel i aksjeselskaper mv. som faller inn under fritaksmetoden. Om fritaksmetoden for finansielle instrumenter, se emnet F-32 Fritaksmetoden, F-32-3.12 Finansielle instrumenter.

Om en persons skatteplikt for latent opsjonsgevinst ved utflytting fra Norge, se emnet U-10 Utland – gevinst og tap på aksjer og andeler mv. ved utflytting.

Reglene om kontinuitet ved arv og gave i sktl. § 9‑7 gjelder også for opsjoner. Dette innebærer at arvelaters/givers inngangsverdi på opsjonen videreføres hos arving eller gavemottaker. Nærmere om kontinuitet ved arv og gave, se emnet A-17 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet. Om givers adgang til å unnlate inntektsoppgjør ved gavesalg til arveberettiget av eiendeler i virksomhet, herunder opsjoner, se emnet A-17 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet, A-17-5.2 Unnlatt inntektsoppgjør.

Opsjonens inngangsverdi er for

• den opprinnelige innehaveren: opsjonspremien
• en senere kjøper: kjøpesummen for opsjonen
• opsjon mottatt som arv eller som gave: opsjonspremien hos arvelater/giver, eller kjøpesummen dersom arvelater/giver har ervervet opsjonen i annenhåndsmarkedet

Transaksjonskostnader kan føres til fradrag i alminnelig inntekt når opsjonen realiseres, jf. sktl. § 9‑10 femte ledd. Dette vil f.eks. omfatte meglerprovisjon, megleravgift og handelsavgift.

Ved beregning av gevinst/tap hos innehaver ved innløsning av en kjøpsopsjon, må det

• først tas utgangspunkt i det underliggende objektets omsetningsverdi på innløsningstidspunktet (ved differanseavregning, verdien av referansestørrelsen på innløsningstidspunktet), og
• fra dette beløpet trekkes den innløsningsprisen innehaveren har betalt for det underliggende objektet i henhold til opsjonsavtalen (ved differanseavregning den fastsatte verdien som referansestørrelsen skal sammenlignes med ifølge opsjonsavtalen).

Se sktl. § 9‑10 tredje ledd bokstav a nr. 2.

Gevinsten/tapet settes til forskjellen mellom differansen ovenfor og inngangsverdien for opsjonen, se F-5-4.3.1 Inngangsverdi for innehaveren.

Bestemmelsene i sktl. § 10‑31 første ledd fjerde punktum og annet ledd annet punktum om oppjustering av henholdsvis gevinst og tap med 1,72 gjelder ikke for finansielle opsjoner. Dette gjelder selv om opsjonen har aksjer som underliggende objekt.

Eksempel

Eksempel på innløsning av kjøpsopsjon

A (innehaver) har inngått en opsjonsavtale med B (utsteder) om rett til kjøp av 1000 aksjer i selskap X for kr 100 000. Ved inngåelsen av opsjonsavtalen betaler A kr 10 000 i opsjonspremie (innehavers inngangsverdi) til B. Innen opsjonens bortfallsdato stiger omsetningsverdien på aksjene i selskap X til kr 118 000. Forutsatt at A benytter sin rett etter opsjonen vil han her få en skattepliktig gevinst på kr 8 000. Gevinsten beregnes slik:

Tabellen viser gevinstberegningen.

	Omsetningsverdi for aksjene:	kr	118 000
÷	Innløsningspris for aksjene:	kr	100 000
=	Utgangsverdi for opsjonen:	kr	18 000
÷	Inngangsverdi for opsjonen (opsjonspremie):	kr	10 000
=	Gevinst:	kr	8 000

I tillegg gis fradrag i alminnelig inntekt for eventuelle transaksjonskostnader.

For A (innehaveren av opsjonen) som er kjøper av aksjene, settes inngangsverdien for aksjene til omsetningsverdien på innløsningstidspunktet, dvs. kr 118 000.

Ved beregning av gevinst/tap hos innehaver ved innløsning av en salgsopsjon må det

• tas utgangspunkt i innløsningsprisen, det vil si det beløpet innehaveren får for det underliggende objektet, (ved differanseavregning, den verdien som den variable referansestørrelsen skal sammenlignes med), og
• fra dette beløpet trekkes det underliggende objektets omsetningsverdi på innløsningstidspunktet (eventuelt verdien av referansestørrelsen på innløsningstidspunktet).

Se sktl. § 9‑10 tredje ledd bokstav a nr. 3.

Gevinsten settes til forskjellen mellom differansen ovenfor og inngangsverdien for opsjonen, se F-5-4.3.1 Inngangsverdi for innehaveren.

Bestemmelsene i sktl. § 10‑31 første ledd fjerde punktum og annet ledd annet punktum om oppjustering av henholdsvis gevinst og tap med 1,72 gjelder ikke for finansielle opsjoner. Dette gjelder selv om opsjonen har aksjer som underliggende objekt.

I tillegg til beregning av gevinst/tap på salgsopsjon, må det fastsettes eventuell skattepliktig gevinst/fradragsberettiget tap for det underliggende objektet som innehaveren selger ved innløsning av en salgsopsjon.

Gevinst/tap vedrørende det underliggende objektet settes til differansen mellom omsetningsverdien som er brukt ved skattlegging av opsjonen, og skattyters inngangsverdi for det solgte objektet. For aksjer som er underliggende objekt, gjelder vanlige regler om beregning av gevinst eller tap. For personlig aksjonær innebærer dette at gevinst (etter fradrag for ev. ubenyttet skjerming) eller tap blir multiplisert med 1,72 ved skatteberegningen, jf. sktl. § 10‑31 første ledd fjerde punktum. Nærmere om dette, se emnet A-5 Aksjer – realisasjon.

Eksempel

Eksempel på innløsning av salgsopsjon

A (innehaveren) inngår en opsjonsavtale med B (utsteder) om at A i et bestemt tidsrom har rett til å selge 1000 av sine aksjer i selskap X for kr 70 000 (innløsningsprisen). As kostpris for disse aksjene er kr 40 000. For å påta seg risikoen for eventuelle kurssvingninger mottar B en opsjonspremie fra A på kr 9 000 (inngangsverdi). Før salgsopsjonens bortfallsdato har omsetningsverdien på aksjene i selskapet (X) falt til kr 50 000. Hvis A innen bortfallsdatoen benytter seg av sin innløsningsrett overfor B vil han få en gevinst på kr 11 000. Gevinsten beregnes slik:

Tabellen viser gevinstberegningen.

	Innløsningspris for aksjene:	kr	70 000
÷	Markedspris for aksjene:	kr	50 000
=	Utgangsverdi for opsjonen:	kr	20 000
÷	Inngangsverdi for opsjonen:	kr	9 000
=	Gevinst:	kr	11 000

I tillegg gis fradrag i alminnelig inntekt for eventuelle transaksjonskostnader.

Gevinsten ved realisasjon av aksjene (det underliggende objekt) beregnes slik:

Kr 50 000 (omsetningsverdien) – kr 40 000 (kostpris for aksjene) = kr 10 000

A får i dette eksempelet en alminnelig inntekt på kr 21 000 (opsjonsgevinst kr 11 000 pluss aksjegevinst kr 10 000).

Aksjegevinsten skal multipliseres med 1,72 ved skatteberegningen, jf. sktl. § 10‑31 første ledd fjerde punktum.

Gevinst/tap ved salg av opsjonen settes til differansen mellom salgssummen og opsjonens inngangsverdi, se ovenfor.

Ved stengningshandel utgjør innehaverens gevinst/tap differansen mellom opsjonens inngangsverdi og det beløpet han mottar ved utstedelse av opsjonen med motsatt posisjon (utgangsverdi), se ovenfor.

Bortfallsdato er den dagen opsjonen forfaller. Har opsjonen da en positiv verdi for innehaveren, vil den normalt innløses til opsjonskurs.

Faller opsjonen bort fordi den ikke har noen verdi for innehaveren på forfallsdatoen, settes tapet for innehaveren til opsjonens inngangsverdi (betalt premie), se ovenfor. Tilsvarende vil da gevinsten for utstederen være lik utgangsverdien (mottatt premie).

Faller opsjonen bort ved at innehaveren frafaller sin rett mot vederlag (fra utsteder), settes gevinsten/tapet for innehaveren til differansen mellom det beløpet utstederen betaler for å fri seg fra sine plikter etter opsjonen, og det beløpet innehaveren har betalt for opsjonen (inngangsverdi/betalt premie).

Børsnoterte standardiserte (aksje-)opsjoner vil bli innløst automatisk (av oppgjørssentralen) dersom de har en positiv verdi for innehaveren på bortfallstidspunktet. Innehaveren kan likevel reservere seg mot innløsning. Normalt gjøres dette dersom (den positive) opsjonsverdien med fradrag for omkostninger likevel vil komme ut med negativ verdi for innehaveren.

Opsjonspremien for en finansiell opsjon skattlegges ikke når utstederen mottar den ved inngåelsen av opsjonsavtalen. Premien inngår i den senere gevinst-/tapsberegningen når opsjonen realiseres ved salg, innløsning eller bortfall av opsjonen, herunder stengningshandel.

For utstederen er gevinst eller tap ved innløsning eller bortfall av opsjonen, i utgangspunktet skattepliktig/fradragsberettiget selv om opsjonen ikke er utstedt som ledd i virksomhet, jf. sktl. § 9‑10 og § 9‑4 første ledd. Dette gjelder selv om skattyteren ikke ville vært skattepliktig for gevinst eller fått fradrag for tap vedrørende salg av det underliggende objektet. Om unntak for de som omfattes av fritaksmetoden, se nedenfor.

Hvis utstederen av finansiell opsjon er et selskap som omfattes av sktl. § 2‑38 første ledd (fritaksmetoden), er det omfattende begrensninger i skatteplikten for gevinst/fradragsretten for tap på finansielle instrumenter, se nærmere emnet F-32 Fritaksmetoden, F-32-3.12 Finansielle instrumenter.

Frafaller innehaveren sin rett etter opsjonsavtalen med endelig virkning overfor utstederen før utløpet av opsjonsperioden/innløsningsdato, anses opsjonen bortfalt. Derimot anses opsjonen ikke bortfalt om den faktisk blir verdiløs for innehaveren, f.eks. fordi utstederen går konkurs eller fordi det underliggende objektet er aksjer i et selskap som går konkurs.

Dør utstederen før opsjonen innløses eller bortfaller, skal skatteposisjonen etter opsjonen videreføres hos dødsbo, enearving, gjenlevende ektefelle i uskifte eller hos arving som overtar forpliktelsen ved skifte av dødsbo. Nærmere om kontinuitet ved arv og gave, se emnet A-17 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet.

Opsjonens utgangsverdi for utstederen er opsjonspremien redusert med eventuelle transaksjonskostnader betalt av ham.

Innløser innehaveren opsjonen ved å kjøpe det underliggende objektet, beregnes opsjonsgevinst/-tap for utstederen ved at en fra utstederens utgangsverdi (opsjonspremien), trekker inngangsverdien, dvs. differansen mellom det underliggende objektets omsetningsverdi på innløsningstidspunktet og innløsningsprisen ifølge opsjonsavtalen (eventuelt det beløpet utstederen betaler innehaveren ved avregning i forhold til en referansestørrelse). Se sktl. § 9‑10 fjerde ledd bokstav a og bokstav b nr. 1.

Bestemmelsen i sktl. § 10‑31 første ledd fjerde punktum om oppjustering av gevinst og tap med 1,72 gjelder ikke for finansielle opsjoner. Dette gjelder selv om opsjonen har aksjer som underliggende objekt.

I tillegg til beregning av gevinst/tap på kjøpsopsjonen må det tas standpunkt til skatteplikt/tapsfradrag hos utstederen for det underliggende objektet som utstederen selger ved innløsning av kjøpsopsjonen.

Gevinst/tap vedrørende det underliggende objektet settes til differansen mellom omsetningsverdien som er brukt ved skattlegging av opsjonen, og skattyters inngangsverdi for det solgte objektet. For aksjer som er underliggende objekt, gjelder vanlige regler om beregning av gevinst eller tap. For personlig aksjonær innebærer dette at gevinst (etter fradrag for ev. ubenyttet skjerming) og tap blir multiplisert med 1,72 før anvendelse av skattesatsen på alminnelig inntekt, jf. sktl. § 10‑31 første ledd fjerde punktum. Nærmere om dette, se emnet A-5 Aksjer – realisasjon.

Eksempel

Eksempel på innløsning av kjøpsopsjon

A (innehaver) har inngått en opsjonsavtale med B (utsteder) om rett til kjøp av 1000 aksjer i selskap X for kr 80 000. Bs kostpris for disse aksjene er kr 50 000. Ved inngåelsen av opsjonsavtalen betaler A kr 10 000 i opsjonspremie (utsteders utgangsverdi) til B. Innen opsjonens bortfallsdato stiger omsetningsverdien på aksjene i selskap X til kr 97 000. Forutsatt at A benytter sin rett etter opsjonen, vil B få et fradragsberettiget tap ved innløsningen av opsjonen på kr 7 000. Tapet beregnes slik:

Tabellen viser tapsberegningen.

	Utgangsverdi for opsjonen:	kr	10 000
÷	Inngangsverdien (97 000 – 80 000):	kr	17 000
=	Tap:	kr	7 000

For B beregnes gevinst/tap ved salget av det underliggende objektet slik:

Kr 97 000 (omsetningsverdien) – kr 50 000 (inngangsverdien) = kr 47 000.

Aksjegevinsten blir multiplisert med 1,72 ved skatteberegningen, jf. sktl. § 10‑31 første ledd fjerde punktum.

Hvis innehaveren av en salgsopsjon innløser denne ved å selge det underliggende objektet, beregnes opsjonsgevinst/-tap for utstederen ved å ta utgangspunkt i opsjonens utgangsverdi (opsjonspremien), og trekke fra differansen mellom innløsningsprisen og objektets omsetningsverdi på innløsningstidspunktet (eventuelt det beløpet utstederen betaler til innehaveren ved avregning i forhold til en referansestørrelse). Se sktl. § 9‑10 fjerde ledd bokstav a og bokstav b nr. 2.

Om utsteders inngangsverdi for objekt ervervet ved innløsning av opsjonen, se nedenfor.

Eksempel

Eksempel på innløsning av salgsopsjon

A (innehaveren) inngår en salgsopsjon med B (utsteder) om at A i et bestemt tidsrom har rett til å selge 1000 av sine aksjer i selskap X til B for kr 110 000 (innløsningsprisen). For å påta seg risikoen for eventuelle kurssvingninger mottar B en opsjonspremie (Bs utgangsverdi) fra A på kr 10 000. Før salgsopsjonens bortfallsdato er omsetningsverdien på aksjene i selskapet X sunket til kr 92 000. Hvis A innen bortfallsdatoen benytter seg av sin innløsningsrett overfor B, vil B få et fradragsberettiget tap på kr 8 000. Tapet for B beregnes slik:

Tabellen viser tapsberegningen.

	Utgangsverdi for opsjonen:	kr	10 000
÷	Inngangsverdi for opsjonen (110 000 – 92 000):	kr	18 000
=	Tap:	kr	8 000

For utstederen B som er kjøper av aksjene, settes inngangsverdien på aksjene til omsetningsverdien, dvs. kr 92 000.

Ved stengningshandel utgjør utstederens gevinst/tap differansen mellom det beløpet han har mottatt for å utstede opsjonen (utgangsverdien) og det beløpet han betaler for å kjøpe opsjonen med motsatt posisjon (inngangsverdien).

For opsjon som på bortfallsdagen (forfall) har null i verdi eller en negativ verdi for innehaveren, utgjør utstederens gevinst opsjonens utgangsverdi (opsjonspremien).

Faller opsjonen bort ved at innehaveren frafaller sin rett mot vederlag, settes utstederens gevinst/tap til differansen mellom det beløpet han har mottatt for å utstede opsjonen (opsjonspremien) og det beløpet han betaler for å fri seg fra sine plikter etter opsjonen.

Gevinst på finansiell opsjon skattlegges og tap fradras i det året eiendomsretten til opsjonen opphører, enten realisasjon skjer ved salg, innløsning eller bortfall. Dette gjelder selv om innehaveren ikke har mottatt pengene/det underliggende objektet. Det er ikke anledning til å foreta avsetning med skattemessig virkning til dekning av forventet tap på opsjonen.

Gevinst på finansiell opsjon skattlegges og tap fradras i det året forpliktelsen i henhold til opsjonen opphører, enten realisasjonen skjer ved innløsning eller bortfall. Dette gjelder selv om utstederen ikke har mottatt opsjonspremien. Det er ikke anledning til å foreta avsetning med skattemessig virkning til dekning av forventet tap på opsjonen.

Om tidfesting av gevinst/tap vedrørende det underliggende objektet, se emnet T-4 Tidfesting – realisasjonsprinsippet.

Transaksjonskostnader kan fradras i alminnelig inntekt det året opsjonen selges, innløses eller faller bort, jf. sktl. § 9‑10 femte ledd, se emnet T-4 Tidfesting – realisasjonsprinsippet.

For finansiell opsjon med børsnotert eller på annen måte kursnotert underliggende objekt settes omsetningsverdien av opsjonens underliggende objekt til sist noterte omsetningskurs på innløsningsdagen, eventuelt siste tidligere noterte omsetningskurs dersom det ikke er notert omsetningskurs denne dagen, jf. FSFIN § 9‑10‑2.

Er gjenstående kjøperkurs for det underliggende objektet høyere enn sist noterte omsetningskurs, eller er gjenstående selgerkurs for det underliggende objektet lavere enn sist noterte omsetningskurs, skal hhv. gjenstående kjøper- eller selgerkurs benyttes. Dette gjelder uavhengig av om sist noterte omsetningskurs skriver seg fra innløsningsdagen eller tidligere.

Er det sannsynlig at notert kurs ikke gir et pålitelig uttrykk for omsetningsverdien av det underliggende objektet, f.eks. pga. liten omsetning, kan omsetningsverdien fastsettes skjønnsmessig.

Reglene for fastsetting av omsetningsverdi gjelder uavhengig av om opsjonen og/eller det underliggende objekt er norsk eller utenlandsk.

Omsetningsverdien av underliggende objekt som ikke er børsnotert eller på annen måte kursnotert, settes til antatt salgsverdi på innløsningsdagen, jf. FSFIN § 9‑10‑3. Kan salgsverdien ikke konstateres, må den settes skjønnsmessig. Dette gjelder uavhengig av om opsjon og/eller underliggende objekt er norsk eller utenlandsk.

Erververens inngangsverdi for det underliggende objektet vil være den omsetningsverdien av det underliggende objektet som er lagt til grunn ved fastsetting av gevinst/tap på opsjonen. Kjøpesummen for det underliggende objektet vil ikke ha betydning i denne sammenhengen, da denne allerede har inngått, og fått skattemessig virkning, ved beregningen av gevinst-/tap på opsjonen. Inngangsverdien for det underliggende objektet må fastsettes på samme måte selv om erververen er omfattet av fritaksmetoden, og derfor ikke har skatteplikt/fradragsrett for eventuell gevinst/tap på opsjonen.

Inngangsverdien for det underliggende objektet settes til omsetningsverdien også ved bruk av opsjon i utlandet. Dette gjelder uavhengig av om opsjonsgevinsten er skattlagt eller ikke, se FIN 18. oktober 2000 i Utv. 2001/193.

Brukes opsjonen til kjøp/salg av det underliggende objektet, anses det underliggende objektet ervervet/realisert på innløsningstidspunktet, og ikke på det tidspunktet da partene inngikk opsjonsavtalen.