Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Følgende foretak har plikt etter regnskapsloven § 1‑2 til å utarbeide årsregnskap:

• aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, se regnskapsloven § 1‑2 første ledd nr. 1 og 2
• statsforetak, se regnskapsloven § 1‑2 første ledd nr. 3
• ansvarlige selskaper og kommandittselskaper, se regnskapsloven § 1‑2 første ledd nr. 4, med unntak av:
  • interkommunale selskaper
  • selskaper som i året har mindre enn fem mill. kroner i salgsinntekt (eksklusiv mva.), et gjennomsnittlig antall ansatte færre enn fem årsverk og færre enn seks deltakere. Alle vilkårene må være oppfylt. Forutsetningen for dette unntaket er at selskapet ikke er et partrederi (jf. lov 24. juni 1994 nr. 39 (sjøloven) § 101) og at ingen av deltakerne er et selskap mv. med begrenset ansvar
• finansinstitusjoner og andre foretak under tilsyn av Finanstilsynet, jf. finanstilsynsloven § 1‑2, se regnskapsloven § 1‑2 første ledd nr. 5, herunder
  • regnskapsførere, jf. lov 16. desember 2022 nr. 90 om regnskapsførere (regnskapsførerloven)
  • revisorer, jf. lov 20. november 2020 nr. 128 om revisjon og revisorer (revisorloven)
• verdipapirfond, se regnskapsloven § 1‑2 første ledd nr.6
• samvirkeforetak og økonomiske foreninger som i året har salgsinntekter over to mill. kroner (eksklusiv mva.), se regnskapsloven § 1‑2 første ledd nr. 7
• boligbyggelag, borettslag og eierseksjonssameier som nevnt i eierseksjonsloven § 64 annet ledd, se regnskapsloven § 1‑2 første ledd nr. 8
• andre foreninger som i året har hatt eiendeler med verdi over 20 mill. kroner eller et gjennomsnittlig antall ansatte høyere enn 20 årsverk, se regnskapsloven § 1‑2 første ledd nr. 9
• stiftelser, se regnskapsloven § 1‑2 første ledd nr. 10
• enkeltpersonforetak som i året samlet har eiendeler med verdi over 20 mill. kroner eller et gjennomsnittlig antall ansatte høyere enn 20 årsverk, se regnskapsloven § 1‑2 første ledd nr. 11
• andre som etter særskilt bestemmelse i eller i medhold av andre lover har årsregnskapsplikt etter regnskapsloven, se regnskapsloven § 1‑2 første ledd nr. 12, herunder advokater, jf. advokatloven § 42 første ledd
• utenlandske foretak som utøver eller deltar i virksomhet i Norge eller på norsk kontinentalsokkel og som er skattepliktig til Norge etter norsk intern lovgivning, se regnskapsloven § 1‑2 første ledd nr. 13

Aksjeselskap og likestilt selskap stiftet i utlandet (NUF) kan under gitte betingelser anses hjemmehørende i Norge, se emnet U-19 Utland – skattemessig bosted, U-19-3.1 Intern rett. De vil da ha årsregnskapsplikt på lik linje med ordinære norskregistrerte aksjeselskaper. Andre NUF-selskaper vil ha årsregnskapsplikt på grunnlag av at de er utenlandske foretak som driver skattepliktig virksomhet i Norge eller på norsk sokkel.

Ved vurdering av eiendelenes verdi i forhold til beløpsgrensen ovenfor, legges den regnskapsmessige verdien til grunn, eventuelt den regnskapsmessige verdien eiendelene ville hatt dersom foretaket/foreningen hadde hatt årsregnskapsplikt.

Er det flere heleide virksomheter i et enkeltpersonforetak, ses alle virksomhetene under ett ved vurdering av årsregnskapsplikten. Eier innehaveren av et enkeltpersonforetak en andel i ansvarlig selskap, skal verdien av denne andelen også medregnes dersom den er tatt med i næringsspesifikasjonen for enkeltpersonforetaket.

Alle foretak med plikt til å utarbeide årsregnskap er bokføringspliktige etter bokføringsloven, se emnet R-3 Regnskap – foretak med bokføringsplikt.

IFRS (International Financial Reporting Standards) er en del av norsk regnskapsrett, se regnskapsloven § 3‑9 første ledd og forskrift 17. desember 2004 nr. 1852 om gjennomføring av EØS-regler om vedtatte internasjonale regnskapsstandarder. Reglene som følger av IFRS går foran det som ellers følger av norsk intern regnskapslovgivning.

Det er gitt regler om forenklet anvendelse av IFRS i forskrift 7. februar 2022 nr. 182 om forenklet anvendelse av IFRS.

Børsnoterte foretak plikter å følge IFRS ved utarbeidelse av konsernregnskap. Børsnoterte foretak som ikke har konsernregnskap, har plikt til å utarbeide selskapsregnskapet etter IFRS.

Børsnoterte foretak som utarbeider konsernregnskap, kan velge å bruke IFRS, forenklet IFRS eller regnskapslovens alminnelige bestemmelser ved utarbeidelse av selskapsregnskap.

Ikke-børsnoterte foretak har ingen plikt til å følge IFRS. Disse kan imidlertid velge å bruke IFRS eller forenklet IFRS ved utarbeidelse av konsernregnskap og selskapsregnskap.

Regnskapsloven gjelder generelt for alle foretak som er regnskapspliktige etter § 1‑2, uavhengig av foretakenes størrelse. Det er gitt unntaksregler som innebærer visse forenklinger for «mikroforetak», «små foretak» og enkelte tilleggskrav for «store foretak».

Som mikroforetak regnes regnskapspliktige som på balansedagen overskrider én eller ingen av følgende tre terskler, se regnskapsloven § 1‑5 første ledd:

• balansesum: 5 millioner kroner
• salgsinntekter: 10 millioner kroner
• gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 10 årsverk

Med mindre noe annet er fastsatt, skal mikroforetak følge reglene for små foretak

For å kunne følge reglene for små foretak, jf. regnskapsloven § 1‑5 annet ledd, må den regnskapspliktige på balansedagen (siste år) ikke overskride minst to av tre følgende terskler:

• balansesum på 84 mill. kroner, se regnskapsloven § 1‑5 annet ledd bokstav a
• salgsinntekter 168 mill. kroner, se regnskapsloven § 1‑5 annet ledd bokstav b
• gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk, se regnskapsloven § 1‑5 annet ledd bokstav c

Dersom et foretak faller inn under kategorien «små foretak» i år 1 (etableringsåret), kan det benytte regnskapsreglene for «små foretak» dette året. Dersom foretaket i år 2 og 3 faller utenfor definisjonen av «små foretak», skal lovens hovedregler benyttes fra og med år 3, jf. regnskapsloven § 1‑5 annet ledd.

Tilsvarende gjelder motsatt vei for foretak som har benyttet lovens hovedregler og som går over til å falle inn under definisjonen «små foretak», jf. regnskapsloven § 1‑5 åttende ledd. Foretak som endrer størrelse, kommer dermed i den endrede kategorien først med virkning for det andre året det oppfyller de endrede terskelverdiene.

Morselskap anses bare som små foretak dersom vilkårene er oppfylt for konsernet som én enhet, jf. regnskapsloven § 1‑5 femte ledd.

Små foretak plikter ikke å utarbeide konsernregnskap. Dersom et av selskapene i konsernet er et foretak av allmenn interesse, jf. regnskapsloven § 1‑6, skal det likevel utarbeides konsernregnskap, se regnskapsloven § 3‑2 tredje ledd. Et morselskap plikter ikke å utarbeide konsernregnskap hvis samtlige av selskapets datterselskaper både hver for seg og samlet er av uvesentlig betydning, eller samtlige av foretakets datterforetak kan utelates fra konsolidering, se regnskapsloven § 3‑2 fjerde ledd. Små foretak kan i en del tilfeller benytte enklere vurderingsregler (unntaksregler). Videre har de unntak fra enkelte notekrav i loven. De kan også fravike de grunnleggende regnskapsprinsippene om opptjening og sammenstilling når dette kan anses som god regnskapsskikk for små foretak. Små foretak kan også fravike det grunnleggende regnskapsprinsippet om sikring.

Som mellomstore foretak regnes regnskapspliktige som ikke er mikroforetak, små foretak eller store foretak, jf. regnskapsloven § 1‑5 tredje ledd.

Som store foretak regnes regnskapspliktige som på balansedagen overskrider minst to av følgende tre terskler, jf. regnskapsloven § 1‑5 fjerde ledd:

• balansesum på 290 mill. kroner, se regnskapsloven § 1‑5 fjerde ledd bokstav a
• salgsinntekter på 580 mill. kroner, se regnskapsloven § 1‑5 fjerde ledd bokstav b
• gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 250 årsverk, se regnskapsloven § 1‑5 fjerde ledd bokstav c

Regnskapspliktige enkeltpersonforetak og ansvarlige selskaper som er små foretak, kan utarbeide årsregnskap basert på skatterapporteringen av årsresultat og balanse samt tilpassede tilleggsopplysninger når dette kan anses som god regnskapsskikk for slike regnskapspliktige, jf. regnskapsloven § 3‑2b. Dette gjelder ikke for ansvarlige selskaper der en eller flere av deltakerne er en juridisk person med begrenset ansvar, jf. regnskapsloven § 3‑2b første ledd siste punktum.

Regnskapsåret er som hovedregel kalenderåret, jf. regnskapsloven § 1‑7 første ledd.

Om avvikende regnskapsår, se emnet T-4 Tidfesting – realisasjonsprinsippet, T-4-11.2 Avvikende regnskapsår.

Årsregnskapet og årsberetningen skal være på norsk, med mindre Finansdepartementet ved forskrift eller enkeltvedtak bestemmer at årsregnskapet og/eller årsberetningen kan være på et annet språk, jf. regnskapsloven § 3‑4 tredje ledd. Finansdepartementet har i vedtak 17. august 2006 delegert myndighet til å treffe enkeltvedtak til Skattedirektoratet. Skattedirektoratets vedtaksmyndighet er delegert videre til skattekontoret.

Regnskapsvalutaen for årsregnskapet skal være i norske kroner eller den valuta som virksomheten i hovedsak er knyttet til (funksjonell valuta), jf. regnskapsloven § 3‑4 første ledd.

Skattyter som anvender funksjonell valuta som regnskapsvaluta i årsregnskapet, jf. regnskapsloven § 3‑4, må omregne til norske kroner for skatteformål. Se FIN 21. april 2009 i Utv. 2009/608 og FIN 21. oktober 2009 og emnet V-1 Valutagevinst/-tap, V-1-2.6 Omregning fra funksjonell valuta til norske kroner om hvordan omregningen til norske kroner skal foretas. Årsregnskapet kan presenteres i norske kroner, euro eller regnskapsvalutaen, jf. regnskapsloven § 3‑4 annet ledd.

Om oppbevaringsplikt, se emnet R-3 Regnskap – foretak med bokføringsplikt, R-3-2.7 Oppbevaring av regnskapsmateriale.