Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Foreldrefradrag kan innenfor et maksimumsbeløp kreves av foreldre for dokumenterte kostnader til pass og stell av barn, dersom skattyteren har:

• hjemmeværende barn som ved utgangen av inntektsåret er 11 år eller yngre, og/eller
• hjemmeværende barn som ved utgangen av inntektsåret er 12 år eller eldre, såfremt barnet har særskilt behov for omsorg og pleie pga. handikap e.l. Det er ingen øvre aldersgrense for barnet i disse tilfellene.

Det er ikke noe krav om at noen av foreldrene har hatt arbeidsinntekt.

Det er et vilkår for fradragsrett at betaling skjer via bank eller foretak med rett til å drive betalingsformidling, med mindre betalingen samlet utgjør mindre enn kr 10 000 i løpet av et kalenderår, jf. sktl. § 6‑51 og FSFIN § 6‑51‑1.

Fradraget kan i utgangspunktet bare gis for kostnader til stell og pass av skattyters egne barn og adopterte barn.

Ektefeller som bor sammen, kan likevel kreve fradraget også for den andre ektefellens særkullsbarn. Dette gjelder selv om ektefellene ikke har felles barn.

Samboere (både meldepliktige og ikke-meldepliktige) uten felles barn kan ikke kreve fradrag for kostnader til pass og stell av den andre samboerens særkullsbarn. Samboere med felles barn kan derimot kreve fradrag for kostnader til pass og stell av den andre samboerens særkullsbarn.

Fosterforeldre har ikke rett til foreldrefradrag for fosterbarn. Fosterforeldre som ikke mottar fosterhjemsgodtgjørelse for barnet, har likevel rett til foreldrefradrag. Biologiske foreldre har ikke rett til foreldrefradrag for barn som er i fosterhjem.

Det er et vilkår at barnet skal være hjemmeværende, dvs. bo i hjemmet til den som krever foreldrefradraget. Fradragsretten kan også gjelde om skattyters felles hjem med barnet er i utlandet. Dette kan være aktuelt for skattyter som pendler til hjem i utlandet og som har fradragsrett for merkostnader ved fravær fra dette hjemmet. Dette kan også være aktuelt for foreldre som bor sammen med sine barn i utlandet uten å pendle dersom de er skattepliktig som bosatt i Norge. For barn som adopteres fra utlandet gis det ikke foreldrefradrag for tidsrom før barnet kommer til Norge.

Bor ikke foreldrene sammen, innebærer kravet om at barnet er hjemmeværende at bare den av foreldrene barnet bor hos kan kreve foreldrefradrag. Se likevel F-19-5.2 Barnet har delt bosted.

Barn som befinner seg utenfor foreldrehjemmet over seks måneder av inntektsåret, kan som hovedregel ikke anses å være hjemmeværende. Ved vurderingen av om barnet er hjemmeværende, legges til grunn de samme prinsippene som følger av reglene for hvor barnet skal registreres som bosatt i folkeregisteret ved opphold i institusjon, se folkeregisterforskriften § 5‑1‑1 og § 5‑1‑7. Se også FIN 4. november 1998 i Utv. 1999/205.

Grunnen til særskilt behov for omsorg og pleie kan være sykdom, psykisk og fysisk funksjonshemming, rusavhengighet mv.

Behovet må være særskilt stort og det må ha vært til stede en større del av året.

Behovet kan kreves dokumentert/sannsynliggjort ved attest fra lege, barnevern mv.

Det gis fradrag for dokumenterte kostnader til pass og stell av barn med inntil

• kr 25 000 for ett barn, og
• kr 15 000 i tillegg for hvert ytterligere barn,

se SSV § 6‑2.

Maksimalt fradrag for dokumenterte kostnader til pass og stell blir da kr 40 000 til sammen for to barn, kr 55 000 for tre barn, osv. Det er uten betydning hvordan kostnadene fordeler seg mellom barna eller om det for ett eller flere av barna ikke er pådratt kostnader. Skattyter som har tre barn i den aktuelle aldersgruppen, kan f.eks. gis fradrag for kostnader på kr 55 000 selv om hele beløpet gjelder pass og stell av bare ett av barna. Maksimumsbeløpet er felles for ektefeller som har giftet seg før inntektsårets begynnelse og det ikke foreligger samlivsbrudd i inntektsåret. Dette gjelder enten de har felles barn og/eller særkullsbarn.

For samboere (meldepliktige og ikke-meldepliktige) gjelder maksimumsbeløpet felles for dem såfremt de har felles barn. Dette gjelder selv om en eller begge har særkullsbarn. Derimot gjelder maksimumsbeløpet særskilt for hver av samboerne såfremt de bare har særkullsbarn. Om samboere med hvert sitt særkullsbarn, og som i løpet av inntektsåret får felles barn, se F-19-4.2.1 Felles barn.

Bestemmelsen om maksimumsbeløp i SSV § 6‑2 gjelder tilsvarende for enslig forsørger.

Maksimumsbeløpet reduseres ikke selv om barnet er født eller avgått ved døden i løpet av året.

Er ekteskapet inngått i inntektsåret, kan dette få betydning for beregning av maksimumsbeløpet. I utgangspunktet skal ektefellene ha felles maksimumsbeløp fra det tidspunktet ekteskapet er inngått. Hadde ektefellene før inngåelsen av ekteskapet krav på fradrag innenfor hvert sitt maksimumsbeløp, skal det gunstigste alternativet legges til grunn for hele inntektsåret.

Oppløses ekteskapet i løpet av inntektsåret, er det som hovedregel den ektefellen som overtar omsorgen for barna som har krav på foreldrefradraget med inntil hele maksimumsbeløpet. Overtar derimot ektefellene omsorgen for hvert sitt barn, har hver av ektefellene krav på fradrag innenfor hvert sitt maksimumsbeløp, som for enslig forsørger. Om fradraget ved delt bosted for barnet, se nedenfor.

Ett og samme barn kan ikke begrunne to foreldrefradrag i samme inntektsår, selv om barnet skifter på å bo hos hver av sine foreldre. Om hvem som skal ha fradraget ved delt bosted, se F-19-5.2 Barnet har delt bosted.

Pass og stell av barn vil omfatte tilsyn, pleie mv. av barnet. Pass og stell av barnet kan skje i barnets hjem, i barnepassers hjem, barnehage, i skolefritidsordning på barneskole, institusjon mv.

Som pass og stell av barn regnes også fritidsordninger for barn i regi av klubber og foreninger som driver aktiviteter innenfor eget interessefelt. Dette kan f.eks. være aktiviteter innenfor idrett, teater, musikk, barnekor, kulturskole mv. Det er et vilkår at ordningen er etablert som et alternativ til skolefritidsordning på barneskole.

Betaling for formidling av barnepasstjenester anses som kostnader til pass og stell av barn.

Kostnader til å bringe barn til og fra barnehage, barnepasser eller skolefritidsordning skal tas med ved beregning av fradraget. Brukes det egen bil for å bringe barnet, skal kostnaden fastsettes på grunnlag av merkjøringen dette medfører utover for eksempel arbeidsreise og yrkesreise. Satsen for avstandsfradrag mellom hjem og fast arbeidssted på kr 1,76 per km brukes ved beregningen. Benyttes kollektivt transportmiddel, skal kostnadene settes til merkostnadene ved bruk av slikt transportmiddel. Fradragsbegrensningen for arbeids- og besøksreiser etter sktl. § 6‑44 første ledd siste punktum gjelder ikke for reiser knyttet til bringing og henting av barn. Dette innebærer at kostnader/fradrag etter kilometersats for merkjøring/-transport knyttet til bringing og henting av barn i sin helhet skal tas med ved beregning av foreldrefradraget selv om det helt eller delvis ikke gis fradrag for reise mellom hjem og arbeidssted som følge av beløpsbegrensningene i sktl. § 6‑44 første ledd knyttet til slike reiser.

Pass og stell må avgrenses mot

• barnets levekostnader, dvs. kostnader til kjøp av klær, mat o.l.
• renhold, stell av hjemmet, matlaging, vask av tøy o.l. som kommer hele husstanden til gode
• behandling av barnet for sykdom, funksjonshemming mv. Kostnader til behandling og særskilt undervisning, kan etter omstendighetene være sykdomskostnader. Om særfradrag for sykdomskostnader, se emnet S-25 Særfradrag – sykdom eller svakhet
• kostnader i forbindelse med adopsjon av barn
• skolepenger/vederlag for undervisning. Opphold på privat skole må anses som undervisning for samme aldersgrupper og i samme utstrekning som det ville vært på offentlig skole.

Andre kostnader enn bilkostnader må kunne dokumenteres med originalbilag.

Barnehager, SFO og andre fritidsordninger, se ovenfor, skal innrapportere påløpte kostnader for foreldre og foresatte, jf. sktfvl. § 7‑10 bokstav b og skatteforvaltningsforskriften § 7‑10 B. Nærmere om dette, se Skatteforvaltningshåndboken.

Kostnader som ikke er innrapportert av barnehage, SFO, fritidsordninger mv. skal det gis opplysninger om i skattemeldingen. Om lønnsopplysningsplikt for kostnader til pass og stell av barn, se Skatteforvaltningshåndboken.

Kostnadene må være dekket av skattyteren selv.

I visse tilfeller skal arbeidstaker skattlegges for arbeidsgivers tilskudd til barnehage, se emnet N-1 Naturalytelser i arbeidsforhold, N-1-6.4 Barnehage. Beløpet som skattlegges, anses som kostnad til pass og stell av barn i tillegg til foreldrenes egenbetaling.

• Skattefrie ytelser etter folketrygdloven som dekker kostnader som omfattes av foreldrefradraget, må hensyntas ved fastsetting av størrelsen på fradraget. Enslige foreldre som mottar stønad for barnepass, kan bare gis foreldrefradrag i den utstrekning kostnadene til barnepass overstiger stønaden.
• Stønad til livsopphold etter lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (Sosialtjenesteloven) reduserer ikke fradragsberettigede kostnader som omfattes av foreldrefradraget. Dette gjelder selv om stønaden er gitt til dekning av slike kostnader, se også emnet T-15 Trygdeytelser og andre sosiale ytelser, T-15-2.3 Særlig om stønad til livsopphold.

Mottatt kontantstøtte til småbarnsforeldre skal ikke redusere kostnadene som inngår i foreldrefradraget, se FIN 4. november 1998 i Utv. 1999/208.

For ektefeller som ikke skattlegges hver for seg, jf. sktl. §§ 2‑10 og 2-11, blir foreldrefradraget fordelt med halvparten på hver, med mindre de selv fastsetter en annen fordeling. Dersom fradraget overstiger den ene ektefellens inntekt, blir det overskytende beløpet overført til den andre ektefellen.

Er ekteskapet inngått i løpet av inntektsåret og ektefellene velger hvert sitt maksimumsbeløp pga. hver sine særkullsbarn, gis fradraget til den som er barnets forelder. Velger ektefellene felles maksimumsbeløp, skal hver av dem ha fradrag for sin halvpart, med mindre de fastsetter en annen fordeling.

Blir ektefeller skilt eller separert og barnet etter samlivsbruddet bor fast hos den ene, har denne rett til foreldrefradrag.

Er det flere barn, og hver av foreldrene har minst ett barn som etter samlivsbruddet bor fast bare hos denne, kan begge foreldrene ha krav på foreldrefradrag. Forutsetningen er at forholdet er reelt.

Er ekteskapet oppløst i inntektsåret og barnet har delt bosted (barnet bor fast hos begge foreldrene), fordeles foreldrefradraget mellom foreldrene innenfor maksimumsbeløpet. Om delt bosted, se F-19-5.2 Barnet har delt bosted.

Har samboere felles barn, gis fradraget med en halvpart hos hver av samboerne, med mindre de selv fastsetter en annen fordeling, jf. sktl. § 6‑48 første ledd fjerde punktum. Dette gjelder uansett om en eller begge av samboerne også har særkullsbarn.

Er fellesbarnet født i løpet av inntektsåret, tillates det i praksis at samboerne velger hvert sitt maksimumsbeløp pga. hver sine særkullsbarn. Velger samboerne felles maksimumsbeløp, gis fradraget med en halvpart til hver av samboerne, med mindre de selv fastsetter en annen fordeling.

Eksempel

EKSEMPEL

A og B er samboere og har i år 1 hvert sitt særkullsbarn. Hver av dem har da krav på foreldrefradrag med inntil kr 25 000. I år 2 får de et fellesbarn. For dette året kan hver av dem fremdeles kreve inntil kr 25 000 hver for særkullsbarna. I tillegg kan de til sammen kreve inntil kr 15 000 for fellesbarnet. For år 3 beregnes fradraget under ett som om alle barna var fellesbarn. Fradraget for dette året kan da maksimalt utgjøre kr 55 000.

For samboere som ikke har felles barn, gis foreldrefradraget til den som er særkullsbarnets far eller mor. I disse tilfellene kan det ikke velges en annen fordeling. Har skattyter en samboer som har særkullsbarn, uten at paret har felles barn, kan skattyter ikke trekke fra kostnadene til barnepass i sin inntekt. Dette gjelder selv om samboerne er meldepliktige.

Har barnet hatt fast bosted hos den ene forelderen største delen av året, har denne forelderen krav på foreldrefradrag.

Delt bosted foreligger når barnet etter avtale eller rettsavgjørelse skal bo fast hos begge foreldrene, jf. barnelova § 36. Likestilt med delt bosted regnes i denne sammenheng tilfeller hvor det er fastsatt at barnet skal bo fast hos den ene, men rent faktisk oppholder seg tilnærmet like lenge hos hver av foreldrene.

Betaler den ene av foreldrene alle kostnadene, kan denne kreve fradraget fullt ut. Betaler begge foreldrene for pass og stell av barnet, kan hver av dem kreve foreldrefradrag hvert år innenfor et felles maksimumsbeløp i forhold til hvor stor andel av kostnadene som hver av dem har betalt. Dersom foreldrene er enige om det, kan de alternativt kreve at foreldrefradraget gis til hver av dem annethvert år. Selv om foreldrene deler på betalingen av kostnadene, kan de likevel velge at bare den ene skal ha foreldrefradraget hvert år, men i et slikt tilfelle vil fradraget begrenses til den andelen av kostnadene som vedkommende har betalt.

Skattyter med to barn hvor det ene barnet har sitt eneste faste bosted hos denne og det andre barnet har delt bosted, skal ha foreldrefradrag med inntil kr 25 000 for barnet med fast bosted, og halvparten av kr 15 000, dvs. kr 7 500 for barnet med delt bosted, forutsatt at partene velger en løsning hvor foreldrefradraget deles med en halvpart på hver. Hvis den andre forelderen til barnet med delt bosted ikke har andre barn, kan denne kreve fradrag med inntil kr 12 500 (halvparten av kr 25 000).

Har skattyter to eller flere barn med eneste faste bosted hos seg, og i tillegg barn med delt bosted, skal han/hun ha inntil kr 25 000 for det ene av barna med fast bosted, og inntil kr 15 000 for hvert av de andre barna med fast bosted hos denne. For hvert av barna med delt bosted skal han/hun ha inntil kr 7 500, alternativt inntil kr 15 000 annethvert år for barn hvor dette avtales med den andre forelderen.

Har barnet hatt fast bosted hos den ene av foreldrene, og det faste bostedet overføres til den andre i løpet av året, har den av foreldrene som barnet har bodd fast hos den største delen av inntektsåret, krav på foreldrefradraget.

Dør den av foreldrene hvor barnet har hatt fast bosted, skal avdøde likevel gis foreldrefradrag. Får barnet fast bosted hos den gjenlevende av foreldrene, har denne også krav på foreldrefradrag. I et slikt tilfelle vil både avdøde og gjenlevende kunne gis fradrag innenfor hvert sitt maksimumsbeløp.