Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Det er bare bestemmelsene om uttak i sktl. § 5‑2 som behandles i det følgende. Om eventuell skatteplikt når formuesobjekter tas ut av norsk beskatningsområde, se emnet U-7 Utland – driftsmiddel som tas inn i eller ut av norsk beskatningsområde og emnet U-22 Utland – uttak fra norsk beskatningsområde.

Uttaksbeskatning kan være aktuelt hvor formuesobjekter og tjenester som er knyttet til et selskap eller en inntektsgivende aktivitet

• tas i bruk privat
• overføres til andre til underpris
• gis bort

For selskaper er det ikke noe vilkår at formuesobjektet eller tjenesten er knyttet til en inntektsgivende aktivitet.

Reglene om uttak har til hensikt å reversere de kostnadene selskapet eller virksomhetsutøveren har fradragsført, samt hente inn til beskatning positiv differanse mellom omsetningsverdien og skattemessig inngangsverdi som ville vært skattepliktig hvis formuesobjektet eller tjenesten hadde blitt solgt til utenforstående.

Skattlegging kan gjennomføres etter andre bestemmelser som for eksempel

• etter hovedregelen i sktl. § 5‑1 første ledd. Dette er aktuelt for tjenesteyting i form av arbeid overfor egen virksomhet, f.eks. med å oppføre bygg som skal være driftsmiddel eller ved (om)disponering innenfor inntektsgivende virksomhet, se for eksempel HRD i Utv. 1993/3 (Rt. 1992/1379) (Dynapac) (omsetningsgjenstand ble tatt i bruk som driftsmiddel)
• hos brukeren for bruk av egne formuesobjekter, jf. sktl. § 5‑1, eller vederlagsfri bruk av formuesobjekter tilhørende andre, jf. sktl. § 5‑20 tredje ledd

Ved overføring vederlagsfritt eller til underpris hvor det foreligger interessefellesskap, kan det være aktuelt å anvende sktl. § 13‑1 ved prisfastsettingen, se U-24-4 Fastsetting av uttaksfordel etter sktl. § 13‑1.

Reglene om uttak får som utgangspunkt ikke anvendelse når formuesobjekt og/eller tjenester realiseres til omsetningsverdi. Reglene kan komme til anvendelse ved realisasjon til underpris. Reglene får derimot ikke anvendelse hvor et formuesobjekt realiseres ved at det går tapt/kondemneres.

Selv om det er betalt omsetningsverdi, kan uttaksbeskatning likevel være aktuelt ved såkalte selskapsfremmede disposisjoner hvor det foreligger interessefellesskap og selskapets kostnader knyttet til formuesobjektet overstiger omsetningsverdien, se nærmere U-24-4 Fastsetting av uttaksfordel etter sktl. § 13‑1.

Bruk av et formuesobjekt eller tjeneste som betalingsmiddel for en motytelse, er en realisasjon av objektet eller tjenesten hvor vederlaget er motytelsen (bytte). Vederlaget utgjør verdien av motytelsen på tidfestingstidspunktet, se emnet U-4 Utgangsverdi, U-4-2.3 Vederlag i form av formuesobjekt (bytte eller makeskifte). Verdien av vederlaget (motytelsen) må ev. fastsettes ved skjønn. Det skjønnsmessig fastsatte vederlaget behandles på samme måte som et kontantvederlag for objektet eller tjenesten. Det kan foreligge et uttak for selskapet hvis verdien av motytelsen er lavere enn verdien av formuesobjektet som brukes som betalingsmiddel.

Overdrar f.eks. et selskap en bil til en aksjonær for at aksjonæren har utført en arbeidsprestasjon for selskapet, anses overdragelsen som realisasjon av bilen. Verdien av arbeidsprestasjonen anses som vederlag. Det foreligger et uttak hvis omsetningsverdien av arbeidsprestasjonen er lavere enn verdien av bilen. Bilens omsetningsverdi behandles som vederlag/uttaksverdi for selskapet, og inntektsføres/nedskrives på saldo. Verdien av bilen anses som lønn for aksjonæren, i den grad bilens verdi ikke overstiger verdien av arbeidsprestasjonen. Ev. overstigende beløp anses som utbytte. Alternativt kan hele verdien av bilen behandles som utbytte.

For at uttaksbeskatning skal foretas må visse fellesvilkår være oppfylt. Det må skje et uttak til egen bruk eller en gaveoverføring, herunder fra aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Uttaket må gjelde en formuesgjenstand, vare eller tjeneste. For uttak hos personer og sameier må også tilleggsvilkårene nedenfor være oppfylt, se U-24-2.4 Tilleggsvilkår for uttak foretatt av personer og sameier. Disposisjoner som oppfyller nedenstående vilkår for uttaksbeskatning kan likevel være unntatt fra skatteplikt. Om disse begrensningene, se nedenfor U-24-2.5 Begrensning i uttaksbeskatning.

Uttaket/gaveoverføringen kan gjelde både fysiske og ikke-fysiske formuesobjekter. Ikke-fysiske objekter kan være finansobjekter, immaterielle objekter og rettigheter. Skatteplikten gjelder uavhengig av hvilken funksjon formuesobjektet har hatt i den inntektsgivende aktivitet.

Reglene gjelder både for driftsmidler og varer. Ved uttak fra selskap kan uttaksbeskatning også være aktuelt hvor formuesobjektet har vært anvendt som en ren kapitalplassering.

Alle typer tjenester omfattes av bestemmelsen, både personlige tjenester, og tingstjenester. Bestemmelsen omfatter tjenester som omsettes i skattyters virksomhet, og tjenester som ikke omsettes. Det kan gjelde tjenester som virksomhetsutøveren yter til seg selv, og tjenester som ytes helt eller delvis vederlagsfritt for andre.

Det foreligger f.eks. uttak hvor virksomhetens ansatte arbeider med oppføring eller vedlikehold av eierens privatbolig, eller ved vederlagsfri bruk av virksomhetens formuesgjenstander, se HRD i Utv. 2003/819 (Rt. 2003/536) (Storhaugen Invest AS) og HRD i Utv. 2014/1225 (Rt. 2014/614) (Elyssé).

I enkeltpersonforetak skal det ikke foretas uttaksbeskatning for eierens arbeidsinnsats. Det kan likevel foreligge en uttaksfordel, hvis kostnader knyttet til arbeidet har blitt belastet foretaket, f.eks. hvor virksomhetens driftsmidler er brukt privat. I andre tilfeller kan fordelen være skattepliktig etter sktl. § 5‑1 som fordel vunnet ved arbeid eller virksomhet. Om skatteplikt for arbeid på eget boligbygg, se emnet B-10 Bolig – eget arbeid.

Eksempel

Eksempel på uttak av tjeneste og uttak av formuesobjekt

Trond driver virksomhet med snøbrøyting. Han eier en traktor som han bruker til dette. I tillegg til å bruke traktoren til brøyteoppdragene i næringsvirksomheten, så bruker han også traktoren til å brøyte sin egen gårdsplass. Siden traktoren brukes hovedsakelig i næringsvirksomhet anses den som driftsmiddel og kostnader knyttet til traktoren, herunder avskrivninger, fradragsføres i virksomheten på vanlig måte. Samtidig skal Trond uttaksbeskattes for verdien av å bruke (dvs. verdien av å leie) traktoren til å brøyte sin egen gårdsplass.

Etter noen år finner Trond ut at han skal slutte med snøbrøytingen og avslutter dermed næringsvirksomheten. Han beholder imidlertid traktoren sin, siden han trenger den til privat bruk, f.eks. å brøyte egen gårdsplass. Siden traktoren dermed går over fra hovedsakelig bruk i virksomheten til hovedsakelig privat bruk, skal Trond uttaksbeskattes for dette. Uttaksbeskatningen gjøres i dette tilfellet på samme måte som om Trond hadde solgt traktoren, dvs. at den skattepliktige inntekten fastsettes til traktorens markedsverdi fratrukket Tronds skattemessige inngangsverdi på traktoren (dvs. traktorens skattemessige verdi etter bl.a. avskrivninger).

Det regnes ikke som uttak hvis bruken av et formuesobjekt eller en tjeneste er et ledd i utøvelsen av virksomheten. Dette gjelder for eksempel hvor hovedformålet med den vederlagsfrie bruken eller det vederlagsfrie arbeidet er å skaffe seg nye oppdrag.

Skatteplikt kan utløses i følgende tilfeller ved at et formuesobjekt eller en tjeneste

• tas ut til egen bruk
• overføres som gave
• utdeles som utbytte
• deles ut til deltaker i selskap med deltakerfastsetting

Omdisponering innenfor skattyters virksomhet anses ikke som uttak, men kan være skattepliktig etter hovedregelen i sktl. § 5‑1, se U-24-2.3.7 Omdisponering innenfor eierens inntektsgivende aktivitet.

Et av vilkårene som kan medføre skatteplikt er at gjenstanden/tjenesten kan anses som tatt ut til egen bruk.

Uttrykket «uttak til egen bruk» omfatter f.eks. tilfeller hvor samme skattyter, typisk eieren av et enkeltpersonforetak, fortsatt eier gjenstanden, men hvor denne tas ut til privat bruk. Om uttak fra aksjeselskap, se U-24-2.3.5 Utdeling av utbytte.

For fysiske personer vil egen bruk omfatte all disponering av gjenstand eller tjeneste til privat bruk for eieren selv, ektefelle som skattlegges sammen med skattyter (ikke atskilt) og for barn som bor hjemme/skattlegges felles med foreldre.

Når et driftsmiddel omdisponeres til eierens private bruk, anses driftsmidlet «tatt ut» av virksomheten. Dette omfatter formuesobjekter som er heleid (herunder i enkeltpersonforetak) og deleid i sameie. Tilsvarende gjelder for andre formuesobjekter enn driftsmidler og for tjenester som tas i bruk privat.

Det foreligger uttak til egen bruk hvis f.eks. en leilighet i et avskrivbart bygg seksjoneres og tas i bruk som egen bolig, dersom inngangsverdien helt eller delvis er kommet til fradrag og vilkårene for øvrig er oppfylt. Om begrensninger i skatteplikt, se U-24-2.5.10 Spesielt om ikke-avskrivbar bolig og U-24-2.5.11 Spesielt om boligdel i avskrivbart bygg.

Et driftsmiddel anses ikke tatt ut hvis det bare delvis tas i bruk privat, slik at det fremdeles er driftsmiddel i virksomhet eller annen inntektsgivende aktivitet. Eieren skal da skattlegges for den private bruk av gjenstanden etter hovedregelen i sktl. § 5‑1 første ledd om det ikke foreligger unntak. Om når en bil som brukes privat, men fortsatt også brukes i inntektsgivende aktivitet, skal regnes for uttatt, se U-24-7.2.3 Spesielt om bil.

Egen bruk forutsetter at det må skje en viss nyttiggjøring av formuesobjektet/tjenesten i forhold til type objekt/tjeneste. Egen bruk foreligger ikke der formuesobjektet blir stående ubrukt eller hvor det kondemneres. Uttak til egen bruk kan også skje innenfor f.eks. et aksjeselskap eller selskap med deltakerfastsetting. Om uttaksbeskatning i slike tilfeller, se U-24-2.3.5 Utdeling av utbytte og U-24-2.3.6 Utdeling til deltaker i selskap med deltakerfastsetting.

Et av vilkårene som kan medføre skatteplikt er at gjenstanden/tjenesten anses overført som gave.

Med gaveoverføring menes overføring til andre vederlagsfritt eller til en underpris som innebærer en gave (gavesalg).

Vederlagsfri overføring anses ikke som gave dersom eiendelen som overføres er verdiløs. I slike tilfeller skal overføringen anses som realisasjon, se emnet R-1 Realisasjonsbegrepet, R-1-3.2.5 Nærmere om utrangering og R-1-3.9.2 Grense mot symbolsk vederlag.

Arveforskudd anses alltid som gaveoverføring for giveren.

Reglene om uttaksbeskatning gjelder også ved utdeling fra uskiftebo. Der slike utdelinger går til arving etter avdøde og denne utdelingen må anses som ledd i et skifteoppgjør etter avdøde, vil uttaksreglene imidlertid ikke komme til anvendelse. Utdelingen vil da anses som overføring av arv og ikke som en gavedisposisjon som kommer inn under uttaksreglene.

Om unntak fra uttaksbeskatning ved overdragelse av hele eller deler av virksomheten til arveberettiget, se U-24-2.5.4 Generasjonsskifte o.l..

Uttak til gaveoverføring kan også gjennomføres av f.eks. et aksjeselskap.

Det er i utgangspunktet uten betydning om mottakeren benytter objektet/tjenesten i sin ervervsvirksomhet. Om unntak fra uttaksbeskatning ved overføring av formuesobjekter sammen med virksomhet og for overføring av eiendeler i virksomhet mellom selskap med deltakerfastsetting med samme eiere eller mellom aksjeselskap i samme konsern, se FSFIN § 11‑21 og emnet A-9 Aksjeselskap mv. – konserninterne overføringer.

Personalrabatter til ansatte på varer og tjenester anses ikke som gave etter reglene om uttaksbeskatning. Nærmere om personalrabatter, se emnet N-1 Naturalytelser i arbeidsforhold, N-1-5 Personalrabatt på varer og tjenester. Rabatt til aksjonær, deltaker mv. anses ikke som personalrabatt i denne sammenhengen.

Utdeling av utbytte fra aksjeselskap mv. anses som uttak til egen bruk eller gaveoverføring og medfører skatteplikt for selskapet etter uttaksreglene for formuesobjekt/tjeneste, når vilkårene for dette foreligger, se Ot.prp. nr. 35 (1990–91) kap. 24.4. Dette gjelder uansett om utbytte deles ut i form av formuesobjekter, tjenester eller helt eller delvis fri bruk av aksjeselskapets eiendeler. Om hva som anses som utbytte, se emnet A-6 Aksjer – utbytte, A-6-6 Det skatterettslige utbyttebegrepet. Se også HRD i Utv. 2003/819 (Rt. 2003/536) (Storhaugen Invest AS). (Selskapet kjøpte en bolig som ble stilt til aksjonærens disposisjon. Høyesterett fant det ikke nødvendig å ta stilling til om utdelingen av utbytte var uttak til egen bruk eller gaveoverføring.). Se også HRD i Utv. 2014/1225 (Rt. 2014/614 (Elysée). Om begrensning i uttaksbeskatning, se U-24-2.5 Begrensning i uttaksbeskatning.

Uttaksbeskatning vil være aktuelt også hvor formuesobjektet eller tjenesten tilflyter en aksjonær i et nærstående selskap. Det er det selskapet som eier gjenstanden eller som yter tjenesten som skal uttaksbeskattes. Se SKD 30. januar 2013 i Utv. 2013/252. Se også LRD 28. mai 2013 i Utv. 2013/1247 (Frostating) (Handelshuset Rønneberg AS).

Utdeling til deltaker i selskap med deltakerfastsetting medfører skatteplikt etter uttaksreglene når vilkårene for dette foreligger. Dette gjelder uansett om utdelingen skjer i form av formuesobjekter, tjenester eller helt eller delvis fri bruk av selskapets eiendeler. Det er uten betydning for uttaksbeskatningen om det også er grunnlag for å skattlegge deltakeren for utdelingen etter sktl. § 10‑42.

Et formuesobjekt og/eller en tjeneste i inntektsgivende aktivitet, anses ikke å være tatt ut hvis den fortsatt brukes i eierens egen inntektsgivende aktivitet. Omdisponering innenfor eierens inntektsgivende aktiviteter vil likevel kunne føre til beskatning etter hovedregelen i sktl. § 5‑1 første ledd når

• omsetningsgjenstand tas i bruk som driftsmiddel, se HRD i Utv. 1993/3 (Rt. 1992/1379) (Dynapac). Differansen mellom inngangsverdien og omsetningsverdi, eventuelt det lavere beløpet foretaket måtte betalt for gjenstanden som driftsmiddel, skal tas til inntekt. Den inntektsførte omsetningsverdien aktiveres på vedkommende saldo.
• arbeid utføres av eier og ansatte på løsøregjenstand, bygg og anlegg mv. som skal benyttes som driftsmiddel i egen virksomhet. Påløpte kostnader, inklusive andel i indirekte kostnader, aktiveres løpende. Der eiers eller ansattes arbeid benyttes ved tilvirkningen av driftsmiddel og dette arbeidet er av en slik art som ellers benyttes i virksomhetens produksjon av varer og tjenester beregnet på omsetning, skjer det en skattepliktig omdisponering, jf. sktl. § 5‑1. Et fortjenesteelement tilsvarende hva det hadde utgjort ved omsetning til andre anses da innvunnet, og skal inntektsbeskattes og aktiveres. Se FIN 1. juni 2007 i Utv. 2007/1248. Med fortjenesteelement forstås hele omsetningsverdien av eiers arbeidsinnsats i enkeltpersonforetak. For ansatte vil fortjenesteelementet utgjøre differansen mellom omsetningsverdien av arbeidet og de faktiske lønnskostnader. Hvis det arbeidet som eier og ansatte utøver ved tilvirkningen av driftsmidlet er av en annen art enn den som utøves i virksomhetens produksjon av varer og tjenester, skal det ikke skattlegges og aktiveres noe fortjenesteelement. Det anses i slike tilfeller ikke innvunnet noen skattepliktig fordel ved den innsatsen som er utøvet, se FIN 1. juni 2007 i Utv. 2007/1248.

Om inntektsføring/verdsetting av arbeid på omsetningsgjenstander, se emnet V-2 Varebeholdning om inntektsføring i forbindelse med arbeider under utførelse, emnet V-10 Virksomhet – arbeid under utførelse.

For skatteplikt ved uttak til egen bruk eller gaveoverføring av formuesobjekter og/eller tjenester er det i noen tilfeller et tilleggsvilkår at inngangsverdien for formuesobjektet eller tjenesten må være kommet til fradrag helt eller delvis ved skattleggingen. Dette gjelder følgende tilfeller:

• Formuesobjekter og/eller tjenester som er eid av fysisk person, herunder enkeltpersonforetak.
• Formuesobjekter og/eller tjenester som er tilordnet sameie, se emnet S-2 Sameie – skattlegging etter bruttometoden.

Denne begrensningen gjelder også i slikt sameie hvor alle deltakerne er aksjeselskaper.

Inngangsverdien for formuesobjektet eller tjenesten er kommet til fradrag dersom den helt eller delvis er

• kostnadsført
• aktivert og avskrevet
• tatt inn på negativ saldo
• aktivert og nedskrevet med virkning for inntektsskattleggingen for eksempel med
• vederlag
• negativ saldo etter overgangsreglene per 1. januar 1992
• gevinst ved ufrivillig realisasjon
• gevinst ved makeskifte av fast eiendom
• salgsgevinst etter de tidligere reglene i sktl. (1911) § 45 åttende til syttende ledd
• distriktsutviklingsfond (DU-fond), miljøvernfond mv. etter de tidligere reglene
• tilskudd som i prinsippet er skattepliktig, jf. sktl. § 14‑42 annet ledd

Inngangsverdien må ha kommet til fradrag hos den som eventuelt skal ha inntektstillegg for uttaket. Dette gjelder selv om fradraget bare har økt et underskudd som ennå ikke er kommet effektivt til fradrag. Vilkåret er ansett for å være oppfylt for omsetningsgjenstander som følger reglene for varer, se eksempel fra praksis i BFU 13/2016.

Derimot regnes inngangsverdien ikke å ha kommet til fradrag om denne er redusert med en skattefri inntekt/tilskudd f.eks. ulempeerstatning for gjenværende eiendom.

Fradraget i inntekten må være gjennomført. Det er f.eks. ikke tilstrekkelig at gjenstanden er avskrivbar dersom den rent faktisk ikke er avskrevet. I saldosystemet anses avskrivning som gjennomført dersom inngangsverdien er gått inn på samlesaldo et tidligere år og saldoen da var negativ eller det faktisk er foretatt avskrivninger/nedskrivninger på saldoen på et senere tidspunkt.

For aksjeselskap mv. som omfattes av fritaksmetoden, se sktl. § 2‑38 første ledd, er det omfattende unntak for skatteplikt ved uttak av aksjer mv. og andeler i selskaper med deltakerfastsetting som omfattes av fritaksmetoden, se sktl. § 2‑38 annet, jf. tredje ledd. Om hvilke aksjeselskaper og hvilke aksjer mv. og andeler dette gjelder, se emnet F-32 Fritaksmetoden, F-32-2 Selskaper som omfattes av fritaksmetoden (subjektsiden) og F-32-2.3.4 Nærmere om vilkåret om reelt etablert og reell økonomisk aktivitet. Tilsvarende er det fritak for slike aksjeselskaper mv. ved uttak av finansielle instrumenter som har slike aksjer mv. som underliggende objekt, se emnet F-32 Fritaksmetoden, F-32-3.12 Finansielle instrumenter.

Fritaket for uttaksbeskatning gjelder selv om overføring skjer til personlig skattyter.

For selskaper med deltakerfastsetting gjelder omfattende unntak fra skatteplikt ved uttak av aksjer mv. og andeler i andre selskaper med deltakerfastsetting som omfattes av fritaksmetoden, se sktl. § 10‑41 annet ledd, jf. § 2‑38. Om hvilke aksjer mv. og andeler dette gjelder, se emnet F-32 Fritaksmetoden, F-32-2.3.4 Nærmere om vilkåret om reelt etablert og reell økonomisk aktivitet.

Skjer overføring av aksjer og andeler i selskaper med deltakerfastsetting med skattemessig kontinuitet, jf. sktl. § 10‑33 og § 10‑46, er det ikke hjemmel for uttaksbeskatning, jf. sktl. § 5‑2 annet ledd.

Uttak som i utgangspunktet fyller vilkårene ovenfor for uttaksbeskatning er likevel ikke skattepliktig hvis alle betingelsene nedenfor er oppfylt, jf. sktl. § 5‑2 første ledd tredje punktum, jf. § 9‑7 fjerde ledd:

• Uttaket skjer ved gaveoverføring, herunder gavesalg eller arveforskudd.
• Det som overføres er formuesobjekt, herunder varer og immaterielle verdier.
• Formuesobjektet på uttakstidspunktet var knyttet til giverens virksomhet.
• Gavemottakeren i forbindelse med overføringen overtar hele virksomheten som gjenstanden var knyttet til eller en utskilt og selvstendig del av virksomheten. (Om overføring av en ideell andel av en virksomhet i et enkeltpersonforetak, se nedenfor.)
• Gavemottakeren fortsetter driften av den overtatte virksomheten og anvender formuesobjektet i den.
• Gavemottakeren anses arveberettiget på grunnlag av slektskap, ekteskap eller samboerskap, jf. arveloven kapittel 2, 3 eller 4. Det er ikke noe krav at mottakeren er giverens nærmeste arving etter loven.

Unntaket fra uttaksbeskatning gjelder ikke ved overføring av formuesobjekt knyttet til annen inntektsgivende aktivitet enn virksomhet. For eksempel vil unntaket ikke gjelde for gaveoverføring av forretningsbygg som har vært utleid, når utleien ikke er ansett som virksomhet på tidspunktet for gaveoverføringen. Om hva som er virksomhet, se emnet V-9 Virksomhet – allment.

Unntaket gjelder heller ikke for formuesobjekter som giveren ikke eier som ledd i virksomheten, selv om de overføres sammen med en virksomhet. Objektets tilknytning hos giveren til den overførte virksomheten må vurderes konkret.

Unntaket gjelder normalt ikke dersom mottakeren overtar virksomheten, men selger eller innstiller den kort tid etter mottakelsen. Unntaket gjelder heller ikke dersom mottakeren bare fortsetter en så liten del av giverens virksomhet at det vanskelig kan sies at giverens virksomhet er overtatt. Se Ot.prp. nr. 16 (1991–92) kap. 17.1, merknader til § 42 annet ledd bokstav e (side 146). Som eksempler på praktiseringen av bestemmelsen, se

• BFU 01/2008 (Overføring av virksomhet til fire livsarvinger der tre av mottakerne umiddelbart selger sin andel til den fjerde. SKD konkluderte med at tilfellet ikke var omfattet av fritaket for uttaksbeskatning, ettersom ikke samtlige gavemottakere skulle videreføre virksomheten over en viss tid)
• BFU 26/2011 (Virksomheten bestod av utleie av en fast eiendom som ble overført til sønnens aksjeselskap som leide eiendommen til bruk i sin virksomhet. Reelle hensyn medførte at overføringen var omfattet av fritaket for uttaksbeskatning fordi den aktuelle eiendommen fortsatt ville ha tilknytning til skattepliktig virksomhet og bruken ville være akkurat den samme som tidligere.)
• BFU 14/2014 (Driftsbygning ble overdratt ved gavesalg fra far til barna i 2013 og leid tilbake til farens enkeltpersonforetak. Utleievirksomheten skulle i juni 2014 omdannes til aksjeselskap. Omdanningen utløste ikke uttaksbeskatning av faren.)
• SKD av 13. februar 2015 (Overføring av gårdsbruk ved gave eller gavesalg, med påfølgende bortforpaktning til giveren i en periode før mottakeren begynner med aktiv drift, vil normalt utløse uttaksbeskatning for giveren.)

Ved overdragelse ved gavesalg hvor vilkårene for unntak fra uttaksbeskatning er oppfylt, kan overdrageren påberope seg kontinuitet etter sktl. § 9‑7 sjette ledd, slik at det heller ikke blir noen gevinstbeskatning ved gavesalget, se nærmere emnet A-17 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet, A-17-5.2 Unnlatt inntektsoppgjør.

Ved overføring av ideell andel av enkeltpersonforetak vil det bli etablert et selskap med deltakerfastsetting. Mottakeren anses da for å ha overtatt deler av giverens virksomhet og overføringen vil være unntatt fra uttaksbeskatning om vilkårene for dette for øvrig er oppfylt, se ovenfor. Om skattlegging av den/de som etablerer selskapet med deltakerfastsetting, se emnet S-6 Selskap med deltakerfastsetting – nyetablering.

Om skattefri omdanning av enkeltpersonforetak til selskap med deltakerfastsetting, se emnet V-11 Virksomhet – omdanning/skifte av eierform.

En ren overføring fra en ektefelle til den andre regnes ikke skattemessig som overføring og gis ikke skattemessige virkninger i denne forbindelsen. Dette gjelder så lenge ektefellene ikke skattlegges hver for seg. Det samme gjelder overføring som skjer ved skifte av fellesbo i forbindelse med separasjon/skilsmisse. Vilkårene for å foreta uttaksbeskatning må vurderes etter den bruken ektefellene gjør av gjenstanden etter overføringen, f.eks. privat bruk. se U-24-2.3.2 Uttak til egen bruk.

Meldepliktig samboer, jf. sktl. § 2‑16, er likestilt med ektefeller i denne sammenheng.

Overføring til ikke-meldepliktig samboer utløser uttaksbeskatning, med mindre vilkårene i sktl. § 5‑2 første ledd tredje punktum jf. § 9‑7 fjerde ledd er oppfylt, se U-24-2.5.4 Generasjonsskifte o.l..

Overføring av eiendeler i virksomhet er skattefritt på visse vilkår, se FSFIN § 11‑21 og emnet A-9 Aksjeselskap mv. – konserninterne overføringer. Dette gjelder overføring av eiendeler mellom selskap med deltakerfastsetting med samme eiere, eller overføring av eiendeler mellom aksjeselskaper innen samme konsern.

Uttaksreglene kan ikke brukes ved skattefri omdanning av enkeltpersonforetak eller selskap med deltakerfastsetting til et (annet) selskap med deltakerfastsetting eller til aksjeselskap. Om vilkårene for skattefri omdanning, se emnet V-11 Virksomhet – omdanning/skifte av eierform.

Dette betyr at reglene om uttak ikke kan brukes på eventuell overføring av inntil 20 % andel til andre enn de opprinnelige eierne.

Det skal ikke foretas uttaksbeskatning av boligeiendom fra enkeltpersonforetak om eieren tar boligen i bruk privat. Dette gjelder selv om inngangsverdien er nedskrevet med betinget skattefri gevinst etter någjeldende eller tidligere regler. Det samme gjelder om boligen gis bort. Gis gaven fra aksjeselskap eller likestilt selskap etter sktl. § 10‑1 eller fra selskap med deltakerfastsetting, vil dette være skattepliktig som uttak.

Det foretas ikke uttaksbeskatning om eneeier flytter inn i leilighet (egen boligdel) i avskrivbart bygg, såfremt bygget fremdeles er avskrivbart. Dette gjelder selv om bygget, herunder leiligheten, er nedskrevet til null. Det har heller ingen betydning om det er foretatt nedskrivning med betinget skattefri gevinst.

Det foretas heller ikke uttaksbeskatning om eneeier utseksjonerer eller gir bort egen boligdel i avskrivbart bygg, såfremt boligdelen på uttakstidspunktet kunne vært solgt skattefritt etter reglene om eier og botid, jf. sktl. § 9‑3. Dette gjelder selv om kostprisen for boligdelen er kommet til fradrag helt eller delvis gjennom avskrivninger før eieren flyttet inn.

Det foretas ikke uttaksbeskatning ved gaveoverføring av jord- eller skogbrukseiendom når giveren kunne ha solgt den overdratte eiendommen skattefritt til gavemottakeren på gavetidspunktet, jf. sktl. § 9‑13. Dette gjelder selv om gaven omfatter bygninger mv. som helt eller delvis er avskrevet.

Ved delvis skattefrihet (eiertid mellom 6 og 10 år) foretas en tilsvarende reduksjon av uttaksbeløpet (gevinsten) som ellers ville vært skattepliktig. Dette gjelder bare så langt uttaket ikke er skattefritt etter unntakene ovenfor.

Se for øvrig emnet J-5 Jord- og skogbruk – realisasjon.

I enkeltpersonforetak gjelder uttaksreglene som utgangspunkt ikke for eierens egen arbeidsinnsats til fordel for seg selv, se nærmere U-24-2.2.1 Formuesobjekt, vare eller tjeneste.

Om skatteplikt for innvunnet fortjenesteelement ved omdisponering innenfor inntektsgivende aktivitet, se U-24-2.3.7 Omdisponering innenfor eierens inntektsgivende aktivitet.

I tilfeller hvor omsetningsverdien ikke gir dekning for skattyters omkostninger og en rimelig forrentning av den innskutte kapital, kan sktl. § 5‑2 på nærmere vilkår suppleres med sktl. § 13‑1, se bl.a. HRD i Utv. 2003/819 (Rt. 2003/536) (Storhaugen Invest AS) og HRD i Utv. 2014/1225 (Rt. 2014/614) (Elysée). Uttaksfordelen skal da fastsettes ved skjønn etter sktl. § 13‑1 tredje ledd, se nærmere U-24-4.5 Nærmere om fastsetting av uttaksfordelen.

For å anvende sktl. § 13‑1 ved fastsetting av uttaksfordelen, må alle vilkårene i bestemmelsen for øvrig være oppfylt. Dette innebærer at

• det må foreligge interessefellesskap
• det må foreligge en inntektsreduksjon for skattyter
• det må være årsakssammenheng mellom interessefellesskapet og inntektsreduksjonen

Om når det foreligger interessefellesskap, se emnet T-9 Tilsidesettelse – internprising og interessefellesskap.

En inntektsreduksjon for selskapet foreligger dersom selskapets kostnader, herunder tapt kapitalavkastning knyttet til formuesobjektet, overstiger omsetningsverdien.

En inntektsreduksjon kan f.eks. foreligge dersom leieinntektene til markedspris er lavere enn selskapets kostnader. Som eksempel, se HRD i Utv. 2003/819 (Rt. 2003/536) (Storhaugen Invest AS). (Når selskapet ikke fikk dekket sine løpende låne- og driftsomkostninger, og i tillegg ikke oppnådde en rimelig avkastning på kapitalinnskuddet, forelå det en inntektsreduksjon). Se også HRD i Utv. 2014/1225 (Rt. 2014/614 (Elysée). (Retten la til grunn at det forelå en inntektsreduksjon hvor de faktiske leieinntektene var lavere enn selskapets kostnader.)

Ved vurderingen av om det foreligger en inntektsreduksjon, skal det ikke tas hensyn til en potensiell verdistigning på formuesobjektet, se HRD i Utv. 2003/819 (Rt. 2003/536) (Storhaugen Invest AS) og HRD i Utv. 2014/1225 (Rt. 2014/614) (Elysée). Et gevinstpotensial kan imidlertid ha betydning ved vurderingen av om det foreligger årsakssammenheng mellom interessefellesskapet og inntektsreduksjonen, se nedenfor i U-24-4.4 Årsakssammenheng.

Har bruken av formuesobjektet i en periode helt eller delvis skjedd i selskapets interesse, f.eks. fordi aksjonæren/deltakeren har utført arbeid for selskapet, kan det være aktuelt å redusere uttaksfordelen, se emnet A-6 Aksjer – utbytte, A-6-6.4.7 Vederlagsfri bruk for ansatt/aksjonær.

Om når det foreligger inntektsreduksjon etter de alminnelige reglene, se emnet T-9 Tilsidesettelse – internprising og interessefellesskap.

Vurderingen av om det foreligger årsakssammenheng mellom interessefellesskapet og inntektsreduksjonen må baseres på en konkret helhetsvurdering.

Det foreligger ikke årsakssammenheng hvis den foretatte disposisjonen må anses som en normal forretningsmessig disposisjon for selskapet, uavhengig av interessefellesskapet. En selskapsfremmed disposisjon foreligger dersom disposisjonen er begrunnet i aksjonærens, og ikke i selskapets interesse. Vilkåret om årsakssammenheng vil da være oppfylt. Dette vil typisk være aktuelt ved anskaffelse av f.eks. fritidseiendom, båt eller fly.

Vurderingen av om det foreligger årsakssammenheng må først og fremst ta utgangspunkt i selskapets formål på investeringstidspunktet. Etterfølgende forhold kan ha betydning ved vurderingen av hva som var selskapets formål ved investeringen. I enkelte tilfeller kan en investering bli ansett som en normal forretningsmessig disposisjon på anskaffelsestidspunktet, men endret bruk kan innebære at opprettholdelse av investeringen ikke anses å skje i selskapets interesse. Det må da vurderes om selskapets formål med den endrede bruken er forretningsmessig. Om et tilfelle fra praksis, se vedtak i Skatteklagenemnda (stor avdeling) NS 40/2018.

Det vedtektsfestede formålet for selskapet skal ikke tillegges nevneverdig vekt ved denne helhetsvurderingen. Det avgjørende er hvilke intensjoner selskapet faktisk hadde, se HRD i Utv. 2014/1225 (Rt. 2014/614) (Elysée AS).

Mulighet for salgsgevinst vil kunne være et moment for at en transaksjon har vært en normal forretningsmessig disposisjon, se HRD i Utv. 2014/1225 (Rt. 2014/614) (Elysée AS). (En investering i en leilighet i Spania, uten forventning om utleieinntekter, kunne ikke fremstå som normal eller fornuftig. Muligheten for salgsgevinst var da ikke tilstrekkelig til at transaksjonen samlet sett fremsto som en normal forretningsmessig disposisjon.)

Dersom vilkårene i U-24-4.1 Generelt om fastsetting av uttaksfordel etter sktl. § 13‑1 til U-24-4.4 Årsakssammenheng er oppfylt, kan uttaksfordelen ved bruk av formuesobjektet fastsettes ved skjønn etter sktl. § 13‑1. I skjønnet skal selskapets inntekt fastsettes som om interessefellesskap ikke hadde foreligget, jf. sktl. § 13‑1 tredje ledd.

Utgangspunkt for fastsettingen vil være de kostnader selskapet har hatt som følge av disposisjonen. Kostnader som inngår i den skjønnsmessige fastsettingen vil bl.a. være

• kapital-/lånekostnader ved disposisjonen
• stipulert tapt avkastning på egenkapitalinnskudd (markedsrente)
• driftsomkostninger knyttet til formuesobjektet, herunder årets totale vedlikeholdskostnader
• faktisk verdifall på grunn av slit og elde

Det skal vanligvis ikke tas hensyn til verdifall som følge av markedssvingninger. Det må foretas en konkret vurdering i det enkelte tilfellet for å fastsette faktisk verdifall. Dersom det foretas påkostninger på et formuesobjekt som nevnt ovenfor, skal påkostningen behandles som en del av investeringen.

I noen tilfeller vil en påkostning ikke ha noen verdi for selskapet, f.eks. ved spesialtilpasninger som foretas utelukkende i aksjonærens interesse. Verdien av slike påkostninger anses tatt ut av selskapet når påkostningen foretas, og tillegges uttaksfordelen.

Regnskapsmessige avskrivninger vil ofte gi et godt uttrykk for hva som utgjør faktisk verdifall på et formuesobjekt, se LRD 3. oktober 2013 i Utv. 2013/1668 (Vikholmen) og SKD 5. desember 2012 i Utv. 2012/1825. Det samme gjelder regnskapsmessige nedskrivninger etter regnskapsloven § 5‑3.

I tilfeller der en investering, som allerede er foretatt og som opprinnelig ble ansett som en forretningsmessig disposisjon, og bruken av objektet går over til å bli selskapsfremmed, skal tapt kapitalavkastning beregnes ut fra eiendelens markedsverdi på bruksendringstidspunktet. Se vedtak i Skatteklagenemnda (stor avdeling) NS 40/2018.

Det skal ved fastsettingen av skjønnet ikke tas hensyn til muligheten for gevinst ved verdistigning på formuesobjektet, se HRD i Utv. 2003/819 (Rt. 2003/536) (Storhaugen Invest AS) og LRD 3. oktober 2013 i Utv. 2013/1668 (Vikholmen).

Uttaksfordelen legges til grunn ved utbyttebeskatningen av brukeren.

Ved realisasjon eller uttak av formuesobjektet vil det være den skattemessig nedskrevne verdien som skal brukes som inngangsverdi ved beregning av gevinst eller tap, se SKD 5. desember 2012 i Utv. 2012/1825. Omsetningsverdien på uttakstidspunktet utgjør utgangsverdien.

Dersom vilkårene i U-24-4.1 Generelt om fastsetting av uttaksfordel etter sktl. § 13‑1 til U-24-4.4 Årsakssammenheng er oppfylt, må det vurderes om et eventuelt tap skyldes markedsnedgang eller interessefellesskapet. Tap som skyldes interessefellesskapet er ikke fradragsberettiget for selskapet, jf. sktl. § 13‑1. Se f.eks. LRD 29. april 2013 i Utv. 2013/994. Selskapet kan ikke nektes fradrag for den delen av tapet som selskapet eventuelt tidligere har blitt løpende uttaksbeskattet for.

Dersom det allerede ved anskaffelsen var intensjonen at aksjonæren skulle bli eier på et senere tidspunkt, må det vurderes om hele tapet, også verdifall som skyldes markedsendringer, anses å skyldes interessefellesskapet.

Eksempler fra rettspraksis og praksis i skatteklagenemnda om fastsetting av uttaksfordel og/eller utbyttefordel

• HRD i Utv. 2003/819 (Rt. 2003/536) (Storhaugen Invest AS). (Et aksjeselskap lot eneaksjonæren med familie bo vederlagsfritt i en bolig som tilhørte selskapet, se nærmere ovenfor U-24-4 Fastsetting av uttaksfordel etter sktl. § 13‑1.)
• HRD i Utv. 2014/1225 (Rt. 2014/614) (Elysée AS). (Et aksjeselskap hadde kjøpt en leilighet i Spania. Retten kom til at eneaksjonærens private interesser hadde vært motiverende for transaksjonen samlet sett. Selskapet ble uttaksbeskattet i henhold til sktl. § 5‑2, jf. sktl. § 13‑1.)
• LRD 5. november 1993 (Gulating) i Utv. 1994/1160. (Bolig ble solgt fra hovedaksjonær til eiendomsselskap og brukt som selgers bolig etter overdragelsen. Ved skattleggingen ble aksjonæren utbyttebeskattet for differansen mellom en forrentning av kjøpesummen, med tillegg av vedlikeholdsutgifter, og en fastsatt leie for fordel av bolig i arbeidsforhold (lønn). Retten fastholdt skattleggingen og bemerket at skjønnsutøvelsen verken var vilkårlig eller åpenbart urimelig.)
• LRD 18. mai 2007 (Hålogaland) i Utv. 2007/1083. (Aksjeselskap oppførte tre eneboliger hvorav to ble bebodd av aksjonærene med familie. Det forelå ingen inntektsreduksjon, fordi boligene ble oppført for å sikre nøkkelpersoner for virksomheten.)
• LRD 4. juli 2007 (Agder) i Utv. 2007/1280. (Det var adgang for skattemyndighetene til skjønnsmessig fastsetting av leieverdi for eneaksjonær som benyttet selskapets boligeiendom.)
• LRD 5. juni 2009 (Eidsivating) i Utv. 2009/971. (Selskap hadde ervervet en tomt og bygd hytte på tomten. Skattemyndighetene hadde uttaksbeskattet selskapet for rentekostnader og driftskostnader, men lagmannsretten fant at hytta måtte anses som en investering for selskapet og at det ikke var grunnlag for uttaksbeskatning. Det ble vektlagt at hytta var blitt brukt av selskapet, som sted for arbeid med nye tekster, melodier og innspillinger.)
• LRD 12. januar 2010 (Gulating) i Utv. 2010/224 (Yris Eiendom AS). (Kjøp av båt ble ansett som en selskapsfremmed disposisjon for et høyfjellshotell.)
• LRD 6. august 2010 (Borgarting) i Utv. 2010/1303. (Far og datter eide 50 % hver av aksjene i et eiendomsselskap. Selskapet kjøpte to ridehester som ble brukt av datteren sine to mindreårige døtre som begge var aktive ryttere. Kun døtrene hadde fordel av hesteholdet. Spørsmålet var hvordan utbyttefordelen skulle verdsettes. Fordelen ble satt til de utgifter selskapet hadde hatt ved hesteholdet. Retten viste i den forbindelse til HRD i Utv. 2003/819 (Rt. 2003/536) (Storhaugen Invest AS)).
• LRD 28. mai 2013 (Frostating) i Utv. 2013/1247 (Handelshuset Rønneberg AS). (Selskapet leide ut en yacht til aksjonærer. Selskapet ble skjønnsmessig skattlagt for uttak i henhold til «Storhaugen Invest-prinsippet» og aksjonærene ble beskattet for utbytte.)
• LRD 3. oktober 2013 (Borgarting) i Utv. 2013/1668 (Vikholmen AS). (Selskapet leide ut en luksusyacht til eneaksjonæren til eget bruk, og selskapet ble skjønnsmessig skattlagt for uttak i henhold til armlengdepris og aksjonæren beskattet for utbytte.)
• LRD 27. mars 2015 (Borgarting) i Utv. 2015/1224 (Canica AS). (Selskapet ble av skatteklagenemda nektet tapsfradrag ved salg av en seilyacht, med begrunnelse i at investeringen skyldtes interessefellesskap med hovedaksjonæren. Lagmannsretten opphevet skattleggingen da deler av investeringen ble vurdert å være forretningsmessig begrunnet.)
• LRD 23. november 2024 (Hålogaland) i Utv. 2024/980. (Eneaksjonær drev øyelegevirksomhet gjennom Selskap 1, i en bygning som var eid av Selskap 2. Bygningen inneholdt bolig som ble leid ut til aksjonæren og næringslokale som ble leid ut til øyelegevirksomheten. Selskap 1 hadde betalt for høy husleie for næringslokalene mens den personlige aksjonæren hadde betalt for lav husleie for boligdelen. Lagmannsretten kom til at anskaffelse, oppussing og drift av eiendommen var selskapsfremmed og hovedsakelig gjort i aksjonærens interesse, og at det var grunnlag for både uttaksbeskatning og utbyttebeskatning.)
• URD 25. november 1998 (Sandefjord byrett) i Utv. 1999/650. (Saken gjaldt fordelsbeskatning av bolig i arbeidsforhold. Boligen var meget kostbar og hadde et boligareal på ca. 550 kvm. Det var ikke noe leiemarked for tilsvarende bolig i distriktet, og fordelen kunne ikke da begrenses til en antatt utleieverdi. Ved den skjønnsmessige fastsettingen av fordelen ble det sett hen til selskapets investering og kostnader knyttet til boligen, herunder forrentning av investert kapital.)
• Skatteklagenemnda (stor avdeling) NS 35/2020 (Nemnda (i motsetning til skattekontoret og sekretariatet) fant ikke tilstrekkelige holdepunkter for å kunne anse kjøpet av eiendommen som en selskapsfremmed investering, og/eller at anskaffelsen var gjort av hensyn til aksjonærene og deres private behov. Det var dermed ikke grunnlag for å uttaksbeskatte selskapet)
• Skatteklagenemnda (stor avdeling) NS 42/2021 (Nemnda kom til at selskapets investering i fritidsbåt ikke var selskapsfremmed selv om dette var en dårlig investering for selskapet. Det var bl.a. ikke sannsynliggjort at aksjonæren hadde benyttet båten privat.)

Ved uttak fra inntektsgivende aktivitet som er heleid av en person eller av ektefeller, herunder enkeltpersonforetak, er det eieren som skal uttaksbeskattes.

Hvis alle sameierne foretar uttaket i samsvar med eierforholdet mellom dem, skal hver enkelt av sameierne uttaksbeskattes for sin andel.

Det forekommer også at bare én av sameierne foretar et skattepliktig uttak og derved blir eneeier av det uttatte driftsmiddel.

Dersom den sameieren som tar ut gjenstanden ikke betaler noe til de andre sameierne, behandles forholdet som uttak for alle sameierne. Hver beskattes for sin forholdsmessige andel. (Som betaling regnes også innbetaling til sameiet eller belastning av uttakerens konto i sameiets regnskap). Den som blir eier av gjenstanden anses å ha foretatt uttak til egen bruk, mens de andre sameierne anses å ha foretatt en gaveoverføring.

Hvis sameieren betaler omsetningsverdi til de andre for deres andel av gjenstanden, behandles forholdet som uttak av den forholdsmessige delen for den som blir eier. For de andre sameierne behandles overføringen som et vanlig salg. Dette gjelder også om hele omsetningsverdien betales inn i sameiet. (Den forholdsmessige delen av vederlaget som gjelder den andelen av gjenstanden skattyter eide fra før, behandles skattemessig ikke som vederlag, idet skattyter ikke anses å selge gjenstanden til seg selv.)

Det kan forekomme at den som tar ut gjenstanden betaler en lavere verdi enn omsetningsverdien. For den som blir eier av gjenstanden, behandles forholdet som uttak av den forholdsmessige del vedkommende eide i sameiet. For de andre i sameiet, behandles forholdet dels som salg og dels som uttak til gaveoverføring. Sameiernes respektive andel av omsetningsverdien for den delen av omsetningsverdien som dekkes av vederlaget, behandles etter reglene om salg. Den overskytende verdien anses som uttak til gaveoverføring.

Eksempel

Eksempel

Sameierne A, B og C eier 1/3 hver. De har på saldo et forretningsbygg med omsetningsverdi kr 600 000 og saldoverdi kr 300 000. Det tas ut av A til privat bruk mot at han betaler kr 240 000 inn i sameiet, dvs. kr 80 000 til hver av de andre sameierne og kr 80 000 til seg selv.

A uttaksbeskattes for en tredjedel av omsetningsverdien, dvs. kr 200 000, som kan nedskrives på saldoen, altså andel saldoverdi kr 100 000 – omsetningsverdi kr 200 000 = – kr 100 000 (gevinst- og tapskonto).

B og C har hver mottatt et vederlag på kr 240 000:3 = kr 80 000. Dette vederlaget kan de velge å inntektsføre eller å skrive ned på saldo. Videre skal hver av sameierne B og C uttaksbeskattes for (kr 600 000 – kr 240 000):3 = kr 120 000. Dette beløpet kan nedskrives på saldo hos hver av dem. Forutsatt at både B og C ønsker maksimal skattekreditt, blir resultatet for hver av dem slik: Andel saldoverdi kr 100 000 – vederlag kr 80 000 – uttaksbeskatning kr 120 000 = – kr 100 000 (gevinst- og tapskonto).

Fordel ved skattepliktig uttak fra selskap med deltakerfastsetting skal tillegges selskapets inntekt før fordelingen på deltakerne.

Ved skattepliktig uttak fra selskap som er eget skattesubjekt, herunder aksjeselskap, er det selskapet som skal uttaksbeskattes.

Er formuesgjenstanden eiet av f.eks. et datterselskap, vil datterselskapet være giver og subjekt for uttaksbeskatning. Det er datterselskapet som eier gjenstanden og som yter en fordel til aksjonæren i morselskapet. Datterselskapet kan uttaksbeskattes selv om mottaker ikke er (direkte) aksjonær, se SKD 30. januar 2013 i Utv. 2013/252. Det vil i slike tilfeller ikke være adgang til å uttaksbeskatte morselskapet. Dette gjelder selv om det er morselskapet som på vegne av aksjonæren har initiert ervervet av formuesobjektet og sørget for finansieringen.

Har morselskapet sørget for finansieringen av formuesgjenstanden, må det vurderes om kapitaloverføringen innebærer et egenkapitaltilskudd, et lån, eller dekning av kostnader knyttet til gjenstanden som disponeres av aksjonæren. Lån og egenkapitaltilskudd behandles etter vanlige regler. Dekkes kostnadene uten at dette skjer i form av egenkapitaltilskudd eller lån, vil kostnadene ikke være fradragsberettiget for morselskapet, da morselskapet ikke har pådratt seg noen kostnad for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt, jf. sktl. § 6‑1. Kostnadsdekningen vil derimot være skattepliktig for datterselskapet etter sktl. § 5‑1. Datterselskapet kan som utgangspunkt fradragsføre kostnadene etter de vanlige regler. Dersom datterselskapet har hatt inntektsbortfall ut over det som er dekket gjennom betaling fra morselskapet, kan det være aktuelt å uttaksbeskatte datterselskapet, jf. sktl. § 5‑2. Se SKD 30. januar 2013 i Utv. 2013/252.

Hvis morselskapet leier et formuesobjekt fra datterselskapet, og formuesgodet deretter stilles til disposisjon for aksjonæren, vil uttaksbeskatning måtte vurderes både ved avtalen mellom datterselskapet og morselskapet, og ved leieavtalen mellom morselskapet og aksjonæren. Hvis leien morselskapet betaler til datterselskapet er lavere enn datterselskapets oppofrelse/ inntektsbortfall, vil differansen bli uttaksbeskattet hos datterselskapet, og det vil foreligge et ulovlig utbytte til morselskapet. I tillegg må det vurderes om det er grunnlag for uttaksbeskatning av morselskapet ved utleie til aksjonæren og om aksjonæren har mottatt en fordel som skal utbyttebeskattes.

Om utbyttebeskatning av aksjonæren, se emnet A-6 Aksjer – utbytte, A-6-6.3.3 Utdeling fra indirekte eid selskap.

Skattepliktig uttaksfordel skattlegges det inntektsåret uttaket må anses gjennomført, jf. sktl. § 14‑2 tredje ledd.

Ved uttak av driftsmidler behandles uttaksfordelen ved skattleggingen på samme måte som salgsvederlag for vedkommende driftsmiddel ville blitt behandlet med inntektsføring, nedskrivning på saldo og/eller gevinstberegning og/eller overføring til gevinst- og tapskonto. Om behandling av salgsvederlag for avskrivbare og ikke-avskrivbare driftsmidler, se emnene om driftsmidler.

Ved uttak av varer inntektsføres uttaksfordelen samme år som uttaket gjennomføres.

For tjenester inntektsføres uttaksfordelen etter hvert som tjenesten tas ut.

Uttaket av formuesobjekt anses gjennomført når objektet opphører å være vare eller driftsmiddel i virksomheten og står til disposisjon for privat bruk.

Ved gaveoverføring anses uttaket gjennomført når eiendomsretten er overført til mottakeren. For varer som tas i bruk som driftsmiddel, anses uttaket gjennomført når varen tas i bruk som driftsmiddel.

Når virksomheten er opphørt, må objekter egnet til privat bruk anses uttatt dersom de står til eierens disposisjon og ikke er solgt innen rimelig tid. Dette gjelder med mindre skattyter sannsynliggjør at objektet ikke brukes privat.

Uttak av tjeneste i form av arbeid anses gjennomført etter hvert som arbeidet utføres, selv om det ikke er sluttført. Uttak i form av vederlagsfri bruk anses gjennomført etter hvert som bruken finner sted.

I utgangspunktet må en bil som er eid av lønnstaker/enkeltpersonforetak og som brukes både i inntektsgivende aktivitet og privat, anses tatt ut når den ikke lenger kan anses som avskrivbart driftsmiddel i yrket. Dette vil normalt være når yrkesbruken reduseres til under 6 000 km på årsbasis, jf. URD 12. desember 1978 (Dalane herredsrett) i Utv. 1979/266. Det kan videre etter skattyters valg foretas uttaksbeskatning i de tilfellene hvor bilen ikke nyttes til yrkeskjøring over 6 000 km i yrket, men hvor bilen har vært ansett som yrkesbil fordi forholdene i yrket har gjort bruken av bil nødvendig og yrkesbruken har utgjort den overveiende del av den totale bruk. I tilfeller hvor en slik adgang til uttaksbeskatning benyttes, kan samme bil kun anses som yrkesbil på ny dersom bilbruken endrer karakter, f.eks. ved at yrkesbruken årlig overstiger 6 000 km.

Om «uttaksbeskatning» av bil ved overgang fra regnskapsmessig skattlegging til forenklet overskuddsberegning av bilgodtgjørelse, se emnet B-8 Bil – realisasjon/uttak.

Ved skattepliktig uttak til privat bruk fra enkeltpersonforetak mv., skattlegges eieren for fordelen som en del av den inntekten som kommer fra enkeltpersonforetaket mv.

Ved overføring av formuesobjekt fra aksjeselskap til aksjonær klassifisert som utbytte, uttaksbeskattes selskapet. Om unntak for aksjer mv., se U-24-2.5.1 Uttak av aksjer mv. fra aksjeselskap mv. som omfattes av fritaksmetoden. I tillegg skal aksjonæren som mottar formuesobjektet, skattlegges etter reglene for utbytte. Dette gjelder selv om selskapet ikke er uttaksbeskattet. Om unntak for aksjonærer som omfattes av fritaksmetoden, se emnet F-32 Fritaksmetoden. For aksjonær som arbeider i selskapet, kan det være aktuelt å anse fordelen som lønn, se emnet T-7 Tilsidesettelse – allment, T-7-4.6 Overføringer fra selskap til eier. Hvis selskapet er merverdiavgiftspliktig, skal den verdi som selskapet uttaksbeskattes for, være eksklusiv eventuell merverdiavgift. Den verdi som aksjonæren skattlegges for, skal være inklusiv eventuell merverdiavgift.

Ved skattepliktig uttak fra selskap med deltakerfastsetting, tas fordelen med i nettoinntekten som fastsettes hos selskapet og som fordeles på deltakerne, jf. sktl. § 10‑41 første ledd. Om fordeling av nettoinntekten på deltakerne, se emnet S-5 Selskap med deltakerfastsetting – nettometoden. For personlig deltaker som mottar formuesgjenstanden eller tjenesten, skal det i tillegg foretas skattlegging etter reglene om utdeling fra selskap med deltakerfastsetting, se sktl. § 10‑42 og emnet S-9 Selskap med deltakerfastsetting – utdeling. For deltaker som arbeider i selskapet, kan det være aktuelt å anses fordelen som arbeidsgodtgjørelse etter sktl. § 12‑2 bokstav f, se emnet T-7 Tilsidesettelse – allment, T-7-4.6 Overføringer fra selskap til eier.

Reglene om skattlegging ved utdeling og arbeidsgodtgjørelse, gjelder uavhengig av om det foretas uttaksbeskatning hos selskapet. Hvis selskapet er merverdiavgiftspliktig, skal den verdien som selskapet uttaksbeskattes for være eksklusiv eventuell merverdiavgift. Den verdien som deltakeren skattlegges for, skal være inklusive eventuell merverdiavgift.

For eneeier som uttaksbeskattes ved uttak til privat bruk, er det den verdien som legges til grunn ved uttaksbeskatningen som er skattyters inngangsverdi for gjenstanden. Er uttaket ikke skattepliktig, er det eneeierens inngangsverdi før uttaket som fortsatt er hans inngangsverdi.

Ved gave og gavesalg hvor det er foretatt uttaksbeskatning, skal inngangsverdien for mottakeren settes til den verdi som er lagt til grunn ved uttaksbeskatningen, jf. sktl. § 9‑7 tredje ledd og emnet A-17 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet, A-17-5.4 Inngangsverdi ved gavesalg.

Utløses beskatning ved omdisponering innenfor skattyters skattepliktige aktiviteter, se U-24-2.3.7 Omdisponering innenfor eierens inntektsgivende aktivitet, skal den verdi som legges til grunn ved omdisponeringen anses som skattyters nye inngangsverdi. Skjer omdisponeringen fra en merverdiavgiftspliktig til en ikke merverdiavgiftspliktig virksomhet, kan det være aktuelt med uttaksmerverdiavgift etter mval. kap. 3 avsnitt II. I så fall anses uttaksmerverdiavgiften som en kostnad som må aktiveres som en del av inngangsverdien for det uttatte formuesobjektet.

Er det ikke beregnet uttaksmerverdiavgift ved uttaket, og avgiftsfastsettingen senere endres, slik at det påløper uttaksmerverdiavgift, må det foretas en korrigering ved skattefastsettingen. Dette kan gjøres ved at inngangsverdien endres for det/de år inngangsverdien får virkning for inntektsfastsettelsen. Tilsvarende gjelder hvis det er fastsatt uttaksmerverdiavgift uten at vilkåret for å fastsette slik avgift var oppfylt og det foretas endring av avgiftsgrunnlaget. Hvis vilkårene i skatteforvaltningsloven er oppfylt, kan endring av inntektsfastsettingen gjennomføres ved endring av egenfastsettingen etter sktfvl. § 9‑4, eller ved endring av skattemyndighetene etter sktfvl. § 12‑1. Alternativt må det foretas korrigering i form av fradragsføring/inntektsføring i det år det fattes vedtak om endring av avgiftsfastsettingen.