Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Skattyteren opphører å være skattesubjekt fra dødsfallstidspunktet. Eventuell skattlegging av formue og inntekter tidfestet etter dødsfallet skjer hos dødsbo, arvinger og/eller gjenlevende ektefelle eller gjenlevende samboer, jf. sktl. § 2‑15. Reglene om skattemessig kontinuitet i sktl. § 9‑7 innebærer at inntekt og kostnader som er opptjent/pådratt men ikke tidfestet før dødsfallet, kan inntektsføres/fradragsføres hos etterfølgeren når tidfesting skjer, se emnet A-17 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet, A-17-2.5 Inntekter opptjent før dødsfallet, men som tidfestes etter dødsfallet.

I dødsåret fastsettes alminnelig inntekt og personinntekt for avdøde fra årets begynnelse og frem til dødsfallstidspunktet.

Slik særskilt fastsetting av inntekt i dødsåret før og etter dødsfallet skal gjennomføres selv om avdøde og dennes etterfølger skattlegges for begges samlede inntekt under ett, jf. sktl. § 2‑15. Om sambeskatning for dødsåret, se A-18-5 Skattlegging av dødsboet. Det gjelder selv om etterfølgeren skal videreføre avdødes skatteposisjoner, jf. sktl. § 9‑7 første ledd og emnet A-17 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet, A-17-2 Dødsbo, enearving og gjenlevende ektefelle/samboer i uskifte.

Inntekt av felles bedrift fra årets begynnelse til dødsfallstidspunktet, kan fordeles mellom avdøde og gjenlevende ektefelle etter reglene i sktl. § 2‑11 annet ledd, se emnet E-2 Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere.

Inntekt etter dødsfallet fra den tidligere felles bedrift skal skattlegges hos gjenlevende ektefelle/samboer som overtar i uskifte eller dødsboet ved sammensatt skifte.

Når avdødes virksomhet videreføres av dødsboet, kan ikke gjenlevende ektefelle ved inntektsfastsettingen ta med andel av overskuddet etter dødsfallet etter reglene om felles bedrift. Gjenlevende ektefelle skal skattlegges for utbetalt lønn fra dødsboet når vedkommende har arbeidet i bedriften.

Avdøde skattlegges ikke for formue i dødsåret. Formue som er i behold ved utgangen av dødsåret skattlegges hos etterfølgeren (gjenlevende ektefelle, enearving eller dødsbo). Gjeld som påhvilte avdøde og som ikke er falt bort/gjort opp ved dødsårets utgang, kommer til fradrag hos dødsboet, eventuelt hos gjenlevende ektefelle/enearving som har overtatt ansvaret for gjelden.

Når det bare er én arving etter avdøde og det ikke er gjenlevende ektefelle eller samboer og arvingen overtar fullt ansvar for avdødes gjeld, oppstår det ikke et dødsbo.

I utgangspunktet skal enearving som har overtatt boet udelt skattlegges for sin og avdødes samlede inntekt under ett i dødsåret, jf. sktl. § 2‑15 første ledd. Betingelsene for skatteplikt må vurderes separat for henholdsvis avdøde og arving, se A-18-3 Skatteplikt i forbindelse med arveovergangen. Arvingen kan fastsette inntektene hver for seg, men må formuesbeskattes for den samlede formue.

Sambeskatningen innebærer at arvingens underskudd for dødsåret og fremførbart underskudd fra tidligere år, kan avregnes mot avdødes overskudd i dødsåret.

I tillegg kan avdødes underskudd fra tidligere år videreføres av enearvingen i samsvar med sktl. § 9‑7 første ledd som gir enearvingen rett og plikt til å overta avdødes skatteposisjoner, se emnet A-17 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet, A-17-2 Dødsbo, enearving og gjenlevende ektefelle/samboer i uskifte.

Hvis enearvingen ikke overtar ansvaret for avdødes gjeld, oppstår et dødsbo som anses som eget skattesubjekt etter sktl. § 2‑2 første ledd bokstav h nr. 2, jf. FIN i Utv. 1989 s. 581. Dette gjelder selv om det ikke foretas offentlig skifte etter lov 14. juni 2019 nr. 21 (arveloven) kap. 17. Boet skal i disse tilfellene ikke skattlegges sammen med enearvingen. Om skattleggingen av boet, se A-18-5 Skattlegging av dødsboet.

Når det er flere enn én arving og det ikke er gjenlevende ektefelle/samboer i uskifte, er dødsboet eget skattesubjekt fra dødsfallet og inntil boet sluttes. Dette gjelder uavhengig av om det er privat eller offentlig skifte. Om skattleggingen av boet, se A-18-5 Skattlegging av dødsboet.

(Gjelder ikke for meldepliktige samboere)

Mens begge ektefeller lever og ikke er separert eller skilt, har hver ektefelle som utgangspunkt full rådighet over det han eller hun eide da ekteskapet ble inngått og det som senere erverves, jf. lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap (ekteskapsloven) § 31. Eierforholdet påvirkes ikke av om eiendelene er felleseie eller særeie. Når ekteskapet oppløses ved dødsfall, vil rettighetene til ektefellenes verdier avhenge av om de hadde felleseie eller særeie. Den skatterettslige behandlingen avviker noe fra den behandling som det privatrettslige forhold skulle tilsi, se nedenfor.

Når en av ektefellene dør og førstavdøde har andre arvinger enn gjenlevende, har gjenlevende ektefelle som hovedregel rett til å overta felleseie uskiftet, jf. lov 14. juni 2019 nr. 21 om arv og dødsboskifte (arveloven) § 14 første ledd. Hvis det er fastsatt i ektepakt eller arvingene samtykker, har gjenlevende også rett til å overta førstavdødes særeie uskiftet, jf. arveloven § 14 annet ledd. Gjenlevende råder over uskifteboet som om vedkommende var eier, men med visse begrensninger, jf. arveloven § 22.

Hadde ektefellene felleseie, vil gjenlevende ektefelle ved eventuelt skifte i utgangspunktet ha krav på verdier tilsvarende halvparten av det samlede felleseiet som sin andel av boet, se ekteskapsloven § 77, jf. § 58 første ledd. Hadde avdøde ektefelle særeie som skal behandles som felleseie ved dødsfall, jf. ekteskapsloven § 42 tredje ledd, skal disse midlene behandles som om de var felleseie og inngå ved beregningen av gjenlevendes verdimessige andel av boet.

I visse tilfeller kan det kreves skjevdeling. Dette gjelder for verdier som klart kan føres tilbake til midler som vedkommende ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått, eller som vedkommende senere har ervervet ved arv eller gave, jf. ekteskapsloven § 59. Dette kan medføre at gjenlevende ektefelles verdimessige andel av boet blir større eller mindre enn halvparten av den samlede formuen.

I tillegg kan gjenlevende arve en del av avdødes andel av boet etter reglene i arveloven kapittel 3 eller ved testament.

Midler som skal behandles som særeie ved dødsfallet skal holdes utenfor ved beregning av gjenlevende ektefelles verdimessige andel i felleseiet. Gjenlevende ektefelle har ikke krav på andel i avdødes særeie, bare eventuelt krav på arv. Ved fullstendig særeie, er det bare avdødes særeie som skiftes.

Spørsmål om gjenlevende ektefelles eierskap og ervervstidspunkt til de enkelte eiendeler som inngår i uskifteboet eller som overtas ved sammensatt skifte, har først og fremst betydning hvor førstavdøde har avgått ved døden før 1. januar 2014. Se emnet A-17 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet, A-17-3.3 Skatteposisjoner knyttet til formuesobjekt – særlig om sammensatt skifte og utdeling (utlodning) fra uskiftebo. Har førstavdøde avgått ved døden 1. januar 2014 eller senere, skal gjenlevende som hovedregel overta førstavdødes skatteposisjoner, jf. sktl. § 9‑7 første ledd. Det har da ingen skattemessig betydning å fastslå eierskapet til de enkelte eiendeler. For bolig, fritidsbolig eller alminnelig gårdsbruk og skogbruk, hvor det gjelder diskontinuitet, jf. sktl. § 9‑7 femte ledd, kan imidlertid eierskapet og ervervstidspunktet ha betydning ved en senere skattepliktig realisasjon. Se emnet A-17 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet, A-17-2.9 Unntak for bolig-, fritidseiendom og alminnelig gårdsbruk og skogbruk. Gjenlevende ektefelle anses skattemessig for å ha vært eier av halvparten av de enkelte eiendeler og rettigheter som inngikk i felleseiet. Dette gjelder uavhengig av hvordan det privatrettslige eier/rettighetsforhold var mellom ektefellene før dødsfallet og uavhengig av hvem som før dødsfallet ble skattlagt for midlene eller virksomheten. Det gjelder også uavhengig av om eiendelene inngår i gjenlevendes uskiftebo, eller det foretas skifte med førstavdødes arvinger (sammensatt skifte).

Eiendeler og rettigheter som tilhørte gjenlevendes særeie, anses ikke som ervervet ved dødsfallet.

For eiendeler og rettigheter som tilhørte avdødes særeie, regnes hele gjenstanden som ervervet ved dødsfallet. Dette gjelder uavhengig av om det foretas skifte med lengstlevendes arvinger eller særeiet overtas i uskifte. Det samme gjelder hvor det er bestemt at særeiet skal behandles som felleseie ved død, jf. HRD i Utv. 1962/487 (Rt. 1962/909), selv om midlene privatrettslig skal anses som en del av felleseiet, jf. A-18-2.4.1 Privatrettslige utgangspunkter i forbindelse med dødsfallet.

Når gjenlevende ektefelle overtar hele boet i uskifte, oppstår det ikke et dødsbo som er eget skattesubjekt. Gjenlevende ektefelle skattlegges for sin og avdødes samlede inntekt, se sktl. § 2‑15 annet ledd første punktum. Dette gjelder også i dødsåret, men inntekten skattlegges særskilt for hver av ektefellene, se sktl. § 2‑15 annet ledd annet punktum jf. § 2‑11.

Betingelsene for skatteplikt må i utgangspunktet vurderes separat for avdøde og gjenlevende, men etter sktl. § 9‑7 første ledd trer gjenlevende ektefelle inn i avdødes skatteposisjoner. Se nærmere emnet A-17 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet, A-17-2 Dødsbo, enearving og gjenlevende ektefelle/samboer i uskifte. Gjenlevende ektefelle i uskiftet bo kan kreve fradrag for avdødes fremførbare underskudd både i og utenfor virksomhet fra tidligere år. Dette gjelder uavhengig av om underskuddet knytter seg til felleseiemidler eller særeiemidler. Om boets fradrag for underskudd ved sammensatt skifte, se emnet A-17 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet, A-17-2.2 Skatteposisjoner som omfattes. Etter at boet er skiftet, gjelder sktl. § 9‑7 annet ledd, se emnet A-17 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet, A-17-3.5 Skatteposisjoner i virksomhet som ikke er knyttet til et formuesobjekt.

Gjenlevende skattlegges for hele formuen ved årets utgang, se sktl. § 2‑15 annet ledd jf. § 2‑10.

Overtar gjenlevende ektefelle bare en del av boet i uskifte, oppstår det et dødsbo for den delen som ikke overtas i uskifte.

Når det er en eller flere arvinger og gjenlevende ektefelle ikke overtar boet i uskifte (sammensatt skifte), er dødsboet eget skattesubjekt. Boet omfatter da avdødes særeie og ektefellenes felleseie med avkastning, i den grad midlene ikke er fordelt til gjenlevende ektefelle og øvrige arvinger ved inntektsårets utgang. Om skattlegging av dødsboet, se A-18-5 Skattlegging av dødsboet.

Gjenlevende ektefelle skattlegges for sin egen inntekt i året, herunder sin andel av inntekt av felles bedrift frem til dødsfallet og mulig godtgjørelse for tjenester for boet. Om slik godtgjørelse skal anses som lønn eller virksomhetsinntekt, må vurderes på vanlig måte. Videre skattlegges gjenlevende ektefelle for den del av formuen som ikke inngår i boet (gjenlevendes særeie) og avkastning av denne. Om inntekt som skriver seg fra felles bedrift hvor begge har deltatt i ikke ubetydelig grad, se emnet E-2 Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere, E-2-13 Inntekt av virksomhet (felles bedrift).

Ved sammensatt skifte gjelder reglene om skattemessig kontinuitet for dødsboet i sktl. § 9‑7 første ledd. For gjenlevende ektefelle eller arving som mottar formuesobjekter ved deling av dødsboet, gjelder kontinuitetsregelen i sktl. § 9‑7 annet ledd. Se nærmere emnet A-17 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet, A-17-3 Utdeling (utlodning) fra dødsbo.

Var avdøde og gjenlevende ektefelle separert, vil gjenlevende ektefelle ha krav på en andel i felleseiet i den utstrekning felleseiet ikke er skiftet. Gjenlevende ektefelle er imidlertid ikke arving etter avdøde dersom en av ektefellene har begjært separasjon eller fremsatt stevning med krav om skilsmisse før arvelateren døde, og begjæringen eller stevningen er mottatt av statsforvalteren eller retten før dødsfallet, jf. arveloven § 11.

Ektefeller som er skilt anses ikke som ektefeller.

Når en av samboerne dør, må det klargjøres hva avdøde eide og hva gjenlevende samboer eide. Det kan også forekomme at formuesobjekter var i sameie. Bare det som tilhørte avdøde, herunder sameieandel, inngår i dødsboet og arves.

Gjenlevende samboer som på dødsfallstidspunktet har, har hatt eller venter barn med avdøde, har etter arveloven § 12 første ledd rett til arv svarende til fire ganger grunnbeløpet, uten hensyn til livsarvingenes pliktdelsarv etter arveloven § 50. Selv om gjenlevende samboer og avdøde ikke har, har hatt eller ventet barn, kan det i testament fastsettes at gjenlevende samboer skal ha rett til arv inntil fire ganger grunnbeløpet ved arvefallet uten hensyn til livsarvingenes pliktdelsarv etter arveloven § 50. Det er et vilkår at samboerskapet har vart i minst fem år før dødsfallet, se arveloven § 13.

Gjenlevende samboer kan i tillegg være testamentsarving etter de vanlige reglene om arv etter testament.

Gjenlevende samboer, som har, har hatt eller ventet barn med avdøde, har rett til å sitte i uskifte, jf. arveloven § 32. (Gjenlevende samboer uten felles barn har ikke rett til uskifte.) Retten til uskifte gjelder

• felles bolig og innbo
• bil og fritidsbolig med innbo som tjente til felles bruk for samboerne, og
• andre eiendeler etter avdøde som for eksempel bankinnskudd, aksjer og næringseiendom hvis det er bestemt i testament eller de andre arvingene samtykker

Gjenlevende samboers overtakelse av uskiftebo skjer på grunnlag av skifteattest fra tingretten, jf. arveloven § 118.

Eiendeler som tilhørte avdøde, herunder sameieandel, inngår i dødsboet og arves. For eiendeler, herunder sameieandel, som tilhører gjenlevende innebærer ikke dødsfallet noen skattemessige konsekvenser.

Avdødes inntekt i dødsåret fastsettes hos avdøde selv for tiden frem til dødsfallet. Hvis gjenlevende samboer er enearving, gjelder reglene om sambeskatning av avdøde og enearving. Disse reglene er beskrevet i A-18-2.2 Enearving.

Oppstår det et dødsbo, skal inntekt som skriver seg fra tiden etter dødsfallet fastsettes på dødsboets hånd, jf. A-18-5 Skattlegging av dødsboet.

Gjenlevende samboer som overtar eiendeler i uskifte, se A-18-2.5.1 Privatrettslige utgangspunkter i forbindelse med dødsfallet, fastsetter skattegrunnlaget for disse eiendelenes vedkommende på samme måte som gjenlevende ektefelle som sitter i uskifte, jf. sktl. § 2‑15 annet ledd og A-18-2.4.3 Overtar i uskifte. Reglene om skattemessig kontinuitet gjelder også for samboer som overtar i uskifte.

Overtar gjenlevende samboer bare en del av boet etter avdøde i uskifte, oppstår det et særskilt dødsbo for den delen som ikke overtas i uskifte, for eksempel avdødes bankinnskudd, aksjer og næringseiendom. Dødsboet skattlegges som eget skattesubjekt så lenge boet står under offentlig eller privat skifte. Formuen utenfor uskifteboet og avkastning av denne fastsettes hos dødsboet. Om skattleggingen av dødsboet, se A-18-5 Skattlegging av dødsboet

Skattyter som er avgått ved døden er skattepliktig for egne inntekter som tidfestes etter

• realisasjonsprinsippet, jf. sktl. § 14‑2, når skattyteren har fått et ubetinget krav på vederlaget før dødsfallet selv om det ikke er mottatt
• kontantprinsippet, jf. sktl. § 14‑3, når skattyteren har fått eller hadde adgang til å få utbetalingen før dødsfallet

Avdøde kan ikke skattlegges for inntekter hvor tidspunktet for skattlegging (tidfestingen) inntrer etter dødsdagen. De samme prinsipper gjelder for fradragsrett for kostnader. Avdøde har ikke krav på fradrag for kostnader som er påløpt før dødsfallet, men som tidfestes etter dødsfallet, selv om en tilhørende inntekt tidfestes før dødsfallet. Slike inntekter/ kostnader kan imidlertid være skattepliktige/fradragsberettigede for etterfølgeren etter sktl. § 9‑7, se emnet A-17 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet.

Skattyter kan ikke formuesbeskattes for det inntektsåret han døde. Skattlegging av formuen foretas hos de etterlatte, eventuelt dødsboet.

Formuesøkning ved arv er skattefri for arvinger, se sktl. § 5‑50 tredje ledd. Tilsvarende gjelder for gjenlevende ektefelle og samboer, også når midler overtas i uskifte.

Skattefritaket omfatter ikke avkastning av arvede midler og avkastning av midler som er overtatt i uskifte. Fritaket omfatter heller ikke formuesskatt på arvede midler og midler som er overtatt i uskifte.

Om arvingenes, gjenlevende ektefelles og samboers rett og plikt til å overta avdødes skattemessige posisjoner i forbindelse med dødsfallet, herunder skatteplikt for inntekter opptjent før dødsfallet og som tidfestes etter dødsfallet og om fradragsrett for kostnader pådratt før dødsfallet og som tidfestes etter dødsfallet, se emnet A-17 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet.

Dødsbo som ikke er overtatt av gjenlevende ektefelle/samboer i uskifte eller av enearving, er eget skattesubjekt, jf. sktl. § 2‑2 første ledd bokstav h nr. 2, fra dødsfallstidspunktet og frem til opphørstidspunktet. Boet er å anse som en sammenslutning av arvinger og eventuell gjenlevende ektefelle/samboer, f.eks. ved fastsetting av inngangsverdi og i spørsmål om skatteplikt for inntekter, salgsgevinst og fradrag for kostnader.

Dødsboet skal videreføre avdødes skatteposisjoner, jf. sktl. § 9‑7 første ledd, se emnet A-17 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet, A-17-2 Dødsbo, enearving og gjenlevende ektefelle/samboer i uskifte.

Dødsbo skal svare både formues- og inntektsskatt. Det beregnes ikke personinntekt for dødsbo.

Insolvent dødsbo er bare skattepliktig for inntekt av virksomhet som drives for boets regning, jf. sktl. § 2‑33 første ledd første punktum. Om skattlegging av insolvent dødsbo for øvrig, se emnet K-2 Konkurs.

Ved et offentlig skifte anses boet opphørt når retten ved kjennelse har fastsatt et booppgjør med oppstilling over boets eiendeler og forpliktelser og som viser hvordan kreditorene gis dekning og hvordan eiendelene fordeles mellom arvingene, se arveloven § 160 og § 163. Når boet skiftes privat anses boet opphørt når de arve- og skifterettslige spørsmål, herunder forholdet til kreditorene, er avklart. Som hovedregel må en kunne legge til grunn at boet er opphørt ved arvingenes oppgjørsdato. Er f.eks. en bankkonto overført til en eller flere arvinger samtidig som andre fordelingsspørsmål som gjelder skiftet ikke er avklart, anses boet likevel ikke for opphørt. (Arvingen skattlegges for formue og inntekt fra tidspunktet for utdelingen, herunder eventuell forhåndsutdeling. Dette gjelder selv om slutningen av boet ikke er rettskraftig per 31. desember vedkommende år.)

Kommer man etter en konkret vurdering til at boet i realiteten må anses opphørt før fordelingen har funnet sted, skal arvingene skattlegges som om de eier eiendelene i boet i sameie (bruttometoden). Dersom boet (sameiet) i et slikt tilfelle også driver virksomhet, kan boet (sameiet) etter omstendighetene bli å anse som et selskap med deltakerfastsetting (nettometoden). Dette vil også kunne gjelde i tilfeller hvor boet privatrettslig sett ikke anses som skiftet. Om skattlegging av sameiere, se emnet S-2 Sameie – skattlegging etter bruttometoden. Om skattlegging av selskap med deltakerfastsetting etter nettometoden, se emnet S-5 Selskap med deltakerfastsetting – nettometoden.

I dødsåret skattlegges boet for avdødes og boets samlede inntekt. For senere år skattlegges boet for sin inntekt. Til boets inntekt regnes også avkastning av den formue som inngår i boet. For dødsåret og eventuelt for senere år skattlegges dessuten boet for formue som inngår i boet, hvis det ikke er sluttet før utgangen av vedkommende år.

Om skattlegging hos boet av engangsutbetaling fra individuelle pensjonsavtaler, se emnet P-3 Pensjon – individuell pensjonsordning (IPA og IPS), P-3-5.3 Engangs- og avløsningsbeløp mv..

Om skattlegging hos boet av engangsutbetaling fra innskuddspensjon i arbeidsforhold, se emnet P-7 Pensjon i arbeidsforhold – innskuddspensjon, P-7-4.2 Utbetaling.

Selger dødsboet til andre enn arvinger (herunder arveberettiget gjenlevende samboer) og/eller gjenlevende ektefelle, regnes dette som realisasjon.

Dødsbo og enearving som fastsetter sin og avdødes samlede inntekt i dødsåret, kan kreve fradrag for avdødes underskudd i sin inntekt i dødsåret, se sktl. § 2‑15 første ledd og § 9‑7 første ledd. Underskuddet kan også fremføres til senere år. Dødsboet overtar også avdødes øvrige skatteposisjoner, herunder negativ saldo, gevinst- og tapskonto mv., se emnet A-17 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet, A-17-2.2 Skatteposisjoner som omfattes. Om oppgjør av skatteposisjoner før slutning av bo som står under offentlig skifte og om videreføring av skatteposisjoner for arvinger, se emnet A-17 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet, A-17-3 Utdeling (utlodning) fra dødsbo.

Når et dødsbo skattlegges som selvstendig skattyter, skal det ha avdødes særfradrag for dødsåret. Ved sammensatt skifte må særfradraget eventuelt fordeles mellom ektefellene, se emnet S-24 Særfradrag – lettere nedsatt ervervsevne. Dødsboet får avdødes del av fradraget.

Om personfradrag for dødsbo, se emnet P-10 Personfradrag, P-10-5 Dødsfall.

Var avdøde ikke skattepliktig til Norge, vil heller ikke boet bli det. Dette gjelder selv om booppgjøret skjer her i landet.

Om inngangsverdi på aksjer, se emnet A-17 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet

Skjermingsfradrag for dødsåret tilordnes den som er eier av aksjene/andelene den 31. desember dette året, se sktl. § 10‑12 annet ledd og § 10‑42 åttende ledd. Dette kan være dødsboet, gjenlevende ektefelle/samboer eller arving.

Aksjeutbytte er fullt ut skattepliktig hos avdøde, hvis aksjeutbyttet er besluttet utdelt før dødsfallet. Er det besluttet utdelt etter dødsfallet, er det skattepliktig hos arving, gjenlevende ektefelle/samboer eller dødsbo. Regelen om oppjustering av utbytte for personlig aksjonær i sktl. § 10‑11 første ledd første punktum gjelder også for dødsbo, se sktl. § 10‑11 første ledd annet punktum. Se ellers emnet A-6 Aksjer – utbytte, A-6-5.1 Oversikt over reglene om skjerming.

Når arvinger overtar for eksempel fast eiendom på slike vilkår at medarvinger skal ha rett til andel i fremtidig salgsvederlag for hele eller deler av eiendommen, skal den overtakende arving anses fullt ut som eier av eiendommen. Forpliktelsen skal ikke påvirke arvingens inngangsverdi. Medarvingene har ervervet en betinget rett som ikke skal komme til fradrag som gjeld hos eieren eller formuesbeskattes hos medarvingene.

Realiseres hele eller deler av eiendommen, foretas gevinstbeskatning hos eieren. Om fastsetting av utgangsverdien, se emnet U-4 Utgangsverdi, U-4-2.15 Medarvingers rett til del av salgssum. Det vil ikke oppstå noen skatteplikt for medarvingene for deres andel av salgsvederlaget. Vederlaget anses innvunnet ved realisasjon av en muntlig fordring, og gevinst er unntatt fra skatteplikt etter sktl. § 9‑3 første ledd bokstav c.

Om inngangsverdi for andeler i selskap med deltakerfastsetting, se emnet A-17 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet.

Ved fastsetting av avdødes inntekt i dødsåret skal det settes en verdi for arbeider under utførelse på dødsfallstidspunktet etter de vanlige regler. Se for øvrig emnet V-10 Virksomhet – arbeid under utførelse.

Inngangsverdien hos etterfølgerne for arbeider under utførelse skal videreføres av gjenlevende ektefelle, enearving eller dødsbo, jf. sktl. § 9‑7 første ledd.

Det skal ikke gjennomføres saldoavskrivning ved fastsettingen av avdødes inntekt i dødsåret. Kontinuitetsprinsippet innebærer at mottaker har rett og plikt til å overta arvelaters skatteposisjoner knyttet til de formuesobjekter som overføres, herunder avskrivningsgrunnlag, jf. sktl. § 9‑7.

Inngangsverdi for

• leietakers påkostning på leid driftsmiddel når leietaker ikke blir eier av påkostningen
• visse immaterielle driftsmidler
• visse forskuddsbetalinger, f.eks. ved leasing
• betydelige, men ikke varige driftsmidler som skattyter har valgt å aktivere, og
• driftsmidler som avskrives lineært i medhold av sktl. § 14‑50

kan fradragsføres/avskrives fordelt over flere år. Slik fradragsføring/avskrivning kan foretas hos avdøde i dødsåret med en forholdsmessig del regnet etter tid.

Overtas virksomheten av gjenlevende ektefelle, dødsbo eller enearving, skal det avskrivningsgrunnlag som er benyttet av avdøde i dødsåret, videreføres av etterfølgeren. Bruker ikke etterfølgerne driftsmidlene etter avdøde i inntektsgivende aktivitet etter dødsfallet, kan det ikke foretas avskrivninger hos dem.

Gravferdsstønad etter ftrl. § 7‑2 er skattefri, jf. sktl. § 5‑43 første ledd bokstav d nr. 3.

Kostnader til begravelse mv. er ikke fradragsberettiget.

Betinget avsatt gevinst ved ufrivillig realisasjon etter sktl. § 14‑70 og § 14‑73 og betinget avsatt gevinst ved innløsning av festet tomt etter sktl. § 14‑72 er skatteposisjoner som skal videreføres i samsvar med sktl. § 9‑7, se emnet A-17 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet.

Var avdøde enslig forsørger, gis foreldrefradrag i avdødes alminnelige inntekt.

Gjenlevende forelder har krav på foreldrefradrag når betingelsene er oppfylt.

Om forfatterrettigheter ervervet ved arv, se emnet O-1 Opphavsretter.

Om behandling av inngangsverdi for forretningsverdi hos etterlatte, se emnet D-4 Driftsmiddel – immaterielt (ikke-fysisk) driftsmiddel.

Etterfølgeren trer inn i avdødes skatteposisjon knyttet til gevinst- og tapskonto, jf. sktl. § 9‑7 første ledd.

Om dødsbos, gjenlevende ektefelles og arvingers innsynsrett, se Skatteforvaltningshåndboken.

Om personfradrag for gjenlevende ektefelle og dødsbo, se emnet P-10 Personfradrag, P-10-5 Dødsfall.

Om skattereglene ved utbetaling av livsforsikring/kapitalforsikring, se emnet F-23 Forsikring – livsforsikring (kapitalforsikring).

Om skatteplikt for lønn, feriepenger, uføreytelser mv. opptjent før dødsfallet, se emnet A-17 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet, A-17-2.5 Inntekter opptjent før dødsfallet, men som tidfestes etter dødsfallet og A-17-3.5 Skatteposisjoner i virksomhet som ikke er knyttet til et formuesobjekt.

All lønn utbetalt etter dødsfallet og som ikke var opptjent ved dødsfallet, regnes som etterlønn.

Etterlønn tilsvarende 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden er skattefri (frem til 1. mai 2025 kr 186 042, og fra 1. mai 2025 kr 195 240). Etterlønn utover dette er skattepliktig for gjenlevende ektefelle, arving eller boet. Skattepliktig etterlønn er ikke personinntekt for ektefelle/arvinger.

Hvor det er flere arvinger, skal etterlønnen som utgangspunkt tilordnes dødsboet og skattlegges på dødsboets hånd, jf. sktl. § 2‑15 første ledd. Er det ved testament eller i arbeidsavtale bestemt hvordan etterlønnen skal fordeles på arvingene, kan denne fordelingen legges til grunn ved skattleggingen. Fribeløpet på 1,5 G må da fordeles forholdsmessig ut fra arvingenes andel av etterlønnen. Se BFU 18/2023

Utbetaling på livsforsikring, herunder gruppelivsforsikring, tegnet av arbeidsgiver med arbeidstaker som begunstiget, anses ikke som etterlønn. Premieinnbetaling til slik forsikring er skattepliktig som lønn, og utbetaling er skattefri hvis arbeidstakeren er skattlagt for premien, jf. sktl. § 5‑21 annet ledd bokstav b. Se nærmere emnet F-23 Forsikring – livsforsikring (kapitalforsikring).

Om reindrift, se emnet R-6 Reindrift.

Renter av avdødes bankinnskudd, utestående fordringer, obligasjoner mv. påløpt frem til og med dødsdagen vil alltid være skattepliktig hos avdøde. Renter påløpt etter dødsdagen vil være skattepliktig hos gjenlevende ektefelle, dødsbo eller arving.

Engangsutbetaling av skadeserstatning for tap av forsørger er ikke skattepliktig inntekt, se for øvrig emnet S-11 Skadeserstatning.

Om skattebegrensning for liten skatteevne i dødsåret, se emnet S-12 Skattebegrensning – lav alminnelig inntekt eller liten skatteevne.

Skattefradrag for pensjonsinntekt etter sktl. § 16‑1 reduseres tilsvarende antall måneder i løpet av inntektsåret som avdøde har mottatt pensjon, jf. sktl. § 16‑1 annet ledd bokstav c. Dødsmåneden hvor pensjonen er skattefri, regnes ikke med. Om skattefradrag for pensjonsinntekt, se emnet S-13 Skattefradrag for pensjonsinntekt.

Kostnader ved skifte av dødsbo er ikke fradragsberettiget. Om prosesskostnader, se emnet J-7 Juridisk bistand/prosesskostnader.

Særfradrag for store sykdomskostnader etter overgangsreglene i lov 9. desember 2011 nr. 52 del V, og for lettere nedsatt ervervsevne etter sktl. § 6‑82, gis som årsfradrag uten avkortning for antall måneder.

Særfradrag for store sykdomskostnader etter overgangsreglene, gis bare i den utstrekning avdødes faktiske kostnader i dødsåret må anses å ha vært så store at de etter vanlige regler ville ha gitt rett til særfradrag, se emnet S-25 Særfradrag – sykdom eller svakhet.

Om skattemyndighetenes taushetsplikt, se sktfvl. kap. 3 og omtalen i Skatteforvaltningshåndboken.

Tilleggsskatt fastsettes ikke når skattyteren er død, jf. sktfvl. § 14‑4 bokstav f og omtalen i Skatteforvaltningshåndboken.

Etterfølgeren trer inn i avdødes skatteposisjon knyttet til tømmerkonto som nevnt i sktl. § 14‑81.

Om underskudd tilhørende avdøde, se ovenfor og emnet A-17 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet.

Om tilbakeføring av underskudd, se emnet U-2 Underskudd, U-2-6 Tilbakeføring av underskudd.

Enearving, gjenlevende ektefelle eller dødsbo som viderefører avdødes virksomhet, skal overta avdødes skatteposisjoner knyttet til kundefordringer etter sktl. § 14‑5, jf. sktl. § 9‑7 første ledd.

Om skattemessig nedvurdering av kundefordringer, se emnet F-18 Fordringer.

Uttak foretatt av avdøde behandles fullt ut etter de vanlige regler. Tar etterfølgeren ut formuesobjekt etter dødsfallet, behandles dette som uttak for etterfølgeren etter de vanlige regler. Ved vurderingen av om kostpris er kommet helt eller delvis til fradrag ved fastsetting av skatt slik at vilkårene for uttaksbeskatning foreligger, vil avskrivninger/nedskrivninger foretatt før dødsfallet behandles på samme måte som om de var foretatt av etterfølgeren selv, jf. sktl. § 9‑7 første ledd. For ektefeller gjelder dette uavhengig av formuesordningen mellom ektefellene, se emnet U-24 Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester og emnet V-12 Virksomhet – opphør av virksomhet.

Ved fastsetting av avdødes inntekt må det settes en verdi av eventuelt varelager på dødsfallstidspunktet, etter skattelovens alminnelige regler. Se emnet V-2 Varebeholdning.

For den del av varelageret som anses ervervet ved dødsfallet, skal enearving, gjenlevende ektefelle eller dødsbo videreføre den verdi som ble satt som utgangsverdi for avdøde på dødsfallstidspunktet som inngangsverdi, jf. sktl. § 9‑7 og emnet A-17 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet.