Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

For aksjer mv. som eies av formuesskattepliktige skattytere gis det en rabatt ved formuesverdsettingen med 20 %. Aksjer mv. eid av aksjeselskap eller andre foretak som ikke er formuesskattepliktige, er ikke omfattet av rabattordningen.

Rabatten på 20 % omfatter

• børsnoterte aksjer, jf. sktl. § 4‑12 første ledd
• ikke-børsnoterte aksjer, jf. sktl. § 4‑12 annet ledd
• egenkapitalbevis mv., jf. sktl. § 4‑12 femte ledd
• aksjeandel i verdipapirfond, jf. sktl. § 4‑12 sjette ledd annet punktum

Fradrag for gjeld skal også reduseres tilsvarende ved formuesfastsettingen, jf. sktl. § 4‑19. Nærmere om reduksjon av tilhørende gjeld, se emnet G-5 Gjeld.

Aksjer i børsnoterte selskaper verdsettes ved formuesskattefastsettingen i alminnelighet til 80 % av kursverdien 1. januar i skattefastsettingsåret, se sktl. § 4‑12 første ledd.

Som børsnoterte aksjer anses aksjer som er notert på norsk eller utenlandsk børs. Er selskapet notert både på norsk og utenlandsk børs, brukes den norske kursverdien.

Aksjer notert på Euronext Expand regnes som børsnoterte aksjer.

Dersom børsnotering er suspendert ved årsskiftet, verdsettes aksjene på samme måte som ikke-børsnoterte aksjer. Verdien fastsettes i disse tilfellene på grunnlag av selskapets formue ved inntektsårets utgang, se A-4-4.3 Verdsettingstidspunkt – unntak for ikke-børsnoterte aksjer – 1. januar i skattefastsettingsåret.

Aksjonærer i norske ikke-børsnoterte aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper formuesbeskattes for de aksjene de eier ved inntektsårets utgang. Dette gjelder også aksjer i selskaper som er fritatt for skatteplikt etter sktl. § 2‑32. Aksjer notert på OTC-listen (utarbeidet av Norges Fondsmeglerforbund) regnes som ikke børsnoterte aksjer i denne sammenheng. Det samme gjelder aksjer notert på Euronext Growth (egen markedsplass på Oslo Børs).

Er selskapet gått konkurs i løpet av inntektsåret, anses de tidligere aksjonærene ikke å eie aksjer ved inntektsårets utgang. Det samme gjelder om selskapet er oppløst før inntektsårets utgang.

Ved formuesbeskatningen av aksjonærene skal verdien av de aksjene som de eier ved inntektsårets utgang, som hovedregel settes til 80 % av aksjenes andel av den skattemessige formuesverdien i selskapet. Om fastsetting av selskapets formuesverdi, se A-4-5 Fastsetting av formuesverdi for aksjer i norske ikke-børsnoterte selskap. Om tidspunktet for verdsettingen, se nedenfor.

Verdien av aksjene skal som hovedregel fastsettes til 80 % av selskapets formuesverdi ved inntektsårets begynnelse (1. januar i året før skattefastsettingsåret), jf. sktl. § 4‑12 annet ledd. Om unntak, se A-4-4.3 Verdsettingstidspunkt – unntak for ikke-børsnoterte aksjer – 1. januar i skattefastsettingsåret.

Er aksjene i norske ikke-børsnoterte selskaper splittet eller spleiset i løpet av inntektsåret, uten at aksjekapitalen i selskapet er endret, skal 80 % av aksjenes andel av formuesverdien i selskapet ved inntektsårets begynnelse legges til grunn ved formuesfastsettingen for aksjonærene ved inntektsårets utgang i samsvar med hovedregelen ovenfor, jf. sktl. § 4‑12 annet ledd. Aksjonæren må deretter fordele denne formuesverdien på det nye antallet aksjer han eier i selskapet ved utgangen av inntektsåret, dvs. etter splitten eller spleisen, se Ot.prp. nr. 1 (1999–2000) pkt. 4.4.1.

Når et ikke-børsnotert selskap forhøyer eller setter ned aksjekapitalen i løpet av inntektsåret uten inn- eller utbetaling fra/til aksjonærene, skal 80 % av aksjenes andel av formuesverdien i selskapet ved inntektsårets begynnelse legges til grunn ved formuesbeskatningen av aksjonærene ved inntektsårets utgang, i samsvar med hovedregelen.

Er antall aksjer i selskapet ikke økt eller redusert i forbindelse med endringen i aksjekapitalen, vil formuesbeskatning skje i samsvar med den generelle hovedregelen ovenfor, upåvirket av endringen i aksjekapital.

Er antall aksjer økt eller redusert i forbindelse med forhøyelsen/nedsettelsen, skal formuesverdien ved inntektsårets begynnelse fordeles på det nye antallet aksjer i selskapet ved utgangen av inntektsåret, dvs. etter økningen eller reduksjonen av antall aksjer.

Innfusjonering av heleid datterselskap i morselskap, medfører ingen endring av aksjekapitalen i morselskapet. Det samme gjelder for morselskapet i de tilfellene hvor to eller flere datterselskaper fusjonerer med hverandre. I slike tilfeller skal 80 % av verdien av aksjene per 1. januar i inntektsåret brukes ved formuesbeskatningen av aksjonærene i morselskapet ved inntektsårets utgang.

Formuesverdien av aksjer som formuesskattepliktige skattytere eier i ikke-børsnoterte selskaper skal settes til 80 % av aksjenes andel av formuesverdien i selskapet 1. januar i skattefastsettingsåret (dvs. ved inntektsårets utgang) dersom selskapet i løpet av inntektsåret

• har fått forhøyet eller satt ned aksjekapitalen i selskapet, og det er foretatt innbetaling til selskapet fra aksjonærene eller utbetaling fra selskapet til aksjonærene, se sktl. § 4‑13 første ledd første punktum. Dette gjelder også hvor aksjekapitalen er forhøyet eller satt ned ved fusjon eller fisjon
• har ervervet egne aksjer uten nedskrivning av aksjekapitalen, se sktl. § 4‑13 første ledd annet punktum
• er strøket fra notering på børs, se sktl. § 4‑13 første ledd annet punktum
• er stiftet, se sktl. § 4‑13 annet ledd bokstav a. Dette gjelder også når aksjeselskapet er stiftet i løpet av inntektsåret ved overgang fra enkeltpersonforetak eller selskap med deltakerfastsetting til aksjeselskap eller hvor selskapet er stiftet som ledd i en fusjon eller fisjon
• har vært overtakende selskap i en forenklet fusjon etter asl. § 13‑24 (dvs. fusjon mellom selskaper med samme eier uten at det foretas kapitalforhøyelse), se sktl. § 4‑13 annet ledd bokstav b, eller
• har vært overtakende selskap i en omvendt mor-datterfusjon etter asl./asal §§ 13‑2 flg. selv om det ikke foretas noen kapitalforhøyelse, se sktl. § 4‑13 annet ledd bokstav c

Aksjekapitalen anses forhøyet når kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret, se asl./asal. § 10‑10 første ledd. Aksjekapitalen anses nedsatt når kreditorfristen er utløpt og beslutningen om kapitalnedsettingen er registrert i Foretaksregisteret, se asl./asal. § 12‑6 nr. 3 jf. § 12‑1 første ledd nr. 2. Tilsvarende gjelder ved kapitalnedsettelse og kapitalforhøyelse ved fisjon og kapitalforhøyelse ved fusjon.

Formuesverdien på aksjene fastsettes i slike tilfeller av selskapet for det samme inntektsåret som verdien skal brukes ved skattefastsettingen av aksjonærene. I disse tilfellene skal samme formuesverdi normalt legges til grunn også for det etterfølgende året (to år på rad) som verdi på aksjene ved skattefastsettingen for aksjonæren, med mindre etterfølgende forhold, f.eks. kapitalendring med innbetaling fra eller utbetaling til aksjonær, tilsier noe annet.

Formuesverdien av aksjer i ikke-børsnoterte selskaper hjemmehørende i Norge skal fastsettes av selskapet når selskapets skattegrunnlag fastsettes etter sktfvl. § 9‑1. Ved fastsettingen av selskapets skattegrunnlag brukes formuesverdien ved utløpet av inntektsåret, uten reduksjon til 80 % som nevnt i sktl. § 4‑12 annet ledd, jf. FSFIN § 4‑12‑2 fjerde ledd. Dette fordi eieraksjeselskapet ikke er formuesskattepliktig, jf. Prop. 1 LS (2016–2017) pkt. 4.1.1.

Aksjonærene skal bruke denne verdien som utgangspunkt for formuesfastsettingen for det påfølgende inntektsåret, se sktl. § 4‑12 annet ledd. Dette gjelder også aksjer i selskaper som er fritatt for skatteplikt etter sktl. § 2‑32. Aksjeselskapet har plikt til å opplyse om aksjenes formuesverdi, jf. sktfvl. § 7‑7 nr. 1 bokstav c.

Reglene gjelder også for selskaper som er stiftet i løpet av inntektsåret. Aksjeverdien ved utgangen av stiftelsesåret legges til grunn av aksjonærene ved utgangen av året etter stiftelsesåret.

Framgangsmåten ved beregning av skattemessig formuesverdi for aksjer i norsk ikke-børsnotert aksjeselskap er nærmere regulert i FSFIN § 4‑12, se A-4-5.3 Formelle regler.

Selskapets skattemessige formuesverdi til fordeling på aksjene er den samlede nettoformuen slik den fremkommer etter reglene i FSFIN § 4‑12‑2 og § 4‑12‑4. Ved fastsettingen av selskapsformuen tas med alle selskapets eiendeler som ikke er spesielt unntatt i forskriften.

Selskapets utenlandske formue medregnes. Det skal ikke foretas noen gjeldsfordeling mellom Norge og utlandet.

Forretningsverdi (goodwill) skal ikke medregnes.

Ved verdsettingen tas det utgangspunkt i skattelovens regler om verdsetting av eiendeler og gjeld, se emnet F-20 Formue og G-5 Gjeld.

Nettoformuen kan ikke settes lavere enn null.

Etter sktl. § 4‑12 syvende ledd første punktum skal selskapets eiendeler og gjeld som hovedregel medregnes til full verdi, uten prosentvis reduksjon etter øvrige bestemmelser i sktl. kapittel 4. Næringseiendom hvor verdien er fastsatt etter sktl. § 4‑10 syvende ledd første punktum, skal medregnes til 100 prosent av eiendommens beregnede utleieverdi. Næringseiendom hvor verdien er satt ned etter sktl. § 4‑10 syvende ledd tredje punktum, skal medregnes til 100 % av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi. Om nedsettelse av verdien av næringseiendom, se emnet F-20 Formue, F-20-9.2 Begrensningsregel. Akvakulturtillatelser skal imidlertid medregnes med 25 % av omsetningsverdien, jf. sktl. § 4‑12 syvende ledd annet punktum. Den delen av selskapets gjeld som svarer til forholdet mellom formuesverdien av akvakulturtillatelsen og formuesverdien av selskapets øvrige eiendeler, skal verdsettes med 25 prosent, jf. sktl. § 4‑19 fjerde ledd.

Den verdien som selskapet skal bruke ved verdsettelsen av aksjer i andre norske ikke-børsnoterte selskaper, er verdien av disse aksjene på samme tidspunkt som aksjene i det aksjeeiende selskap skal verdsettes, dvs. 1. januar i skattefastsettingsåret (utgående verdi) for det aksjeeiende selskapet. (Denne verdien vil normalt bli benyttet av de personlige aksjonærene som grunnlag for deres formuesverdi året etter, jf. sktl. § 4‑12 annet ledd).

Eksempel

Eksempel

En personlig skattyter eier 100 % av aksjene i det ikke-børsnoterte aksjeselskapet AS A, som igjen eier 100 % av AS B, som igjen eier 100 % av AS C. Ved formuesbeskatningen av den personlige skattyteren for inntektsåret år 1, skal som utgangspunkt verdien i AS A per 1. januar år 1 (inntektsåret) legges til grunn. Denne verdien ble fastsatt av AS A i forbindelse med fastsettingen for inntektsåret år 0. I denne verdsettingen per 1. januar år 1 inngår også verdiene av aksjene i AS B og AS C per 1. januar år 1. Dersom det er foretatt relevante endringer i kapitalen i AS A i løpet av året, skal en benytte verdsettelsen for inntektsåret år 1, dvs. verdien per 1. januar år 2. I denne er det verdien av AS B og AS C per 1. januar år 2 som inngår. Dersom endringen i kapitalen er foretatt i AS B eller AS C og det ikke er foretatt relevante endringer i kapitalen i AS A, er det verdsettelsen av AS A (inklusive verdien av AS B og AS C) per 1. januar år 1 som skal benyttes.

Dersom de skattemessige formuesverdiene ikke er fastsatt når aksjene skal tas med i det aksjeeiende selskapets formue, kan det være nødvendig å verdsette aksjer mv. som selskapet eier i norske ikke-børsnoterte selskaper skjønnsmessig. Ved skjønnet kan det tas utgangspunkt i den sist fastsatte formuesverdien på aksjene. Om tilfeller hvor formuesverdien per 1. januar i skattefastsettingsåret skal benyttes, se A-4-4.3 Verdsettingstidspunkt – unntak for ikke-børsnoterte aksjer – 1. januar i skattefastsettingsåret. I konsernforhold skal selskaper med negativ formuesverdi verdsettes til kr 0. Det medfører at hvis et konsern består av selskaper med både positiv og negativ formuesverdi, skal selskapsformuen i morselskapet tillegges morselskapets andel av selskapsformuene i de av datterselskapene som har positiv selskapsformue, men ikke reduseres med negativ formue i øvrige datterselskaper.

Den fastsatte selskapsformuen fordeles på aksjene i forhold til deres pålydende på det tidspunktet verdsettingen gjelder for. Egne aksjer som selskapet har på dette tidspunktet ses det bort fra ved fordelingen. Det ses videre bort fra krysseide aksjer i konsern. Om omfordeling ved splitt eller spleis ved uendret størrelse av aksjekapitalen, se A-4-4.2.2 Splitt eller spleis med uendret størrelse av aksjekapitalen. Om omfordeling ved forhøyelse eller nedsettelse av aksjekapitalen uten inn- eller utbetaling, se A-4-4.2.3 Forhøyelse eller nedsettelse av aksjekapitalen uten inn- eller utbetaling.

Ikke-børsnotert aksjeselskap skal fastsette verdien av selskapets aksjer ved utgangen av inntektsåret i sin skattemelding, jf. sktfvl. § 9‑1. Dette gjelder også nystiftet selskap i stiftelsesåret, og selskaper som er skattefrie etter sktl. § 2‑32. Aksjeverdien fremgår av skatteoppgjøret, jf. sktfvl. § 9‑3.

Selskapet kan endre sin egen fastsetting i samsvar med sktfvl. § 9‑4 innen tre år etter leveringsfristen for skattemeldingen. Skattemyndighetene kan endre selskapets fastsetting i samsvar med sktfvl. kap. 12. Slik fastsetting kan påklages av selskapet etter sktfvl. § 13‑2.

Aksjonæren fastsetter grunnlaget for formuesskatt i sin skattemelding i samsvar med sktfvl. § 9‑1. Denne fastsettingen kan endres etter sktfvl. § 9‑4. Endrer skattemyndighetene skattyters fastsetting i samsvar med sktfvl. kap. 12, kan denne påklages av aksjonæren på vanlig måte etter sktfvl. § 13‑2.

Om behandling av klage, se Skatteforvaltningshåndboken.

Det er for norske aksjeselskaper og utenlandske selskaper notert på Oslo Børs etablert et aksjonærregister for skattefastsettingsformål i skatteetatens regi. Aksjonærregisteret inneholder opplysninger om sentrale elementer i aksjers inngangsverdi og inneholder viktig informasjon for aksjonærene.

Alle aksjonærer som er registrert i aksjonærregisteret vil hvert år få tilsendt oppgaven «Aksjeoppgaven». For personlige aksjonærer inneholder oppgaven en oversikt over beholdning av aksjer, formuesverdi, siste års utbytte, skjermingsgrunnlag, skjermingsfradrag, inngangsverdi, samt forslag til beregning av gevinst/tap ved eventuell realisasjon hvis skatteetaten har mottatt opplysninger om realisasjonsvederlaget.

Oppgaven som sendes selskapsaksjonærer viser bare beholdning, mottatt utbytte og opplysninger om hva som er realisert. Denne oppgaven viser ikke skattepliktige beløp.