Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Selskaper mv. kan selskapsrettslig deles i følgende to hovedgrupper etter eiernes ansvar for virksomhetens forpliktelser:

• Selskaper som faller inn under lov om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (selskapsloven), dvs. hvor minst én deltaker har ubegrenset personlig ansvar for virksomhetens forpliktelser, eller deltakerne har ubegrenset personlig ansvar for deler hvor delene til sammen utgjør virksomhetens samlede forpliktelser, se emnet S-5 Selskap med deltakerfastsetting – nettometoden.
• Selskaper hvor ingen av eierne har ubegrenset personlig ansvar for selskapets forpliktelser, udelt eller for deler som til sammen utgjør selskapets forpliktelser, bl.a. aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper, SE-selskaper, sparebanker, borettslag og samvirkeforetak.

Aksjeselskaper er regulert i lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (asl.) og allmennaksjeselskaper er regulert i lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (asal.). Et aksjeselskap er allmennaksjeselskap når dette fremgår av vedtektene og selskapet er registrert som allmennaksjeselskap i Foretaksregisteret. Fellesbetegnelsen «aksjeselskap» er brukt i Skatte-ABC ved fremstilling av skattereglene for disse selskapene.

Selskaper som er selskapsrettslig hjemmehørende i utlandet og ikke i Norge er ikke underlagt norsk aksjelovgivning. Dette innebærer blant annet at aksjelovenes krav til aksjekapital, regler for utdeling av utbytte, revisor og opplysningsplikt til Foretaksregisteret ikke gjelder direkte for slike selskaper.

I den grad skattereglene henviser til selskapsrettslige regler som vilkår for den skattemessige behandlingen, må de selskapsrettslige reglene i det land hvor selskapet er selskapsrettslig hjemmehørende følges. I tillegg må det vurderes i hvilken grad norske selskapsrettslige regler kan ha materiell betydning for det skattemessige resultatet. For eksempel må fusjon eller fisjon gjennomføres på en av de måtene som er beskrevet i aksjelovene kap. 13 og 14 og som er godtatt skattemessig, se sktl. § 11‑2 første ledd og § 11‑4 første ledd. Derimot kan det ikke kreves at fusjonen eller fisjonen må registreres i Foretaksregisteret. Utbytte som er lovlig utdelt etter reglene i det land hvor selskapet er selskapsrettslig hjemmehørende, likestilles med lovlig utdelt utbytte etter aksjelovene og tidfestes det året det er vedtatt utdelt etter de utenlandske reglene.

Selskaper stiftet i utlandet skal i visse tilfeller registreres i Enhetsregisteret, jf. lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret § 4, jf. § 2 bokstav b nr. 6. Dette gjelder uansett om selskapet er skattemessig hjemmehørende i Norge eller ikke. Selskap stiftet i utlandet, og som driver virksomhet i Norge, skal også være registrert i Foretaksregisteret, etter lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak § 2‑1 annet ledd, jf. § 3‑8. Selskap stiftet i utlandet vil være registrert med betegnelsen «NUF» (norsk avdeling av utenlandsregistrert foretak), enten det er skattemessig hjemmehørende i Norge eller en avdeling av/fast driftssted til et selskap skattemessig hjemmehørende i utlandet.

Det er ansvaret utad overfor de som har krav mot selskapet (kreditorene) som er avgjørende for skattleggingsmåten. Det er uten betydning hvilket ansvar eierne har overfor hverandre i et internt oppgjør.

Om en eller flere av eierne har stilt garanti, pantesikkerhet mv. for selskapets forpliktelser, påvirker ikke dette selskapstypen.

Reglene om europeisk allmennaksjeselskap (Societas Europaea), heretter kalt SE-selskap, er regulert i lov 1. april 2005 nr. 14 om europeiske selskaper ved gjennomføring av EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10a (rådsforordning (EF) nr. 2157/2001) (SE-loven). Ved denne loven gjøres Rådsforordning (EF) nr. 2157/2001 av 8. oktober 2001 om vedtektene for det europeiske selskap (SE) til en del av norsk lovgivning.

Forarbeider til SE-loven er Ot.prp. nr. 17 (2004–2005) og Innst. O. nr. 54 (2004–2005).

For norske SE-selskaper gjelder reglene i asal. så langt de passer og så langt ikke annet følger av SE-reglene, jf. SE-loven § 2.

Norsk SE-selskap skal registreres i Foretaksregisteret med betegnelsen SE.

Som eget skattesubjekt regnes selskap og sammenslutning som er nevnt i sktl. § 2‑2 første ledd. Dette gjelder for det første selskaper og innretninger som har eiere og hvor alle eierne har begrenset ansvar. Dette gjelder bl.a.

• aksjeselskap og allmennaksjeselskap
• SE-selskap
• statsforetak

I tillegg omfattes sammenslutninger med begrenset ansvar som har medlemmer. Dette gjelder, f.eks.

• gjensidig forsikringsselskap
• samvirkeforetak

Videre omfattes innretninger mv. som ikke har verken eiere eller medlemmer. Dette gjelder

• sparebank
• annet selveiende finansieringsforetak
• innretninger og foreninger under selvstendig bestyrelse herunder
• stiftelser
• døds- konkurs og administrasjonsbo
• allmenningskasser

I tillegg anses interkommunalt selskap som nevnt i lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper som eget skattesubjekt.

Dersom minst en av deltakerne etter selskapsavtalen har ubegrenset personlig ansvar for virksomhetens forpliktelser, eller deltakerne har ubegrenset, personlig ansvar for deler av virksomhetens forpliktelser, og hvor delene til sammen utgjør virksomhetens samlede forpliktelser, skattlegges selskapet som hovedregel ikke som eget skattesubjekt, se sktl. § 2‑2 tredje ledd jf. annet ledd. Dette gjelder selv om den deltakeren som har fullt personlig ansvar selv er et selskap med begrenset ansvar, f.eks. et aksjeselskap. Eksempelvis er ansvarlige selskaper (ANS og DA) og kommandittselskaper (KS) ikke egne skattesubjekter, se emnet S-4 Selskap med deltakerfastsetting – allment om deltakerfastsetting. Det samme gjelder indre selskap. Interkommunalt selskap skattlegges likevel som eget skattesubjekt, til tross for at den enkelte deltaker (kommune, fylkeskommune eller annet interkommunalt selskap) etter loven § 3 har ubegrenset ansvar for en prosent- eller brøkdel av selskapets forpliktelser. Til sammen skal delene utgjøre selskapets samlede forpliktelser.

Boligselskaper med begrenset ansvar som fyller vilkårene i sktl. § 7‑3 skattlegges ikke som selskap, se sktl. § 7‑3 første ledd og emnet B-9 Bolig – boligselskap mv. og andelshaverne.

Spørsmålet om et utenlandsk selskap skal anses som et eget skattesubjekt etter norsk intern rett avgjøres etter norske interne regler. Det er uten betydning om selskapet anses som et eget skattesubjekt i utlandet, se HRD i Utv. 2015/1357 (Rt. 2015/513) (GE Healthcare). Om et tilfelle hvor et tysk kommandittselskap ble ansett som tilsvarende et norsk aksjeselskap, se HRD i Utv. 2012/1373 (Rt. 2012/1380) (Statoil Holding). Dommen er nærmere omtalt i emnet F-32 Fritaksmetoden, F-32-2.3.3 Nærmere om tilsvarendevilkåret. Om et tilfelle hvor et britisk ACS-fond (Authorised Contractual Scheme), organisert som et co-ownership (sameie), ble ansett som et eget skattesubjekt, se SKD 6. november 2015 i Utv. 2015/1903.

Reglene om beskatning av aksjeselskaper gjelder ikke for innretning og forening under selvstendig bestyrelse som nevnt i sktl. § 2‑2 første ledd bokstav h, herunder

• stiftelser
• dødsbo, se emnet A-18 Arvelater/etterlatte/dødsbo
• konkursbo, se emnet K-2 Konkurs
• administrasjonsbo
• allmenningskasser

til tross for at de er egne skattesubjekter.

Om rederiselskaper som skattlegges etter sktl. kap. 8, se emnet R-2 Rederiselskaper.

SE-selskaper hjemmehørende i Norge behandles i utgangspunktet skattemessig på samme måte som allmennaksjeselskaper, jf. SE-loven § 2 første ledd annet punktum.

SE-selskaper anses som likeartet med aksjeselskap og allmennaksjeselskap etter reglene om skattefri fusjon og fisjon. Om skattefri fusjon innenlands etter sktl. § 11‑2 til 11-10, se emnet F-34 Fusjon – innenlands. Om skattefri fisjon innenlands etter sktl. § 11‑4 til 11-10, se emnet F-11 Fisjon – innenlands. Om skattefri fusjon over landegrensene (grenseoverskridende fusjon) etter sktl. § 11‑11, se emnet F-35 Fusjon over landegrensene. Om skattefri fisjon over landegrensene (grenseoverskridende fisjon) etter sktl. § 11‑11, se emnet F-12 Fisjon over landegrensene.

Dersom et norsk SE-selskap flytter til utlandet, gjelder reglene om beskatning ved utflytting av selskap i sktl. § 10‑71 og § 10‑37. Nærmere om disse reglene, se emnet U-21 Utland – utflytting av selskap fra Norge.

Ved omdanning av et allmennaksjeselskap til et SE-selskap anses det opprinnelige selskapet som videreført. Omdanningen medfører ikke at selskapet oppløses eller at det dannes en ny juridisk person. Skatterettslig likestilles slik omdanning med omdanning fra aksjeselskap til allmennaksjeselskap. Slik omdanning anses ikke som realisasjon, og gjennomføres med skattemessig kontinuitet både på selskaps- og aksjonærnivå, se BFU 37/2006.

Om selskaper som er fritatt for skatteplikt, se sktl. § 2‑30 til § 2‑32. Om eventuell skatteplikt for visse inntekter/formue, se emnet S-15 Skattefrie institusjoner mv..

Selskaper skattlegges som egne skattesubjekter fra stiftelsen og ikke først fra registreringen, se HRD 12. november 1929 i Utv. II/423 (Rt. 1929/943). Dette gjelder ikke hvis selskapet ikke er registrert i Foretaksregisteret (jf. asl./asal. § 2‑18) når skattefastsettingen skjer. Stifterne vil ikke være bundet av stiftelsesdokumentet når selskapet ikke er meldt til foretaksregisteret innen 3 måneder etter at stiftelsesdokumentet er undertegnet, jf. asl./asal. § 2‑18 tredje ledd. Hvis et uregistrert selskap driver virksomhet, skal det behandles som et enkeltpersonforetak eller som et selskap med deltakerfastsetting. Dersom et uregistrert selskap som har flere eiere ikke driver virksomhet, skattlegges det ikke som selskap, men behandles som et sameie, se emnet S-2 Sameie – skattlegging etter bruttometoden.

Om de øvrige reglene som gjelder ved stiftelse av aksjeselskap, se asl./asal. kap. 2.

Om tidspunktet for å påbegynne selskapsfastsetting ved skattefri omdanning av personlig drevet virksomhet til aksjeselskap, se emnet V-11 Virksomhet – omdanning/skifte av eierform.

Selskapsfastsettingen fortsetter som hovedregel inntil endelig oppløsning er gjennomført etter asl./asal. og registrert i Foretaksregisteret.

Tingretten kan i visse tilfelle ved kjennelse beslutte selskapet oppløst fordi reglene i aksjelovene ikke er overholdt. Se asl./asal. § 16‑15.

Selskapsfastsetting fortsetter inntil oppløsningen er gjennomført og selskapet er slettet. Oppløsningen medfører at selskapet anses som likvidert, dvs. eiendeler og gjeld er overtatt av aksjonærene. Likvidasjon av selskap behandles som realisasjon av aksjene, se emnet A-5 Aksjer – realisasjon.

Når et aksjeselskap opphører å være skattepliktig til Norge som hjemmehørende etter sktl. § 2‑2 eller etter skatteavtale, utløses som hovedregel beskatning etter sktl. § 10‑71. Skatteplikten gjelder imidlertid bare hvor selskapet blir hjemmehørende i et land utenfor EØS, eller i et lavskatteland innenfor EØS og selskapet etter utflyttingen ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet der. I de tilfellene utflyttingen er skattefri etter denne bestemmelsen, gjelder sktl. § 9‑14 for eiendeler og forpliktelser som tas ut av norsk beskatningsområde ved utflyttingen. Nærmere om skatteplikt ved utflytting, se emnet U-21 Utland – utflytting av selskap fra Norge.

I enkelte tilfeller kan det ha funnet sted endringer med hensyn til selskapets identitet som gjør at det tidligere selskapet i forhold til skattereglene må anses oppløst, selv om selskapet selskapsrettslig ikke er oppløst. Spørsmålet må vurderes konkret i forhold til den enkelte skatteregel som det er aktuelt å anvende. Se for eksempel HRD i Utv. 1999/1381 (Rt. 1999/946) (ABB). Et morselskaps salg av mer enn 99 % av aksjene i et inaktivt datterselskap med omløpsmidler, betingede skattefrie avsetninger og negative saldoer, ble, på grunnlag av den ulovfestede gjennomskjæringsregelen, regnet som oppløsning av selskapet. Dette fikk den konsekvens at morselskapet, med hjemmel i skatteloven av 1911 § 32 tredje ledd (nå sktbl. § 16‑13 tredje ledd), kunne gjøres ansvarlig for datterselskapets skatt.

Skattemyndighetene må godta som skattesubjekter alle lovlig stiftede aksjeselskaper mv., herunder tilsvarende selskaper stiftet i utlandet. Om et utenlandsk selskap skal anses som et eget skattesubjekt, avgjøres etter norske regler, se A-7-2.2 Utenlandsk selskap mv. Derimot kan skattemyndighetene ta opp spørsmål om det er selskap eller aksjonær som skal tilordnes visse formuesobjekter og/eller inntekter. Det samme gjelder for gjeld og kostnader. Om tilordning til riktig skattesubjekt, se emnet T-7 Tilsidesettelse – allment, T-7-4.2 Generelt om tilordning.

I utgangspunktet står aksjonæren fritt til å overføre de formuesobjektene, rettighetene mv. og inntektskildene han ønsker til et selskap, såfremt dette ikke strider mot andre bestemmelser utenfor skattelovgivningen, f.eks. regler om konsesjonsplikt.

Selv om det er på det rene at selskapsformen må aksepteres av skattemyndighetene, gjelder likevel prinsippet om at en inntekt skal skattlegges hos det skattesubjektet som reelt har opptjent den. Dersom f.eks. aksjonæren personlig må anses å ha opptjent inntekten, skal den ikke skattlegges hos aksjeselskapet. Aksjonærens lønn fra andre kan f.eks. ikke inntektsføres i selskapet. Det samme gjelder skattepliktig gevinst ved en aksjonærs salg av eiendom, selv om aksjonæren overfører kravet på salgsvederlaget til selskapet. Det må avgjøres konkret hvem som har opptjent en inntekt, se f.eks.

• HRD i Utv. 2015/2123 (Rt. 2015/1260) (Herkules). Spørsmål om resultatbasert honorar, såkalt «carried interest», som var utbetalt til et forvalterselskap (General Partner) på Jersey og viderebetalt til nøkkelpersonenes holdingselskaper i Norge skulle tilordnes nøkkelpersonene som arbeidsinntekt. Retten kom til at inntekten ikke kunne tilordnes de bakenforliggende nøkkelpersonene som arbeidsinntekt fra holdingselskapene.
• HRD i Utv. 1994/828 (Rt 1994/1064) (TMB Engineering/Bye). Spørsmål om konsulentinntekter var lønn eller virksomhetsinntekt. Partene var enige om at inntekten skulle tilordnes selskapet hvis inntekten var å anses som inntekt av virksomhet. Retten kom til at inntekten skulle anses som inntekt av virksomhet med den følge at inntekten ble tilordnet selskapet
• LRD 21. desember 1984 (Eidsivating) i Utv. 1985/219 (Teigen). Spørsmål om royaltyinntekter kunne beskattes hos aksjeselskap som hadde stått for markedsføring mv. Retten kom til at inntektene skulle beskattes hos selskapet siden bruken av selskapet som mellomledd tjente et vesentlig forretningsformål
• URD 15. januar 1976 (Kristiansand byrett) i Utv. 1976/68. Brutto virksomhetsinntekt i selskapets regnskaper ble betraktet som personlig opptjent arbeidslønn eller honorar. Videre ble utgifter til reise og diett redusert. Retten fant at selskapsformen ikke hadde hatt noen reell funksjon verken økonomisk eller forretningsmessig
• URD 9. juni 1980 (Jarlsberg herredsrett) i Utv. 1982/11. Saken gjaldt bl.a. spørsmål om konsulenthonorar skulle beskattes hos saksøkeren, eller hos familieaksjeselskap. Retten kom til at saksøkeren kunne inntektsbeskattes for honorarene

Se for øvrig emnet T-7 Tilsidesettelse – allment.

Om tilordning av basistilskudd etter fastlegeordningen og trygderefusjon til leger, se SKD 22. november 2000 i Utv. 2001/205.

Selv om inntekten skattlegges hos aksjonæren, skal formuesverdien av midler overført til selskapet, tilordnes selskapet og inngå ved verdsettelsen av aksjene hvis aksjene ikke er børsnoterte. Videre skal avkastning skattlegges i selskapet for den delen som opptjenes etter overføringen til selskapet, f.eks. renter når midlene er satt inn i bank.

Overføring av gjenstander og andre inntektskilder til et selskap kan settes til side dersom vilkårene i sktl. § 13‑2 er oppfylt. Se for øvrig emnet T-10 Tilsidesettelse – omgåelse.

Dersom en skattyters formue eller inntekt er redusert på grunn av direkte eller indirekte interessefellesskap med annen person, selskap eller innretning, kan formuen eller inntekten fastsettes ved skjønn, jf. sktl. § 13‑1 og emnet T-9 Tilsidesettelse – internprising og interessefellesskap.

Aksjeselskap er fritatt for å betale skatt til kommune og fylkeskommune, men skal betale skatt til staten av inntekten, jf. sktl. § 2‑36 første og annet ledd og § 2‑2. Ved inntektsfastsettingen gjelder i utgangspunktet de vanlige reglene i skatteloven. I dette emnet behandles bare de skattereglene som har spesiell betydning for aksjeselskap mv.

Aksjeselskap har omfattende fritak fra skatteplikt på aksjeutbytte og gevinst ved realisasjon av aksjer (fritaksmetoden), jf. sktl. § 2‑38. Om fritaksmetoden, se emnet F-32 Fritaksmetoden. Om utbytte på «egne aksjer», se emnet A-6 Aksjer – utbytte, A-6-6.9 Utdeling av aksjer. En ikke-arbeidende aksjonærs vederlagsfrie bruk av selskapets eiendeler regnes alltid som utbytte. Om lån fra selskap til personlig aksjonær som skal skattlegges som utbytte, se emnet L-5 Lån til aksjonær/deltaker. Om verdsettingen av fordel ved fri bolig, se emnet B-12 Bolig – fri bolig. Om når utbytte anses lovlig, se emnet A-6 Aksjer – utbytte, A-6-10 Lovlig utbytte.

Aksjeselskap/allmennaksjeselskap får ikke fradrag for utbytte. Utdeling av utbytte anses som anvendelse av overskudd. Nærmere om hva som er utbytte, se emnet A-6 Aksjer – utbytte. Deler selskapet ut et formuesobjekt eller yter en tjeneste som utbytte, herunder fri bruk av selskapets formuesobjekter, skal selskapet som hovedregel uttaksbeskattes, jf. sktl. § 5‑2. Som eksempel, se HRD i Utv. 2003/819 (Rt. 2003/536) (Storhaugen Invest). Om unntak fra uttaksbeskatning ved utdeling av aksje mv., se emnet U-24 Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester, U-24-2.5.1 Uttak av aksjer mv. fra aksjeselskap mv. som omfattes av fritaksmetoden.

Aksjeselskap er ikke skattepliktig for utdeling selskapet mottar fra selskap med deltakerfastsetting, da skatteplikten for slik utdeling bare omfatter personlige skattytere og deres dødsbo eller konkursbo, jf. sktl. § 10‑42 første ledd. Det er ikke fritaksmetoden som kommer til anvendelse i disse tilfellene. Se likevel A-7-7.6 Sjablongmessig inntektsføring av utbytte som omfattes av fritaksmetoden og utdeling fra selskap med deltakerfastsetting om inntektsføring av 3 % ved utdeling fra selskap med deltakerfastsetting til aksjeselskap.

Som utgangspunkt gjelder fritaksmetoden for gevinst og tap ved realisasjon eller uttak av andel i selskap med deltakerfastsetting, jf. sktl. § 2‑38 annet ledd bokstav b. Dette gjelder andeler i både norske og utenlandske selskaper med deltakerfastsetting. Fra dette utgangspunktet gjelder det unntaksregler, jf. sktl. § 2‑38 tredje ledd bokstav e og f. Om dette, se emnet F-32 Fritaksmetoden, F-32-3.5 Inntekt og tap fra selskap med deltakerfastsetting.

Ervervs- og realisasjonskostnader som knytter seg til aksjer mv. som omfattes av fritaksmetoden er ikke fradragsberettiget, jf. sktl. § 6‑24 annet ledd. Dette gjelder uavhengig av om erverv eller realisasjon gjennomføres.

Kostnader forbundet med erverv tillegges inngangsverdien. For aksjer som faller utenfor fritaksmetoden kommer kostnadene til fradrag ved gevinst-/tapsberegningen ved realisasjon av aksjene mv., se emnet A-5 Aksjer – realisasjon, A-5-6.2.7 Ervervskostnader. Kostnader som knytter seg til realisasjon av slike aksjer mv., kommer til fradrag ved gevinst-/tapsberegningen i form av reduksjon av aksjenes utgangsverdi, se emnet A-5 Aksjer – realisasjon, A-5-1.3 Fradragsrett for kostnader knyttet til aksjer mv. og emnet T-14 Transaksjonskostnader mv., T-14-4.1.6 Fordeling av aktiveringspliktige kostnader.

For andre kostnader enn ervervs- og realisasjonskostnader knyttet til aksjer mv., avgjøres fradragsretten av den alminnelige regelen i sktl. § 6‑1 første ledd, som gir fradragsrett for kostnader som er pådratt for å erverve skattepliktige aksjeinntekter mv. En skattyter som driver aksjehandel, kan for eksempel ha kostnader til særskilte abonnementer, programvare, deltakelse på generalforsamlinger mv. For selskaper som faller inn under fritaksmetoden, følger fradragsretten av sktl. § 6‑24 første ledd. Slike kostnader vil derfor være fradragsberettigede uavhengig av om aksjeinntektene omfattes av fritaksmetoden.

Fradragsrett kan bl.a. foreligge for et morselskap som har kostnader forbundet med den løpende driften av datterselskapene, se for eksempel LRD 2. mai 2002 i Utv. 2002/1006 (Aker Material Handling AS). Fradragsretten kan bl.a. gjelde kostnader til

• ledelse og administrasjon
• strategiarbeid
• finansiering, se emnet R-12 Renter av gjeld, R-12-6.23.2 Til andre enn långiver
• markedsføring
• endring av selskapsstrukturen mv., herunder fusjons- og fisjonskostnader

Tilsvarende gjelder for andre kostnader som pådras for å erverve skattefrie aksjeinntekter. Om et tilfelle hvor et holdingselskap fikk fradrag for tilskudd til oppføring av en offentlig skole i kombinasjon med et kulturhus i en kommune, se HRD i Utv. 2015/1794 (Rt. 2015/1068 (Kverva). Selskapets hovedformål med tilskuddet var å kunne tiltrekke, beholde og utvikle arbeidskraft og kompetanse for datterselskapenes virksomhet i kommunen. Det ble lagt til grunn at tilknytningskravet er det samme etter § 6‑24 som etter § 6‑1 og at uttrykket «eierkostnader» ikke er begrenset til kostnader med å administrere aksjeporteføljen, men omfatter også andre kostnader til å sikre og øke utbyttet fra datterselskaper.

Fradragsrett foreligger f.eks. også for kostnader til strategiarbeid for å kartlegge målselskaper før det innledes undersøkelser av konkrete kandidater til oppkjøp. Se Prop. 1 LS (2016–2017) pkt. 12.3. Se også emnet T-14 Transaksjonskostnader mv., T-14-4.1 Oppkjøp som gjennomføres – kjøpers kostnader . Om fradragsrett for ulike kostnader knyttet til syntetiske aksjer, se BFU 9/2024 .

Hvis en og samme kostnad har tilknytning til både aksjeervervet/realisasjonen og den løpende driften, vil hovedformålet være avgjørende for fradragsretten. Spørsmål om tilordning til rett skattesubjekt må vurderes særskilt, se også emnet T-9 Tilsidesettelse – internprising og interessefellesskap. Hvis deler av en kostnad har tilknytning til den løpende drift og andre deler knytter seg til ervervet eller realisasjonen, er det bare kostnader knyttet til den løpende drift som er fradragsberettiget. At det kan være praktisk vanskelig å ta stilling til hvor stor del av en kostnad som gjelder fradragsberettigede formål og hvor stor del som ikke gjør det, medfører ikke at hovedformålslæren får anvendelse. Det må da foretas en skjønnsmessig fordeling av kostnadene. Se HRD i Utv. 2018/619 (HR-2018-391-A) (Argentum) (Referert i emnet T-14 Transaksjonskostnader mv., T-14-2 Hovedprinsipper for den skattemessige behandlingen.) I noen tilfeller kan aksjeinntekter både være fritatt for skatteplikt etter sktl. § 2‑38 og unntatt fra beskatning i Norge etter skatteavtale med annen stat. I slike tilfeller vil det være fradragsrett etter sktl. § 6‑24, selv om de tilhørende aksjeinntekter er unntatt fra skattlegging i Norge etter skatteavtalen. Til gjengjeld skal 3 % av det aktuelle utbyttet føres til inntekt, som en reversering av kostnader som er fradragsberettiget etter skt. § 6‑24, se emnet F-32 Fritaksmetoden, F-32-4.1 Utbytte fra aksjeselskap.

Aksjonærer som omfattes av fritaksmetoden, skal som hovedregel inntektsføre 3 % av aksjeutbytte som faller inn under fritaksmetoden, jf. sktl. § 2‑38 sjette ledd. Tilsvarende gjelder utdeling fra selskap med deltakerfastsetting. Om slik inntektsføring, se emnet F-32 Fritaksmetoden, F-32-4 Sjablongmessig inntektsføring av inntekter som faller inn under fritaksmetoden.

Når aksjonæren ikke har fradragsrett etter sktl. § 6‑24 jf. § 6‑3 femte ledd, skal det ikke foretas inntektsføring etter sktl. § 2‑38 sjette ledd.

Kostnader ved stiftelse av aksjeselskap/allmennaksjeselskap mv. er fradragsberettiget hos selskapet i den utstrekning kostnadene dekkes av selskapet selv, jf. asl./asal. § 2‑5. Det samme gjelder kostnader ved utvidelse av aksjekapital ved nytegning (nyemisjon). Videre gjelder det for kostnader i forbindelse med børsintroduksjon.

Stiftelsesomkostninger vil typisk være kostnader forbundet med utarbeidelse av stiftelsesdokumenter, avholdelse av generalforsamling, utfylling og innsending av registreringsskjemaer, registreringsgebyrer til Foretaksregisteret, garantiprovisjoner til sikring av stiftelsens gjennomføring og advokat- og revisorhonorarer i denne sammenhengen, se HRD 9. mars 1926 i Utv. II/276 (Rt. 1926/179).

Inngår stiftelser og emisjoner som elementer i større transaksjoner, vil en rekke kostnader ikke gjelde stiftelsen/emisjonen som sådan, men andre deler av transaksjonen. Dette kan være utgifter til verdivurderinger, takster, utarbeidelse av prospekter, juridiske og finansielle bedriftsgjennomganger (due-diligence), utarbeidelse av rapporter, avklaring av skattemessige forhold, meglere, juridiske og økonomiske rådgivere mv. Den skattemessige klassifikasjonen av slike kostnader må foretas på grunnlag av en konkret vurdering av kostnadenes tilknytning. Nærmere om dette, se emnet T-14 Transaksjonskostnader mv.. Om et tilfelle hvor kostnader ikke ble ansett som emisjonskostnader, se LRD (Borgarting) 10. april 2014 i Utv. 2014/1112

Ved utvidelse av aksjekapital med nytegning er det vanlig at aksjonærene må innbetale mer enn den pålydende aksjekapitalen til selskapet. Slik overkurs er ikke skattepliktig inntekt for selskapet, jf. HRD 14. mars 1917 i Utv. II/125 (Rt. 1917/627).

I utgangspunktet er oppskrivning av aksjekapital uten innbetaling (fondsemisjon) ikke skattepliktig inntekt for selskapet eller aksjonærene.

Om overføring av eiendeler i virksomhet i konsern, se emnet A-9 Aksjeselskap mv. – konserninterne overføringer. Om behandling av konsernbidrag, se emnet A-8 Aksjeselskap mv. – konsernbidrag.

Om skattereglene for utbytte mottatt fra andre aksjeselskaper mv. (fritaksmetoden) se emnet F-32 Fritaksmetoden.