Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Bil som eies/leases av aksjeselskap eller selskap med deltakerfastsetting, vil alltid være driftsmiddel/yrkesbil for selskapet. Ansattes kjøring anses som bruk i selskapets inntektsgivende aktivitet. Om fordelsbeskatning av den ansatte, se emnet B-7 Bil – privat bruk. Om skattefrihet for ansatte etter reglene om gaver i arbeidsforhold, se emnet G-1 Gaver og tilskudd i arbeidsforhold mv..

En aksjonærs kjøring med aksjeselskapets bil vil være yrkeskjøring for selskapet. Dette gjelder enten aksjonæren disponerer bilen som ansatt i selskapet, utfører oppdrag/arbeid for selskapet uten å være ansatt, eller benytter bilen til private formål. Når aksjonær som ikke er ansatt i selskapet benytter bilen til private formål uten å betale markedsleie for bruken, skal aksjonæren utbyttebeskattes og selskapet uttaksbeskattes for fordelen ved den private bruken. Nærmere om uttaksbeskatning, se sktl. § 5‑2 første ledd og emnet U-24 Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester. Om fastsetting av fordelen se emnet B-7 Bil – privat bruk.

Alle kostnader ved bilholdet er i utgangspunktet fradragsberettiget for selskapet. Yrkesbiler avskrives enten i saldogruppe c eller d. Se emnet D-2 Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo.

Bøter/forelegg er imidlertid ikke fradragsberettiget selv om de er pådratt i forbindelse med yrkesbruken. Se for øvrig emnet B-21 Bot, gebyr mv..

Biler som utelukkende brukes til yrkeskjøring og overhodet ikke brukes privat av eier/leaser, heller ikke til kjøring mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser) og/eller besøksreiser til hjemmet, skal anses som yrkesbil uansett kjørelengde. Dette gjelder uavhengig av biltype.

Ansattes kjøring med arbeidsgivers bil, herunder privatkjøring, behandles som yrkeskjøring for arbeidsgiveren. Dette gjelder selv om bilen overhodet ikke benyttes i yrket av den ansatte. Om fordelsbeskatning av den ansatte, se emnet B-7 Bil – privat bruk.

Følgende biler anses i samsvar med praksis og sammenholdt med avgrensningen i FSFIN § 5‑13‑1 som yrkesbil, uten nærmere sannsynliggjøring av kjørelengden når de brukes i yrket

• lastebiler med totalvekt på 7500 kg eller mer
• busser med mer enn 15 passasjerplasser
• biler som det i lov eller i medhold av lov er fastsatt forbud mot å benytte til annen privatkjøring enn arbeidsreise
• biler som er registrert for ni passasjerer eller mer såfremt de brukes i kjøreordning organisert av arbeidsgiver for transport av ansatte på arbeidsreise og ikke brukes privat utover arbeidsreise.

Andre biler enn nevnt ovenfor som brukes i yrket og privat av eier/leaser, herunder busser med 15 passasjerplasser eller mindre, anses i praksis som yrkesbil bare dersom minst ett av vilkårene nedenfor er oppfylt

• yrkeskjøringen utgjør minst 6000 km per bil per år. Forholdene over en treårsperiode bør legges til grunn, eller
• yrkesbruken utgjør den overveiende del av den totale bruken, dvs. mer enn halvparten av totalbruken

Ved anvendelsen av 6000-kilometersgrensen i første strekpunkt medregnes all yrkeskjøring. Brukes en bil f.eks. både i lønnet arbeid og i virksomhet, anses bilen som yrkesbil hvis den samlede yrkes-/næringskjøringen overstiger 6000 km per bil pr. år.

Når bilen ikke fyller vilkårene for å være yrkesbil, behandles den som privatbil. Dette gjelder selv om den brukes noe i yrket.

Skattyter må kunne dokumentere yrkeskjøringen, f.eks. med kjørebok. Hvis skattyter ikke kan dokumentere yrkeskjøringen tilstrekkelig, kan skattemyndighetene fastsette yrkeskjøringen ved skjønn etter reglene i sktfvl. § 12‑2. Om skjønnsfastsetting, se Skatteforvaltningshåndboken, omtalen av sktfvl. § 12‑2.

Har skattyter flere biler som han selv bruker privat, skal hver bil vurderes isolert etter anvisningene ovenfor. Det er f.eks. ikke anledning til å nekte å anse en bil som yrkesbil fordi skattyter kunne ha klart seg med færre biler.

Kjøring mellom hjem og fast arbeidssted anses normalt ikke som yrkeskjøring. Dette gjelder selv om bilen brukes i yrket i løpet av dagen. Nærmere om grensen mellom yrkeskjøring og reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise), se emnet R-7 Reise – avgrensning mellom arbeidsreiser, besøksreiser og yrkesreiser.

Dersom kostnadene til et møte, kurs mv. anses pådratt i yrket, er bruk av bil til møtet, kurset mv. yrkeskjøring. Dette gjelder selv om det ville vært billigere å ta offentlig kommunikasjonsmiddel.

Annerledes kan det stille seg dersom kjøringen til møtet eller kurset kombineres med en ferietur. Det må da vurderes hva som er hovedformålet med reisen, se emnet S-21 Studiereise/kongressdeltagelse mv..

Når en bil fyller vilkårene for å være yrkesbil, kan skattyteren kreve fradrag for alle faktiske kostnader, redusert med eventuell tilbakeføring for privat bruk, jf. sktl. § 6‑12. Om når kostnadene skal reduseres med fordel ved privat bruk og størrelsen av fordelen, se emnet B-7 Bil – privat bruk. Om når kostnadene skal reduseres fordi skattyter har fått skattefritt tilskudd som dekker kostnadene, se emnene T-11 Tilskudd – offentlige tilskudd og S-25 Særfradrag – sykdom eller svakhet.

Når en bil etter reglene ovenfor er yrkesbil, kan skattyteren ikke kreve fradrag for kostnadene etter standardsatsene for privat bil brukt noe i yrket. Dette gjelder både for lønnstakere og bokføringspliktige. For bokføringspliktige skal bilkostnader som gjelder yrkesbiler føres i regnskapet. Ikke-næringsdrivende som mottar bilgodtgjørelse for bruk av privat bil i yrket kan likevel unnlate å regnskapsbehandle bilen og i stedet kreve forenklet overskuddsberegning, se emnet B-6 Bil – godtgjørelse, B-6-2 Ikke-næringsdrivende. Bilgodtgjørelse som mottas for en bil som regnskapsbehandles, er skattepliktig inntekt. For en bil som regnskapsbehandles i virksomhet vil også godtgjørelse for kjøring utenfor virksomheten være virksomhetsinntekt, da samtlige bilkostnader er ført i regnskapet.

Som kostnader regnes alle kostnader ved bilholdet, herunder avskrivninger og driftskostnader til privatkjøring. Er det ikke ført bilregnskap, eller er bilregnskapet mangelfullt, må skattyter fastsette kostnadene ved skjønn med utgangspunkt i faktiske avskrivninger. Standardsatsen per km multiplisert med antall km yrkeskjøring kan ikke benyttes i disse tilfellene.

Kostnader til garasje i tilknytning til bilbrukerens bolig er bare fradragsberettiget når bilen utelukkende brukes i yrket. Dette gjelder også om garasjen er frittliggende. Se for øvrig emnet B-13 Bolig – garasje.

Kostnader til direkte medlemskap i bilbergingsselskap, regnes med i bilkostnadene.

Kostnader til medlemskap i bilorganisasjon anses som ikke-fradragsberettiget kontingent, jf. sktl § 6‑18. Hvis kontingenten inkluderer veihjelp/bilberging, gis det fradrag for den merprisen som betales for dette.

Yrkesbiler avskrives enten i saldogruppe c eller d. Se emnet D-2 Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo.

Parkeringsavgift/leie av parkeringsplass, bompenger, piggdekkavgift og fergekostnad anses ikke som bilkostnad, men er fradragsberettiget når kostnaden er pådratt i forbindelse med yrkeskjøring. Det samme gjelder tilleggsavgift, f.eks. ved oversittelse av parkeringstiden, se emnet B-21 Bot, gebyr mv.. Ved vurderingen av fradragsrett for bilens eier kan reglene om fordelsbeskatning av ansatte brukes tilsvarende så langt de passer, se emnet N-1 Naturalytelser i arbeidsforhold.

Når kvittering for betalt parkeringsavgift ikke er mulig å fremskaffe, som f.eks. ved bruk av parkometer og betaling av bompenger, må fradragsføringen bygge på noteringer over faktiske utlegg.

Bøter/forelegg er ikke fradragsberettiget, selv om de er pådratt i forbindelse med yrkesbruken. Se også emnet B-21 Bot, gebyr mv..

Når en bil ikke fyller vilkårene for å være yrkesbil, f.eks. på grunn av begrenset bruk i yrket, kan det ikke kreves fradrag for faktiske kostnader. Det kan i stedet kreves fradrag for yrkesbruk etter en standardsats på kr 3,50 multiplisert med antall km som faller på bruk av bilen i yrket, jf. takseringsreglene § 1‑3‑20 (2025). Kjørelengden må kunne dokumenteres. Kjørelengde per bil i yrket kan normalt ikke overstige 6000 km i året for biler som ikke er yrkesbiler. Unntak gjelder hvis kjørelengden et år tilfeldig overstiger 6000 km, men hvor den året før var under og hvis den forventes å ligge under også i senere år.

Standardsatsen på kr 3,50 per kilometer gjelder uavhengig av bilens størrelse og alder. Satsen omfatter bare kostnader som er direkte bilkostnader, som verdiforringelse (avskrivninger) og kostnader til drivstoff/lading, veiavgift og forsikring. Kostnader til utbedring av bilskade eller egenandel/bonustap ved skade oppstått under kjøring i yrket kan fradras i tillegg. Har arbeidsgiver/oppdragsgiver ytet full eller delvis erstatning for slike kostnader, skal slike beløp redusere fradraget. Videre kan det i tillegg kreves fradrag for kostnader til parkering, bompenger, ferge og lignende dersom de er knyttet til yrkeskjøring. Går bilen senere over til å bli yrkesbil, må det fastsettes en inngangsverdi på det tidspunktet den blir yrkesbil, se emnet I-3 Inngangsverdi, I-3-6.2 Objekt brukt privat.

Skattytere kan i utgangspunktet også kreve fradrag etter standardsatsen når yrkeskjøring utføres med bil som eies av andre og de øvrige vilkårene er oppfylt. Dette gjelder enten bilen leies fra andre eller er lånt vederlagsfritt, f.eks. av foreldre. Overstiger yrkeskjøringen 6000 km må kostnadsfradraget fastsettes ved skjønn hvor det bl.a. tas hensyn til bilens verdiforringelse. Betales leiekostnader, vil disse vanligvis inkludere verdiforringelse.

Er bilen stilt vederlagsfritt til disposisjon for skattyter av en annen arbeidsgiver enn den yrkeskjøringen utføres for, kan skattyter ikke kreve fradrag for kostnader med mindre skattyteren betaler den andre arbeidsgiveren (bilens eier) vederlag spesielt for denne kjøringen.

Om fradrag for kjøring mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise), se emnet R-8 Reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser) og for besøksreiser til hjemmet, emnet M-2 Merkostnader – besøksreiser til hjemmet.

Ved utleie av bil som formidles via nettbasert markedsplass gis det fradrag for utgifter med kr 2,80 per kilometer dersom leietakeren dekker kostnadene til drivstoff/lading i tillegg til leien, og utleien ikke anses som virksomhet, se takseringsreglene (2025) § 1‑3‑20 fjerde ledd. Se SKD 4. april 2016 i Utv. 2016/855.

Skattyter har ikke plikt til å føre kjørebok. Skattemyndighetene kan heller ikke pålegge skattyter dette, men en nøyaktig ført kjørebok vil for skattyter oftest være en avgjørende dokumentasjon for yrkeskjøringen. En slik kjørebok må fortløpende og daglig registrere bruken av bilen i yrket. Den må angi utgangspunktet for dagens kjøring, hvilket firma, byggeplass eller lignende som er besøkt, hvor kjøringen avsluttes og kjørelengden ifølge kilometertelleren. Bilens kilometerstand må minst hver måned avleses fra kilometertelleren og anføres i boken. Når en bokføringspliktig har ført kjørebok, er den oppbevaringspliktig regnskapsmateriale etter bokføringsloven § 13 første ledd nr. 3, se SKD 2. september 2010 i Utv. 2010/1707.

Skattyter bestemmer selv om han vil føre den private bruken. Kjøreboken kan kreves fremlagt, jf. sktfvl. § 10‑1. Se for øvrig URD 14. januar 1991 (Trondheim byrett) i Utv. 1991/493 (Kjøregodtgjørelse ved bruk av egen bil i firmaets tjeneste ble tilbakeført ved ligningen. Retten opphevet ligningen. Retten var enig i at kjørebøkene var ufullstendig ført, men saksøkerne var ikke gitt tilstrekkelig mulighet til å dokumentere riktigheten av innholdet.)

Skattyter kan også benytte en GPS-basert elektronisk kjørebok. Denne skal registrere faktisk kjørt distanse, dato og klokkeslett. Kjøreboken skal ikke gi mulighet for å rette eller slette disse opplysningene.

Den elektroniske kjøreboken skal dokumentere adresser for turens start og stopp, og ha et formålsfelt hvor skattyter registrerer hvorvidt turen er privat eller beskriver yrkesreisens formål. Eventuelle avvik i kjøreboken, som for eksempel driftsstans, skal registreres i kjøreboken.

For lønnstaker skal den elektroniske kjøreboken anskaffes og administreres av arbeidsgiver. Dette innebærer at arbeidsgiver sørger for anskaffelse og installasjon og at han har tilgang til og behandler nødvendige opplysninger i kjøreboken, jf. opplysningsplikten.