Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Et driftsmiddel er et formuesobjekt (fysisk eller immaterielt) som hovedsakelig er anskaffet til bruk i skattyters inntektsgivende aktivitet (i eller utenfor virksomhet). Formuesobjekt anskaffet for salg anses som omløpsmiddel (vare), og er derfor ikke driftsmiddel. Formuesobjekt anskaffet for salg, men som senere tas i bruk som driftsmiddel, må ved omdisponeringen omklassifiseres fra omløpsmiddel til anleggsmiddel.

I enkeltpersonforetak og i lønnet erverv vil formuesobjekter som hovedsakelig dekker skattyters private behov ikke anses som driftsmidler. Om formuesobjekter som brukes privat av aksjonær/deltaker/ansatt, se D-1-2.3 Særlig om selskapsforhold.

For at formuesobjektet skal anses som driftsmiddel, må det foreligge en tilstrekkelig nær tilknytning mellom bruken av driftsmidlet og utøvelsen av inntektservervet. Formuesobjektet vil være driftsmiddel bare dersom bruken av formuesobjektet i inntektsgivende aktivitet utgjør minst halvparten av den totale bruken.

Dersom et formuesobjekt delvis brukes i inntektsgivende aktivitet (i eller utenfor virksomhet) og delvis til andre formål, f.eks. privat bruk, må skattyter kunne sannsynliggjøre at minst halvparten av bruken skjer i inntektsgivende aktivitet. Formuesobjektet skal som hovedregel ikke deles opp. Enten er hele formuesobjektet et driftsmiddel eller ingen del av det, jf. sktl. § 14‑41 annet ledd. Se likevel om egen boligdel i avskrivbart bygg i emnet D-2 Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo, D-2-16.5.3 Kombinerte bygg. Om andre formuesobjekter hvor mindre enn halvparten av bruken skjer i inntektsgivende aktivitet, se D-1-4.2 Eiendeler hvor mindre enn halvparten av bruken skjer i inntektsgivende aktivitet.

Normalt må formuesobjekter som faktisk brukes i inntektsgivende aktivitet og som etter sin art ikke er egnet til privat bruk, behandles som driftsmiddel. Det samme gjelder formuesobjekter som etter sin art kan dekke private behov, hvis minst halvparten av bruken skjer i inntektsgivende aktivitet. Dette kan normalt legges til grunn hvis formuesobjektet står på arbeids-/virksomhetsstedet og det er overveiende sannsynlig at det forblir der fremover i tid. Er vilkårene for øvrig oppfylt, kan formuesobjektet være et driftsmiddel selv om det står hjemme hos skattyter. I disse tilfellene vil imidlertid plasseringen i hjemmet være et moment ved vurderingen av omfanget av den private bruken. Er formuesobjektet hovedsakelig anskaffet for å dekke private behov, vil det ikke være et driftsmiddel. Dette vil ofte være tilfelle for gjenstander som er vanlig i privat eie, slik som TV, dekoder, musikkanlegg, kamera, pc, nettbrett mv. Om et tilfelle hvor flygel anskaffet av lønnstaker ble ansett som driftsmiddel, se URD 17. juni 1986 i Utv. 1988/3.Om driftsmidler som eies av skattefrie institusjoner og som delvis brukes i skattepliktig virksomhet, se emnet D-2 Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo, D-2-6.12.5 Kommune, fylkeskommune, stat og skattefrie institusjoner.

Det gjelder spesielle regler for når følgende gjenstander skal anses som driftsmidler

• biler, se emnet B-5 Bil – fradrag for bilkostnader
• campingvogner, se emnet C-1 Campingvogner
• innbo ved møblert utleie, se emnet I-2 Innbo og løsøre

I et selskap anses et formuesobjekt å være brukt i inntektsgivende aktivitet, selv om formuesobjektet brukes av en aksjonær/deltaker/ansatt. Det samme gjelder hvis det brukes av en aksjonær/deltaker i et nærstående selskap. Ved vurderingen av formuesobjektets bruk i inntektsgivende aktivitet, er det uten betydning om aksjonær/deltaker/ansatt betaler for bruken, dersom bruken er skattepliktig for denne. Dette vil for eksempel gjelde for biler, lystbåter mv. som brukes av aksjonær/deltaker/ansatt. I slike tilfeller kan det være aktuelt med uttaksbeskatning av selskapet og utbytte-/lønnsbeskatning av aksjonær/ansatt. For selskap med deltakerfastsetting og deltaker må det enten behandles som utdeling eller arbeidsgodtgjørelse. Se nærmere emnet U-24 Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester, U-24-4 Fastsetting av uttaksfordel etter sktl. § 13‑1. Se SKD 5. desember 2012 i Utv. 2012/1825 og SKD 30. januar 2013 i Utv. 2013/252.

En lønnstaker kan ha formuesobjekter som han bruker i sitt arbeid, for eksempel en orkestermusikers musikkinstrument eller PC som arbeidstaker selv har ervervet til bruk på hjemmekontor. Det samme tilknytningskravet gjelder for lønnstakere som for virksomhetsutøvere.

Det kan ikke oppstilles som et generelt krav at skattyter er pålagt av arbeidsgiveren å gå til anskaffelse av driftsmidlet, eller at han må anskaffe det for å få eller beholde stillingen. Det kan heller ikke stilles krav til at skattyter påviser inntektsøkning.

For en lønnstaker inngår kostnadene til driftsmidlet normalt i minstefradraget, se sktl. § 6‑30 og emnet M-6 Minstefradrag.

Kontrakt om kjøp av et driftsmiddel er ikke et driftsmiddel. Det samme gjelder for opsjoner på kjøp av driftsmidler.

Leiekontrakt til f.eks. bygning eller grunnareal i inntektsgivende aktivitet, vil for leietaker anses som et immaterielt driftsmiddel. Ved utleieaktivitet anses utleieobjektet og ikke leiekontrakten som driftsmiddel for utleier, se avgjørelse av Skatteklagenemnda (SKNS1-2021-85).

Grunnareal brukt som opplagstomt, parkeringsplass mv. i inntektsgivende aktivitet regnes som driftsmiddel. Det samme gjelder naturlig arrondert tomt til bygning som er driftsmiddel i inntektsgivende aktivitet. Jord- og skogbruksarealer som inngår i/er en del av jordbruks-/skogbrukseiendom hvor virksomheten ikke er nedlagt og hvor arealet ikke er omdisponert til annet formål, regnes som driftsmiddel. Grunnarealer anskaffet for videresalg anses som omløpsmiddel (vare), og ikke som driftsmiddel.

Om klassifisering hvor tomten ikke var tatt i bruk, se FIN 26. november 1980 i Utv. 1981/72. Om klassifisering hvor tomten ikke har vært brukt i en lengre periode, se HRD i Utv. 1981/331 (Rt. 1981/534).

Returemballasje er emballasje som følger med ved salget, men som forutsettes returnert. Slik emballasje betales det derfor pant for, f.eks. et bryggeris flasker og bokser. Returemballasje som destrueres ved panting/levering etter én gangs bruk, behandles som vare. Returemballasje som ikke destrueres ved panting/retur, men som forutsettes brukt flere ganger, f.eks. noen typer paller, kan etter skattyterens valg enten behandles som driftsmiddel eller som varer, se emnet D-2 Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo, D-2-16.26 Returemballasje og emnet V-2 Varebeholdning.

Reservedeler til egne driftsmidler kan etter skattyterens valg enten behandles som driftsmidler eller som varer, se emnet D-2 Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo, D-2-16.25 Reservedeler og emnet V-2 Varebeholdning.

Varer anskaffet for salg og som midlertidig brukes til demonstrasjon for deretter å tilbakeføres til lager for omsetning som salgsvare, anses ikke som driftsmiddel. Demonstrasjonsbiler kan vanligvis ikke anses som driftsmidler bestemt til varig bruk. Vanligvis vil disse bilene bli solgt etter kort tid, ofte etter bare noen måneder. Demonstrasjonsbilene anses derfor som en del av varebeholdningen som midlertidig tas ut til demonstrasjonsbruk for senere å gå tilbake til varebeholdningen uten reduksjon av inngangsverdien.

Buskap på gårdsbruk, reinsdyr i reindriftsnæring og akvatiske organismer i akvakultur er ikke driftsmidler, men omløpsmidler, jf. sktl. § 8‑1 fjerde ledd. Dette gjelder også for dyr/fisk som er brukt til avl.

Fysiske eiendeler som funksjonelt og fysisk utgjør én enhet, regnes normalt som ett driftsmiddel. Fysisk integrasjon vil typisk foreligge når komponenter fysisk er koplet sammen, for eksempel ved at de er montert sammen. Funksjonell integrasjon foreligger når komponenter fungerer sammen i en prosess, for eksempel ved at komponentene sammen bearbeider en råvare. Nærmere om kriteriene for funksjonell og fysisk integrasjon, se SKD 27. juni 2014 i Utv. 2014/1447. Se også LRD 19. oktober 2016 (Gulating) i Utv. 2017/731 (Mongstad Refining DA), LRD (LB-2016-159541) i Utv. 2018/45 (Herøya Næringspark AS) og LRD (LB-2021-86675) (Telenor Norge AS). Det må ifølge praksis foretas en konkret vurdering av om det er slik sammenheng mellom eiendelene at det er naturlig å anse dem som én enhet. Eiendeler som kan brukes hver for seg, regnes normalt som flere driftsmidler.

Bygninger og grunn behandles som forskjellige driftsmidler.

Faste tekniske installasjoner i bygg anses som egne driftsmidler atskilt fra bygget, jf. sktl. § 14‑43 første ledd bokstav j.

I seksjonert bygning behandles hver seksjon som egen enhet.

Se for øvrig emnet D-2 Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo, D-2-6 Inndeling i saldogrupper og FIN 4. oktober 2005 i Utv. 2005/1172.

Som utgangspunkt vil kostpris for deler som til sammen er ett driftsmiddel, se ovenfor, ikke kunne deles opp, for eksempel for direkte fradragsføring for de enkelte delenes vedkommende. F.eks. kan ikke en bil splittes opp i sine enkelte bestanddeler, slik som batteri, motorer, støtdempere, bremseskiver, dekk mv. Dette vil også gjelde om driftsmidlet kjøpes i deler og så settes sammen. Utskifting av deler av driftsmidlet anses som vedlikehold og kostnadene skal normalt fradragsføres direkte.

Faste tekniske installasjoner i bygg skal behandles atskilt fra bygget, jf. sktl. § 14‑43 første ledd bokstav j.

Se også emnet D-2 Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo, D-2-6.10 Saldogruppe i, forretningsbygg.

Skattemessig inngangsverdi (kostprisen) for driftsmidler i inntektsgivende aktivitet, herunder lønnet erverv, skal som hovedregel enten

• fradragsføres direkte, se emnet D-3 Driftsmiddel – direkte fradragsføring
• aktiveres og fradragsføres ved avskrivning etter saldoreglene, se emnet D-2 Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo
• aktiveres og fradragsføres ved lineær avskrivning, dvs. med like store årlige beløp fordelt over driftsmidlets antatte levetid, se emnene K-6 Kraftforetak - vannkraft og D-4 Driftsmiddel – immaterielt (ikke-fysisk) driftsmiddel
• aktiveres og avskrives med skjønnsmessig beløp, se emnet D-4 Driftsmiddel – immaterielt (ikke-fysisk) driftsmiddel, eller
• aktiveres uten fradragsføring, verken direkte eller gjennom avskrivning, se nedenfor. I slike tilfeller kommer inngangsverdien til fradrag ved eventuell senere gevinst-/tapsberegning ved realisasjon eller uttak av driftsmidlet, se emnene D-5 Driftsmiddel – realisasjon av driftsmiddel og U-24 Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester

Rett til avskrivning/direkte fradragsføring er begrunnet i at eieren har risikoen for driftsmidlets verdireduksjon. Er eieren (kjøperen) ved ervervet sikret å få sin investering ubeskåret tilbake, foreligger ikke slik risiko. Dette vil f.eks. være tilfelle hvor eieren ved ervervet får en opsjon på å selge driftsmidlet (salgsopsjon) til selgeren eller en tredjemann, for samme pris som det ble kjøpt for. Eieren har da ingen rett til å fradra inngangsverdien verken ved

• direkte fradragsføring, eller
• avskrivninger,

se HRD i Utv. 1997/13 (Rt. 1996/1270), Utv. 1997/23 (Rt. 1996/1256) og Utv. 1998/298 (Rt. 1998/46). I disse tilfellene vil skattyter bare kunne få fradrag for driftsmidlets inngangsverdi ved gevinst-/tapsberegningen ved realisasjon av dette. Skattyteren vil i disse tilfellene kunne ha den finansielle risikoen for innfrielsen av forpliktelsen, men dette medfører ikke at skattyteren får noen rett til direkte fradragsføring eller avskrivning.

Ved restverdileasing er bortleaser sikret å få tilbake en del av sin investering ved utløpet av leasingperioden. Fradrag for avskrivninger begrenses likevel ikke på bakgrunn av dette, se FIN 31. oktober 2005 i Utv. 2005/1249. Se også HRD (HR-2017-2248-A) i Utv. 2017/1985 (Ai Lease). (En bilimportørs garanterte gjenkjøpspris tok ikke sikte på å dekke ordinært verditap ved «slit eller elde». Gjenkjøpsprisen sikret bare bortleaser mot de ekstraordinære eller uforutsette negative endringer i markedet for den aktuelle typen bruktbiler.)

Får selgeren eller tredjepart ved ervervet en rett til å kjøpe driftsmidlet (kjøpsopsjon), vil dette i utgangspunktet ikke påvirke adgangen til å kostnadsføre direkte eller avskrive på dette driftsmidlet. Unntak gjelder hvor opsjonen eller det øvrige avtaleverket gjør det overveiende sannsynlig at opsjonen vil bli benyttet.

Foreligger sikring mot risiko bare for en periode, vil det bare være i denne perioden at det ikke kan foretas direkte fradragsføring eller avskrivning. Dersom sikringen faller bort, slik at skattyteren får hele risikoen for reduksjonen av driftsmidlets verdi, kan skattyteren fra dette tidspunktet fradragsføre direkte eller avskrive etter vanlige regler og satser.

Den retten et selskap med deltakerfastsetting har til direkte fradragsføring eller avskrivning på driftsmidlers inngangsverdi, påvirkes ikke av om deltakere har en garanti som sikrer dem mot verdiforringelse av sin selskapsandel.

Et aksjeselskaps rett til direkte fradragsføring eller avskrivning på driftsmidlers inngangsverdi, påvirkes ikke av om aksjonærene har en rettslig garanti som sikrer dem å få tilbake aksjenes historiske kostpris.

Eiendeler hvor mindre enn halvparten av bruken er i inntektsgivende aktivitet, følger ikke reglene for driftsmidler og kan ikke fradragsføres direkte eller ved avskrivning. Er vedkommende eiendel av en art som kunne vært fradragsført direkte eller avskrevet om det hadde vært driftsmiddel, kan eieren fradragsføre den delen av verdiforringelsen som etter en skjønnsmessig vurdering faller på bruken i inntektsgivende aktivitet.

For biler er verdiforringelsen inkludert i fradragssatsen for yrkeskjøring med privatbiler.

Om særlige regler for når biler kan/skal behandles som driftsmidler, se emnet B-5 Bil – fradrag for bilkostnader.

Inngangsverdien på eiendel som ikke er anskaffet for eller senere tatt i bruk i inntektsgivende aktivitet, kan ikke fradragsføres direkte eller avskrives, men kommer til fradrag ved beregning av eventuell skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap.

Om opphør av rett til avskrivninger ved nedlegging av virksomhet, se emnet V-12 Virksomhet – opphør av virksomhet, V-12-3.1.2 Avskrivninger.

Inngangsverdien for fysiske driftsmidler skal aktiveres og normalt avskrives etter saldoreglene dersom driftsmidlet

• verdiforringes ved slit og/eller elde
• er betydelig, dvs. har en inngangsverdi på kr 30 000 eller mer, se emnet I-3 Inngangsverdi, og
• er varig, dvs. har en levetid på 3 år eller mer

Alle vilkårene må være oppfylt, jf. sktl. § 14‑40 første ledd. Om lineær avskrivning for visse driftsmidler i kraftverk, se emnet K-6 Kraftforetak - vannkraft. Om lineær avskrivning på driftsmidler i vindkraftverk ervervet 15. juni 2015 eller senere, se emnet D-2 Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo, D-2-16.38 Vindkraftverk, særregel om avskrivning med like beløp over fem år.

Inngangsverdien for fysisk driftsmiddel som skattyteren tar inn i norsk beskatningsområde etter å ha brukt det som driftsmiddel utenfor norsk beskatningsområde, skal i visse tilfeller avskrives lineært, se emnet U-7 Utland – driftsmiddel som tas inn i eller ut av norsk beskatningsområde.

Nærmere om grensebeløpet på kr 30 000, se emnet D-3 Driftsmiddel – direkte fradragsføring.

Nærmere om når et driftsmiddel er varig, se emnet D-3 Driftsmiddel – direkte fradragsføring.

Inngangsverdien for fysiske driftsmidler som verdiforringes ved slit og/eller elde, men som

• er ikke-varig, dvs. har en levetid under 3 år, og/eller
• er ikke-betydelig, dvs. har en inngangsverdi som er lavere enn kr 30 000

kan som hovedregel fradragsføres direkte, jf. sktl. § 14‑40 annet ledd.

Er driftsmidlet betydelig, men ikke-varig, kan skattyter velge å fradragsføre inngangsverdien fordelt over antatt levetid. Er driftsmidlet ikke-betydelig, men varig, kan skattyteren velge å føre inngangsverdien på saldo for avskrivning. Er et driftsmiddel ikke-betydelig og ikke-varig, skal inngangsverdien fradragsføres i ervervsåret.

Inngangsverdien for fysiske driftsmidler som ikke verdiforringes gjennom slit og/eller elde, skal som hovedregel aktiveres uten fradragsføring, verken direkte eller gjennom avskrivning. Dette gjelder selv om driftsmidlet har en inngangsverdi under kr 30 000.

Driftsmidler som ved vanlig vedlikehold ikke verdiforringes ved slit, elde, uhensiktsmessighet, teknologisk utvikling osv., vil blant annet være

• grunn
• veier
• boligeiendommer, og
• kunstgjenstander, se HRD i Utv. 1980/618 (Rt. 1980/1429). (Kunstverket som saken gjaldt ble ikke verdiforringet ved slit og elde.)

Enkelte typer kunstgjenstander kan imidlertid være så preget av dagsaktuelle strømninger at man på tidspunktet for tilvirkningen kan forutse at de med tiden vil bli foreldet.

Antikviteter verdiforringes normalt ikke, men kan i enkelte tilfeller være utsatt for bruk som medfører fysisk slitasje. I disse tilfellene vil antikvitetene etter en konkret vurdering kunne anses som avskrivbare.

Endring i verdien pga. konjunktursvingninger tas ikke i betraktning ved vurderingen av om et driftsmiddel er avskrivbart, se HRD i Rt. 1920/884. Se emnet D-2 Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo.

Det er ingen særskilte regler for behandling av kostnader som fører til opparbeidelse av forretningsverdi (goodwill). Slike kostnader fradragsføres etter de reglene som gjelder for vedkommende kostnad.

Om behandling av inngangsverdi for ervervet forretningsverdi, se emnet D-4 Driftsmiddel – immaterielt (ikke-fysisk) driftsmiddel.

Inngangsverdien for immaterielle driftsmidler som er tidsbegrensede rettigheter (f.eks. patentrett, opphavsrett, tidsbegrenset lisensavtale, tidsbegrenset leierett, tidsbegrenset konsesjon), med varighet utover ervervsåret, skal aktiveres. Den nedre grensen for aktiveringsplikt i saldoreglene gjelder ikke for slike immaterielle driftsmidler, verken beløpsgrensen eller varighetsgrensen. Er rettigheten brukt i inntektsgivende aktivitet, kan inngangsverdien avskrives lineært, dvs. med like årlige beløp fordelt over den tiden rettigheten gjelder for, eventuelt over den kortere tiden rettigheten har økonomisk verdi.

Inngangsverdien for andre immaterielle driftsmidler enn forretningsverdi og tidsbegrensede rettigheter skal aktiveres såfremt driftsmidlet er varig og betydelig, se sktl. § 14‑40 og emnet D-3 Driftsmiddel – direkte fradragsføring. Se også FIN 30. mai 2005 i Utv. 2005/833 og FIN 26. oktober 2011 i Utv. 2011/1487. Om et tilfelle hvor det ikke forelå aktiveringsplikt for kostnader til utvikling av nye produktvarianter av et varemerke, se HRD i Utv. 2015/921 (Rt. 2015/367) (Lilleborg). (Retten la til grunn at selv om utviklingsarbeidet førte til produktlansering, var det ikke sannsynlighetsovervekt for at produktene fikk en økonomisk levetid på minst 3 år. Utviklingskostnadene kunne derfor fradragsføres direkte).

Om hva som er immaterielle driftsmidler, se emnet D-4 Driftsmiddel – immaterielt (ikke-fysisk) driftsmiddel.

Om eventuell avskrivning på slike driftsmidler, se emnet D-4 Driftsmiddel – immaterielt (ikke-fysisk) driftsmiddel.

Om behandlingen av egne forsknings- og utviklingskostnader, se emnet F-28 Forsknings- og utviklingskostnader, formue og inntektsfradrag og emnet F-29 Forsknings- og utviklingskostnader – Skattefunn.

Om fradragsføring av utbyggingskostnadene i forbindelse med OPS-kontrakt (Offentlig-Privat Samarbeid), se FIN 4. september 2002 i Utv. 2002/1298.

Direkte fradragsføring eller fradrag for avskrivning kan som hovedregel bare gis den som privatrettslig anses som den reelle eier av driftsmidlet.

I tilfeller hvor den privatrettslige eieren ikke får avskrivning fordi han ikke har risikoen for verdiforringelsen, se D-1-4.1.2 Krav til risikoen for driftsmidlets verdifall for rett til avskrivning/direkte fradragsføring, er det heller ingen andre som kan få fradrag for avskrivning på vedkommende objekt.

Nærmere om hvem som anses som eier av et formuesobjekt, se emnet E-1 Eierbegrepet.

Avskrivning på driftsmidler som eies av selskap med deltakerfastsetting foretas hos selskapet med virkning for alle deltakerne, jf. sktl. § 10‑41 første ledd første punktum og emnet S-5 Selskap med deltakerfastsetting – nettometoden. Den enkelte deltaker kan ikke foreta avskrivning.

I sameie med fastsetting etter bruttometoden, er det den enkelte sameier som skal foreta avskrivninger i forhold til sin inngangsverdi og eierandel, se emnet S-2 Sameie – skattlegging etter bruttometoden.

Ved avbetalingskjøp er det kjøperen som kan foreta avskrivninger.

Det er uten betydning for retten til avskrivning hvem av ektefellene som er eier av driftsmidlene.

Avskrivning på driftsmidler som leies ut skal foretas hos utleieren, mens leietakeren får fradrag for betalt leie.

Påkoster leietaker et leid driftsmiddel, blir han normalt ikke eier av påkostningen. Påkostningen kan i slike tilfeller ikke saldoavskrives hos leietakeren. Påkostningene anses som en del av leiekostnaden, og føres til fradrag jevnt fordelt over leieperioden. Er det uklart når leieperioden opphører, f.eks. hvis leietaker har opsjon som gir ham rett til å forlenge leieperioden, må den mest sannsynlige leieperioden legges til grunn for fradragsføringen. Opphører leieforholdet, kan restbeløpet føres direkte til fradrag.

Unntaksvis må leietaker anses som eier av påkostningene i leieperioden, se emnet E-1 Eierbegrepet, E-1-9.14 Leietakers påkostning. Aktivering og avskrivning må da foretas hos leietaker. Aktiveringen tilføres samme saldogruppe som det påkostede driftsmidlet. Påkostninger i forretningsbygg må f.eks. avskrives etter de reglene som gjelder for selve bygget. Hvis påkostningen f.eks. er en fast teknisk installasjon, må den avskrives på saldogruppe j.

Blir utleier eier av påkostning foretatt av leietaker, skal utleier skattlegges for det beløpet som utgjør fordelen for ham. Tidfesting av inntekten skal skje når utleier blir eier av påkostningen. Dette vil normalt være når påkostningen er foretatt av leietaker, se HRD i Utv. 1986/304 (Rt.1986/97) og emnet E-1 Eierbegrepet, E-1-9.14 Leietakers påkostning. I praksis kan det også godtas tidfesting over den resterende leieperioden. Opphører leieforholdet, skal restbeløpet føres direkte til inntekt. Er det uklart når leieperioden opphører, f.eks. hvor leietaker har opsjon som gir ham rett til å forlenge leieperioden, må den mest sannsynlige leieperioden legges til grunn for inntektsføringen. Den skattepliktige fordelen kan være et annet beløp enn leietakers kostnader, se for eksempel LRD 15. mars 2013 (Borgarting) i Utv. 2013/742. Ved fastsettingen for påkostningsåret kan utleieren aktivere hele den skattepliktige fordelen for avskrivning.

Om behandling av vedlikeholdskostnader på leid formuesobjekt som fører til at objektet blir i bedre stand enn ved starten på leieperioden, se emnet V-3 Vedlikehold, V-3-9.2 Leid formuesobjekt.

Om hvem som kan avskrive et leaset driftsmiddel, se emnet L-2 Leasing.

Om avskrivning i forbindelse med dødsfall, se emnet A-18 Arvelater/etterlatte/dødsbo, A-18-8.7 Avskrivning/inntektsføring fra saldo i dødsåret.

Om avskrivning i forbindelse med konkurs, se emnet K-2 Konkurs.

Om avskrivning i forbindelse med opphør av virksomhet, se emnet V-12 Virksomhet – opphør av virksomhet.