Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Finansskatten gjelder for virksomhet som driver finansiell tjenesteyting. Dette omfatter virksomheter med ansatte som utøver aktivitet som omfattes av næringshovedområde K «Finansierings- og forsikringsvirksomhet» i SSBs Standard for næringsgruppering (SN2007), jf. finansskattevedtaket § 1. Det er ikke avgjørende hva slags næringskode virksomheten er registrert med i Enhetsregisteret.

Finansskatteplikten omfatter virksomheter med aktiviteter innenfor følgende områder, se Prop. 1 LS (2016–2017) punkt 6.3.2 side 91:

• Bankvirksomhet, herunder sentralbankvirksomhet
• Holdingselskap
• Verdipapirfond, investeringsselskap o.l.
• Annen finansieringsvirksomhet, herunder finansiell leasing og annen kredittgivning (som bl.a. omfatter kredittforetak, finansieringsselskap og statlige låneinstitutter)
• Forsikring, herunder både livs- og skadeforsikring
• Gjenforsikring
• Pensjonskasser
• Tjenester tilknyttet finansieringsvirksomhet, herunder administrasjon av finansmarkeder, verdipapirmegling mv.
• Tjenester tilknyttet forsikringsvirksomhet og pensjonskasser, herunder risiko- og skadevurdering og forsikringsformidling
• Fondsforvaltningsvirksomhet

Unntak fra plikten til å svare finansskatt gjelder hvis andelen av arbeidsgiverens lønnskostnader mv. knyttet til finansielle aktiviteter utgjør mindre enn 30 % av arbeidsgiverens totale lønnskostnader. Se finansskattevedtaket § 2 første ledd.

Beregningen av andelen av arbeidsgivers samlede lønnskostnader mv. knyttet til finansielle aktiviteter skal enten basere seg på

• samlet lønn mv. omfattet av ftrl. § 23‑2 a annet ledd for foregående inntektsår, eller
• det tilsvarende beløpet for januar i inntektsåret

Arbeidsgivere som er etablert etter 31. januar i inntektsåret og virksomheter som av andre årsaker ikke hadde lønnsgrunnlag knyttet til finansielle aktiviteter i det foregående inntektsåret eller i januar i inntektsåret, skal legge samlet lønn for den første hele opplysningspliktige kalendermåneden til grunn for beregningen.

Unntak fra finansskatt gjelder også for arbeidsgivere med finansielle aktiviteter hvor andelen lønn mv. knyttet til merverdiavgiftspliktig, finansiell aktivitet utgjør mer enn 70 % av arbeidsgiverens samlede lønnskostnader knyttet til finansielle aktiviteter, jf. finansskattevedtaket § 2 tredje ledd. Som merverdiavgiftspliktig finansiell aktivitet regnes også slik aktivitet som skjer overfor brukere i utlandet, hvor omsetningen er fritatt for merverdiavgift, jf. mval. § 6‑22. Andelen lønn mv. knyttet til merverdiavgiftspliktig finansiell aktivitet beregnes på samme måte som ved beregningen av hvor stor del av arbeidsgivers samlede lønnskostnader mv. som er knyttet til finansiell aktivitet, se F-10-2.2.1 Foretak med liten grad av K-aktiviteter.

Arbeidsgivere som driver både økonomisk og ikke-økonomisk aktivitet kan velge å beregne finansskatt på lønn bare for den delen av lønn mv. som knytter seg til virksomhetens økonomiske aktivitet, jf. finansskattevedtaket § 2 fjerde ledd. Dette er betinget av at arbeidsgiveren har et klart regnskapsmessig skille mellom lønn mv. knyttet til henholdsvis ikke-økonomisk aktivitet og økonomisk aktivitet, slik at det er mulig å kontrollere hvor stor del av lønnskostnadene som knytter seg til de to aktivitetene. Det må da etableres en kostnadsenhet for lønnskostnadene for virksomhetens ikke-økonomiske aktivitet. Arbeidsgiveren må utarbeide spesifikasjoner ved oppfyllelse av lønnsopplysningsplikten for den ikke-økonomiske virksomheten. Mangelfull gjennomføring av det regnskapsmessige skillet kan medføre at det må betales finansskatt på lønn av hele virksomhetens lønnsgrunnlag.

Hva som er økonomisk aktivitet, skal vurderes i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler. Økonomisk aktivitet vil være virksomhet som består i å tilby varer og tjenester i et marked. Ved vurderingen av grensedragningen vil det ha betydning om enheten/institusjonen er et offentlig organ med offentligrettslig myndighet. Hva som er formålet med tjenesten, vil også ha betydning. Er formålet sosialt, kulturelt eller utdanningsmessig, vil det tale mot at det dreier seg om økonomisk aktivitet. Dersom brukeren kun betaler en begrenset del av kostnaden relatert til tjenesten, vil dette bidra til å understreke karakteren av ikke-økonomisk aktivitet. Se for øvrig Prop. 1 LS (2016–2017) pkt. 6.3.2 s. 92–93.

For finansskatt på foretakets inntekt, jf. SSV § 3‑3 annet ledd, gjelder det ingen tilsvarende regler for begrensing som for lønnsgrunnlaget, da grunnlaget for finansskatt på inntekten uansett bare vil være den skattepliktige delen av overskuddet etter alminnelige regler.