Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Verdien av egen bolig, herunder sekundærbolig, fastsettes etter reglene for verdsetting av boligeiendommer, se emnet B-11 Bolig – formue.

Formuesverdien av reinflokken fastsettes hvert år etter satsene i takseringsreglene § 3‑1‑4 a.

Formuesverdien for driftsløsøre settes til 70 % av saldoverdien ved utgangen av inntektsåret, jf. sktl. § 4‑17 annet ledd. Beregningsgrunnlaget (saldoverdien) kan fravikes dersom skattyteren påviser at den samlede faktiske verdien av driftsmidlene er lavere enn gruppenes saldoer.

Lager av skinn, horn, husflidsprodukter o.l. beregnet for salg, tas med som formue etter tilvirkningsverdi, jf. takseringsreglene § 3‑1‑4 første ledd, se emnet V-2 Varebeholdning. Lager av innkjøpte varer tas med til anskaffelsesverdien.

Innskudd på særskilt konto i bank av avsetning til avviklings- og omstillingsfond for reineiere (reineierfond), er skattepliktig formue. Har skattyteren inntekt av reindrift i flere kommuner, skal denne formuen fordeles i forhold til inntekten av virksomhet i hver kommune.

Inntekter og kostnader i reindrift tidfestes etter realisasjonsprinsippet, jf. sktl. § 14‑2. Se emnet T-4 Tidfesting – realisasjonsprinsippet.

Det skal ved resultatberegningen ikke tas hensyn til endring i verdien av reinflokken og lagerbeholdningen av produkter, jf. sktl. § 8‑1 første ledd bokstav a.

Etterbetaling fra reinslakterier og andre salgsorganisasjoner organisert som andelslag som fatter vedtak om etterbetaling på årsmøte etter regnskapsavslutningen, inntektsføres i vedtaksåret uavhengig av når beløpet blir utbetalt eller godskrevet reineieren.

Kjøpesummen for reinsdyr fradragsføres i det året reinen kjøpes.

Ved gavesalg er utgangspunktet at kjøperen skal videreføre selgerens inngangsverdi, jf. sktl. § 9‑7 tredje ledd første punktum. Får selgeren en gevinst fordi vederlaget er høyere enn inngangsverdien, skal gevinsten tillegges den inngangsverdien kjøperen trer inn i, jf. sktl. § 9‑7 sjette ledd annet punktum, se emnet A-17 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet, A-17-5.4 Inngangsverdi ved gavesalg. Får selgeren fradrag for tap fordi omsetningsverdien er lavere enn inngangsverdien, skal tapet redusere den inngangsverdien kjøperen trer inn i, jf. sktl. § 9‑7 sjette ledd siste punktum, se emnet A-17 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet, A-17-5.1 Generelt om gavesalg. Hvis den verdien som erververen etter dette skal tre inn i utgjør minst kr 30 000, skal inngangsverdien fradragsføres over tre år med like store årlige beløp, jf. sktl. § 14‑82 første ledd bokstav b annet punktum. Er inngangsverdien mindre, kan erververen fradragsføre den direkte.

Velger selgeren bort inntektsoppgjør i medhold av sktl. § 9‑7 sjette ledd første punktum, skal kjøperen videreføre selgerens inngangsverdier.

Nærmere om skattemessig kontinuitet på eiendeler og forpliktelser som overtas ved arv eller gave/gavesalg, se emnet A-17 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet.

Etter forskrift om tilskudd til avløsning ved svangerskap, fødsel, adopsjon og dødsfall 22. juni 2021 nr. 2268 (hjemlet i reindriftsavtalen) kan det gis tilskudd til driftsenheter til dekning av kostnader til avløsning i reindriften ved svangerskap, fødsel, adopsjon og dødsfall. Tilskuddet gis til leder av siidaandel og ektefelle/samboer. Utbetaling til reineiere er skattepliktig virksomhetsinntekt for disse. Om andre tilskudd til reinbeitedistriktene, se R-6-7.25 Reinbeitedistrikt.

Formue og inntekt av reinsdyr tilhørende barn som er 16 år eller yngre skattlegges hos foreldrene, jf. sktl. § 2‑14 første ledd.

Barn som er 17 år eller eldre skattlegges selvstendig for formue og inntekt av egen rein. Både inntekter og kostnader knyttet til drift av reinflokken må være skilt ut og tatt med i egen skattemelding.

Når barnets reinflokk skilles ut fordi vedkommende skal skattlegges selvstendig, må eventuell inngangsverdi på foreldrenes reinflokk per 1. januar i inntektsåret reduseres med den delen av verdien som faller på de utskilte dyra. Denne verdien inngår i barnets åpningsbalanse. Normalt vil foreldrene etter gjeldende regler ikke ha noen inngangsverdi for rein. Inngangsverdien for rein som tas med til selvstendig skattlegging hos barnet settes da til kr 0.

Om lønn til egne barn, se emnet B-1 Barn og ungdom.

Fradrag for bruk av bil i virksomhet gis etter vanlige regler, se emnet B-5 Bil – fradrag for bilkostnader.

En biltilhenger som hovedsakelig brukes i virksomheten, er driftsmiddel og skal føres på saldogruppe d hvis kostprisen er kr 30 000 eller høyere. Er ikke biltilhengeren driftsmiddel, kan det fastsettes et skjønnsmessig fradrag for bruk i virksomhet.

Reineiere kan ha både en primærbolig og en sekundærbolig. Sekundærbolig er en bolig utenfor det faste bostedet som har en slik beliggenhet og standard at den egner seg til familiebolig og således tilfredsstiller kravene for den særskilte tilskuddsordningen etter reindriftsavtalen for slik bolig. Den benyttes vanligvis som sommerbolig av familien når reinen er på sommerbeite, og ligger som regel utenfor beiteområdet og i nær tilknytning til den faste bosetningen i distriktet. Også sekundærboligen anses som boligbygg og kan ikke avskrives.

Begge boligene fritaksbehandles når vilkårene for øvrig er oppfylt, se emnet B-17 Bolig – utleie (fritaksbehandling). Begge boligene følger også reglene om realisasjon av egen bolig i sktl. § 9‑3 annet ledd, se emnet B-15 Bolig – realisasjon, B-15-10.8 Sekundærbolig for reineiere. Når brukstid skal beregnes i forhold til reglene om skattefritak ved realisasjon, skal også den tiden boligen ikke er brukt på grunn av opphold i den andre boligen, regnes med. En forutsetning for at dette tidsrommet skal regnes med som brukstid, er at boligen står til reineierens disposisjon og ikke er utleid.

Utleieinntekt fra regnskapsbehandlet bolig, og eventuell skattepliktig inntekt ved korttidsutleie, tas ikke med i årsinntekt som gjennomsnittsfastsettes. Om gjeterhytter, se nedenfor.

Småbåter som hovedsakelig brukes i virksomheten, f.eks. ved tilsyn av flokken, er driftsmiddel i virksomhet og avskrives i saldogruppe d.

Driftstilskudd utbetalt til reineier skattlegges som virksomhetsinntekt og inngår i inntekten som gjennomsnittsfastsettes.

Om fordeling av inntekt mellom ektefeller når de behandles etter reglene om felles bedrift i sktl. § 2‑11 annet ledd, se emnet E-2 Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere, E-2-13 Inntekt av virksomhet (felles bedrift). Ektefeller som driver virksomhet sammen, kan på visse vilkår skattlegges som selvstendige deltakere i selskap med deltakerfastsetting. Nærmere om dette, se emnet S-4 Selskap med deltakerfastsetting – allment om deltakerfastsetting.

Elektrisk kraft til bruk i virksomhet er fradragsberettiget. Elektrisk kraft til bolig og sekundærbolig/sommerbolig er ikke fradragsberettiget.

Om elektronisk kommunikasjon, se emnet E-3 Elektronisk kommunikasjon (telefon mv.).

Erstatning/vederlag for tap av rein er normalt skattepliktig som virksomhetsinntekt. Dette gjelder f.eks.

• erstatning for rovviltskade på rein, jf. forskrift 4. mai 2001 nr. 468 om erstatning for tap og følgekostnader når tamrein blir drept eller skadet av rovvilt
• støtte som utbetales ved omfattende tap av rein i ulykker, jf. kapittel 2 i forskrift 20. juni 2019 nr. 864 for Reindriftens Utviklingsfond (hjemlet i Stortingets årlige vedtak om reindriftsavtalen).
• erstatning ved påkjørsel av rein

Erstatning for tap av minst 25 % av reinflokken (regnet etter omsetningsverdi), kan kreves betinget fritatt for beskatning i den utstrekning erstatningen brukes til kjøp av ny rein, jf. sktl. § 14‑70 sjette ledd bokstav b, se emnet B-3 Betinget skattefritak.

Om erstatning for ekspropriasjon av rettigheter i fast eiendom, for eksempel beiterett, fiskerettigheter mv., se emnet R-14 Rettigheter i fast eiendom.

Inntekt ved utnyttelse av rett til fiske i elver og ferskvann i reinbeiteområdet anses som biinntekt til reindriftsvirksomhet, og inngår i årsinntekten som gjennomsnittsfastsettes, sml. FSFIN § 8‑1‑11 bokstav a nr. 6.

Inntekt fra sjøfiske anses ikke som biinntekt i reindriftsvirksomheten.

Det gis fradrag for kostnader til fjellutstyr som brukes i forbindelse med reingjeting o.l. Kostnadene fradras i årsinntekt som kan gjennomsnittsfastsettes. Vanlige arbeidsklær og sportsutstyr er ikke fradragsberettiget som kostnad i virksomhet.

Kostnader til forsikring vedrørende virksomheten er fradragsberettiget. Forsikring av fritaksbehandlede boliger og av innbo er ikke fradragsberettiget.

Kostnader til kjøp av gjeterhund er fradragsberettiget. Er kostprisen kr 30 000 eller høyere, skal denne aktiveres og avskrives på saldogruppe d. Salg av valper fra gjeterhund er virksomhetsinntekt. Hvis høyere fôrkostnader ikke dokumenteres, gis et samlet fradrag for kostnader til fôr på kr 2 900 for hver virksomhet, se takseringsreglene § 3‑3‑4.

Hytter oppsatt i naturlig tilknytning til beiteområdene, og som hovedsakelig brukes under gjetingen eller på flyttereiser, anses normalt som avskrivbare driftsmidler i saldogruppe h, se HRD i Utv. 1999/760 (Rt. 1998/811) (Smuk). Kostnader til innbo i gjeterhytte er fradragsberettigede.

Utnyttelse av rett til jakt i reindriftsdistriktet regnes som biinntekt til reindriftsvirksomhet, og inngår i årsinntekten som skal gjennomsnittsfastsettes, sml. FSFIN § 8‑1‑11 bokstav a nr. 6.

Godtgjørelse for kjøring/transport, f.eks. med bil, terrengmotorsykkel, båt eller snøscooter som brukes minst 60 % i reindriften er virksomhetsinntekt og inngår i årsinntekt som skal gjennomsnittsfastsettes. Det samme gjelder godtgjørelse for kjøring med rein. Sml. FSFIN § 8‑1‑11.

Kontingent til Norske Reindriftsamers Landsforbund er fradragsberettiget for skattyter og ektefelle som driver reindriftsvirksomhet, jf. sktl. § 6‑19 annet ledd. Om begrensninger i fradragsretten, se emnet K-3 Kontingenter. Kostnaden kommer til fradrag i årsinntekten som skal gjennomsnittsfastsettes.

Utøver av reindriftsvirksomhet kan ved overnatting utenfor bolig eller sekundærbolig, gis et fradrag for merkostnader til kost etter en sats på kr 105 per døgn uten dokumentasjon, jf. satsforskriften § 6. Fradraget skal redusere virksomhetsinntekten. For øvrig gjelder de vanlige reglene om fradrag for kost og losji. Se emnene M-3 Merkostnader – kost og losji ved overnatting utenfor hjemmet og M-4 Merkostnader – kost ved reiser/fravær fra hjemmet uten overnatting. Reindriftsutøvere gis ikke fradrag for merutgifter til kost og losji når de bor i sekundærbolig.

Verdi av fri kost og losji for ansatte fradragsføres etter satsene i satsforskriften § 6, og innrapporteres som naturalytelse. For inntektsåret 2025 er satsen for fri kost og losji kr 148 per døgn.

Utgifter til kost og losji til reineiers egne barn som ved siden av skolegang eller lignende blir lønnet for arbeid i ferie og fritid, er ikke fradragsberettiget.

Lønn som er gått med til nyanlegg og påkostninger, f.eks. oppføring av gjeterhytter, aktiveres og inngår i kostprisen. Lønn som vedrører driften fradragsføres direkte.

Om kostnader til mobiltelefon, se emnet E-3 Elektronisk kommunikasjon (telefon mv.). Fradragsberettigede kostnader reduserer årsinntekten før gjennomsnittsfastsetting.

Det er gjennom reindriftsavtalen etablert en særskilt pensjonsordning for reindriftsutøvere, jf. forskrift 14. juni 2010 nr. 887 om tidligpensjon i reindriften (reindriftsavtalen). Slik pensjon er skattepliktig som pensjonsinntekt, men gir ikke rett til skattefradrag for pensjonsinntekt etter sktl. § 16‑1.

Pensjonen føres direkte i skattemeldingen.

Reinbeitedistriktene er skattefrie institusjoner etter sktl. § 2‑32, og er bare skattepliktige for mulig økonomisk aktivitet, se emnet S-15 Skattefrie institusjoner mv..

Driftstilskudd utbetalt til reinbeitedistrikt går i sin helhet til dekning av distriktets administrasjonsutgifter og til fellestiltak som gjerdeanlegg, slakteanlegg, driftsbygninger og vedlikehold av disse. Tilskudd per rein, som den enkelte driftsenhet/reineier betaler til reinbeitedistriktet, jf. reindriftsloven § 46 annet ledd, er fradragsberettiget for driftsenheten/reineieren.

Vederlag for arbeid som reineiere utfører for reinbeitedistrikt, anses som lønnsinntekt.

Siidaen er en spesiell organisasjonsform knyttet til reindrift og har en sentral plass i reindriftslovgivningen. I reindriftsloven brukes begrepet siida om en «gruppe av reineiere som utøver reindrift i fellesskap på bestemte arealer», se reindriftsloven § 51. Dette innebærer imidlertid ikke at det foreligger et selskap med deltakerfastsetting, men det å eie en slik siidaandel innebærer en rett til å utøve reindrift på de arealene siidaen omfatter. En reineier kan være ansvarlig leder for bare én siidaandel og kan heller ikke eie rein i mer enn én siidaandel, jf. reindriftsloven § 10 tredje ledd. Skattemessig anses siidaandel som en ikke-tidsbegrenset immateriell rettighet, og kostprisen ved erverv av en slik andel må aktiveres uten avskrivning.

Sykepenger er skattepliktig inntekt.

Sykepenger føres direkte i skattemeldingen og inngår ikke i grunnlaget for gjennomsnittsfastsetting. Dette gjelder selv om sykepengene erstatter reindriftsinntekt.

Om kostnader til telefon, se emnet E-3 Elektronisk kommunikasjon (telefon mv.). De fradragsberettigede kostnadene reduserer årsinntekten før gjennomsnittsfastsetting.

Telt som hovedsakelig brukes i reindriftsvirksomheten, anses som driftsmiddel.

Terrengkjøretøy (ATV) som brukes hovedsakelig i reindriften, anses som driftsmiddel i virksomhet og aktiveres for avskrivning i saldogruppe d. Fordel ved privat bruk av terrengkjøretøy skal inntektsføres.

Det er innen reindriftsnæringen etablert en rekke tilskuddsordninger. Landbruksdirektoratets Avdeling reindrift har oversikt over gjeldende tilskuddsordninger i reindriftsnæringen.

Tilskudd som erstatter virksomhetsinntekt, er skattepliktig virksomhetsinntekt og inngår i grunnlaget for gjennomsnittsfastsetting.

Mottatt tilskudd gjennom reindriftsavtalen eller andre offentlige tilskuddsordninger til anskaffelse av driftsmidler, skal redusere inngangsverdien. Se for øvrig emnet T-11 Tilskudd – offentlige tilskudd.

Tilvekst av dyr regnes ikke som inntekt før ved realisasjon, jf. sktl. § 8‑1 første ledd bokstav a.

Underskudd i reindrift kan fradras i annen alminnelig inntekt, både i reindriftskommunen og i andre kommuner i samme inntektsår. Er inntekten gjennomsnittsberegnet, vil det være underskuddet som fremkommer etter gjennomsnittsberegningen som kan fradras i annen inntekt i skattemeldingen. Underskudd av reindrift kan fremføres til fradrag mot alle typer alminnelig inntekt i senere inntektsår og kan tilbakeføres ved opphør av virksomheten. Om fradrag hos ektefelle for udekket underskudd, se emnet U-2 Underskudd, U-2-7.3.1 Generelt.

Underskudd utenom reindrift (bortsett fra underskudd ved drift av våningshus på gårdsbruk oppstått t.o.m. 2004) kan fradras i reindriftsinntekt, både samme år, ved fremføring til senere år eller ved tilbakeføring ved opphør av virksomhet, når vilkårene for øvrig er oppfylt. Se for øvrig emnet U-2 Underskudd.

Uttak til bruk i egen husholdning av produkter fra reindrift verdsettes ved inntektsfastsettingen til netto salgsverdi (eksklusiv merverdiavgift). Uttak av produkter til kost for ansatte som har kosten hos arbeidsgiver, behandles som uttak til egen husholdning. Verdien av uttaket inngår i årsinntekten som skal gjennomsnittsfastsettes. Verdien av uttatt reinkjøtt settes for inntektsåret 2025 til kr 3 250 per husstandsmedlem. For barn under 10 år og personer over 70 år settes verdien til kr 1 625. Se takseringsreglene § 3‑2‑3 bokstav d.

Om fradrag for vedlikehold, se emnet V-3 Vedlikehold.

Kostnader til kommunikasjonsradio (walkie talkie mv.) brukt hovedsakelig i virksomhet er fradragsberettiget.

Reglene om gjennomsnittsfastsetting hos reineiere gjelder bare for enkeltpersonforetak, jf. sktl. § 14‑82 første ledd. Når en personlig skattyter har drevet reindriftsvirksomhet som enkeltpersonforetak i tre hele kalenderår, skattlegges han i det tredje året for gjennomsnittet av det årsinntektene i reindriftsvirksomheten har utgjort i inntektsåret og de to foregående årene (dvs. summen av de 3 årsinntektene delt på 3), jf. sktl. § 14‑82 første ledd bokstav a. Det foretas likevel ikke gjennomsnittsfastsetting for tredje og fjerde år dersom årsinntekten for det aktuelle året ligger mer enn 15 % under gjennomsnittsinntekten for dette og de 2 foregående årene. Prosenten beregnes av gjennomsnittsinntekten.

Det er inntekt av reindriften og biinntekter knyttet til denne som inngår i gjennomsnittsberegningen.

Biinntekt i tilknytning til reindriften, så som:

• inntekt fra salg av husflidsprodukter som er biprodukter av rein
• inntekt fra sanking av bær
• inntekt fra snarefangst
• inntekt fra fiske i elver og ferskvann

inngår i gjennomsnittsfastsettingen. Se for øvrig R-6-10.3 Inntekter som gir rett til reindriftsfradrag. Inntekt fra jordbruk og fiske i sjøen, som blir drevet ved siden av reindriften, anses ikke som biinntekt knyttet til reindriften og inngår aldri i gjennomsnittsfastsettingen.

Om diverse inntekter/kostnader alfabetisk ordnet, se ovenfor.

Den årsinntekten som inngår i gjennomsnittsberegningen fastsettes før fradrag for gjeldsrenter, jf. sktl. § 14‑82 første ledd bokstav b første punktum.

Avsetning til eller uttak fra avviklings- og omstillingsfond for reineiere skal ikke trekkes fra/tas med i årets virksomhetsinntekt før gjennomsnittsberegningen. Avsetning til og uttak fra fondet må henholdsvis trekkes fra og legges til årets gjennomsnittsberegnede inntekt.

Reindriftsfradraget skal redusere positiv inntekt etter at gjennomsnittsberegningen er foretatt, og etter eventuell avsetning til inntektsføring fra avviklings- og omstillingsfond.

Når det før gjennomsnittsfastsetting er startet opp, fremkommer et underskudd i reindriftsvirksomheten som overføres eller fremføres til fradrag i annen inntekt skattyteren har, skal årsinntekten for vedkommende år settes til kr 0 ved gjennomsnittsberegningen for senere år, jf. sktl. § 14‑82 første ledd bokstav a siste punktum.

Underskudd etter at gjennomsnittsberegning er påbegynt, inngår i gjennomsnittsberegningen med det faktiske beløpet. Dersom det etter gjennomsnittsberegning også fremkommer en negativ inntekt, er det denne som utgjør underskuddet fra reindriften dette året, og som skal overføres til skattemeldingen for beregning av alminnelig inntekt.

Ved realisasjon av reindriftsvirksomhet skal gjennomsnittsfastsettingen avbrytes hos overdrageren. Dette gjelder i prinsippet også ved overdragelse til arveberettigede, med mindre det foreligger et gavesalg. Om avbrudd av gjennomsnittsfastsetting, se R-6-8.14 Avbrudd av gjennomsnittsfastsetting.

Om oppstart av gjennomsnittsfastsetting hos kjøperen, se R-6-8.1 Generelt om gjennomsnittsfastsetting.

Ved overdragelse av hele reindriftsvirksomheten ved gave eller gavesalg, skal gjennomsnittsfastsettingen videreføres hos den/de som overtar virksomheten, se sktl. § 9‑7 tredje ledd annet punktum, jf. sktl. § 9‑7 annet ledd annet punktum.

Gjennomsnittsfastsettingen videreføres også om virksomheten overtas udelt av enearving eller av gjenlevende ektefelle/samboer i uskifte eller av dødsbo, se sktl. § 9‑7 første ledd. Tilsvarende gjelder for arving som overtar virksomheten ved utlodning fra dødsbo, jf. sktl. § 9‑7 annet ledd.

Hvis to reineiere som hver for seg driver gjennomsnittsfastsatt reindriftsvirksomhet inngår ekteskap med hverandre og slår sammen virksomhetene til én virksomhet, skal foregående års inntekter slås sammen ved beregningen av gjennomsnittsinntekten for den felles virksomheten fra og med det første året de skattlegges som ektefeller.

Hvis to reineiere som inngår ekteskap med hverandre velger å registrere virksomheten som et selskap med deltakerfastsetting og inngår selskapsavtale, jf. sktl. § 10‑48 og FSFIN § 10‑48‑1, opphører de tidligere enkeltpersonforetakene. Sktl. § 14‑82 tredje ledd om endring av fastsettingen gjelder tilsvarende, se R-6-8.14 Avbrudd av gjennomsnittsfastsetting.

Endring av fastsetting, både når den er til gunst og når den er til ugunst for skattyteren, får bare betydning for gjennomsnittsberegningen dersom den er vedtatt før skatteoppgjøret for det påfølgende inntektsåret er sendt skattyteren. Senere endringer av fastsatt årsinntekt tilregnes i sin helhet det inntektsåret den enkelte endringen gjelder, uten at endringen får konsekvenser for gjennomsnittsberegningen for dette eller senere inntektsår. Se sktl. § 14‑82 første ledd bokstav c.

Dersom skattyteren i inntektsåret har opphørt med virksomheten, herunder gått konkurs, avbrytes gjennomsnittsfastsettingen. Gjennomsnittsfastsetting foretas ikke for opphørsåret. Det samme gjelder ved dødsfall hvis virksomheten ikke videreføres, se R-6-8.9 Overtakelse av reindriftsvirksomhet etter dødsfall.

Gjennomsnittsfastsettingen fortsetter selv om skattyteren på grunn av flytting skattlegges for reindriftsinntekten i annen kommune enn tidligere.

Dersom det ved avbrudd av gjennomsnittsfastsettingen viser seg at gjennomsnittsinntekten i det siste eller nest siste året avviker mer enn 10 % fra det beløpet årsinntekten utgjorde, legges årsinntekten til grunn for inntektsfastsettingen gjennom endring av fastsettingen for vedkommende inntektsår, jf. sktl. § 14‑82 tredje ledd.

Skattemyndighetene gjennomfører endringen av eget tiltak, jf. sktfvl. § 12‑1 tredje ledd bokstav b.

Skattytere som utøver reindriftsvirksomhet, kan sette av til avviklings- og omstillingsfond for reineiere (reineierfond) når visse vilkår er oppfylt, jf. sktl. § 8‑3, se nedenfor.

Det gis fradrag i inntekten det året avsetning foretas.

Begge ektefeller i felles bedrift kan sette av til reineierfond.

I selskap med deltakerfastsetting er det den enkelte deltaker som kan avsette til avviklings- og omstillingsfond for reineiere. Hvorvidt vilkåret om reduksjon av beholdningen er oppfylt, må imidlertid måles hos selskapet.

Avsetningsadgangen til reineierfond er betinget av at beholdningen av rein (antall voksne dyr og kalver) per 31. desember i inntektsåret er redusert med minst en tredjedel i forhold til beholdningen per 1. januar, og at reduksjonen skyldes:

• tap av dyr
• salg av dyr til slakt og/eller
• salg av livdyr

Reduksjon av beholdning som skyldes salg av livdyr, regnes bare med dersom områdestyret som er oppnevnt etter reindriftsloven, skriftlig har gitt erklæring om at salget vil fremme nødvendig omstilling i reindriftsnæringen. Dette kan ikke overprøves av skattemyndighetene. Se sktl. § 8‑3 første ledd.

Reduksjon av beholdningen som skyldes at dyr er overført som gave/arveforskudd skal ikke tas i betraktning ved vurdering av avsetningsadgangen, dersom det ikke foretas uttaksbeskatning. Skattyteren kan sette av hvert år vilkårene er oppfylt. Det er ingen øvre grense for antall år det kan foretas avsetninger.

Dersom skattyter er skattepliktig for reindrift til flere kommuner, er det samlet beholdning i alle kommuner som legges til grunn for vurderingen.

Når barns inntekt av reindrift skattlegges hos foreldrene, skal barnets beholdning av rein per 1. januar og 31. desember i inntektsåret være med ved vurdering av reduksjonen.

Grunnlaget for beregning av maksimal avsetning til reineierfond er årets inntekt av reindriftsvirksomhet i alle kommuner, eventuelt etter gjennomsnittsberegning, men før reindriftsfradrag. Inntekten regnes etter fradrag for årets underskudd i reindriftsvirksomhet i andre kommuner og fradrag for tidligere års fremførbare underskudd uansett hvordan dette er oppstått (bortsett fra underskudd ved drift av våningshus på gårdsbruk). Gjeldsrenter mv. og andre beløp som føres direkte i skattemeldingen, skal derimot ikke redusere beregningsgrunnlaget.

Tidligere års avsetning til reineierfond som tillegges i årets inntekt, skal ikke tas med i avsetningsgrunnlaget. Det samme gjelder renter av reineierfond som behandles på samme måte som selve reineierfondet.

Skattepliktige sykepenger og dagpenger under arbeidsløyse skal heller ikke tas med i beregningsgrunnlaget.

Det kan ikke settes av til reineierfond i avdødes navn for dødsåret. Dødsbo, gjenlevende ektefelle/samboer i uskifte eller enearving som overtar avdødes reindriftsvirksomhet udelt, kan ta med avdødes inntekt av reindrift i sitt avsetningsgrunnlag, jf. sktl. § 8‑3 syvende ledd annet punktum.

Om behandling av innestående på fondskonto ved dødsfall, se R-6-9.9.4 Dødsfall.

Hvis bare en av ektefellene (hovedutøver) krever avsetning til reineierfond, kan inntekt av felles bedrift tas med i avsetningsgrunnlaget før noen del overføres til særskilt fastsetting hos den andre ektefellen. Har ektefellene registrert virksomheten som et selskap med deltakerfastsetting og inngått selskapsavtale, kan ikke begge ektefellenes andel av selskapsinntekten tas med i avsetningsgrunnlaget hos den ene. Hver av dem anses i et slikt tilfelle som separate selskapsdeltakere, se R-6-9.1.3 Deltakere i selskap med deltakerfastsetting.

Barns inntekt av reindrift som skattlegges hos foreldrene, tas med i avsetningsgrunnlaget.

Den årlige avsetningen må utgjøre minst kr 30 000, jf. sktl. § 8‑3 annet ledd siste punktum. Krever begge ektefellene avsetning, gjelder minstegrensen for hver av dem.

Avsetningsbeløpet det enkelte år må ikke være mer enn 80 % av avsetningsgrunnlaget, jf. sktl. § 8‑3 annet ledd første punktum.

Krever begge ektefellene avsetning til reineierfond, gjelder maksimumsgrensen for hver av dem.

Krav om fradrag for avsetning må fremsettes i skattemeldingen.

Skattyteren må innen fristen for levering av skattemelding sette avsetningsbeløpet inn på særskilt konto i innenlandsk bank, jf. sktl. § 8‑3 tredje ledd. Som vedlegg til skattemeldingen må det følge bekreftelse fra banken om innbetalingen med erklæring om at enhver bevegelse på kontoen eller bruk av kontoen som sikkerhet for gjeld, vil bli meddelt skattemyndighetene.

Dersom det ved kontroll fra skattemyndighetene avdekkes at deponering i bank ikke er foretatt og forholdet anses unnskyldelig, bør skattyteren gis en kort frist for å ordne dette, f.eks. 14 dager. Samtidig må skattyteren gjøres oppmerksom på at erklæring om deponering for senere år må vedlegges skattemeldingen uoppfordret. Blir ikke beløpet deponert, gis det ikke fradrag for avsetning.

Har skattyteren inntekt av reindrift i flere kommuner, skal fradraget for avsetningen fordeles i forhold til alminnelig inntekt i hver kommune.

Har skattyteren avsatt maksimalt til reineierfond ved fastsettingen av skattegrunnlaget, kan skattyteren kreve økt avsetning dersom inntektstillegg ved endring av fastsetting medfører at avsetningen kan økes med minst kr 5 000, jf. sktl. § 8‑3 fjerde ledd. Skattemyndighetene kan gi en kort frist til å sette det økte avsetningsbeløpet inn i bank.

Beløp som det er gitt fradrag for etter bestemmelsene omtalt ovenfor, skal skattyter inntektsføre ved fastsettingen for det eller de år innestående midler på vedkommende bankkonto heves, jf. sktl. § 8‑3 femte ledd. Hevet beløp skal ikke tas med i årsinntekt som gjennomsnittsberegnes, og kan ikke danne grunnlag for ny avsetning det året det hevede beløpet skattlegges, jf. sktl. § 8‑3 sjette ledd. Skattyteren anses å ha disponert over fondsmidlene i samme rekkefølge som avsetning er foretatt.

Uttaket inngår i grunnlaget for beregning av personinntekt etter foretaksmodellen. Dette gjelder likevel ikke for uttak som skjer etter at skattyter har sluttet å drive virksomheten.

Blir avsatte fondsmidler stilt som sikkerhet for gjeld, likestilles det med uttak, jf. sktl. § 8‑3 femte ledd fjerde punktum.

Rentebeløp som godskrives den særskilte avsetningskontoen, skattlegges ikke i opptjeningsåret, men behandles helt ut som avsetningsmidler og ikke som renter, jf. sktl. § 8‑3 femte ledd tredje punktum. Renter på avsetning påløpt etter at virksomheten er opphørt, anses ikke innvunnet i virksomhet, jf. sktl. § 12‑10. Det skal således ikke beregnes personinntekt på renter som opptjenes fra det tidspunktet reindriftsvirksomheten reelt sett opphørte og frem til uttaket av rentene.

Står det ved skattyterens død avsatte midler på fondskontoen, skal disse inntektsføres i dødsåret, jf. sktl. § 8‑3 syvende ledd første punktum. Skattyterens dødsbo, samt gjenlevende ektefelle/samboer i uskifte eller enearving som udelt overtar reindriftsvirksomheten, kan la avsatte fondsbeløp bli stående ubeskattet på samme vilkår som for avdøde, jf. sktl. § 8‑3 syvende ledd annet punktum.

Går skattyteren konkurs og det står avsatte midler på fondskontoen, skal disse inntektsføres det året konkursen åpnes, jf. sktl. § 8‑3 åttende ledd.

Avsatte midler skattlegges senest ved fastsettingen for det syvende året etter at det ble gitt fradrag for beløpet, jf. sktl. § 8‑3 femte ledd annet punktum. Opptjente renter som er godskrevet kontoen, skattlegges senest det syvende året etter opptjeningsåret, se sktl. § 8‑3 femte ledd tredje punktum, jf. R-6-9.9.3 Renter.

Har skattyteren inntekt i flere kommuner, skal inntektsført beløp fordeles i forhold til alminnelig inntekt i hver kommune, jf. sktl. § 8‑3 femte ledd og § 6‑90 annet ledd.

Det skal gis reindriftsfradrag i alminnelig inntekt til skattytere som har drevet reindrift i over halvparten av inntektsåret, jf. sktl. § 8‑1 sjette ledd.

Fradraget utgjør inntil kr 95 800 tillagt 38 % av inntekt i reindriftsvirksomhet som overstiger kr 93 000, opp til et maksimalt fradrag på kr 200 850 per skattyter.

Etter dette vil fradraget bli som følger:

Reindriftsfradrag, jordbruksfradrag og fradrag i inntekt fra skiferproduksjon kan til sammen ikke overskride kr 200 850, jf. sktl. § 8‑1 åttende ledd. Reindriftsfradraget kan bare gis i positiv inntekt. Fradraget kan derfor ikke være større enn nettoinntekten av reindriften. Reindriftsfradraget skal ikke redusere beregnet personinntekt.

Personer som deler inntekten fra samme virksomhet mellom seg, skal dele fradraget forholdsmessig, jf. sktl. § 8‑1 sjette ledd fjerde punktum. Foruten ektefeller med felles bedrift, vil dette gjelde for deltakere i selskap med deltakerfastsetting, herunder ektefeller som har registrert foretaket som et selskap med deltakerfastsetting og oppfyller vilkårene i FSFIN § 10‑48‑1.

Ingen kan få mer enn ett reindriftsfradrag. Det er bare personlige reineiere som kan få fradraget, herunder deltakere i selskap med deltakerfastsetting som driver reindriftsvirksomhet. Tilfeller der reinen er eid av et selskap/sammenslutning som er et eget skattesubjekt, faller utenfor ordningen.

Ektefeller (som ikke skattlegges hver for seg) har til sammen bare krav på ett fradrag, jf. sktl. § 8‑1 sjette ledd femte punktum. Dette gjelder også om ektefellene driver virksomheter hver for seg.

For å få reindriftsfradrag er det en forutsetning at skattyteren driver reindriftsvirksomhet i over halvparten av inntektsåret, jf. sktl. § 8‑1 sjette ledd tredje punktum. Det er ikke noe vilkår at skattyteren selv deltar aktivt i reindriftsvirksomheten. Det er heller ikke noe krav at reindriften er skattyters hovedbeskjeftigelse.

Om hva som anses som virksomhet, se emnet V-9 Virksomhet – allment.

Grunnlaget for reindriftsfradraget er netto virksomhetsinntekt etter fradrag for alle driftskostnader, og etter eventuelt fradrag for avsetning til, eller tillegg for uttak fra, avviklings- og omstillingsfond for reineiere. Dersom inntekten er gjennomsnittsberegnet, legges denne til grunn.

Om hvilke inntekter som inngår i gjennomsnittsberegningen, se R-6-8.2 Hvilke inntekter som skal inngå i gjennomsnittsfastsettingen.

Sykepenger, foreldrepenger, svangerskapspenger og arbeidsavklaringspenger som erstatter inntekt som det kan gis reindriftsfradrag i, inngår i grunnlaget for reindriftsfradraget med bruttobeløpet.

Inntekter som ikke skal inngå i grunnlaget for reindriftsfradraget

Noen aktiviteter som utøves med tilknytning til reindrift eller reinbeiteområder anses ikke som en integrert del av reindriften, og inntekten fra slike aktiviteter inngår ikke i grunnlaget for reindriftsfradraget. Dette gjelder blant annet:

• reingjeting for andre
• turisme, skoleturer og lignende
• opplæring og kurs
• oppdrag for forsvaret
• film- og TV-innspillinger.

Reindriftsfradraget gis i den kommunen der reindriftsinntekten skattlegges.