Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC
R-9 Reklameinntekter/-kostnader
R-9-1 Skatteplikt for reklameinntekter
R-9-1 Skatteplikt for reklameinntekter
Håndbok fra Skattedirektoratet
Inntekter ved reklame kan være skattepliktig som fordel vunnet ved enten arbeid, virksomhet eller kapital, jf. sktl. § 5‑1. For eksempel vil godtgjørelse for reklame på en bil som brukes i virksomhet være fordel vunnet ved virksomhet. Ved vurdering av skatteplikt for reklameinntekter på en privatbil eller lignende, må det vurderes om inntekten skriver seg fra fritidsaktiviteter, hvor slike inntekter vil kunne anses som skattefrie. Det er for eksempel lagt til grunn at reklameinntekter på russebiler/russebusser normalt er skattefrie, fordi slike inntekter i det vesentlige knytter seg til fritidsaktiviteter.
R-9-2 Fradragsrett for reklamekostnader
R-9-2.1 Generelt om fradragsrett for reklamekostnader
Håndbok fra Skattedirektoratet
Kostnader til reklame i inntektsgivende aktivitet er fradragsberettiget ved inntektsfastsettingen, jf. sktl. § 6‑1. Reklamekostnader kan i utgangspunktet fradragsføres når de pådras, selv om kostnadene også kan ha betydning for fremtidige inntektserverv. Reklamekostnader må avgrenses mot kostnader til utvikling av materielle eller immaterielle driftsmidler hvor kostnadene må aktiveres som en del av driftsmidlets kostpris. Se f.eks. Utv. 2015/921(Rt. 2015/367) (Lilleborg), som gjaldt spørsmål om kostnader til forskning og utvikling innenfor eksisterende varemerker skulle utgiftsføres direkte eller aktiveres. Høyesterett kom til at kostnadene ikke kunne anses som reklamekostnader.
R-9-2.3 Avgrensning av reklame mot gave/representasjon
Håndbok fra Skattedirektoratet
Reklame er tiltak som går ut på å fremheve bedriften og/eller dens produkter/tjenester overfor kjøpermassen for å øke omsetningen.
Reklamekostnader må avgrenses mot ikke fradragsberettigede kostnader til gaver, representasjon, smøring og bestikkelser, se emnene R-13 Representasjon og U-1 Ulovlige inntekter, fradrag for bestikkelser mv.. Se også URD 24. juni 1994 (Drammen byrett) i Utv. 1994/744
Gaver til forretningsforbindelser, deres familie eller ansatte, anses som representasjon med mindre de enten kan anses som reklame (se nedenfor) eller som en del av vederlaget i en forretningstransaksjon.
Gavegjenstander godtas som reklame, jf. FSSD § 6‑21‑5, dersom alle følgende vilkår er oppfylt
- kostnadene til innkjøp av gavegjenstanden ikke overstiger kr 317 inkl. mva., se satsforskriften § 10
- gavegjenstanden er utformet med reklame for øye i et større antall eksemplarer
- firmamerke og/eller firmanavn er fast knyttet til gavegjenstanden
Som eksempel på slike gavegjenstander kan nevnes vinopptrekkere, nøkkelringer, skrivesett, bordkalendere osv. med påtrykt firmanavn.
Kontantbeløp, gjenstander mv. som gis til lotterier, er vanligvis å anse som gaver og er ikke fradragsberettiget. Det samme gjelder bidrag til politiske foreninger o.l. eller kontingenter til slike foreninger.
Fradrag for kostnader til støtteannonser i medlemsblad o.l. begrenses til den reelle reklameverdi for den næringsdrivende.