Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC
U-1 Ulovlige inntekter, fradrag for bestikkelser mv.
U-1-1 Inntekt som har tilknytning til straffbare/ulovlige forhold
U-1-1 Inntekt som har tilknytning til straffbare/ulovlige forhold
Håndbok fra Skattedirektoratet
En inntekt innvunnet i en ellers lovlig inntektsgivende aktivitet, herunder et regulært arbeidsforhold, vil som hovedregel være skattepliktig selv om innvinningen av inntekten er forbundet med overtredelse av lovgivningen. Dette gjelder selv om det foreligger en mulighet for at inntekten helt eller delvis vil bli tilbakebetalt eller inndratt. Eksempler på slik inntekt vil være inntekter som innvinnes ved ordinær handelsvirksomhet eller transportvirksomhet, hvor man har overtrådt lukningsvedtekter, konkurranselovgivning, skjenkebestemmelser eller tollovgivningen.
Når det gjelder virksomhet hvor inntekten mer umiddelbart refererer seg til straffbare forhold foreligger det skatteplikt hvis inntektene innvinnes som ledd i en ellers lovlig virksomhet. Som eksempel på slike inntekter kan nevnes omsetning av stjålne varer (heleri) i en ellers ordinær handelsvirksomhet. Se HRD 19. juni 2007 (Rt. 2007/973). Tilsvarende gjelder for irregulære inntekter mottatt som «smøring», bestikkelser eller korrupsjon. I visse tilfeller skriver imidlertid inntektene seg fra straffbare handlinger som ikke har den nødvendige tilknytning til noen virksomhet eller arbeidsforhold. Således vil f.eks. fordeler vunnet ved tyveri og underslag normalt ikke være skattepliktige, da det umiddelbart vil foreligge en plikt til å gjenopprette/tilbakebetale. Imidlertid må det under enhver omstendighet kreves klare bevis for at inntekten skriver seg fra straffbare forhold dersom inntektene skal unntas fra beskatning.
Se også FIN i Utv. 1999/200.
U-1-2 Fradrag for bestikkelse og vederlag for urettmessig motytelse
U-1-2 Fradrag for bestikkelse og vederlag for urettmessig motytelse
Håndbok fra Skattedirektoratet
Det gis ifølge sktl. § 6‑22 ikke fradrag for kostnader til bestikkelse og annen ytelse som er vederlag for urettmessig motytelse eller som tar sikte på å oppnå en urettmessig motytelse. Det er uten betydning hva skattyterens vederlag består av. Det kan for eksempel være penger, varer, tjenester mv.
Alle slags motytelser er relevante. Motytelsen kan være en aktiv handling som å tildele en kontrakt, gi taushetsbelagt informasjon, foreta en beslutning eller påvirke andres avgjørelser. Motytelsen kan også være passivitet, f.eks. at en unnlater å foreta kontroll. I HRD i Utv. 2006/759 (Rt. 2006/449) (Uniprawns) besto motytelsen i å opprettholde en forretningsforbindelse.
Motytelsen er urettmessig når den er i strid med den alminnelige forretningsmoral eller forvaltningsskikk. Det betyr bl.a. at motytelsen er urettmessig dersom motyteren opptrer utilbørlig i forhold til sin hjemmelsmann ved den motytelse som gis. Det er ikke noe krav om at motytelsen er et lovbrudd. Motytelsen er urettmessig både når den strider mot den alminnelige forretningsmoral eller forvaltningsskikk på det stedet motytelsen skjer eller skulle skjedd, og når den ville stride mot den alminnelige forretningsmoral eller forvaltningsskikk i Norge. Det må imidlertid tas hensyn til at legale ordninger for lønn og lojalitetsbånd kan være annerledes i det aktuelle land forholdet gjelder.
Det er ikke noe vilkår for å nekte fradrag at man faktisk oppnår motytelser som nevnt. Det er tilstrekkelig at utbetalingen er motivert ut fra et ønske om å oppebære slik motytelse. Det er uten betydning om en eventuell motytelse kommer før, samtidig med eller etter ytelsen.
For at fradrag skal kunne nektes, må skattyter ha utvist uaktsomhet i forhold til om ytelsen har karakter av bestikkelse eller vederlag for urettmessig motytelse, se HRD i Utv. 2006/759 (Rt. 2006/449) (Uniprawns), der Høyesterett innfortolket et slikt krav i loven. (Daglig leder hos skattyter opptrådte uaktsomt ved å overføre «provisjon» til en konto som det viste seg tilhørte den som opptrådte på vegne av medkontrahenten). I dette ligger bl.a. at den som krever skattemessig fradrag for en ytelse, vanligvis må foreta visse undersøkelser knyttet til ytelsen.
I vurderingen om aktsomhet må det ses hen til om skattyteren har handlet i strid med den norm som må gjelde for en forsvarlig og aktsom opptreden i forretningslivet.
Om et tilfelle hvor kravet til uaktsomhet var oppfylt, se LRD 16. november 2015 i Utv. 2015/2167.
Om et tilfelle hvor det manglet dokumentasjon for at det forelå en fradragsberettiget kostnad, se LRD 15. desember 1998 (Agder) i Utv. 1999/42.
U-1-3 Tilbakebetaling/inndragning
U-1-3.1 Tilbakebetaling/inndragning av inntekt
Håndbok fra Skattedirektoratet
Må en ulovlig ervervet fordel tilbakebetales, anses den ikke innvunnet, og kan ikke skattlegges. Det forutsettes enten at tilbakebetalingen er gjennomført, eller at det foreligger dom, kjennelse, rettsforlik, forvaltningsvedtak eller bindende avtale som forplikter skattyter til å tilbakebetale ytelsen. Er fordelen allerede skattlagt, skal fastsettingen endres for det året fordelen er skattlagt, enten ved endring av egenfastsettingen etter sktfvl. § 9‑4 eller ved skattemyndighetenes endring etter sktfvl. § 12‑1. Er fristene for å endre egenfastsettingen for dette året utløpt, bør skatteetaten normalt imøtekomme en anmodning om endring innenfor fristene i sktfvl. § 12‑1. Foretas det ikke noen inntektsreduksjon i tidfestingsåret, f.eks. fordi fristene for endring er utløpt, skal det i stedet gis fradrag i tilbakebetalingsåret, ev. det året det foreligger bindendene avtale, dom mv.
Fordelen kan heller ikke anses innvunnet hvis den er inndratt eller det foreligger dom eller forvaltningsvedtak om inndragning. Er fordelen skattlagt, vil påtalemyndigheten eller inndragningskompetent forvaltningsorgan normalt ta hensyn til ilagt skatt når inndragningsbeløpet fastsettes. (Se også FIN 3. februar 1984 i Utv. 1984/52.) Dersom det ikke er tatt hensyn til skatten, skal fastsettingen endres for det året beløpet er skattlagt, enten ved endring av egenfastsettingen eller ved endring av skattemyndighetene, se ovenfor. Dette kan være aktuelt hvor inndragning er foretatt med hjemmel i konkurranselovgivningen eller fiskerilovgivningen. Foretas det ikke noen inntektsreduksjon i tidfestingsåret, skal det gis fradrag i det året inndragningsbeløpet er fastsatt.
Se for øvrig emnet T-5 Tilbakeføring av inntekt og kostnad.
Spesielt om tilbakebetaling av ulovlig utbytte, se emnet A-6 Aksjer – utbytte, A-6-3 Innvinning av aksjeutbytte.
U-1-3.2 Inndragning av gjenstand anvendt til straffbar handling
Håndbok fra Skattedirektoratet
Etter lov 5. mai 2005 nr. 28 om straff (straffeloven) § 69 kan det foretas inndragning av ting som er
- frembragt ved
- har vært gjenstand for, eller
- har vært brukt eller bestemt til bruk ved en straffbar handling
Bestemmelsen rammer f.eks. hjemmebrent, smuglergods, smuglerbåter mv.
I stedet for inndragning av gjenstandene, kan retten beslutte inndragning av hele eller deler av tingens verdi i penger. Inndragningen er ikke i noe tilfelle fradragsberettiget, verken som driftskostnad eller som tap i virksomhet. Ved inndragning av driftsmiddel som saldoavskrives skal driftsmidlets nedskrevne verdi tas ut av saldoen uten fradrag i inntekten, se emnet D-2 Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo.
U-1-4 Straffegebyr og bøter
U-1-4 Straffegebyr og bøter
Håndbok fra Skattedirektoratet
Om fradragsrett for straffegebyr og bøter, se emnet B-21 Bot, gebyr mv..