Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Fra og med inntektsåret 2026 skal det gjennomføres en forsøksordning med arbeidsfradrag for unge personer. Målet med forsøksordningen er å skaffe kunnskap om hvordan et arbeidsfradrag kan påvirke yrkesdeltakelse og hvor mye man jobber.

Fradraget for inntektsåret 2026 er på inntil kr 125 000 og gis i alminnelig inntekt. Dette kan redusere skatten med inntil kr 27 500 per år. Vurderingen av om skattyteren får det maksimale fradraget på kr 125 000 gjøres i to trinn. Først tar man utgangspunkt i beregningsgrunnlaget for fradraget som består av arbeidsinntekt (inkl. sykepenger) og næringsinntekt, se A-19-3 Fradrag for aviskostnader . Dersom beregningsgrunnlaget overstiger kr 345 000 må arbeidsfradraget reduseres, se A-13-4 Fradragets størrelse . Etter at man har avklart hvor stort arbeidsfradraget blir ut fra beregningsgrunnlaget, må det vurderes om arbeidsfradraget skal reduseres ytterligere som følge av f.eks. lav alminnelig inntekt, se A-13-5 Beregningen av fradraget .

Forsøksordningen innebærer at om lag 106 000 personer (8 %) av de som er født i årene 1991–2006, og er registrert skattepliktige til Norge i skattemantallet per 31. oktober 2025, blir trukket ut tilfeldig til å få rett på et arbeidsfradrag i en periode på fem år, jf. FSFIN § 6-86-1. Ordningen skal altså gjelde for inntektsårene 2026-2030.

Forsøksordningen gjelder selv om vedkommende bare har vært skattepliktig til Norge en del av året, og gjelder også for personer som er begrenset skattepliktig til Norge. Om begrensning av fradraget i slike tilfeller, se A-13-5 Beregningen av fradraget . Det gis imidlertid ikke arbeidsfradrag til skattyter som får standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker etter sktl. § 6‑70, eller som skattlegges etter særreglene for utenlandske arbeidstakere i sktl. kap. 20. Det samme gjelder skattyter som er skattepliktig til Svalbard for inntekt etter Svalbardskatteloven, jf. sktl. § 6‑86 syvende ledd. Forsøksordningen gjelder imidlertid hvis vedkommende også er skattepliktig til Norge for inntekt på fastlandet.

Utvelgelsen til å motta arbeidsfradrag er ikke et enkeltvedtak, og kan ikke påklages, jf. sktl. § 6‑86 åttende ledd.

Beregningsgrunnlaget for fradraget utgjør summen av

• arbeidsinntekt etter sktl. § 5‑10, unntatt dagpenger jf. sktl. § 5‑10 bokstav c nr. 1
• beregnet personinntekt for eier av enkeltpersonforetak etter sktl. § 12‑2 bokstav g
• godtgjørelse for arbeidsinnsats etter sktl. § 12‑2 bokstav f i selskap med deltakerfastsetting

Positiv beregnet personinntekt etter sktl. § 12‑2 bokstav g reduseres med negativ beregnet personinntekt fra den samme virksomheten som er fremført fra et tidligere år, jf. sktl. § 12‑13. Ev. negativ beregnet personinntekt som fremføres fra tidligere år, vil dermed få virkning også for beregningsgrunnlaget for arbeidsfradraget for eier av enkeltpersonforetak, og vil redusere grunnlaget for arbeidsfradraget.

Dette betyr at grunnlaget for fradraget skal være arbeidsinntekt og næringsinntekt, men ikke trygdeinntekt. Trygdeytelser som erstatter arbeidsinntekt, jf. sktl. § 5‑10 bokstav c, inngår imidlertid i grunnlaget. Dette gjelder blant annet

• foreldrepenger
• sykepenger
• pleiepenger
• omsorgspenger
• opplæringspenger etter folketrygdloven kapittel 9

Som følge av at arbeidsfradraget i hovedsak ikke skal gis i trygdeytelser, vil blant annet følgende inntekter ikke inngå i grunnlaget for fradraget:

• dagpenger under arbeidsløshet
• uføretrygd og andre uføreytelser
• arbeidsavklaringspenger
• kvalifiseringsstønad
• introduksjonsstønad
• overgangsstønad for enslige forsørgere og pensjon

Arbeidsfradrag gis med et beløp som fastsettes årlig av Stortinget. For inntektsåret 2026 skal arbeidsfradraget være på inntil kr 125 000, jf. SSV § 6‑6. For arbeids- og næringsinntekt over kr 345 000 reduseres fradraget med 40 % av overskytende inntekt, slik at det er helt utfaset ved en inntekt på kr 657 499.