Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Ordningen gjelder for aksjeselskaper som er hjemmehørende i Norge etter sktl. § 2‑2, jf. sktl. § 6‑53 annet ledd. I tillegg gjelder ordningen for selskaper hjemmehørende i en annen EØS-stat som tilsvarer norske aksjeselskaper og som har begrenset skatteplikt til Norge etter sktl. § 2‑3 første ledd bokstav b, jf. sktl. § 6‑53 åttende ledd.

Oppstartsselskapet kan ikke være notert på norsk eller utenlandsk børs, se sktl. § 6‑53 annet ledd bokstav a femte punktum.

Allmennaksjeselskaper omfattes ikke av ordningen. Det gjør heller ikke selskaper som i andre sammenhenger er likestilt med aksjeselskap.

Ordningen gjelder ikke for aksjeinnskudd i selskaper hvor offentlige organer, alene eller sammen med andre offentlige organer, kontrollerer mer enn 24 pst. av kapital- eller stemmerettsandelene, jf. sktl. § 6‑53 annet ledd bokstav b tredje strekpunkt. Er selskapet en del av et konsern, jf. aksjeloven § 1‑3, er det et vilkår at offentlige organer ikke har slik kapital- og stemmerettsandel i noen av konsernselskapene, jf. sktl. § 6‑53 annet ledd bokstav b annet punktum.

For å kunne omfattes av ordningen må selskapet hovedsakelig drive annen aktivitet enn passiv kapitalforvaltning, jf. sktl. § 6‑53 annet ledd bokstav d. Passiv kapitalforvaltning vil f.eks. være avkastning av bankinnskudd, verdipapirer, utleie av kapitalgjenstander, utlån av verdipapirer eller statiske funksjoner som f.eks. lisensinntekter fra immaterielle eiendeler. Kjøp og salg av verdipapirer med direkte tilknytning til aktiviteten i oppstartsselskapet anses normalt ikke som passiv kapitalforvaltning i denne sammenheng. Kapitalforvaltning som i seg selv utgjør virksomhet anses ikke som passiv kapitalforvaltning etter sktl. § 6‑53 annet ledd bokstav d. Som utgangspunkt må den aktivitet som knytter seg til passiv kapitalforvaltning ikke overstige 10 % av den samlede aktiviteten i selskapet, jf. Prop. 130 LS (2016–2017) pkt. 2.3.3.

Selskapet kan ikke være i økonomiske vanskeligheter, jf. EU-forordning nr. 651/2014 artikkel 2 (18) (Gruppeunntaksforordningen), på tidspunktet for kapitalforhøyelsen, jf. sktl. § 6‑53 annet ledd bokstav e. Om når et selskap anses å være i økonomiske vanskeligheter, se nærmere emnet F-29 Forsknings- og utviklingskostnader – Skattefunn, F-29-2.2 Foretak i vanskeligheter.

Dersom selskapet tidligere har mottatt statsstøtte som er erklært ulovlig og uforenlig med det indre markedet, må selskapet ha oppfylt krav om tilbakebetaling av denne, se sktl. § 6‑53 annet ledd bokstav f.

Ved vurderingen av om grensene for meldeplikt og støtteintensitet er i henhold til statsstøtteregelverket, jf. Gruppeunntaksforordningen art 8, skal det tas hensyn til den samlede statsstøtten for virksomheten.

Selskapets samlede driftsinntekter og balansesum må, ved utgangen av det året selskapet eller kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret, være mindre enn kr 40 mill. for at selskapet skal kunne omfattes av ordningen, jf. sktl. § 6‑53 annet ledd bokstav b annet strekpunkt. Inngår selskapet i et konsern etter aksjeloven § 1‑3, er det de samlede driftsinntektene og balansesummen i konsernet som er avgjørende, jf. sktl. § 6‑53 annet ledd bokstav b annet punktum.

For å komme inn under ordningen, må selskapets gjennomsnittlige antall ansatte ved utgangen av det året selskapet eller kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret, utgjøre mindre enn 25 årsverk, jf. sktl. § 6‑53 annet ledd bokstav b første strekpunkt. Både heltidsansatte, deltidsansatte og midlertidige ansatte som er innmeldt i Arbeidstakerregisteret regnes med. Som utgangspunkt kan gjennomsnittlig antall årsverk beregnes på grunnlag av antall ansatte ved begynnelsen og slutten av året. Hvis antall årsverk varierer mye i løpet av et år, kan det være aktuelt å beregne gjennomsnittlig antall årsverk på en annen måte. Det kan da være aktuelt å se hen til beregningen av antall årsverk etter regnskapsloven § 7‑30.

Inngår selskapet i et konsern etter aksjeloven § 1‑3, er det gjennomsnittlig antall årsverk i konsernet som er avgjørende, jf. sktl. § 6‑53 annet ledd bokstav b, annet punktum.

Selskapet kan ikke være eldre enn seks år, medregnet stiftelsesåret og det året kapitalforhøyelsen registreres i Foretaksregisteret, jf. sktl. § 6‑53 annet ledd bokstav a første punktum. Kapitalforhøyelsen må derfor registreres i Foretaksregisteret innen utløpet av det sjette året medregnet stiftelsesåret.

Eksempel

EKSEMPEL

Et aksjeselskap er stiftet 2. mars 2020. Selskapet kan benytte seg av ordningen hvis kapitalforhøyelsen registreres i Foretaksregisteret innen utløpet av 2025.

Har selskapet blitt stiftet ved skattefri omdanning, regnes selskapets alder fra stiftelsesåret/etableringsåret for det opprinnelige selskapet, jf. sktl. § 6‑53 annet ledd bokstav a annet punktum. Dette gjelder f.eks. hvor selskapet har blitt omdannet fra selskap med deltakerfastsetting til aksjeselskap. Har det omdannede foretaket tidligere vært drevet som enkeltpersonforetak, regnes alderen fra etableringsåret for enkeltpersonforetaket. Alderen regnes også fra etableringen av enkeltpersonforetak hvis enkeltpersonforetaket først har blitt omdannet med skattefri virkning til selskap med deltakerfastsetting.

Er selskapet stiftet ved fisjon, regnes seksårsfristen fra stiftelsesåret for det selskap som det fisjonerte selskap er utfisjonert fra, jf. sktl. § 6‑53 annet ledd bokstav a, tredje punktum.

For selskap stiftet ved fusjon regnes fristen fra stiftelsesåret for det eldste selskapet som inngikk i fusjonen, jf. sktl. § 6‑53 annet ledd bokstav a, fjerde punktum. Tilsvarende gjelder hvor ett av de fusjonerte selskapene er videreført etter fusjonen.

For å komme inn under ordningen må selskapet, det året selskapet eller kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret, eller ved utgangen av det etterfølgende året, ha en årlig lønnskostnad som danner grunnlag for arbeidsgiveravgift etter ftrl. § 23‑2 første ledd på minst kr 400 000, jf. sktl. § 6‑53 annet ledd bokstav c. Som lønnskostnad likestilles hyre innenfor fiskerinæringen som inngår i grunnlaget for produktavgift. (For fiskerinæringen erstatter produktavgift arbeidsgiveravgift, jf. ftrl. § 23‑5.)

For å gi rett til fradrag må kapitaltilførselen skje i form av et aksjeinnskudd i forbindelse med at selskapet stiftes, jf. aksjeloven kap. 2, eller ved en senere kapitalforhøyelse ved nytegning av aksjer etter asl. kap. 10, jf. sktl. § 6‑53 første ledd første punktum. Kapitaltilførselen kan bestå av både aksjekapital og innbetalt overkurs. Kapitaltilførselen kan ikke skje i form av uformelt aksjeinnskudd e.l.

Den enkelte aksjonærs aksjeinnskudd i det enkelte selskap må utgjøre minst kr 30 000 for å gi rett til fradrag, jf. sktl. § 6‑53 første ledd annet punktum. Samlet fradrag i ett eller flere selskaper kan ikke overstige kr 1 mill. årlig, se sktl. § 6‑53 første ledd første punktum.

Det enkelte selskap kan motta maksimalt kr 5 mill. i årlige fradragsberettigede aksjeinnskudd, jf. sktl. § 6‑53 første ledd tredje punktum. Dersom det foretas aksjeinnskudd som overstiger dette maksimumsbeløpet, må selskapet kunne angi hvilket beløp som gjelder fradragsberettiget aksjeinnskudd og hvilke skattytere som har foretatt innbetalinger med minst kr 30 000. Hvordan dette kan spesifiseres og rapporteres, se nærmere A-2-2.13 Rapportering.

Fradrag for aksjeinnskudd i forbindelse med stiftelse av aksjeselskapet gis det år selskapet er stiftet. Nærmere om når et selskap er stiftet, se emnet A-7 Aksjeselskap mv. – allment, A-7-3.5.1 Generelt.

Fradrag for aksjeinnskudd i forbindelse med kapitalforhøyelse ved nytegning av aksjer gis det år kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret eller gjennomført etter utenlandsk rett.

Fradragsretten er betinget av at selskapet gir skattemyndighetene opplysninger om hvilke personlige skattytere som har foretatt fradragsberettigede aksjeinnskudd, jf. sktl. § 6‑53 sjette ledd.

Oppstartsselskapet, ev. det mellomliggende holdingselskapet, må foreta rapporteringen i Aksjonærregisteroppgaven. Aksjonærregisteroppgaven må leveres innen 31. januar året etter inntektsåret for at de personlige aksjonærene skal få forhåndsutfylt inntektsfradraget i sine skattemeldinger, jf. skatteforvaltningsforskriften § 7‑7‑4 første ledd.

Ved aksjeinnskudd inkl. overkurs som overstiger det årlige maksimumsbeløpet på kr 5 millioner kan det først foretas et innskudd/emisjon på maksimumsbeløpet. Denne rapporteres i Aksjonærregisteroppgaven med hendelsestype «Stiftelse/emisjon med inntektsfradrag». Det må også fremgå at den enkelte skattyters innskudd utgjør minst kr 30 000. Den del av aksjeinnskuddet som overstiger kr 5 millioner rapporteres med hendelsestype «Nyemisjon».

Fradragsretten gjelder for personlige skattytere, jf. sktl. § 6‑53 første ledd. Skattyter kan være bosatt i Norge eller i utlandet. Upersonlige skattytere, f.eks. aksjeselskaper, får ikke fradrag for aksjeinnskudd. Det samme gjelder selskaper med deltakerfastsetting.

Aksjeinnskuddet må utgjøre minst kr 30 000 for den enkelte personlige aksjonær i det enkelte selskap, jf. sktl. § 6‑53 første ledd annet punktum. Det er ingen begrensninger mht. hvor mange selskaper den enkelte personlige skattyter kan investere i, men samlet årlig fradrag kan for den enkelte personlige aksjonær ikke overstige kr 1 mill. årlig, se sktl. § 6‑53 første ledd første punktum.

Eier en personlig skattyter aksjer i et annet aksjeselskap, kan den personlige skattyteren få fradrag for aksjeinnskudd som foretas av det mellomliggende selskap hvor han eier aksjer, jf. sktl. § 6‑53 tredje ledd. Det mellomliggende selskapet må være et aksjeselskap og kan eies helt eller delvis av den personlige skattyteren. Det foreligger ikke fradragsrett hvis det er mer enn ett selskap mellom den personlige skattyteren og oppstartsselskapet. Om adgangen til å ha flere mellomliggende selskaper som følge av etterfølgende fusjon eller fisjon, se nærmere A-2-3.4.6 Fusjon og fisjon.

Er det mellomliggende selskapet eiet av flere, skal fradraget fordeles proporsjonalt ut fra skattyternes eierandeler i det mellomliggende selskap, jf. sktl. § 6‑53 tredje ledd annet punktum. Minstebeløpet på kr 30 000 som nevnt i A-2-2.11 Aksjeinnskuddet gjelder for den enkelte aksjonær. Hvis noen av aksjonærene ved en proporsjonal fordeling av aksjeinnskuddet ikke oppfyller 30 000 kravet, vil disse aksjonærene dermed ikke bli omfattet av ordningen. Disse aksjonærenes andel av fradragsbeløpet blir ikke overført til de andre aksjonærene, jf. Prop. 130 LS (2016–2017) pkt. 2.3.4.

Eksempel

EKSEMPEL

A AS eies av ektefellene X og Y med 50 % hver. A AS gjør aksjeinnskudd i B AS med kr 50 000. Ektefellenes fradrag skal baseres på den enkeltes eierandel i selskapet (50 %), dvs. kr 25 000 hver. Beløpet er under minstebeløpet på kr 30 000 for hver av ektefellene, og det gis ikke fradrag for noen av dem.

Aksjer som et annet aksjeselskap eier i det mellomliggende selskapet skal telle med ved beregningen av de personlige aksjonærenes eierandel i det mellomliggende selskapet og dermed ved beregningen av deres fradragsbeløp, men aksjeselskapets «andel av fradragsbeløpet» kan ikke overføres til de personlige aksjonærene og faller dermed bort.

Eksempel

EKSEMPEL

A AS eier 30 % av Holding AS, B eier 40 % og C eier de resterende 30 %. Holding AS investerer kr 100 000 i Oppstartsselskap AS. B får fradrag for kr 40 000, og C får fradrag for kr 30 000. A AS andel av fradragsbeløpet faller bort.

Dersom det mellomliggende selskapet eier aksjer i seg selv, jf. asl. § 9‑2, skal det ses bort fra disse aksjene ved beregningen av fradragsbeløpet basert på eierandelen for de øvrige aksjonærene.

Eksempel

Eksempel 1

A eier 60 % av Holding AS, og Holding AS eier de resterende 40 % av aksjene i seg selv. Holding AS investerer kr 100 000 i Oppstartsselskap AS. A får fradrag for kr 100 000.

Eksempel

Eksempel 2

A eier 50 % av Holding AS, B eier 40 % og Holding AS eier de resterende 10 % av aksjene i seg selv. Holding AS investerer kr 100 000 i Oppstartsselskap AS. A får fradrag for kr 55 600, og B får fradrag for kr 44 400.

Det er et vilkår for fradrag at investor eller nærstående ikke er eller har vært aksjonær i selskapet på tidspunktet for aksjeinnskuddet, jf. sktl. § 6‑53 fjerde ledd bokstav a. Det gis derfor ikke fradrag for aksjeinnskudd ved kapitalforhøyelse ved nytegning når nytegningen skjer samme dag som investor/nærstående også kjøper aksjer i selskapet. Om tidspunktet for når det gis fradrag for aksjeinnskudd i forbindelse med kapitalforhøyelse ved nytegning av aksjer, se nærmere A-2-2.12 Tidfesting av inntektsfradraget.

Det er også et vilkår at investor eller nærstående ikke er eller har vært aksjonær i et annet selskap i samme konsern, jf. aksjeloven § 1‑3. Er det et aksjeselskap som foretar investeringen, se A-2-3.2 Aksjer eiet gjennom et annet aksjeselskap, er det også et vilkår at det aksjeselskapet som foretar investeringen, eller dette selskapets nærstående, ikke er eller har vært aksjonær i oppstartsselskapet eller et annet selskap i samme konsern, se sktl. § 6‑53 fjerde ledd annet punktum jf. første punktum bokstav a. Det kan dermed bare gis fradrag for aksjeinnskudd én gang i ett og samme selskap.

Eksempel

EKSEMPEL

Den personlige skattyteren A eier 100 pst av B AS, som igjen eier 100 pst av C AS. C AS eier 40 pst av D AS. B AS gjør deretter et aksjeinnskudd direkte i D AS. A får ikke fradrag for aksjeinnskuddet i D AS fordi B AS og C AS er nærstående.

Har det selskapet som det investeres i blitt stiftet ved fusjon, fisjon eller skattefri omdanning, er det et vilkår at investor heller ikke har vært aksjonær eller eier i det tidligere selskapet eller i et annet selskap i samme konsern, jf. sktl. § 6‑53 fjerde ledd bokstav b.

Det er også et vilkår at investor ikke blir ansatt i selskapet eller i et annet selskap i samme konsern i løpet av bindingstiden på tre år som nevnt i sktl. § 6‑53 femte ledd første punktum, jf. sktl. § 6‑53 fjerde ledd bokstav c. Om bindingstiden, se A-2-3.4 Krav til eiertid.

Som utgangspunkt gjelder begrensningene som er beskrevet ovenfor for aksjonær eller tidligere aksjonær, også for ansatt eller tidligere ansatt. (Styremedlemmer regnes i denne sammenheng ikke som ansatt.) Begrensningene for ansatt eller tidligere ansatt gjaldt ikke når aksjeinnskuddet var gjort i inntektsårene 2020 og 2021, se sktl. § 6‑53 fjerde ledd bokstav d.

Som nærstående regnes personer og selskaper som nevnt i aksjeloven § 1‑5. Dette omfatter:

• ektefelle og en person som vedkommende bor sammen med i ekteskapsliknende forhold
• slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje og søsken
• slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje og søsken til en person som nevnt i første strekpunkt
• ektefelle til, og en person som bor sammen i ekteskapsliknende forhold med noen som er nevnt i annet strekpunkt
• selskap der vedkommende selv eller noen som er nevnt i nr 1 til 4, har slik bestemmende innflytelse som nevnt i aksjeloven § 1‑3 (dvs. slik innflytelse som kreves for at det skal foreligge et konsern etter aksjeloven)

Fradragsretten er betinget av at skattyter eller skattyters nærstående i minst tre kalenderår etter utløpet av det kalenderåret aksjeselskapet eller kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret, ikke mottar utbytte fra selskapet, jf. sktl. § 6‑53 femte ledd tredje punktum. Som utbytte anses også lån til aksjonæren som skattlegges som utbytte etter sktl. § 10‑11 fjerde ledd. Om utbytte, se emnet A-6 Aksjer – utbytte. Tilsvarende gjelder utbetalinger i forbindelse med kapitalnedsettelse i oppstartsselskapet.

Hvor aksjeinvesteringen er foretatt av et mellomliggende selskap, se A-2-3.2 Aksjer eiet gjennom et annet aksjeselskap, gjelder det samme for utbytte mv. til det mellomliggende selskap, se sktl. § 6‑53 femte ledd femte punktum jf. tredje punktum. Bestemmelsen er ikke til hinder for at det foretas slike utdelinger fra det mellomliggende holdingselskapet til den personlige aksjonæren.

Skattyter som mottar utbytte fra selskapet, slik at vilkårene for fradrag ikke lenger er oppfylt, har plikt til å gi opplysninger til skattemyndighetene om dette, jf. sktfvl. § 8‑1. Fastsettingen kan korrigeres ved endring av egenfastsettingen for det året fradrag er gitt, jf. sktfvl. § 9‑4. Gjøres ikke dette, kan skattekontoret endre skattefastsettingen etter sktfvl. § 12‑1.

Manglende oppfyllelse av opplysningsplikten ved brudd på vilkåret om ikke å motta utbytte, kan gi grunnlag for tilleggsskatt, jf. sktfvl. § 14‑3.