Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Nedenfor behandles i hovedsak de tilfellene hvor skattyter bosatt/hjemmehørende i Norge realiserer aksjer i selskaper hjemmehørende i Norge. Om skattytere som realiserer aksjer i selskaper hjemmehørende i utlandet, se emnet U-12 Utland – kapitalinntekter og kapitalgevinster, U-12-6.1 Intern rett, bosatt/hjemmehørende i Norge. Om skattytere som er bosatt/hjemmehørende i utlandet og realiserer aksjer i selskaper hjemmehørende i Norge, se emnet U-12 Utland – kapitalinntekter og kapitalgevinster, U-12-6.2 Intern rett, bosatt/hjemmehørende i utlandet. Om skatteplikt etter sktl. § 10‑70 for latent aksjegevinst ved utflytting, se emnet U-10 Utland – gevinst og tap på aksjer og andeler mv. ved utflytting.

Om realisasjon av aksjer knyttet til aksjesparekonto, se emnet A-10 Aksjesparekonto.

I utgangspunktet er

• gevinst ved realisasjon av aksjer mv. skattepliktig, og
• tap ved realisasjon av aksjer mv. fradragsberettiget.

For selskaper som omfattes av sktl. § 2‑38 er det omfattende fritak fra skatteplikt for gevinst ved realisasjon av aksjer mv. (fritaksmetoden). I slike tilfeller er det normalt heller ikke fradragsrett for tap. Videre omfatter fritaksmetoden visse selskapers uttak av aksjer mv., se emnet U-24 Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester.

Fritaksmetoden omfatter også realisasjon og uttak av finansielle instrumenter hvor det underliggende objektet er eierandel i visse selskaper. Dette vil gjelde for eksempel tegningsretter og aksjeopsjoner.

Om fritaksmetoden, se emnet F-32 Fritaksmetoden.

Om behandlingen av aksjegevinster mv. og -tap for selskap med deltakerfastsetting, se emnet S-5 Selskap med deltakerfastsetting – nettometoden, S-5-4.1 Aksjer.

Når en gevinst ved realisasjon av aksje mv. er skattepliktig, se nedenfor, skattlegges gevinsten som alminnelig inntekt. Hvis en gevinst ved realisasjonen ville vært skattepliktig, vil det som hovedregel også være fradragsrett for tap ved realisasjonen. Tapet kommer til fradrag i alminnelig inntekt, se sktl. § 10‑31 første og annet ledd. Eventuell skatteplikt/fradragsrett er uavhengig av hvor lenge skattyter har eid aksjene, og uavhengig av om skattyter har ervervet aksjene ved arv eller om de er eid i eller utenfor virksomhet.

Om realisasjon av andel i selskap med deltakerfastsetting, se emnet S-8 Selskap med deltakerfastsetting – realisasjon av andel.

Nærmere om realisasjonsbegrepet som innvinnings-/oppofrelseskriterium, se emnet R-1 Realisasjonsbegrepet.

Kostnader i forbindelse med erverv av aksje tillegges aksjens inngangsverdi, og kommer til fradrag i skattepliktig gevinst eller øker fradragsberettiget tap. Se nærmere omtale i A-5-6.2.7 Ervervskostnader.

Realisasjonskostnader reduserer aksjens utgangsverdi, og kommer til fradrag ved gevinst/tapsberegningen ved skattepliktige realisasjoner.

Om fradrag for andre kostnader knyttet til aksjer, se emnet A-7 Aksjeselskap mv. – allment, A-7-7.5 Fradragsrett for kostnader knyttet til aksjer mv..

Personer som er skattepliktig som bosatt i Norge, har som hovedregel skatteplikt for gevinst/fradragsrett for tap ved realisasjon av aksjer mv. i norske og utenlandske selskaper, se sktl. § 10‑31.

For personer gjelder skatteplikt for gevinst/fradragsrett for tap ved realisasjon av aksjer mv. etter sktl. § 10‑30 for

• aksjer i norsk eller utenlandsk selskap
• andel i norsk eller utenlandsk verdipapirfond, jf. sktl. § 10‑20 syvende ledd
• egenkapitalbevis i sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper, kredittforeninger og selveiende finansieringsforetak
• fortrinnsrett til tegning av aksjer i norsk eller utenlandsk selskap og tildelingsbevis, jf. sktl. § 10‑30 annet ledd

Skatteplikt/fradragsrett for gevinst/tap ved realisasjon av aksje mv. etter reglene i sktl. kapittel 10 gjelder ikke ved realisasjon av andel/aksje i boligselskap som nevnt i sktl. § 7‑3 annet ledd, se sktl. § 10‑30 første ledd tredje punktum og emnet B-9 Bolig – boligselskap mv. og andelshaverne. Om gevinstbeskatning på slike andeler/aksjer, se emnet B-15 Bolig – realisasjon.

Det er ikke skatteplikt/fradragsrett ved realisasjon av andel i verdipapirfond som er eid i forbindelse med den tidligere ordningen om IPA eller någjeldende ordning om individuell pensjonsavtale etter lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning (IPS), se sktl. § 10‑20 åttende ledd jf. syvende ledd. Se for øvrig emnet P-3 Pensjon – individuell pensjonsordning (IPA og IPS).

Det er ikke skatteplikt/fradragsrett ved realisasjon av andel i verdipapirfond som er eid i forbindelse med avtale om individuell sparing til pensjon etter sktl. § 6‑47 første ledd bokstav c. Se for øvrig emnet P-4 Pensjon – individuell sparing til pensjon.

Det er ikke skatteplikt/fradragsrett ved realisasjon av andel i verdipapirfond som er eid i forbindelse med innskuddspensjon etter innskuddspensjonsloven, se sktl. § 10‑20 åttende ledd. Se for øvrig emnet P-7 Pensjon i arbeidsforhold – innskuddspensjon.

Gevinst ved realisasjon av frittstående tegningsretter, jf. asl./asal. § 11‑12, følger ikke reglene om realisasjon av aksjer. Personer som er skattepliktige til Norge er imidlertid skattepliktige for gevinst etter sktl. § 5‑1 og har rett til fradrag for tap etter sktl. § 6‑2 første ledd.

Det kan i skatteavtale være særregler som unntar gevinst ved realisasjon av aksjer mv. i selskaper hjemmehørende i utlandet fra skatteplikt til Norge. I slike tilfeller vil det heller ikke være fradragsrett for tap, jf. sktl. § 9‑4 annet ledd. Se for øvrig emnet U-12 Utland – kapitalinntekter og kapitalgevinster, U-12-6.3 Skatteavtale.

Når det i skatteavtale er bestemt at utbytte skal være unntatt fra skattlegging i Norge, skal et beregnet tap ved realisasjon av aksjer i det utdelende selskapet reduseres med utbytte som aksjonæren har mottatt i sin eiertid. Slik reduksjon er begrenset til utbytte mottatt de siste 10 år før realisasjonen fant sted. Se sktl. § 10‑32 fjerde ledd. Se for øvrig emnet U-12 Utland – kapitalinntekter og kapitalgevinster, U-12-6.1 Intern rett, bosatt/hjemmehørende i Norge. Begrensningen gjelder heller ikke dersom aksjonæren tidligere har blitt skattlagt for utdelt overskudd fra selskapet etter reglene i sktl. § 10‑67, se Prop.1 LS (2017–2018) pkt. 13.3 s. 187 og emnet U-18 Utland – norsk kontrollert utenlandsk selskap (NOKUS).

I utgangspunktet er person bosatt i utlandet ikke skattepliktig til Norge for gevinst ved realisasjon av aksjer mv. I visse tilfeller kan likevel utenlandske personlige skattytere være skattepliktige til Norge for gevinst/ha fradragsrett for tap ved realisasjon av aksjer mv., se emnet U-12 Utland – kapitalinntekter og kapitalgevinster, U-12-6.2 Intern rett, bosatt/hjemmehørende i utlandet.

Etter sktl. § 2‑2 sjette ledd (globalinntektsprinsippet) har selskaper, innretninger mv. hjemmehørende i Norge skatteplikt for gevinst/fradragsrett for tap ved realisasjon av aksjer, andeler mv. Om hva slags aksjer, andeler mv. dette gjelder, se A-5-2.1 Personer bosatt i Norge.

For selskaper som omfattes av sktl. § 2‑38, er det imidlertid omfattende fritak fra skatteplikt for gevinst ved realisasjon av aksjer mv. (fritaksmetoden), se sktl. § 2‑38. I slike tilfeller er det normalt heller ikke fradragsrett for tap. Om fritaksmetoden, se emnet F-32 Fritaksmetoden.

Om hva som er realisasjon, se nedenfor og emnet R-1 Realisasjonsbegrepet.

Om overdragelse av aksjer ved fusjon/fisjon, se emnene om fusjon og fisjon.

Det foreligger realisasjon selv om en selger etter et salg har i behold en indirekte eierinteresse gjennom et annet selskap, se HRD i Utv. 2002/639 (Rt. 2002/456) (Norsk Hydro ASA). F.eks. anses det som realisasjon når aksjer selges til et aksjeselskap som er heleid av selgeren. Transaksjonen kan imidlertid rammes av omgåelsesregelen i sktl. § 13‑2, se emnet T-10 Tilsidesettelse – omgåelse.

Om et tilfelle der salg av aksjer i et datterselskap til et annet heleid datterselskap ble etterfulgt av en på forhånd bestemt fusjon av datterselskapene, med den konsekvens at salget av aksjene ikke ble ansett som en realisasjon (direkte eie både før og etter transaksjonsrekken), se HRD i Utv. 2002/968 (Rt. 2002/798) (Christiania Bank og Kreditkasse, senere Nordea Bank Norge). (Aksjesalgene ble av retten ansett som en fullstendig integrert del av fusjonsprosessen. Eierinteressen ble ikke ansett for å være oppgitt.)

Når aksjeeiere utøver forkjøpsrett etter asl. § 4‑19 og aksjene som erverves i medhold av forkjøpsretten umiddelbart selges videre til ny aksjeeier, kan de aksjene som er omfattet av forkjøpsretten anses å være overdratt direkte fra selger (ikke utøveren av forkjøpsretten) til ny aksjeeier. Det er en forutsetning at avtale om overdragelse til ny aksjeeier er inngått før aksjeeieren som utøver forkjøpsretten har blitt eier av aksjene samt at overdragelse til ny aksjeeier skjer på de samme betingelser som ligger til grunn for erverv på grunnlag av forkjøpsretten. Aksjeeieren som har utøvet forkjøpsrett og som påberoper seg at vilkårene for ovennevnte unntak er oppfylt, må endre dette i skattemeldingen og på spørsmål sende dokumentasjon til skattekontoret.

Innløsning av en eller flere aksjer med tilsvarende nedskrivning av aksjekapitalen, omfattes som hovedregel av de alminnelige reglene om realisasjon, se sktl. § 10‑37 annet ledd. Gevinstberegningen vil følge de alminnelige reglene, se nedenfor.

Innløsning eller sletting av selskapets «egne aksjer» anses ikke som realisasjon, se FIN 8. august 2001 i Utv. 2001/1399.

Innløsning av aksjer uten at eierposisjonene i selskapet blir reelt endret, anses ikke som realisasjon av aksjene. Dette gjelder hvor det foretas en forholdsmessig nedskrivning for samtlige aksjonærer, men slik at de lovbestemte minimumskravene til aksjekapital er i behold. For eksempel vil fire aksjonærer som til sammen eier alle aksjene, ikke anses å realisere noen aksjer hvis de innløser 10 % hver av sine aksjer. Om et tilfelle hvor en marginal forskyvning i aksjonærsammensetningen ikke ble ansett for å endre aksjonærenes reelle eierposisjon i selskapet, se BFU 2/2016. Utbetalinger til aksjonærene som går ut over tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital, herunder overkurs, anses som en utdeling av utbytte fra selskapet og skattlegges etter reglene om utbytte. Se FIN 8. august 2001 i Utv. 2001/1399 og FIN 26. april 2004 i Utv. 2004/630.

Innløsning av aksjer uten at innløsningen skjer forholdsmessig for samtlige aksjonærer, anses som en ordinær realisasjon for de aksjonærene som innløser sine aksjer, se FIN 10. mars 2006 i Utv. 2006/748. Dette gjelder også for de aksjonærene som ikke får forrykket sin eierposisjon ved innløsningen. Det vil også foreligge realisasjon for de aksjonærene som etter å ha innløst aksjer får økt sin eierandel etter innløsningen.

Eksempel

Eksempel

Et selskap har før innløsningen 90 aksjer, der aksjonærene A, B og C har 30 aksjer hver (m.a.o. 33,33 % hver). Det innløses så 30 aksjer, ved at A innløser 15, B innløser 5 og C innløser 10. A og B får da endret sin eierandel fra 33,33 % til hhv. 25 % for A og 41,67 % for B. C har uendret eierandel, med 33,33 %. Det skal foretas gevinst-/tapsberegning for alle aksjonærene for de aksjene som er realisert, også for C som ikke har fått endret sin eierandel.

Hel likvidasjon (oppløsning) av aksjeselskap med innløsning av aksjene, anses som realisasjon av aksjene, jf. sktl. § 10‑37 første ledd. Utbetaling fra selskapet til aksjonærene som følge av oppløsningen av selskapet, behandles som vederlag for aksjene ved eventuell gevinst-/tapsberegning.

Et selskap som er under avvikling kan dele ut utbytte etter aksjelovene kapittel 8. Utdeling til aksjeeierne av annet enn utbytte kan først skje etter at kreditorvarselet er utløpt og forutsatt at selskapets forpliktelser er dekket. Ved vurderingen av om en utdeling som gjennomføres i avviklingsperioden skatterettslig skal anses som utbytte eller som likvidasjonsvederlag, legges det normalt avgjørende vekt på den selskapsrettslige behandlingen. Utdelinger i samsvar med aksjelovene kapittel 8 behandles som skattemessig utbytte, jf. sktl. § 10‑11, mens utdelinger i samsvar med aksjelovene kapittel 16 behandles som likvidasjonsvederlag, jf. sktl. § 10‑37.

Dersom et selskap i forbindelse med at det likvideres ettergir en fordring mot en aksjonær på tilbakebetaling av ulovlig utbytte, vil verdien av den ettergitte fordringen redusere verdien av selskapet og dermed vederlaget for aksjene ved en eventuell gevinst-/tapsberegning.

Eksempel

EKSEMPEL

En eneaksjonær har mottatt et ulovlig utbytte på 250 som ikke er tilbakebetalt, og selskapet har dermed en utestående fordring på aksjonæren på 250. Medregnet fordringen er selskapets virkelige verdi 800. Aksjonærens inngangsverdi er 500. I forbindelse med likvidasjonen ettergir selskapet fordringen på aksjonæren.

Tabellen viser gevinstberegningen ved likvidasjon hvor selskapet ettergir fordring på aksjonæren.

Gevinst ved likvidasjonen:
Opprinnelig virkelig verdi av selskapet:	800
- virkelig verdi av ettergitt fordring:	250
= Virkelig verdi av selskapet (utgangsverdi):	550
- Inngangsverdi:	500
= Gevinst:	50

Dersom aksjonæren tidligere har blitt beskattet for det ulovlige utbyttet, vil ettergivelsen ikke få noen skattemessige konsekvenser for aksjonæren. Dersom aksjonæren ikke har blitt skattlagt for det ulovlige utbyttet, vil ettergivelsen normalt være skattepliktig som lønn eller utbytte. Om ettergivelse fra selskap til aksjonær, se emnet A-6 Aksjer – utbytte, A-6-6.4.4 Nærmere om gjeldsettergivelse fra selskap til aksjonær.

Aksjeselskap som likvideres (oppløses) er pålagt å levere Aksjonærregisteroppgave.

Ved nedskrivning av aksjekapitalen til null uten at aksjonæren tegner seg for nye aksjer i selskapet, anses aksjonæren å ha realisert sine aksjer, jf. sktl. § 10‑37. Hvis en nedskrivning av aksjekapitalen til null etterfølges av en oppskrivning av aksjekapitalen ved at de tidligere aksjonærene tegner seg for en like stor andel av aksjene som de hadde tidligere, anses nedskrivningen ikke som realisasjon av aksjene, se HRD i Utv. 1999/477 (Rt. 1998/1425) (Jordal Iversen). Hvis aksjonæren etter en slik nedskrivning til null og etterfølgende oppskrivning får redusert sin eierandel, anses den del av aksjene som ikke videreføres for å være realisert, se HRD i Utv. 2001/405 (Rt. 2001/170) (Espeland). De aksjonærene som får øket sin eierandel anses å ha ervervet en tilsvarende andel av aksjene.

Om inngangsverdi for aksjonæren, se A-5-6.19.4 Aksjer ervervet ved nedskrivning av aksjekapitalen til null med etterfølgende oppskrivning.

Konkurs i selskapet regnes som realisasjon av aksjene med null i vederlag. Eventuelt fradragsberettiget tap hos aksjonærene tidfestes i det inntektsåret konkurs åpnes. Skattepliktig gevinst som skyldes f.eks. negativ inngangsverdi på grunn av tidligere negativ RISK, inntektsføres i det inntektsåret konkurs åpnes. Blir det utbetalt dividende på aksjene i et senere år, er det bruttobeløpet som eventuelt vil være skattepliktig.

Leveres boet tilbake til selskapet, legges det normalt til grunn at realisasjon ikke anses å ha funnet sted på tidspunktet for åpning av konkursen.

Opphør av en personlig skattyters skatteplikt til Norge etter sktl. § 2‑1 tredje ledd, eller når skattyteren anses bosatt i annen stat etter skatteavtale, innebærer at aksjer som skattyteren eier på dette tidspunktet skal anses å være realisert siste dag før dette tidspunkt, se sktl. § 10‑70 første ledd. Tilsvarende gjelder ved overføring av aksjer til person, selskap eller innretning som ikke har skatteplikt etter sktl. § 2‑1 eller § 2‑2 eller som er skattemessig bosatt i annen stat. Om beskatning ved utflytting, se emnet U-10 Utland – gevinst og tap på aksjer og andeler mv. ved utflytting.

Opphør av selskapets skatteplikt til Norge innebærer at aksjene i selskapet anses å være realisert på det tidspunktet selskapet opphører å være hjemmehørende i Norge etter sktl. § 2‑2 eller etter skatteavtale med den annen stat, jf. sktl. § 10‑37 tredje ledd. Om beskatning ved opphør av selskapets skatteplikt til Norge, se emnet U-21 Utland – utflytting av selskap fra Norge.

Ved uttak av aksjer fra norsk beskatningsområde anses aksjene realisert siste dag før uttakstidspunktet, se sktl. § 9‑14 første ledd jf. tredje ledd. Om beskatning ved uttak av eiendeler mv. fra norsk beskatningsområde, se emnet U-22 Utland – uttak fra norsk beskatningsområde.

Etter sktl. § 10‑36 gjelder det et FIFU-prinsipp for aksjer innenfor den enkelte aksjeklasse. Eier skattyteren flere aksjer i samme aksjeklasse i et selskap og bare realiserer noen av aksjene, skal aksjene som er ervervet først som hovedregel anses realisert først, jf. sktl. § 10‑36 (først inn først ut – FIFU-prinsippet). Skattyter har som hovedregel ikke adgang til selv å velge hvilke aksjer som skal anses realisert. FIFU-prinsippet gjelder også for aksjer som overdras ved gave, jf. sktl. § 10‑36 første ledd annet punktum.

Skattyter kan velge hvilke aksjer som skal anses realisert blant aksjer anskaffet samme dag.

Ved opprettelse av flere aksjeklasser kan skattyter velge hvilke aksjer som skal anses å tilhøre den enkelte aksjeklasse. Tilsvarende gjelder hvis noen aksjer innenfor en aksjeklasse skal overføres til en annen aksjeklasse. FIFU-prinsippet gjelder ikke ved slike endringer, se SKD 30. mars 2012 i Utv. 2012/500. Se også BFU 24/2013. (Samme aksjonær hadde tilnærmet like mange A-aksjer og B-aksjer. A-aksjer kunne omklassifiseres til B-aksjer og omvendt.)

Skattyter må holde rede på ervervstidspunktet for de enkelte aksjene og gi opplysninger om dette. Hvis skattyter ikke kan sannsynliggjøre ervervstidspunktet, skal de aksjene med lavest inngangsverdi anses realisert først, jf. sktl. § 10‑36 tredje ledd.

FIFU-prinsippet gjelder ikke dersom en skattyter eller et mellomliggende selskap realiserer aksjer i et oppstartsselskap i løpet av 3-årsperioden i sktl. § 6‑53 femte ledd første punktum, når skattyter eller det mellomliggende selskapet har gjort aksjeinnskudd som det dels har vært gitt fradrag for etter sktl. § 6‑53, og dels innskudd som det ikke har vært gitt fradrag for. I slike tilfeller anses aksjer med krav til eiertid å være realisert sist, se sktl. § 6‑53 femte ledd annet punktum. Etter utløpet av eiertiden gjelder FIFU-prinsippet på vanlig måte. Se Prop. 130 LS (2016–2017) pkt. 2.3.6 s. 13. Om aksjeinnskudd i oppstartsselskaper, se emnet A-2 Aksjer – aksjeinnskudd i oppstartsselskap, A-2-3.4.15 Hvilke aksjer anses overdratt.

Livsforsikringsselskapers og pensjonskassers overføring mellom kundeportefølje og selskapsportefølje av eierandeler og finansielle instrumenter er likestilt med realisasjon, jf. § 9‑2 annet ledd bokstav b, se emnet R-1 Realisasjonsbegrepet. For slike foretak skal FIFU-prinsippet gjelde for den enkelte portefølje. Dette gjelder både ved overføringer mellom porteføljer og ved overføringer til tredjeperson, jf. sktl. § 10‑36 fjerde ledd.

Aksjer tegnet ved stiftelse anses ervervet ved undertegningen av stiftelsesdokumentet, jf. asl./asal. § 2‑9. Det er på dette tidspunktet stifterne forplikter seg etter bestemmelsene i stiftelsesdokumentet. Manglende registrering i Foretaksregisteret etter asl./asal. § 2‑18 kan imidlertid medføre at aksjetegningen faller bort. Aksjer tegnet ved kapitalforhøyelse i form av nyemisjon vil være ervervet på det tidspunktet kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret, med mindre det følger av generalforsamlingens beslutning at aksjene gir rettigheter på et tidligere tidspunkt, jf. asl./asal. § 10‑11.

Ervervstidspunktet for fondsaksjer er det samme som ervervstidspunktet for de stamaksjer som fondsaksjene knytter seg til. Om fordeling av opprinnelig kostpris mellom stamaksje og fondsaksje, se A-5-6.8 Fondsaksje og stamaksje.

Ved skattefri fusjon/fisjon beholder aksjonærene sine opprinnelige ervervstidspunkt. Det samme gjelder for aksjer som er ervervet i samsvar med overgangsregel E til sktl. § 2‑38. Har aksjonæren i det overdragende selskapet ervervet aksjene i flere puljer, må ervervstidspunktene overføres til aksjene han får i det overtakende selskapet. Bytteforholdet brukes som omregningsfaktor for å avgjøre hvor mange av aksjene i det overtakende selskapet som er ervervet på de ulike tidspunktene. Om fordeling av opprinnelig kostpris, se A-5-6.12 Aksjer ervervet ved skattefri fusjon flg.

Ved anvendelsen av FIFU-prinsippet anses alle aksjer ervervet før 1. januar 1992 å være ervervet på samme dag, 1. januar 1992, jf. sktl. § 10‑36 annet ledd. Har aksjer ervervet før dette tidspunktet ulik kostpris, står skattyter dermed fritt til å velge hvilke aksjer som skal anses realisert først. Disse aksjene må imidlertid anses realisert før aksjer ervervet etter 1. januar 1992.

Gevinst eller tap ved realisasjon av aksjer mv. settes til vederlaget (utgangsverdien) fratrukket aksjenes inngangsverdi, jf. sktl. § 10‑32. For aksjer ervervet før 1. januar 2006 er inngangsverdien fastsatt i samsvar med overgangsreglene, se nedenfor.

Eventuell ubenyttet skjerming som ikke er ført mot utbytte etter sktl. § 10‑12, kan føres til fradrag i gevinst, jf. sktl. § 10‑31 første ledd. Ubenyttet skjerming kan ikke etablere eller øke et fradragsberettiget tap.

For personlig aksjonær, dødsbo, administrasjonsbo som tilhører en fysisk person, samt konkursbo der konkursdebitor er en fysisk person, blir

• skattepliktig gevinst etter fradrag for ubenyttet skjerming multiplisert med en faktor på 1,72, se sktl. § 10‑31 første ledd fjerde punktum og tredje ledd
• fradragsberettiget tap multiplisert med en faktor på 1,72, se sktl. § 10‑31 annet ledd annet punktum og tredje ledd

Oppjusteringen skjer ved skatteberegningen.

Om beregning av fradrag for skjerming, se emnet A-6 Aksjer – utbytte, A-6-5 Skattlegging av utbytte som tilfaller person mv. bosatt i Norge (aksjonærmodellen). Om hvilke skattesubjekter som kan kreve fradrag for skjerming, se emnet A-6 Aksjer – utbytte, A-6-5.2 Hvilke personer mv. omfattes av skjermingsreglene (skattesubjekt).

Eventuelt resterende ubenyttet skjerming etter at fradrag for skjerming er ført mot utbytte og gevinst ved realisasjon, faller bort.

Er inngangsverdien negativ på grunn av negative RISK-beløp, blir gevinsten summen av vederlag og negativ inngangsverdi på realisasjonstidspunktet.

I de tilfellene inngangsverdien er oppregulert 1. januar 1992 (for aksjer ervervet før 1. januar 1989) etter overgangsreglene til

• regnskapsmessig egenkapital
• godkjent takst

vil skattyter ikke kunne kreve fradrag for den delen av et tap som skyldes oppreguleringen ut over kostpris eller skattemessig formuesverdi per 1. januar 1992, se sktl. § 21‑2 annet ledd. Tapsbegrensningen gjelder for hver enkelt aksje, se HRD i Utv. 2003/235 (Rt. 2003/82) (Helgaas). Splitt eller spleis av aksjer vil ikke medføre at skattemessig gevinst eller tap som ellers ville foreligget forsvinner. Hvis aksjer som omfattes av tapsbegrensningsregelen er spleiset sammen med en annen aksje, skal tapsbegrensningsregelen fortsatt gjelde for den aksjen som har fått oppregulert inngangsverdi etter takst, se HRD i Utv. 2013/1207 (Rt. 2013/885) (A.L. Industrier).

Hvis bruk av regnskapsmessig egenkapital eller godkjent takst gir tap, og bruk av skattemessig formuesverdi eller historisk kostpris gir gevinst, settes gevinsten til null. Ervervskostnader inngår som en del av inngangsverdien, jf. sktl. § 10‑32 annet ledd. Realisasjonskostnader reduserer utgangsverdien.

Skattyter kan kreve fradrag for hele tapet når inngangsverdien er satt til kostpris eller når oppregulert inngangsverdi er fastsatt med utgangspunkt i forholdsmessig andel av selskapets skattemessige formuesverdi den 1. januar 1992 (se nedenfor).

Eksempel

Eksempel

Aksjene i X AS er ervervet minst 3 år før 1. januar 1992, og har følgende verdier per aksje:

historisk kostpris, kr 50

takst per 1. januar 1992, kr 100

skattemessig formuesverdi 1. januar 1992, kr 80

positivt RISK-beløp for perioden 1. januar 1993 til 1. januar 2006 er kr 27.

Aksjene realiseres for kr 60.

(I eksempelet sees det bort fra ervervs- og realisasjonskostnader)

Tabellen viser gevinst-/tapsberegning hvor det tas hensyn til RISK i selgers eiertid.

		Gevinst-/tapsberegning basert på følgende inngangsverdier:
		Historisk kostpris	Skattemessig formuesverdi per 1. jan. 1992	Takst per 1. jan. 1992
	Utgangsverdi	60	60	60
÷	Inngangsverdi	50	80	100
÷	RISK (sum eiertid)	27	27	27
=	Gevinst/tap (samtlige alternativ gir her tap)	-17	-47	-67

Eksempel

Det tapet som fremkommer ved bruk av takstverdien som inngangsverdi på aksjen skal ikke komme til fradrag, fordi det bare kan gis fradrag for tap i den utstrekning realisasjonsvederlaget (60) er lavere enn den høyeste av skattemessig formuesverdi (80) og historisk kostpris (50) tillagt RISK (27). I dette tilfellet kan det derfor kreves fradrag for et tap på 47. For personlig aksjonær, dødsbo, administrasjonsbo som tilhører en fysisk person, samt konkursbo der konkursdebitor er en fysisk person, blir tapet multiplisert med 1,72, se sktl. § 10‑31 annet ledd annet punktum og tredje ledd. Dette skjer ved skatteberegningen.

«Tap» som skyldes gaveelement ved gavesalg er ikke fradragsberettiget, se emnet T-1 Tap. Selges en aksje mot et vederlag som tilsvarer den virkelige verdien (omsetningsverdien), anses aksjen for realisert. Dette gjelder selv om vederlaget er satt svært lavt eller til 0, jf. FIN 9. februar 1995 i Utv. 1995/474. Er vederlaget lavere enn omsetningsverdien (gavesalg) og er omsetningsverdien samtidig lavere enn inngangsverdien, eventuelt oppregulert til selskapets skattemessige formuesverdi (reelt tap), vil differansen mellom inngangsverdi og omsetningsverdi være fradragsberettiget. For personlig aksjonær, dødsbo, administrasjonsbo som tilhører en fysisk person, samt konkursbo der konkursdebitor er en fysisk person, blir tapet multiplisert med 1,72. Dette skjer ved skatteberegningen. Skattyter må kunne dokumentere at omsetningsverdien er lavere enn inngangsverdien, herunder oppregulert inngangsverdi.

Om et tilfelle ved salg av aksjer til antatt underpris som ikke inneholdt gavehensikt, se URD 21. januar 1998 (Indre Follo herredsrett) i Utv. 1998/707.

Aksjenes inngangsverdi skal som utgangspunkt settes til det beløpet skattyter har betalt for aksjen tillagt ervervskostnader, for eksempel kostnader til mekler, jf. sktl. § 10‑32 annet ledd. Dette utgangspunktet gjelder for aksjer som er ervervet fra og med 1. januar 2006.

For aksjer som er ervervet i 2005 og tidligere, skal inngangsverdien som utgangspunkt settes til aksjens historiske kostpris tillagt ervervskostnader, opp- eller nedregulert med RISK-beløp i skattyters eiertid.

For aksjer som kunne vært solgt skattefritt etter de reglene som gjaldt til og med 1991, kan skattyter ved gevinstberegningen velge å benytte oppregulert verdi i samsvar med overgangsreglene for 1992 som opprinnelig kostpris, se A-5-7 Oppregulering av inngangsverdi per 1. januar 1992 etter overgangsreglene.

For aksjer ervervet ved arv eller gave fra og med 1. januar 2006, skal arvingen eller gavemottakeren tre inn i giverens inngangsverdi, se emnet A-17 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet.

Følgende begivenheter inntruffet etter at aksjene er ervervet skal medføre korrigering av inngangsverdien

• tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital eller innbetalt overkurs, se A-5-6.19 Kapitalnedsetting
• tilbakebetaling av lån som tidligere har blitt skattlagt som utbytte på personlig aksjonærs hånd, se sktl. § 10‑11 sjette ledd annet punktum og emnet L-5 Lån til aksjonær/deltaker, L-5-5 Tilbakebetaling mv. av lån som tidligere har blitt skattlagt som utbytte/tillegg i alminnelig inntekt.
• tilbakebetaling av skattlagt ulovlig utbytte som ikke avregnes i senere utbytteutdeling, se emnet L-5 Lån til aksjonær/deltaker, L-5-5 Tilbakebetaling mv. av lån som tidligere har blitt skattlagt som utbytte/tillegg i alminnelig inntekt og emnet A-6 Aksjer – utbytte, A-6-3.4 Tilbakebetalt utbytte som er skattlagt.
• forhøyelse av aksjekapitalen ved innbetaling og oppskriving av pålydende som følge av innbetalingen, se A-5-6.21 Kapitalforhøyelse
• innløsning av aksjer uten at disse anses realisert i skattemessig sammenheng, se A-5-3.6 Innløsning av aksjer med nedsetting av aksjekapital, herunder likvidasjon av selskapet og A-5-6.19 Kapitalnedsetting
• omfordeling av inngangsverdi ved utstedelse av fondsaksjer, fusjon, fisjon, splitt og spleis, jf. sktl. § 10‑34 og nedenfor

For aksjer ervervet før 1992 kan i tillegg følgende begivenheter medføre reduksjon av inngangsverdien

• avregning av negativ saldo etter overgangsreglene i forbindelse med skattereformen av 1992, se A-5-6.2.5 Aksjer mv. som etter overgangsreglene av 1992 er brukt til avregning av negativ saldo
• nedskrivning med betinget avsatt gevinst for næringsaksjer etter reglene som gjaldt før 1992

For aksjer ervervet i 2005 eller tidligere skal aksjenes inngangsverdi som utgangspunkt settes til aksjens historiske kostpris, opp- eller nedregulert med RISK-beløp i skattyters eiertid, frem til og med den siste RISK-reguleringen som var per 1. januar 2006, jf. overgangsregel til sktl. § 10‑12, § 10‑30, § 10‑31 første og tredje ledd, samt § 10‑32 annet ledd.

I tillegg kommer ervervskostnader, for eksempel kostnader til mekler e.l.

Om skattemessig inngangsverdi for aksjer mv. ervervet i forbindelse med bruk av kjøps- eller salgsopsjon, se emnet F-5 Finansielle instrumenter – finansielle opsjoner, F-5-7.2 Inngangsverdi på det underliggende objektet.

Om fastsetting av inngangsverdi for aksjer som er ervervet ved arv eller gave i 2005 eller tidligere, se A-5-6.9 Aksje ervervet ved arv/gave/gavesalg.

Om fastsetting av inngangsverdier på aksjer og hvilke endringsfrister som gjelder, se SKD 21. januar 2016 i Utv. 2016/166.

Ved overgangen til skattereformen av 1992 ble det gitt adgang til å oppregulere inngangsverdien for aksjer som tidligere kunne ha vært solgt skattefritt (ervervet før 1.1.1989). Disse verdiene kan skattyter velge å bruke i stedet for historisk kostpris. Om bruk av oppregulerte inngangsverdier per 1. januar 1992 i forbindelse med gevinstberegningen, se A-5-7 Oppregulering av inngangsverdi per 1. januar 1992 etter overgangsreglene.

Skattyter kunne kreve at utbytte som ble utdelt til annen aksjonær, og som kom til fradrag ved RISK-reguleringen hos skattyter, skulle tillegges aksjens skjermingsgrunnlag og inngangsverdi. Se overgangsregel om fastsetting av aksjens skjermingsgrunnlag og inngangsverdi (endringslov 10. desember 2004 nr. 77 om endring i sktl.) og Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) kap. 12. Slikt krav måtte fremsettes innen 30. april 2008 for aksjer som ikke var realisert innen 31. desember 2007. Selv om skattyter ikke har fremsatt slikt krav innen fristen, kan skattyter likevel kreve at inngangsverdien oppreguleres med slikt utbytte. Reglene kan ikke benyttes til å korrigere inngangsverdien for misforhold mellom faktisk utdelt utbytte og utbytte som har kommet til fradrag ved RISK-reguleringen på den enkelte aksjonærs hånd når misforholdet har oppstått som en direkte følge av anvendelsen av RISK-reglene. Aksjenes inngangsverdi kan dermed ikke korrigeres for slikt misforhold som har oppstått fordi

• antall aksjer i selskapet har blitt endret i løpet av inntektsåret i forhold til det antall aksjer som ble lagt til grunn ved beregning av RISK-beløp pr. aksje pr. 1. januar (f.eks. ved innløsning av enkeltaksjer eller ved nyemisjon), eller
• utbytteutdelinger fra selskapet har blitt fordelt ulikt mellom aksjene i selskapet.

Se FIN 22. september 1998 i Utv. 1998/1206.

I tilfeller hvor RISK-beløpet er uriktig fastsatt pga. beregnings- eller registreringsfeil, skulle en retting av feilen i 2006 eller senere føre til en endring av RISK-beløpet fra det tidspunktet det opprinnelig uriktige reguleringsbeløpet var fastsatt, jf. overgangsregel til sktl. § 10‑34. Rettingen får dermed betydning for inngangsverdien per 1. januar 2006, hvis rettingen gjelder fastsatt RISK-beløp i skattyters eiertid.

Reglene om differanse-RISK er opphevet med virkning fra og med inntektsåret 2006. Det vil derfor som hovedregel ikke lenger være grunnlag for å endre tidligere fastsatte RISK-beløp ved vedtak om endring av skattepliktig inntekt for tidligere år.

For aksjer, egenkapitalbevis mv. som ifølge sktl. § 21‑2 tredje ledd (overgangsreglene til skattereformen 1992) er ervervet ved bruk av negative saldoer etablert i 1990 eller tidligere, skal inngangsverdien reduseres med

• 70 % av det investerte beløp i de tilfeller som ikke er nevnt nedenfor
• 50 % av det investerte beløp ved nytegning i andre selskap enn banker og kredittselskap når selskapet hadde hovedkontor 31. desember 1992 i Nord-Norge, Namdalen eller kommune som per 31. desember 1990 helt eller delvis var utpekt som utbyggingskommune. Om hvilke kommuner dette gjaldt, se Lignings-ABC for 1991 under emnet «Distriktsskatteloven» side 196 og 197

For investering i andeler i aksjefond og investeringsselskaper som var skattepliktig til utbyggingskommune per 31. desember 1991, var det et tilleggskrav for nedskrivning med 50 % at fondet/selskapet utelukkende hadde til formål å investere i utbyggingskommune. I andre tilfeller, herunder for aksjefond som utelukkende hadde til hensikt å tegne aksjer eller grunnfondsbevis (egenkapitalbevis) i norske banker og for yting av obligasjonslån til banker mv., var nedskrivningssatsen 70 %, selv om banken var skattepliktig til utbyggingskommune.

Inngangsverdien skal reduseres i tilfeller som nevnt ovenfor, selv om inngangsverdien blir negativ.

Konvertering av obligasjon til aksjekapital medfører ikke nedskrivningsplikt.

Se sktl. § 21‑2 tredje ledd bokstav e.

Hvert skattekontor har tilgang til det sentrale RISK-registeret der det er lagret opplysninger om

• RISK-beløp for alle aksjeselskaper og aksjefond
• RISK-beløp for omsettelige egenkapitalbevis i sparebanker
• alternative inngangsverdier per 1. januar 1992 for selskap som er stiftet før 1. januar 1989
• justeringsfaktorer

Registeret er først og fremst til internt bruk for skattekontoret og er derfor ikke lagt opp for eksterne brukere mht. beskrivelse mv. Opplysningene i registeret om beløp som skal regulere aksjers inngangsverdi og justeringsfaktor er unntatt fra taushetsplikten. Opplysninger om alternative inngangsverdier for ikke-børsnoterte aksjer per 1. januar 1992 er omfattet av taushetsplikten, men kan gis til selskapet og dets aksjonærer. På skatteetaten.no finnes oversikt over RISK for aksjeselskaper hjemmehørende i Norge.

Kostnader i forbindelse med erverv av aksjer, for eksempel kostnader til mekler, gebyrer, forhandlinger, bedriftsgjennomgang og kontraktsutforming, skal aktiveres som en del av aksjenes inngangsverdi og inngår i gevinst- og tapsberegningen, jf. sktl. § 10‑32 annet ledd. Det samme gjelder prosesskostnader ved tvist om eiendomsrett til aksjer.

Nærmere om behandling av ulike kostnader ved oppkjøp av selskap, se emnet T-14 Transaksjonskostnader mv.

I tilfeller hvor det ikke foreligger fullstendige opplysninger om anskaffelsesverdien og/eller anskaffelsestidspunktet, må inngangsverdien fastsettes ved skjønn.

Med opprinnelig kostpris for kjøpte aksjer menes hva nåværende eier faktisk har ytet i vederlag for aksjen, hva enten det ble betalt til tidligere aksjeeier, til selskapet eller til andre som rettslig hadde krav på vederlag i forbindelse med ervervet. Inkludert i opprinnelig kostpris medregnes kontantvederlag så vel som verdien av gjeldsovertakelse, naturalytelser, tjenester mv.

For aksjer ervervet ved stiftelse av aksjeselskapet, eller ved senere utvidelse av aksjekapitalen, settes kostprisen til innbetalt aksjekapital, herunder innbetalt overkurs tillagt eventuell kostpris for tegningsrett brukt til å erverve aksjen.

Om kostprisen for fondsaksjer (friaksjer), se nedenfor.

Brukes en frittstående tegningsrett til erverv av aksjer, realiseres tegningsretten og inngangsverdien på aksjene utgjør aksjenes omsetningsverdi på ervervstidspunktet.

Inngangsverdien for aksjer ervervet av ansatte til underpris, er aksjens fulle omsetningsverdi på tidspunktet for den ansattes erverv av aksjen. Det er også denne aksjeverdien som skal være lagt til grunn ved fordelsberegningen hos den ansatte. Om ansattes erverv av aksjer til underpris, se emnet A-3 Aksjer – ansattes erverv til underpris.

Inngangsverdien på fondsaksjer settes til en forholdsmessig andel av inngangsverdien til den eller de stamaksjer fondsaksjen knytter seg til, mens inngangsverdien på stamaksjene reduseres tilsvarende, se sktl. § 10‑32 tredje ledd. Kostprisen fordeles på grunnlag av aksjenes pålydende.

For aksjer som erverves ved arv eller gave fra og med 1. januar 2006 skal arvingen eller gavemottakeren som hovedregel tre inn i arvelaters/givers inngangsverdi (skattemessig kontinuitet), jf. sktl. § 10‑33.

Nærmere om inngangsverdien på

• aksjer mottatt ved arv etter dødsfall som har skjedd 1. januar 2014 eller senere, se emnet A-17 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet, A-17-2.8 Aksjer og andeler i selskap med deltakerfastsetting og A-17-3.4 Aksjer og andeler.
• aksjer mottatt som gave 1. januar 2014 eller senere, se emnet A-17 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet, A-17-4.1.4 Aksjer og andeler.
• aksjer ervervet ved gavesalg 1. januar 2014 eller senere, se emnet A-17 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet, A-17-5.5 Aksjer og andeler i selskap med deltakerfastsetting overdratt ved gavesalg.

For aksjer ervervet ved arv eller gave fra og med 2006 til og med 2013 var også hovedregelen at arvingen/gavemottakeren skulle tre inn i arvelaterens/giverens inngangsverdi (skattemessig kontinuitet), jf. sktl. § 10‑33. Var omsetningsverdien høyere enn arveavgiftsgrunnlaget, kunne inngangsverdien likevel ikke settes høyere enn arveavgiftsgrunnlaget, jf. tidligere sktl. § 9‑7.

Nærmere om inngangsverdien på aksjer mottatt ved

• arv etter dødsfall som har skjedd før 2014
• gave ytet før 2014 eller
• gavesalg før 2014

se emnet A-17 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet, A-17-8 Aksjer og andeler i selskap med deltakerfastsetting ervervet før 2014

For aksjer ervervet ved arv og gave før 2006 gjaldt det diskontinuitet, det vil si at inngangsverdien skulle settes til omsetningsverdien på ervervstidspunktet, begrenset oppad til et eventuelt arveavgiftsgrunnlag.

Konvertering av fordring på et aksjeselskap til aksjer i samme eller andre selskaper, anses som en realisasjon av fordringen. Inngangsverdien på de aksjene som erverves tilsvarer utgangsverdien på fordringen.

Ved konvertering av fordring til aksjekapital settes fordringens utgangsverdi til omsetningsverdien av de tildelte vederlagsaksjene på konverteringstidspunktet. Er verdien på aksjene på konverteringstidspunktet null, skal utgangsverdien på fordringen og inngangsverdien på aksjene settes til null, jf. FIN 19. desember 1994 i Utv. 1995/1064, FIN 21. desember 2001 i Utv. 2002/183, FIN 18. august 2016 i Utv. 2016/1462 og LRD 6. desember 1999 (Eidsivating) i Utv. 2000/57. Inngangsverdien på aksjene som erverves ved konvertering vil som utgangspunkt settes til verdien på det tidspunktet skattyter blir privatrettslig bundet til å gjennomføre konverteringen, se HRD i Utv. 2005/1085 (Rt. 2005/1171). Se også SKNS1-2024-96 hvor eneaksjonær i realiteten mistet råderetten over fordringen ved generalforsamlingsbeslutningen.

Ved fastsettingen av aksjenes verdi, settes denne i utgangspunktet til fordringens omsetningsverdi på konverteringstidspunktet, se FIN 18. august 2016 i Utv. 2016/1462. Dette gjelder selv om fordringens pålydende og den selskapsrettslige verdien av aksjeinnskuddet kan være høyere. Denne verdien blir også aksjenes inngangsverdi.

Om eneaksjonærs inngangsverdi på aksjer mottatt som vederlag ved konvertering av del av fordring, se SKNS1-2024-96 .

En konvertibel obligasjon består av en fordring og en opsjon med rett til å bytte om fordringen til aksjer i selskapet. Inngangsverdien for aksjer ervervet ved konvertible obligasjoner, følger reglene for aksjer ervervet ved opsjoner, se emnet F-5 Finansielle instrumenter – finansielle opsjoner, F-5-7.2 Inngangsverdi på det underliggende objektet.

Inngangsverdi for aksjonær ved erverv av «egne aksjer» fra selskapet mot vederlag, behandles etter de vanlige reglene.

Hvis aksjer som erverves uten vederlag eller til underpris fordeles slik at eierforholdet forrykkes, vil dette medføre utbyttebeskatning. Verdsettingen ved utbytteutdelingen vil i disse tilfellene danne grunnlag for inngangsverdien. Inngangsverdien blir omsetningsverdien ved ervervet, som normalt vil være identisk med den verdien som legges til grunn ved utbyttebeskatningen.

Ved skattefri fusjon skal aksjonærenes inngangsverdier videreføres. For aksjonærene i det overdragende selskapet skal den samlede inngangsverdien på aksjene de mottar i det overtakende selskapet være lik den samlede inngangsverdien på aksjene de hadde i det overdragende selskapet (det opprinnelige). Inngangsverdien per aksje beregnes etter bytteforholdet mellom aksjene.

For aksjonærer som er realisasjonsbeskattet for tilleggsvederlaget (skjev utdeling), må inngangsverdien på vederlagsaksjene reduseres med den inngangsverdien som har inngått i gevinst-/tapsberegningen for de aksjer som anses realisert. Se for øvrig emnet F-34 Fusjon – innenlands.

Eksempel

Eksempel

A eier 2 aksjer i selskap X. Inngangsverdien på aksjene er hhv. 9 (ervervet i 2023) og 15 (ervervet i 2025). Selskap X skal fusjonere med selskap Y.

I det fusjonerte selskapet XY skal A ha 3 aksjer.

Inngangsverdien på de 3 aksjene i XY blir da henholdsvis:

6 (2/3 av 9) (aksjen anses ervervet i 2023)

8 (9/3 + 15/3) (aksjen anses ervervet med en halvdel i 2023 og en halvdel i 2025)

10 (2/3 av 15) (aksjen anses ervervet i 2025)

Inngangsverdien på vederlagsaksjene ved skattefri trekantfusjon, jf. aksjelovene § 13‑2 annet ledd, skal settes lik inngangsverdien på de innløste aksjene i det overdragende selskapet, se også emnet F-34 Fusjon – innenlands, F-34-5.7.5 Skatteposisjoner, aksjonær.

Ved innfusjonering av datterselskap i morselskap, jf. asl. § 13‑23 og asal. § 13‑24, vil morselskapets aksjer i datterselskapet bli slettet. Verdien av aksjene blir erstattet med verdien av eiendelene i datterselskapet. Dette får ingen innvirkning på inngangsverdien på aksjene i morselskapet.

Om fastsetting av inngangsverdi ved fusjon av søsterselskaper i medhold av asl. § 13‑24, se FIN 1. oktober 2003 i Utv. 2003/1465.

Ved skattefri fisjon beholder aksjonærene i utgangspunktet sine samlede inngangsverdier. For aksjonærene i det overdragende selskapet skal den samlede inngangsverdien på aksjene de mottar i det overtakende selskapet være lik den samlede inngangsverdien på aksjene de hadde i det overdragende selskapet (det opprinnelige) før fisjonen. Inngangsverdien per aksje beregnes etter bytteforholdet mellom aksjene.

Har/mottar aksjonæren aksjer i flere av selskapene, skal samlet inngangsverdi fordeles etter nettoverdiene i hvert av selskapene.

For aksjonærer som er realisasjonsbeskattet for tilleggsvederlag (skjev utdeling), må inngangsverdien på vederlagsaksjene reduseres med den inngangsverdien som har inngått i gevinst-/tapsberegningen for de aksjene som anses realisert. Se for øvrig emnet F-11 Fisjon – innenlands.

Eksempel

Eksempel (hvor det skjer en fullstendig fisjon)

A eier 4 aksjer i selskap X.

Inngangsverdien på aksjene er hhv.

2 aksjer à kr 5 (ervervet i 2024)

2 aksjer à kr 20 (ervervet i 2025)

Selskap X fisjonerer ut selskap Y. I det utfisjonerte (overtakende) selskap Y skal A ha én aksje og hans aksjonærforhold til selskap X skal opphøre. Den aksjen som A mottar i selskap Y, vil få en inngangsverdi på 50 (summen av inngangsverdien på A sine aksjer i selskap X).

Eksempel

Eksempel hvor fisjonen skjer ved nedsetting av pålydende i det overdragende selskapet

A eier 4 aksjer i selskap X.

Inngangsverdien på aksjene er hhv.

2 aksjer à kr 5 (ervervet i 2024)

2 aksjer à kr 20 (ervervet i 2025)

Pålydende per aksje er kr 500 (sum pålydende 2 000).

Selskap X fisjonerer ut 30 % av aksjekapitalen (en skattefri fisjon forutsetter da at også 30 % av netto virkelige verdier utfisjoneres) til et nystiftet selskap Y, ved at pålydende på aksjene i selskap X nedsettes fra kr 500 til kr 350.

I det utfisjonerte selskapet Y skal A ha 2 aksjer med pålydende per aksje kr 300 (sum pålydende 600). A skal fortsatt ha 4 aksjer i selskap X.

Inngangsverdien på aksjene i selskap Y blir hhv.

1 aksje med 30 % av 2 aksjer à kr 5 = kr 3 (ervervet i 2024)

1 aksje med 30 % av 2 aksjer à kr 20 = kr 12 (ervervet i 2025)

Gjenværende inngangsverdi på aksjene i selskap X blir hhv.

2 aksjer à kr 5 x 70 % = 3,50 per aksje (ervervet i 2024)

2 aksjer à kr 20 x 70 % = 14,- per aksje (ervervet i 2025)

Ifølge overgangsregel E til skatteloven § 2‑38 kunne personlige aksjonærer i 2004 og 2005 på visse vilkår overføre sine aksjer til et annet aksjeselskap mot vederlag i form av aksjer i det mottakende selskapet. Inngangsverdi og øvrige skatteposisjoner på de overførte aksjene skulle videreføres og eventuelt omfordeles på vederlagsaksjene.

Om skatteposisjonen «innbetalt aksjekapital, herunder overkurs» på vederlagsaksjer, se emnet A-6 Aksjer – utbytte, A-6-7.5.1 Innbetalt aksjekapital og overkurs etter overføring av aksjer etter overgangsregel E.

Slås flere aksjer sammen slik at det samlede antallet aksjer i selskapet reduseres uten at aksjekapitalen endres, må det skje en omfordeling slik at samlet inngangsverdi for de aksjene som spleises til nye aksjer, blir inngangsverdien for de(n) nye spleisede aksjen(e). Ved spleising av aksjer som er ervervet på forskjellige tidspunkter, legges FIFU-prinsippet til grunn ved omfordeling av inngangsverdi.

Deles en aksje opp i flere aksjer, fordeles den splittede aksjens inngangsverdi på de nye aksjene.

Om inngangsverdi på aksjer ervervet på grunnlag av en opsjon, se emnet F-5 Finansielle instrumenter – finansielle opsjoner, F-5-7.2 Inngangsverdi på det underliggende objektet.

Ved omdanning til aksjeselskap, for eksempel av selskap med deltakerfastsetting eller av enkeltpersonforetak, må det fastsettes en inngangsverdi for aksjene. Tilsvarende gjelder ved andre former for omdanning, for eksempel av samvirkeforetak eller interkommunalt selskap til aksjeselskap.

Ved skattepliktig omdanning skal inngangsverdien på aksjene i utgangspunktet settes til omsetningsverdien på omdanningstidspunktet, dvs. den verdien av virksomheten som er lagt til grunn ved skattlegging av omdanningen.

Ved skattefri omdanning fra enkeltpersonforetak eller virksomhet drevet av kommune eller fylkeskommune til aksjeselskap, skal inngangsverdien på vederlagsaksjene settes til de skattemessige nettoverdier som er overført.

Ved skattefri omdanning av annet selskap til aksjeselskap, dvs. selskap med deltakerfastsetting, interkommunalt selskap, samvirkeforetak eller statsforetak, skal samlet inngangsverdi og ervervstidspunkt for vederlagsaksjene settes lik samlet inngangsverdi og ervervstidspunkt for eierandeler mv. i det overdragende selskapet, jf. FSFIN § 11‑20‑6 annet ledd første punktum. I tilfeller der det overdragende selskapet ikke avvikles eller slettes, skal inngangsverdiene på eierandelene eller aksjene i selskapene fordeles i samme forhold som nettoverdiene fordeles mellom selskapene, jf. FSFIN § 11‑20‑6 annet ledd siste punktum. Om utdeling fra selskap med deltakerfastsetting som foretas før omdanningen, men etter at selskapsfastsetting har startet, jf. FSFIN § 11‑20‑4, se emnet V-11 Virksomhet – omdanning/skifte av eierform, V-11-3.6.7 Overgang til selskapsfastsetting/deltakerfastsetting.

Hvis foretaket/selskapet som omdannes eier aksjer som skal overføres i forbindelse med omdanningen, skal det tas hensyn til oppregulert inngangsverdi per 1. januar 2006 ved fastsetting av skattemessige verdier, se FIN 16. april 1997 i Utv. 1998/431, som gjaldt RISK-beløp.

Foretas omdanningen ved å overføre det selskapet som skal omdannes til et aksjeselskap som allerede er stiftet uten at det foretas noen kapitalforhøyelse i selskapet, anses overføringen som et aksjeeiertilskudd. Dette tilskuddet kan ikke tillegges aksjenes inngangsverdi.

Nærmere om omdanning, se emnet V-11 Virksomhet – omdanning/skifte av eierform.

Nedsetting av aksjekapitalen med utbetaling til aksjonærene kan skje enten med delvis nedskrivning av aksjenes pålydende eller ved innløsning av aksjer, dvs. hel nedskrivning av alle eller enkelte aksjers pålydende.

Utbetaling i forbindelse med kapitalnedsetting vil følge ulike regler avhengig av om utbetalingen har karakter av å være realisasjonsvederlag, tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital eller utbytte.

Utbetaling fra selskapet til aksjonærer i forbindelse med hel innløsning av enkeltaksje eller alle aksjer (hel eller delvis likvidasjon), følger reglene om realisasjon av aksjer og ikke reglene om utbytte, jf. sktl. § 10‑37 annet ledd.

I visse tilfeller vil innløsning av aksjer med nedskrivning av aksjekapitalen, ikke anses som realisasjon, men følge utbyttereglene, se A-5-3.6.3 Innløsning av aksjer og nedskriving av aksjekapitalen uten endring av eierposisjon. I slike tilfeller vil aksjonæren ved et urealisert tap ha krav på en oppregulering av inngangsverdien på de gjenværende aksjene. Se HRD i Utv. 1999/477 (Rt. 1998/1425) (Jordal Iversen) og FIN 22. januar 1993 i Utv. 1994/1420. Dette gjelder selv om det er anvendt inngangsverdi oppregulert til regnskapsmessig verdi eller takst. Tapsbegrensningen etter overgangsreglene vil imidlertid komme til anvendelse, se A-5-5.2.1 Oppregulert inngangsverdi per 1. januar 1992 og FIN 16. januar 1998 i Utv. 1998/444. Tilsvarende skal inngangsverdien nedreguleres ved urealisert gevinst, se FIN 8. august 2001 i Utv. 2001/1399 og FIN 26. april 2004 i Utv. 2004/630.

Blir det som ledd i kapitalnedsettingen utbetalt midler til aksjonæren som er tilbakebetaling av innbetalt kapital, og innbetalt kapital er høyere enn inngangsverdien på de innløste aksjene, medfører denne tilbakebetalingen en reduksjon i den skattemessige inngangsverdien på de gjenværende aksjene, se BFU 58/2002 (urealisert gevinst). Der innbetalt kapital er lavere enn inngangsverdien på de innløste aksjene, skal det foretas en økning av skattemessig inngangsverdi på de gjenværende aksjene (urealisert tap).

Hvis det som ledd i kapitalnedsettingen utbetales midler som overstiger tilbakebetalingen av innbetalt kapital, skal dette behandles som utbytte.

Anses en del av innløsningssummen som skattemessig utbytte, skal ikke denne delen av innløsningssummen ha innvirkning på urealisert gevinst eller tap til omfordeling etter innløsningen. Utbytte må derfor trekkes fra innløsningssummen ved fastsettingen av den urealiserte gevinsten/tapet som skal omfordeles.

Beregningen kan gjøres på følgende måte:

Urealisert gevinst trekkes fra og urealisert tap legges til inngangsverdien på de gjenværende aksjene.

Eksempel

Eksempel 1, omfordeling av urealisert tap ved innløsning uten utbyttebeskatning

Innbetalt kapital på aksjene i selskap X er likt fordelt og tilsvarer pålydende kr 200 000, fordelt på 10 aksjer à kr 20 000. A og B eier aksjene i X med 50 % hver. De kjøpte aksjene for kr 25 000 per aksje. Samlet inngangsverdi er med andre ord kr 250 000.

A og B innløser hver sin aksje til kr 20 000, slik at selskapet etter innløsningen består av 8 aksjer à kr 20 000, samlet pålydende kr 160 000. Siden eierposisjonene er uendret i det A og B fortsatt eier 50 % hver, foreligger det ingen realisasjon. Skattepliktig utbytte per aksje er lik innløsningssum minus innbetalt kapital, dvs. kr 20 000 minus kr 20 000 er lik null.

Urealisert tap til omfordeling er lik (2 x kr 20 000 – kr 0 – 2 x kr 25 000 (inngangsverdi)), dvs. et tap på 2 x kr 5 000 til omfordeling. Inngangsverdi på de gjenværende 8 aksjene økes da med kr 10 000 delt på 8, dvs. kr 1 250. Inngangsverdi per gjenværende aksje blir da kr 26 250, samlet for 8 aksjer kr 210 000.

Eksempel

Eksempel 2, omfordeling av urealisert tap ved innløsning med utbyttebeskatning

Som eksempel 1, men her innløses aksjene til en høyere verdi enn innbetalt kapital. Innløsningssummen utgjør kr 30 000 per aksje.

Innløsningssummen på kr 30 000 fratrukket innbetalt kapital på kr 20 000, gir et utbytte på kr 10 000 per aksje. Samlet utbyttebeskatning på A og B blir da kr 20 000 x 1,72= kr 34 400 (oppjustert etter reglene i sktl. § 10‑11 første ledd annet punktum).

Oppjusteringen med 1,72 skjer ved skatteberegningen.

For at det urealiserte tapet (differansen mellom inngangsverdien og innbetalt kapital på de innløste aksjene) skal komme til fradrag ved en framtidig realisasjon, må inngangsverdien på de gjenværende aksjene økes. Når vi fastsetter urealisert tap til omfordeling må vi her holde utenfor andelen av innløsningssummen (uten oppjustering med 1,72) som er skattemessig utbytte. Urealisert tap som omfordeles blir således (2 x kr 30 000 (innløsningssum) – 2 x kr 10 000 (utbytte) – 2 x kr 25 000 (inngangsverdi)), dvs. et tap på 2 x 5 000 til omfordeling. Inngangsverdien på de gjenværende 8 aksjene økes da med til sammen kr 10 000, dvs. kr 1 250 per aksje, til sammen kr 26 250. Samlet inngangsverdi på de 8 aksjene blir da kr 210 000.

Eksempel

Eksempel 3, omfordeling av urealisert gevinst ved innløsning med utbyttebeskatning

Som eksempel 1, men inngangsverdien er kr 15 000 per aksje og innløsningssum utgjør kr 30 000 per aksje. Innbetalt kapital er fortsatt kr 20 000 per aksje.

Her innløses også aksjene til en høyere verdi enn innbetalt kapital. Innløsningssummen på kr 30 000 fratrukket innbetalt kapital på kr 20 000, gir et utbytte på kr 10 000 per aksje. Samlet utbyttebeskatning på A og B blir også her kr 10 000 x 2 x 1,72 = kr 34 400.

Oppjusteringen skjer ved skatteberegningen.

For at den urealiserte gevinsten (differansen mellom inngangsverdien og innbetalt kapital på de innløste aksjene) skal komme til beskatning ved en framtidig realisasjon, må inngangsverdien på de gjenværende aksjene reduseres. Beregningen av urealisert gevinst til omfordeling blir som følger: (2 x kr 30 000 (innløsningssum) – 2 x kr 10 000 (utbytte) – 2 x kr 15 000 (inngangsverdi)), dvs. en urealisert gevinst på 2 x kr 5 000 til omfordeling. Inngangsverdien på de gjenværende 8 aksjene reduseres da med til sammen kr 10 000, dvs. kr 1 250 per aksje til kr 13 750. Samlet inngangsverdi på de 8 aksjene blir da kr 110 000.

Delvis nedskrivning av aksjenes pålydende med utbetaling til aksjonærene anses ikke som realisasjon. Den delen av utbetalingen som anses som tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital, herunder overkurs, skal redusere aksjenes inngangsverdi. Overskytende del av utbetalingen skal behandles som utbytte. Nærmere om slik kapitalnedsetting, se emnet A-6 Aksjer – utbytte, A-6-10.4 Utdeling i forbindelse med kapitalnedsetting.

Dersom opprinnelig aksjonær får redusert sin eierinteresse ved at han får nedskrevet en større andel av den totale aksjekapitalen i selskapet enn han tegner seg for gjennom nytegningen, skal en tilsvarende andel anses realisert. Den del av eierandelen som er i behold overføres til inngangsverdien på de nye aksjene. De aksjonærene som får økt sin eierandel anses å ha ervervet en tilsvarende andel av aksjene, se HRD i Utv. 2001/405 (Rt. 2001/170) (Espeland).

Eksempel

Eksempel

Et selskap har før innløsning 100 aksjer, der aksjonærene A og B eier 50 aksjer (50 %) hver. Inngangsverdien per aksje er kr 5 000. De skriver ned aksjekapitalen til null, med etterfølgende oppskrivning. I forbindelse med oppskrivningen tegner A seg for 80 aksjer a kr 4 000, mens B tegner seg for 20 aksjer a kr 4 000. Etter oppskrivningen eier A 80 % av aksjene, mens B eier 20 %.

Opprinnelig eier

A 50 aksjer a kr 5 000 = kr 250 000 (50 %)

B 50 aksjer a kr 5 000 = kr 250 000 (50 %)

Aksjekapitalen skrives ned til kr 0.

Etter oppskrivningen eier

A 80 aksjer a kr 4 000 = kr 320 000 (80 %)

B 20 aksjer a kr 4 000 = kr 80 000 (20 %)

A øker sin eierandel fra 50 % til 80 %. I forbindelse med oppskrivningen har han betalt kr 320 000. I tillegg skal han videreføre inngangsverdien på kr 250 000 på de opprinnelig ervervede aksjene.

Inngangsverdien for A blir dermed kr 320 000 + kr 250 000 = kr 570 000 som fordeles på de 80 aksjene.

B reduserer sin eierandel fra 50 % til 20 %. Det betyr at 40 % av den opprinnelige investeringen videreføres i forbindelse med ervervet av de nye aksjene (20 % = 40 % av 50 %). 40 % av kr 250 000 er kr 100 000. Kr 100 000 skal dermed videreføres på aksjene ervervet i forbindelse med oppskrivningen. I tillegg kommer innskuddet på kr 80 000. Inngangsverdi blir dermed kr 100 000 + kr 80 000 = kr 180 000 som fordeles på de 20 aksjene.

Gjennom Bs reduksjon av eierandelen fra 50 % til 20 %, anses 60 % av den opprinnelige investeringen på kr 250 000 realisert i forbindelse med nedskrivningen. Dvs. at B kan kreve fradrag for et tap på kr 258 000 (150 000 x 1,72) se sktl. § 10‑31 annet ledd annet punktum. (Oppjusteringen skjer ved skatteberegningen.)

Tilbakebetaling av overkurs likestilles med tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital. Nærmere om dette, se emnet A-6 Aksjer – utbytte.

Forhøyelse av selskapets aksjekapital ved innbetaling og oppskriving av pålydende på eksisterende aksjer, medfører en forhøyelse av inngangsverdien på aksjene med det innbetalte beløpet.

Tilbakebetaling av lån som tidligere har blitt ansett som utbytte for aksjonær etter sktl. § 10‑11 fjerde ledd, skal anses som innbetalt kapital for aksjonæren og tillegges aksjonærens inngangsverdi på aksjene, se sktl. § 10‑11 sjette ledd.

Tilskudd til aksjeselskap uten at det skjer i forbindelse med erverv av aksjer eller forhøyelse av aksjekapitalen, anses ikke som en del av inngangsverdien på aksjene.

Inngangsverdien for tegningsrettigheter tildelt på bakgrunn av aksjer som skattyteren allerede eide, settes til kr 0. Inngangsverdien på andre tegningsrettigheter settes til kostpris.

Om inngangsverdi på aksjer ervervet ved bruk av kjøpt tegningsrett, se A-5-6.5 Aksjer ervervet ved nytegning.

Aksjer som skattyter eier ved etablering av skatteplikt til Norge (innflytting) skal i utgangspunktet verdsettes til opprinnelig kostpris (anskaffelsesverdi), jf. FIN 13. mai 2003 i Utv. 2003/914. For aksjer i norske selskaper og aksjer i selskaper hjemmehørende i EØS som er anskaffet før 1. januar 2006, kan det foretas oppregulering med RISK-beløp frem til og med 1. januar 2006. se nærmere A-5-6.2 Inngangsverdi for aksjer ervervet i 2005 eller tidligere.

Det er gitt overgangsregler som skal sikre at verdistigningen fra skattyters erverv og fram til 1. januar 1992 på aksjer som skattyter kunne ha realisert skattefritt den 31. desember 1991 etter de tidligere reglene i lov 10. desember 1971 om gevinstbeskatning ved salg av aksjer (opphevet), ikke skal skattlegges etter at de nye reglene trådte i kraft 1. januar 1992. Dette gjennomføres ved at skattyter kan kreve at inngangsverdien på slike aksjer/andeler oppreguleres til verdien ved utgangen av 1991 når denne verdien oversteg aksjenes kostpris. Inngangsverdien skal oppreguleres til en verdi som er mest mulig i samsvar med omsetningsverdien per 1. januar 1992.

Skjer det forandring av aksjene f.eks. ved utdeling av fondsaksjer, splitting av aksjene, opp- eller nedskriving av aksjene, fisjon/fusjon av selskapet, skal oppregulert verdi korrigeres på samme måte som kostprisen korrigeres, se ovenfor.

Det er begrensninger i adgangen til å kreve fradrag for tap som følge av oppregulering av ikke- børsnoterte aksjer til forholdsmessig andel av regnskapsmessig egenkapital og takst ved realisasjon av ikke-børsnoterte aksjer, se A-5-5.2 Begrensning av tapsfradrag.

Om gjennomføring av oppregulering hos deltakerne når slike aksjer selges av et selskap med deltakerfastsetting, se emnet S-5 Selskap med deltakerfastsetting – nettometoden.

Oppreguleringsadgangen gjelder for aksjer, egenkapitalbevis og andeler i aksje- og obligasjonsfond som har vært i skattyters eie tre år eller mer den 1. januar 1992 (dvs. ervervet før 1. januar 1989) og som ikke var eid i virksomhet 1. januar 1992. Fondsaksjer ervervet på grunnlag av egne aksjer i perioden 1. januar 1989 til 1. januar 1992 anses i denne sammenheng å være ervervet samtidig med stamaksjene. Om hva som anses ervervet og ervervstidspunktet for gjenlevende ektefelle ved den andre ektefelles død i treårsperioden, se emnet A-18 Arvelater/etterlatte/dødsbo. For aksje eid av selskap med deltakerfastsetting fastsettes ervervstidspunktet for hver enkelt deltaker.

Inngangsverdien på aksjer kan ikke oppreguleres etter overgangsreglene når aksjene per 1. januar 1992 var eid som ledd i annen virksomhet enn å kjøpe og selge aksjer. Derimot kan man oppregulere inngangsverdien på aksjer eid i en virksomhet som går ut på å kjøpe og/eller selge aksjer. Om skattemyndighetenes frist til å vurdere om det forelå aksjer i virksomhet per 1. januar 1992, se A-5-7.5 Når må skattyter velge. Aksjenes tilknytning til virksomheten må dermed normalt vurderes ut fra forholdene 1. januar 1992. Om hvilke aksjer som skal anses som aksjer i virksomhet, se emnet T-1 Tap.

For norske børsnoterte aksjer kan inngangsverdien settes til gjennomsnittet av kursnoteringene for hver enkelt handelsdag fra og med 1. november 1991 til og med 31. desember 1991. Dette omfatter aksjer som var kursnotert på Oslo børs ordinære liste. Ved manglende kursnotering skal aksjenes ligningsverdi 1. januar 1992 anvendes etter nærmere regler gitt i forskriften.

Gjennomsnittsverdien av børsnoterte aksjer er fastsatt av Oslo Børs, se «Satser mv.» bak i Lignings-ABC 2006.

Inngangsverdien for aksjer som er notert på utenlandsk børs kan settes til siste kursnoterte verdi frem til og med 31. desember 1991.

Er en aksje notert både på norsk og utenlandsk børs, skal norsk børsnotering legges til grunn som oppregulert inngangsverdi.

For andeler i norske aksje- og obligasjonsfond kan inngangsverdien fastsettes til gjennomsnittet av netto andelsverdi for hver handelsdag i perioden 1. november 1991 til 31. desember 1991, se gul del i Lignings-ABC for 1993 side 931.

For børsnoterte egenkapitalbevis i sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper, kreditt- og hypotekforeninger og selveiende finansieringsforetak kan skattyter kreve at inngangsverdien per 1. januar 1992 settes til et gjennomsnitt av kursnotert verdi i tidsrommet 1. november 1991 til 31. desember 1991 for egenkapitalbevis notert på norsk børs, se «Satser mv.» bak i Lignings-ABC 2006. For andre egenkapitalbevis settes inngangsverdien til den antatte salgsverdien per 31. desember 1991.

For ikke-børsnotert aksje (norsk og utenlandsk) kan skattyteren velge mellom følgende alternativer for oppregulering av aksjens inngangsverdi per 1. januar 1992

• aksjens andel av selskapets skattemessige formuesverdi
• aksjens andel av selskapets regnskapsmessige egenkapital
• verdi ved godkjent takst sendt til ligningskontoret innen 1. mai 1993

Aksjonær som ved realisasjon vil kreve oppregulering av inngangsverdien på ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap, måtte ha satt fram krav om dette overfor Skattedirektoratet innen utløpet av august 1994.

Nærmere om de forskjellige alternativene for oppregulering av aksjens inngangsverdi per 1. januar 1992, se Lignings-ABC 1992 under emnet «Aksjer – realisasjon av aksjer».

Skattyter må kreve oppregulering i skattemeldingen. Er dette ikke gjort, kan det gjøres ved endring av fastsettingen etter sktfvl. § 9‑4 i inntil tre år etter fristen for å levere skattemelding for det år vedkommende aksje er realisert, se sktfvl. § 9‑4 annet ledd jf. første ledd første punktum. Innen denne fristen kan skattyter også velge å oppregulere etter et annet alternativ enn det som ble gjort opprinnelig. For inntektsårene 2018 og tidligere kan skattyter anmode om endring av fastsettingen etter sktfvl. § 12‑1.

Aksjonærer som ville kreve oppregulering av inngangsverdien per 1. januar 1992, pliktet innen selvangivelsesfristen for inntektsåret 1993 å levere ligningskontoret en fullstendig oppgave over disse aksjene. Skattemyndighetene er bundet av den oversikten over aksjer som kan oppreguleres som skattyter rettidig har gitt melding om, dersom skattyter ikke har fått annen beskjed innen 1. januar 2002.

Såfremt en eller flere av de ovennevnte oppregulerte verdiene tidligere er godkjent, vil skattyter selv om en slik oversikt ikke er levert, likevel kunne legge en av disse til grunn ved gevinstberegningen. Forutsetningen er at skattyter kan sannsynliggjøre at han kunne avhendet aksjen skattefritt per 31. desember 1991.