Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Skattepliktig formue og inntekt til barn som er 16 år eller yngre ved inntektsårets utgang, skattlegges som hovedregel med en halvpart på hver av foreldrene når foreldrene bor sammen, jf. sktl. § 2‑14 første ledd. Dette gjelder både for ektefeller og for samboere og selv om samboerne ikke er meldepliktige.

Foreldrene kan kreve en annen fordeling.

Når foreldrene ikke bor sammen ved inntektsårets utgang, skal barnets formue og inntekt som hovedregel tilordnes den av foreldrene som barnet er registrert bosatt sammen med i folkeregisteret ved inntektsårets utgang, jf. sktl. § 2‑14 annet ledd første punktum. Hvis denne forelderen ikke har hatt omsorgen for barnet det meste av året, kan vedkommende kreve at barnets formue og inntekt skattlegges hos den annen når sistnevnte har hatt omsorgen for barnet det meste av året, jf. sktl. § 2‑14 annet ledd annet punktum.

Bor den av foreldrene som blir tilordnet barnets formue og inntekt sammen med en annen person som ikke har adoptert barnet, skal barnets formue/inntekt normalt skattlegges hos den som er barnets mor eller far. Dette vil f.eks. gjelde for ikke-meldepliktige samboere med særkullsbarn. Om fordeling av særkullsbarns formue og inntekt ved fastsetting av ektefellers inntekt og formue, herunder meldepliktige samboere, se nedenfor.

Har barnet ikke foreldre i live, anses barnet som selvstendig skattepliktig. I praksis kan barnet også anses som selvstendig skattepliktig hvis barnet og foreldrene lever atskilt, og årsaken til dette er at begge foreldrene er fratatt foreldreansvaret, eller at begge foreldrene er fratatt den daglige omsorg for barnet.

Særkullsbarns formue og inntekt som er tilordnet den ene ektefelle som mor/far etter reglene ovenfor, skattlegges med en halvpart på hver av ektefellene, jf. sktl. § 2‑14 tredje ledd første punktum. Den av ektefellene som ikke er særkullsbarnets biologiske mor eller far, og som heller ikke har adoptert barnet, kan kreve at barnets formue og inntekt tas med hos den andre ektefellen, jf. sktl. § 2‑14 tredje ledd annet punktum.

Arbeidsinntekt skattlegges særskilt hos barn fra og med det år de fyller 13 år, jf. sktl. § 2‑14 fjerde ledd. Dette gjelder også arbeidsinntekt fra foreldres bedrift, men det gjelder ikke inntekt av barns egen virksomhet. Om unntak fra dette, se B-1-1.1.3 Barn uten foreldre/foreldrene fratatt daglig omsorg. Om fastsetting av beregnet personinntekt hos barn, se emnet P-11 Personinntekt – allment.

Om minstefradrag, se emnet M-6 Minstefradrag. Om særskilt inntektsfradrag, se nedenfor.

Inntekt og formue knyttet til engangserstatning eller forsikringsutbetaling som omfattes av sktl. § 4‑22 kan skattlegges særskilt hos barnet, se sktl. § 2‑14 femte ledd. Om hvilke ytelser som omfattes av formuesskattefritaket i sktl. § 4‑22, se B-1-4 Skattefrihet for formue ved mottak av visse engangserstatnings- og forsikringsutbetalinger til barn. Særskilt skattlegging skal ikke gjennomføres hvis skattlegging hos foreldre etter hovedregelen gir lavere skatt enn særskilt skattlegging.

Følgende erstatnings- og forsikringsutbetalinger til barn og unge er fritatt for formuesskatt til og med det inntektsåret personen fyller 21 år, jf. sktl. § 4‑22

• engangserstatning for personskade og tap av forsørger som i hovedsak utmåles etter prinsippene i skadeserstatningsloven kapittel 3 og yrkesskadeforsikringsloven, jf. sktl. § 4‑22 første ledd bokstav a
• engangserstatning for personskade og tap av forsørger etter en annen stats erstatningsrett, så langt erstatningen er fastsatt etter hovedsakelig tilsvarende prinsipper som i norsk erstatningsrett, jf. sktl. § 4‑22 første ledd bokstav b
• engangsutbetaling av ulykkes-, sykdoms- eller uføreforsikring ved skade, sykdom eller lyte, jf. sktl. § 4‑22 første ledd bokstav c
• engangsutbetaling av ulykkesforsikring eller dødsfallsforsikring ved tap av forsørger, jf. sktl. § 4‑22 første ledd bokstav d

Formuesskattefritaket gjelder selve erstatnings- og forsikringsutbetalingen. Formue som følge av akkumulerte renter omfattes ikke av skattefritaket. Renter er skattepliktig inntekt det enkelte opptjeningsår/inntektsår, selv om formuen er unntatt formuesskatteplikt.

Formuesskattefritaket gjelder uavhengig av hvordan engangserstatningen/forsikringsbeløpet er plassert, forutsatt at det er tilstrekkelig sammenheng mellom engangserstatningen/forsikringsbeløpet og plasseringen.

Fra og med det inntektsåret personen fyller 22 år gjelder vanlige formuesskatteregler, dvs. at erstatningsbeløpet og avkastningen inngår i formuesgrunnlaget.

Om særskilt skattlegging av formue og avkastning av denne ytelsen, jf. sktl. § 2‑14, femte ledd, se nærmere B-1-1.3 Unntak, visse engangserstatnings- og forsikringsutbetalinger.

Se for øvrig Prop. 70 L (2012–2013).

Ved erstatningsutbetalinger som utbetales etter prinsippene i skadeserstatningsloven kapittel 3 og yrkesskadeforsikringsloven, jf. sktl. § 4‑22 første ledd bokstav a, har det ingen betydning for formuesskatteplikten hvilket rettslig ansvarsgrunnlag som ligger til grunn for erstatningen. Ansvarsgrunnlaget kan f.eks. være skadeserstatningsloven (lov 13. juni 1969 nr. 26), bilansvarslova (lov 3. februar 1961), yrkesskadeforsikringsloven (lov 16. juni 1989 nr. 65), pasientskadeloven (lov av 15. juni 2001 nr. 53), voldsoffererstatningsloven (lov 20. april 2001 nr. 13), produktansvarsloven (lov 23. desember 1988 nr. 104), ulovfestet rett osv.

Utbetaling av personerstatning etter en frivillig ansvarsforsikring som dekker rettslig erstatningsansvar vil følge skadeserstatningslovens regler for utmåling av erstatning og omfattes av skattefritaket, jf. Prop. 70 L (2012–2013) pkt. 5.1.

Det er et vilkår for formuesskattefritak at engangserstatningen er utmålt, dvs. beregnet, etter prinsippene i skadeserstatningsloven kapittel 3 eller yrkesskadeforsikringsloven. De fleste erstatningsordninger følger de alminnelige utmålingsreglene i skadeserstatningsloven kapittel 3. Noen erstatningsordninger følger hovedprinsippene i skadeserstatningsloven kapittel 3, men med enkelte moderasjoner, f.eks. voldsoffererstatningsloven. Disse erstatningsordningene er også omfattet av formuesskattefritaket.

For erstatninger etter utenlandsk rett gjelder formuesskattefritaket så langt erstatningen er fastsatt etter hovedsakelig samme prinsipper som i norsk erstatningsrett, jf. sktl. § 4‑22 første ledd bokstav b. Det betyr at formuesskattefritaket skal begrenses i tilfeller der den utenlandske erstatningen langt overstiger et norsk erstatningsnivå. Dette gjelder f.eks. der den utenlandske erstatningen er utmålt etter prinsippet om «punitive damages», dvs. at skadevolder ikke bare må dekke skadelidtes økonomiske tap, men må også betale erstatning ut fra et straffehensyn. Har en skattyter mottatt en slik erstatning, begrenses formuesskattefritaket til det erstatningsbeløp skattyter ville ha fått etter norske utmålingsregler.

Utbetalinger av ulykkes-, sykdoms- uføre- og dødsfallsforsikringer fra utenlandske forsikringsselskaper er også omfattet av formuesskattefritaket.

Formuesskattefritaket for engangsutbetalinger fra forsikringer etter sktl. § 4‑22 første ledd bokstav c, gjelder forsikringsavtaler som gir erstatning for medisinsk invaliditet, både hvor utbetalingen utløses som følge av en ulykke (ulykkesforsikring) og hvor den utløses som følge av sykdom eller uførhet som oppstår av andre grunner (sykdomsforsikring eller uføreforsikring). Om forsikringen har et annet navn, f.eks. barneforsikring eller barnekasko, har ingen betydning.

Formuesskattefritaket for engangsutbetalinger av ulykkes- eller dødsfallsforsikring ved tap av forsørger etter sktl. § 4‑22 første ledd bokstav d, gjelder også uavhengig av om dødsfallet inntrer som følge av ulykke eller annen årsak. Fritaket gjelder utbetaling fra en livsforsikring (kapitalforsikring) med eller uten oppsparing, og uavhengig av om avkastningen er garantert. Om slike forsikringer, se emnet F-22 Forsikring – allment, F-22-3 Livsforsikring, kapitalforsikring. Eventuell sparedel faller imidlertid utenfor formuesskattefritaket.

Formuesskattefritakene etter sktl. § 4‑22 første ledd bokstav c og d gjelder kun engangsutbetalinger, dvs. utbetaling av beløp med en fastsatt størrelse. Som engangsutbetaling i denne sammenheng anses også utbetaling i flere terminer av et beløp med en fastsatt størrelse.

Utbetalinger av vanlig pensjonssparing/pensjonsforsikring til etterlatte omfattes ikke av skattefritaket, se Prop. 70 L (2012–2013) pkt. 5.1. Livrenteforsikring, dvs. hvor selskapet utbetaler en løpende ytelse (renten) så lenge en person lever eller til personen når en bestemt alder, jf. lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler (FAL) § 10‑2 bokstav d, faller også utenfor.

Investeringene i verdipapir gjennom kapitalforsikring som bare har et lite forsikringselement (fondskonto), jf. sktl. § 10‑20, faller utenfor formuesskattefritaket i sktl. § 4‑22 første ledd bokstav c og d. Om slike ordninger, se emnet V-6 Verdipapirfond, V-6-1.2 Spesielt om fondskonto.

Formuesskattefritaket for forsikringsutbetalinger gjelder utbetalinger både fra norske og utenlandske forsikringsordninger.

Hvor barn arbeider i foreldrenes bedrift gjelder som utgangspunkt de ordinære regler som er nevnt ovenfor om skattlegging av barns arbeidsinntekt.

Størrelsen på lønn til egne barn vurderes i forhold til arbeidsinnsatsen og den betaling som andre i tilsvarende aldersgruppe ville ha fått for samme arbeid. Det bør tas utgangspunkt i normalsatser per time, gradert etter alder. Medgått tid må kunne sannsynliggjøres med f.eks. timenoteringer.

I normaltilfellene vil en kunne legge til grunn følgende satser for lønn til hjemmeværende barn som samtidig går på skole. Satsene er fastsatt av Skattedirektoratet basert på overenskomsten for jordbruks- og gartnerinæringene mellom NHO Mat og drikke, LO og Fellesforbundet. Satsene blir tatt inn i takseringsreglene § 2‑3‑2. I satsene er tillagt 10,2 % feriepenger. For inntektsåret 2025 gjelder følgende beløp:

Satsene bør normalt legges til grunn uansett til hvilke tider arbeidet er utført.

Kost til forsørgede barn kan ikke ses på som del av lønnen.

Om behandling av lønn til barn under 13 år, se B-1-2 Arbeidsinntekt til barn under 13 år.

Barn og skoleungdom vil i enkelte tilfeller ha inntekter i tilknytning til foreldrenes bedrift hvor bare en del av vederlaget gjelder arbeid, og hvor utgifter i forbindelse med inntekten kommer til fradrag i bedriften. Dette kan for eksempel gjelde barn på gårdsbruk som får nyfødte dyr i sin spesielle varetekt og som de ved salg får avkastningen av eller oppgjøret for, for eksempel dyrehold som 4 H-oppgave i forbindelse med organisert foreningsarbeid. Videre kan det også forekomme at barn har inntekt ved salg av fisk hvor foreldrenes driftsmidler er benyttet eller hvor de utfører tjenester for andre med foreldrenes båter, maskiner og redskaper, eller de dyrker spesielle vekster på en del av foreldrenes gårdsbruk. Selv om barnet utfører arbeid med fiske, pass av dyr mv. eller utfører tjenester som nevnt, vil vederlaget for barnets arbeidsinnsats (lønnsdelen) bare utgjøre en del av inntekten. Inntekten må her ses som en del av foreldrenes virksomhetsinntekt. I slike tilfeller vil likevel foreldrene kunne overføre «lønnsdelen» til barnet som regulær lønn eller lott, men det skal svares arbeidsgiveravgift av lønnen.

Det vil også forekomme at barn selger en vare fra foreldrenes bedrift der det ikke fordrer innsats av driftsmidler mv. og råemnet i seg selv er tilnærmet verdiløst. Salgsvederlaget vil da i det alt vesentlige kunne henføres til barnets arbeid med å fremstille salgsproduktet. Inntekten må anses som barnets egen inntekt og ikke som lønn fra foreldrene. Det må være forutsetningen at inntekten er oppebåret uavhengig av foreldrene.

Blir det tilstrekkelig godtgjort at en bestemt type arbeid virkelig er utført av vedkommende barn, må fradragsføring hos foreldrene godtas, selv om barnet ikke har lov til å utføre arbeidet.