Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Brukes eget/egne rom i hjemmet utelukkende i eierens/ektefellens inntektserverv, har skattyter rett til fradrag for kostnader som knytter seg til denne bruken av rommet/rommene. Dette gjelder f.eks. hvor rommene benyttes til arbeidsrom, legekontor, frisørsalong, lager, familiebarnehage mv. Dekker arbeidsgiver kostnader som ville vært fradragsberettiget om arbeidstakeren hadde dekket dem selv, er kostnadsdekningen skattefri. Kombinert bruk av et rom i boligen til arbeidsrom og f.eks. stue eller soverom, gir ikke rett til fradrag eller skattefri kostnadsdekning.

Reglene om hjemmekontor gjelder ikke for rom som er utleid, enten de benyttes til leietakerens (herunder eget aksjeselskaps) ervervsvirksomhet eller til boligformål. I slike tilfeller gjelder de vanlige reglene om utleie av fast eiendom, se emnene B-17 Bolig – utleie (fritaksbehandling) og B-18 Bolig – utleie (regnskapsbehandling). Om grensen mellom godtgjørelse for hjemmekontor og utleie av rom, se emnet B-17 Bolig – utleie (fritaksbehandling), B-17-15 Utleie til arbeidsgiver, eget selskap.

Reglene om fradrag for kostnader til hjemmekontor gjelder imidlertid hvor utleieinntekten anses som virksomhetsinntekt for eieren eller eieren bruker rommene i annen virksomhet. Det siste kan f.eks. gjelde gårdsturisme og såkalt grønn omsorg, hvor deler av et våningshus benyttes til innlosjering. Om slik virksomhet, se emnet J-2 Jordbruk – allment, J-2-8.28 Grønn omsorg («Inn på tunet») og J-2-8.29 Gårdsturisme.

Reglene om hjemmekontor gjelder ikke for en samboer (meldepliktige eller ikke-meldepliktige) der den andre samboeren eier boligen. Om leie av rom i samboers bolig, se emnet B-17 Bolig – utleie (fritaksbehandling), B-17-16 Utleie til personlig nærstående.

Dersom arbeidsgiveren betaler skattyter for bruk av et hjemmekontor, må det vurderes hvorvidt dette er leieinntekt for skattyteren eller en utgiftsgodtgjørelse. Nærmere om avgrensningen mellom leieforhold og utgiftsgodtgjørelse, se emnet B-17 Bolig – utleie (fritaksbehandling), B-17-15 Utleie til arbeidsgiver, eget selskap.

Utgiftsgodtgjørelse for hjemmekontor skal overskuddsberegnes etter nettometoden, jf. sktl. § 5‑11 annet ledd bokstav a og emnet U-5 Utgiftsgodtgjørelse. Brutto godtgjørelse sammenholdes med hvilke kostnader som ville vært fradragsberettiget. Et eventuelt overskudd behandles som lønn.

Bruk av en del av en bolig som hjemmekontor i egen virksomhet, anses ikke som bruk som «egen bolig» i forhold til sktl. § 9‑3 annet ledd om skattefritak for gevinst ved realisasjon av egen bolig. Har arealet vært brukt som hjemmekontor i mer enn ett av de to siste årene, vil en forholdsmessig del av gevinsten være skattepliktig, se emnet B-15 Bolig – realisasjon, B-15-10.3.1 Brukt i virksomhet. Tas hjemmekontoret i bruk som egen bolig, opparbeides brukstid fra tidspunktet for bruksendringen, se emnet B-15 Bolig – realisasjon, B-15-6.2.2 Overgang fra virksomhetsbruk eller regnskapsbehandlet utleie til bruk som egen bolig eller fritidsbolig.

Bruk av hjemmekontoret i lønnet erverv medfører ikke at en del av gevinsten blir skattepliktig.

Inventar og utstyr til hjemmekontor kan skaffes til veie ved at

• skattyteren anskaffer/leier inventaret/utstyret selv og krever fradrag
• arbeidsgiver anskaffer/leier inventaret/utstyret og plasserer det hos arbeidstaker
• arbeidstaker får eiendomsretten til utstyret ved at
  • arbeidsgiver overfører eiendomsretten til arbeidstaker
  • arbeidstaker kjøper inn utstyret og får refundert kostnadene fra arbeidsgiver
  • arbeidsgiver utbetaler godtgjørelse for at arbeidstaker selv skal anskaffe utstyr

Kostnader til erverv eller leie av inventar og utstyr til bruk i inntektsgivende arbeid eller virksomhet i hjemmet er fradragsberettiget hvis kostnadene er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt, jf. sktl. § 6‑1. Om de alminnelige vilkår for fradrag, se emnet K-4 Kostnader – allment om fradrag og emnet D-1 Driftsmiddel – allment om fradrag for inngangsverdi.

Er pådragelsen av kostnadene foretatt både av hensyn til inntektservervet og f.eks. privat formål, er det som utgangspunkt avgjørende hva som er hovedformålet med pådragelsen av kostnadene. For at det skal foreligge fradragsrett, må det som utgangspunkt kreves at minst halvparten av bruken av inventaret/utstyret skjer i inntektservervet. For inventar/utstyr som skattyter erverver, må det vurderes om kostnadene er aktiveringspliktige eller om kostnadene kan fradragsføres direkte, se emnet D-3 Driftsmiddel – direkte fradragsføring.

Ved vurderingen av hva som har vært hovedformålet, kan bl.a. følgende momenter ha betydning

• inventarets/utstyrets egnethet til bruk i inntektservervet vs. privat
• om inventaret/utstyret er plassert i et rom som utelukkende brukes i inntektservervet eller i et rom som også brukes til private formål
• om inventaret/utstyret lett kan flyttes mellom rom som utelukkende brukes i inntektservervet og andre rom
• prisen på inventaret/utstyret
• i hvilken grad skattyter utfører arbeid hjemmefra
• om hjemmekontorordningen er midlertidig eller permanent

Kostnader til inventar/utstyr som trengs for at arbeidet på hjemmekontoret skal fungere tilfredsstillende, anses pådratt hovedsakelig av hensyn til inntektservervet. Dette gjelder kontormøbler som f.eks. skrivebord, kontorstol, skrivebordslampe mv., kontorutstyr som f.eks. datautstyr og elektronisk kommunikasjonsutstyr, verktøy mv. Slikt utstyr må kunne anses anskaffet hovedsakelig av hensyn til inntektservervet, selv om skattyter ikke har et eget rom som utelukkende brukes i inntektservervet.

Inventar/utstyr som plasseres i rom som utelukkende brukes i inntektservervet, anses som utgangspunkt anskaffet av hensyn til inntektservervet, selv om utstyret også er egnet til privat bruk. Dette gjelder kostnader til vanlig innredning av rommet, som f.eks. møbler, tepper, gardiner, solskjerming, panelovner mv. Tilsvarende innredning til et rom som også brukes privat, er ikke fradragsberettiget.

For inventar/utstyr som er egnet til privat bruk og som plasseres i et rom som utelukkende brukes i inntektservervet, men som lett kan flyttes til andre deler av boligen, må det vurderes konkret om anskaffelsen hovedsakelig er foretatt av hensyn til inntektservervet. Prisen på utstyret, nødvendigheten av anskaffelsen mv. kan da få betydning ved formålsvurderingen. For utstyr som også er egnet til privat bruk, kan intensiteten på bruken av utstyret i yrket vs. privat ha betydning. Når arbeidet i hovedsak utføres på hjemmekontoret, kan hovedformålet lettere være oppfylt enn hvor hjemmekontoret brukes mer sporadisk. Er utstyret spesielt egnet for privat bruk eller vanlig i private husholdninger, kan det trekke i retning av et privat hovedformål. Dette kan f.eks. gjelde datautstyr som er spesielt egnet for spill, kamera, musikkspiller mv.

Er hjemmekontorordningen bare midlertidig og det deretter er meningen å ta utstyret i bruk privat, kan det tale for at utstyret hovedsakelig er anskaffet for privat bruk, særlig hvis det gjelder kostbart utstyr.

Arbeidsgivers utlån av inventar og utstyr til hjemmekontor er skattefritt for den ansatte, forutsatt at hovedformålet med utlånet er at utstyret skal brukes i arbeidet. Spørsmålet om hva som er hovedformålet stiller seg på samme måte som om den ansatte hadde leid utstyret og krevd fradrag, se B-14-3.2 Fradrag.

Det er som utgangspunkt uten betydning for skattleggingen om det er arbeidsgiveren som kjøper inn utstyret og leverer det til den ansatte, eller om den ansatte selv kjøper inn utstyret og får kostnadene refundert av arbeidsgiveren. Hvis arbeidstaker kjøper inn utstyret og får refundert kostnadene, er det imidlertid et vilkår for skattefritak at godtgjørelsen behandles som en trekkfri utgiftsrefusjon i samsvar med skattebetalingsforskriften § 5‑6‑11, se emnet U-5 Utgiftsgodtgjørelse.

Tas utstyret i bruk privat av arbeidstakeren på et senere tidspunkt, f.eks. når hjemmekontorordningen opphører, vil fordel ved bruk av utstyret være skattepliktig. Om overtakelse av eiendomsretten, se B-14-3.4 Arbeidstaker får eiendomsrett til inventaret eller utstyret

Fordel ved arbeidstakers private bruk av datautstyr utplassert av arbeidsgiver er spesielt regulert i FSFIN § 5‑15‑4 og er skattefri når utplasseringen er begrunnet i bruk i arbeidet, se nærmere N-1 Naturalytelser i arbeidsforhold, N-1-6.15 Datautstyr.

Eiendomsretten til utstyr til hjemmekontor kan overføres til den ansatte uten skattlegging, hvis hovedformålet er at utstyret skal brukes i arbeidet. Ervervet er skattefritt hvis kostnaden hadde vært fradragsberettiget om den ansatte hadde dekket den selv, se B-14-3.2 Fradrag.

Er utstyret aktiveringspliktig, må skattyter aktivere utstyret. Det skattefrie beløpet gjelder det beløp som kan avskrives i ervervsåret. Resten av kostprisen skattlegges i ervervsåret, og kommer til fradrag gjennom avskrivninger. Avskrivningene inngår i minstefradraget, hvis det benyttes.

Det er som utgangspunkt uten betydning for skattleggingen om det er arbeidsgiveren som kjøper inn utstyret og gir det til den ansatte, eller om den ansatte selv kjøper inn utstyret og får kostnadene refundert av arbeidsgiveren. Hvis arbeidstaker kjøper inn utstyret og får refundert kostnadene, er det imidlertid et vilkår for skattefritak at godtgjørelsen behandles som en trekkfri utgiftsgodtgjørelse i samsvar med skattebetalingsforskriften § 5‑6‑13, se emnet U-5 Utgiftsgodtgjørelse.

Det hender at den ansatte først har lånt inventaret/utstyret, men senere ønsker å overta eiendomsretten. Det må da gjøres en vurdering på dette tidspunkt av om kostnaden ville vært fradragsberettiget etter hovedformålslæren om skattyter hadde dekket kostnaden selv. Hvis vedkommende for eksempel ønsker å overta utstyret fordi vedkommende slutter eller dersom behovet i forbindelse med hjemmekontor ikke lenger er til stede, utløser overdragelsen skatteplikt for arbeidstakeren. Den skattepliktige fordelen utgjør differansen mellom omsetningsverdien og det vederlag som ev. betales.

For brukt datautstyr og mobiltelefoner som overdras til den ansatte gjelder det egne verdsettelsesregler, se emnet N-1 Naturalytelser i arbeidsforhold, N-1-6.15 Datautstyr. Skattedirektoratet har fastsatt veiledende satser som normalt kan legges til grunn ved verdsettingen, se takseringsreglene § 1‑2‑16. Verdsettelsesreglene for datautstyr og mobiltelefoner kan gi en viss veiledning også for andre gjenstander som f.eks. kontormøbler. I noen tilfeller vil gjenstander være av en så personlig karakter at det vanskelig kan sies å være en omsetningsverdi på brukt utstyr. Dette kan f.eks. gjelde headset til telefoner eller tastaturer og mus. Hvis det må legges til grunn at utstyret ikke er salgbart, settes omsetningsverdien til 0.

Gevinst og tap ved realisasjon av utstyr til hjemmekontor som anses som driftsmidler, er skattepliktig/fradragsberettiget.