Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Brukes eget/egne rom i hjemmet utelukkende i eierens/ektefellens inntektserverv, har skattyter rett til fradrag for kostnader som knytter seg til denne bruken av rommet/rommene. Dette gjelder f.eks. hvor rommene benyttes til arbeidsrom, legekontor, frisørsalong, lager, familiebarnehage mv. Dekker arbeidsgiver kostnader som ville vært fradragsberettiget om arbeidstakeren hadde dekket dem selv, er kostnadsdekningen skattefri. Kombinert bruk av et rom i boligen til arbeidsrom og f.eks. stue eller soverom, gir ikke rett til fradrag eller skattefri kostnadsdekning.

Reglene om hjemmekontor gjelder ikke for rom som er utleid, enten de benyttes til leietakerens (herunder eget aksjeselskaps) ervervsvirksomhet eller til boligformål. I slike tilfeller gjelder de vanlige reglene om utleie av fast eiendom, se emnene B-17 Bolig – utleie (fritaksbehandling) og B-18 Bolig – utleie (regnskapsbehandling). Om grensen mellom godtgjørelse for hjemmekontor og utleie av rom, se emnet B-17 Bolig – utleie (fritaksbehandling), B-17-15 Utleie til arbeidsgiver, eget selskap.

Reglene om fradrag for kostnader til hjemmekontor gjelder imidlertid hvor utleieinntekten anses som virksomhetsinntekt for eieren eller eieren bruker rommene i annen virksomhet. Det siste kan f.eks. gjelde gårdsturisme og såkalt grønn omsorg, hvor deler av et våningshus benyttes til innlosjering. Om slik virksomhet, se emnet J-2 Jordbruk – allment, J-2-8.28 Grønn omsorg («Inn på tunet») og J-2-8.29 Gårdsturisme.

Reglene om hjemmekontor gjelder ikke for en samboer (meldepliktige eller ikke-meldepliktige) der den andre samboeren eier boligen. Om leie av rom i samboers bolig, se emnet B-17 Bolig – utleie (fritaksbehandling), B-17-16 Utleie til personlig nærstående.

I de tilfeller skattyter har hjemmekontor i fritaksbehandlet bolig, herunder andelshavers leilighet i boligselskap, gis et standardfradrag med kr 2 192 for hjemmekontor mv., jf. takseringsreglene § 1‑3‑26 første ledd. Fradraget skal ikke reduseres selv om skattyter har bodd i huset bare en del av året eller kun brukt hjemmekontoret en del av året.

Istedenfor standardfradrag kan eieren kreve fradrag for faktiske kostnader knyttet til ervervsdelen av boligen (hjemmekontor mv.), jf. takseringsreglene § 1‑3‑26 annet ledd. Kostnadene må sannsynliggjøres, herunder må det sannsynliggjøres at de faktiske kostnadene som det kreves fradrag for, kun refererer seg til hjemmekontoret og ikke gjelder boligdelen av huset. Kostnader som ikke kan henføres til spesielle deler av eiendommen, som for eksempel kostnader til ytre vedlikehold, forsikring og kommunale avgifter, fordeles i forhold til leieverdien for boligdelen og ervervsdelen (hjemmekontor mv.). Hvis boligdelen og ervervsdelen (hjemmekontoret mv.) må anses å være likeverdige og leieverdien av ervervsdelen er vanskelig å fastslå, kan kostnader som ikke kan henføres til spesielle deler av eiendommen, fordeles forholdsmessig ut fra en arealfordeling mellom boligdelen og ervervsdelen. Det gis ikke fradrag for skattyterens eget eller ektefelles arbeid med renhold av arbeidsrom/hjemmekontor.

Har skattyteren hjemmekontor i egen bolig i regnskapsbehandlet bygning, gis fradrag for kostnader etter de vanlige reglene for bygninger som regnskapsbehandles, se emnet B-18 Bolig – utleie (regnskapsbehandling), B-18-3 Fradrag for kostnader.

Kreves fradrag for faktisk påløpte kostnader ved å holde hjemmekontor i leid bolig, må samlede kostnader til husleie mv. fordeles skjønnsmessig på henholdsvis boligdelen og hjemmekontoret. Fordelingen foretas forholdsmessig ut fra leieverdien. Alternativt kan arealfordelingen legges til grunn. Det kan ikke kreves fradrag for skattyterens eget eller ektefelles arbeid med renhold av arbeidsrom/hjemmekontor.

Fradraget inngår i minstefradraget når bruken er knyttet til erverv av lønnsinntekt, jf. sktl. § 6‑30 første ledd og takseringsreglene § 1‑3‑26 tredje ledd.

Dersom arbeidsgiveren betaler skattyter for bruk av et hjemmekontor, må det vurderes hvorvidt dette er leieinntekt for skattyteren eller en utgiftsgodtgjørelse. Nærmere om avgrensningen mellom leieforhold og utgiftsgodtgjørelse, se emnet B-17 Bolig – utleie (fritaksbehandling), B-17-15 Utleie til arbeidsgiver, eget selskap.

Utgiftsgodtgjørelse for hjemmekontor skal overskuddsberegnes etter nettometoden, jf. sktl. § 5‑11 annet ledd bokstav a og emnet U-5 Utgiftsgodtgjørelse. Brutto godtgjørelse sammenholdes med hvilke kostnader som ville vært fradragsberettiget. Et eventuelt overskudd behandles som lønn.

Bruk av en del av en bolig som hjemmekontor i egen virksomhet, anses ikke som bruk som «egen bolig» i forhold til sktl. § 9‑3 annet ledd om skattefritak for gevinst ved realisasjon av egen bolig. Har arealet vært brukt som hjemmekontor i mer enn ett av de to siste årene, vil en forholdsmessig del av gevinsten være skattepliktig, se emnet B-15 Bolig – realisasjon, B-15-10.3.1 Brukt i virksomhet. Tas hjemmekontoret i bruk som egen bolig, opparbeides brukstid fra tidspunktet for bruksendringen, se emnet B-15 Bolig – realisasjon, B-15-6.2.2 Overgang fra virksomhetsbruk eller regnskapsbehandlet utleie til bruk som egen bolig eller fritidsbolig.

Bruk av hjemmekontoret i lønnet erverv medfører ikke at en del av gevinsten blir skattepliktig.

Inventar og utstyr til hjemmekontor kan skaffes til veie ved at

• skattyteren anskaffer/leier inventaret/utstyret selv og krever fradrag
• arbeidsgiver anskaffer/leier inventaret/utstyret og plasserer det hos arbeidstaker
• arbeidstaker får eiendomsretten til utstyret ved at
  • arbeidsgiver overfører eiendomsretten til arbeidstaker
  • arbeidstaker kjøper inn utstyret og får refundert kostnadene fra arbeidsgiver
  • arbeidsgiver utbetaler godtgjørelse for at arbeidstaker selv skal anskaffe utstyr

Arbeidsgivers utlån av inventar og utstyr til hjemmekontor er skattefritt for den ansatte, forutsatt at hovedformålet med utlånet er at utstyret skal brukes i arbeidet. Spørsmålet om hva som er hovedformålet stiller seg på samme måte som om den ansatte hadde leid utstyret og krevd fradrag, se B-14-3.2 Fradrag.

Det er som utgangspunkt uten betydning for skattleggingen om det er arbeidsgiveren som kjøper inn utstyret og leverer det til den ansatte, eller om den ansatte selv kjøper inn utstyret og får kostnadene refundert av arbeidsgiveren. Hvis arbeidstaker kjøper inn utstyret og får refundert kostnadene, er det imidlertid et vilkår for skattefritak at godtgjørelsen behandles som en trekkfri utgiftsrefusjon i samsvar med skattebetalingsforskriften § 5‑6‑11, se emnet U-5 Utgiftsgodtgjørelse.

Tas utstyret i bruk privat av arbeidstakeren på et senere tidspunkt, f.eks. når hjemmekontorordningen opphører, vil fordel ved bruk av utstyret være skattepliktig. Om overtakelse av eiendomsretten, se B-14-3.4 Arbeidstaker får eiendomsrett til inventaret eller utstyret

Fordel ved arbeidstakers private bruk av datautstyr utplassert av arbeidsgiver er spesielt regulert i FSFIN § 5‑15‑4 og er skattefri når utplasseringen er begrunnet i bruk i arbeidet, se nærmere N-1 Naturalytelser i arbeidsforhold, N-1-6.15 Datautstyr.

Eiendomsretten til utstyr til hjemmekontor kan overføres til den ansatte uten skattlegging, hvis hovedformålet er at utstyret skal brukes i arbeidet. Ervervet er skattefritt hvis kostnaden hadde vært fradragsberettiget om den ansatte hadde dekket den selv, se B-14-3.2 Fradrag.

Er utstyret aktiveringspliktig, må skattyter aktivere utstyret. Det skattefrie beløpet gjelder det beløp som kan avskrives i ervervsåret. Resten av kostprisen skattlegges i ervervsåret, og kommer til fradrag gjennom avskrivninger. Avskrivningene inngår i minstefradraget, hvis det benyttes.

Det er som utgangspunkt uten betydning for skattleggingen om det er arbeidsgiveren som kjøper inn utstyret og gir det til den ansatte, eller om den ansatte selv kjøper inn utstyret og får kostnadene refundert av arbeidsgiveren. Hvis arbeidstaker kjøper inn utstyret og får refundert kostnadene, er det imidlertid et vilkår for skattefritak at godtgjørelsen behandles som en trekkfri utgiftsgodtgjørelse i samsvar med skattebetalingsforskriften § 5‑6‑13, se emnet U-5 Utgiftsgodtgjørelse.

Det hender at den ansatte først har lånt inventaret/utstyret, men senere ønsker å overta eiendomsretten. Det må da gjøres en vurdering på dette tidspunkt av om kostnaden ville vært fradragsberettiget etter hovedformålslæren om skattyter hadde dekket kostnaden selv. Hvis vedkommende for eksempel ønsker å overta utstyret fordi vedkommende slutter eller dersom behovet i forbindelse med hjemmekontor ikke lenger er til stede, utløser overdragelsen skatteplikt for arbeidstakeren. Den skattepliktige fordelen utgjør differansen mellom omsetningsverdien og det vederlag som ev. betales.

For brukt datautstyr og mobiltelefoner som overdras til den ansatte gjelder det egne verdsettelsesregler, se emnet N-1 Naturalytelser i arbeidsforhold, N-1-6.15 Datautstyr. Skattedirektoratet har fastsatt veiledende satser som normalt kan legges til grunn ved verdsettingen, se takseringsreglene § 1‑2‑16. Verdsettelsesreglene for datautstyr og mobiltelefoner kan gi en viss veiledning også for andre gjenstander som f.eks. kontormøbler. I noen tilfeller vil gjenstander være av en så personlig karakter at det vanskelig kan sies å være en omsetningsverdi på brukt utstyr. Dette kan f.eks. gjelde headset til telefoner eller tastaturer og mus. Hvis det må legges til grunn at utstyret ikke er salgbart, settes omsetningsverdien til 0.

Gevinst og tap ved realisasjon av utstyr til hjemmekontor som anses som driftsmidler, er skattepliktig/fradragsberettiget.