Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Enslige anses i utgangspunktet bosatt der hvor de har sitt hjem, normalt der de har overveiende døgnhvile, jf. FSFIN § 3‑1‑1. Om bosted for enslige som på grunn av arbeidsopphold bor skiftevis i to eller flere boliger (pendler), se B-20-6.4 Enslige pendlere.

Person som uten å bo sammen med ektefelle, bor sammen med egne barn, anses bosatt der barna har sin overveiende døgnhvile, jf. FSFIN § 3‑1‑2 første ledd første punktum. Dette gjelder ikke lenger når barna flytter ut av det felles hjemmet. Som barn i denne sammenhengen forstås biologiske barn, fosterbarn og adoptivbarn som ved utløpet av året ikke er fylt 22 år.

Bor foreldrene hver for seg, og barnet bor skiftevis hos dem, vil bare den av foreldrene som bor der barnet bor det meste av året, anses å ha felles hjem med barnet. Bor barnet like mye hos hver av foreldrene, vil det avgjørende være hvor barnet er registrert i folkeregisteret.

Enslige som forsørger søsken som de bor sammen med, anses bosatt i deres felles hjem, jf. sktl. § 3‑1 femte ledd annet punktum.

(Gjelder ikke for meldepliktige samboere.)

Ektefeller som bor sammen, anses bosatt i deres felles hjem, jf. sktl. § 3‑1 femte ledd første punktum og FSFIN § 3‑1‑2 første ledd første punktum. Ektefeller som ikke kan anses å ha noe felles hjem, skal behandles som bosatt hver for seg, se for øvrig emnet E-2 Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere.

Ektefellenes felles hjem går foran felles hjem med barn, jf. FSFIN § 3‑1‑2 første ledd tredje punktum. Som barn forstås i denne sammenhengen biologiske barn, fosterbarn og adoptivbarn, som ved utløpet av året ikke er fylt 22 år.

Om bosted for ektefeller som på grunn av arbeidsopphold bor skiftevis i to eller flere boliger (pendler), se B-20-6.3 Familiependlere.

Samboere behandles etter reglene for enslige, eventuelt person som bor sammen med barn eller søsken, se ovenfor. Dette gjelder også meldepliktige samboere.

Om bosted for samboere som på grunn av arbeidsopphold bor skiftevis i to eller flere boliger (pendler), se B-20-6.5 Samboere som pendler.

Skoleelever/studenter mv. som har skolegangen/studiene som hovedbeskjeftigelse anses ikke som pendlere, og faller dermed utenfor FSFIN § 3‑1‑1 om skattemessig bosted for pendlere. Disse skal normalt anses bosatt i hjemkommunen uavhengig av døgnhvile, jf. sktl. § 3‑1 fjerde ledd.

Skoleelever/studenter mv. som har skolegangen/studiene som bibeskjeftigelse skal normalt anses bosatt i oppholdskommunen, dvs. at bostedet bedømmes etter vanlige regler, jf. sktl. § 3‑1 fjerde og femte ledd og FSFIN § 3‑1‑1.

Skoleelev/student med ektefelle og/eller barn følger de vanlige reglene og anses derfor bosatt i den kommunen ektefellen og/eller barna anses bosatt. Dette innebærer at gifte studenter i utgangspunktet anses bosatt i studiekommunen dersom de har et felles hjem der, jf. sktl. § 3‑1 femte ledd.

Skoleelever/studenter kan velge å stå registrert i folkeregisteret som bosatt på studiestedet, selv om reglene ellers ville ha tilsagt et annet bosted, jf. folkeregisterforskriften § 5‑1‑4. Slikt valg av bostedsregistrering i folkeregisteret på studiestedet er ikke avgjørende for det skattemessige bostedet.

Skattyter som er skattemessig bosatt i Norge, men som har ektefelle og/eller barn, eventuelt foreldre, som er skattemessig bosatt utenfor Norge, skal ved avgjørelsen av hvor i Norge han er bosatt etter norske bestemmelser, behandles etter reglene for enslige. Ved denne avgjørelsen tas bare hensyn til bosted i Norge. Dette gjelder selv om skattyteren påstår å ha felles bolig med ektefelle og/eller barn ved at de besøker skattyteren i en annen bolig i Norge enn den skattyter anses bosatt i etter reglene for enslige.

En pendler er en person som av hensyn til inntektsgivende aktivitet, må overnatte utenfor hjemmet. Opphold utenfor hjemmet av andre grunner, f.eks. studier, fritidsformål, familiære forhold, bekvemmelighetshensyn mv. medfører ikke at en person anses som pendler. Hvis oppholdet utenfor hjemmet skyldes inntektsgivende aktivitet, kan vedkommende etter omstendighetene bli ansett som pendler, selv om det er praktisk mulig å foreta daglige reiser mellom hjem og arbeidssted. Det er imidlertid et vilkår at den inntektsgivende aktiviteten medfører at det er et behov for å overnatte utenfor hjemmet.

Det legges i praksis til grunn at en reiseavstand på mindre enn 100 kilometer hver vei er for kort til at skattyter anses å ha behov for å overnatte utenfor hjemmet. Hvis reisetiden, arbeidssituasjonen, kommunikasjonsmulighetene, skattyters alder, helsetilstand og andre forhold gjør daglige reiser særlig krevende, kan det være behov for å overnatte utenfor hjemmet, selv om reiseavstanden er kortere.

Om eksempler fra praksis, se

• Utv. 2003/360 (tingrettsdom) (reiseavstand på 65 km. hver vei og forholdsvis pålitelige og regelmessige forbindelser med både tog og buss, samt godt utbygget veinett, gjorde at reisestrekning var for liten til å bli ansett som pendler).
• BFU 5/2004 (40 til 60 minutters reisetid med bil var ikke tilstrekkelig til å bli ansett som pendler).
• Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 NS 91/2019 (reisetid på ca. 30 min og reiseavstand på 32 km. var ikke tilstrekkelig til å bli ansett som pendler).

Om skillet mellom opphold under yrkesreiser og pendleropphold, se emnet R-7 Reise – avgrensning mellom arbeidsreiser, besøksreiser og yrkesreiser, R-7-4 Grensen mellom yrkesopphold og pendleropphold.

Pendler en person mellom bolig på arbeidsstedet og annen bolig, må det avgjøres hvilken av boligene som skal anses som skattyterens hjem (skattemessige bosted). Nærmere om hvilke regler som gjelder, se nedenfor.

Reglene i FSFIN § 3‑1 A om pendlers bosted mv. gjelder ikke ved avgjørelsen av spørsmålet om skattyteren er skattepliktig som bosatt i Norge. Om dette spørsmålet, se emnet U-19 Utland – skattemessig bosted.

Ved avgjørelsen av spørsmål om hvilken kommune i Norge skattyteren er skattepliktig til, skal det ikke tas hensyn til boliger i utlandet.

Om fradrag for merkostnader ved å bo utenfor hjemmet når skattyteren arbeider og overnatter i Norge og pendler til et virkelig hjem utenfor Norge, se emnet M-5 Merkostnader – pendler med hjem i utlandet og emnet U-17 Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv., U-17-13.2 Personer bosatt i utlandet.

Om fradrag for merkostnader ved å bo utenfor hjemmet når skattyteren arbeider og overnatter i utlandet, se emnet M-1 Merkostnader – arbeidsopphold med overnatting utenfor Norge.

Pendler skattyter som anses skattemessig bosatt i Norge, mellom bolig i Norge og sitt virkelige hjem i utlandet, vil det utenlandske hjemmet ikke kunne anses som skattemessig bosted med virkning for skatteplikt til Norge. Slik pendling har heller ikke betydning for avgjørelsen av hvilken kommune vedkommende er skattepliktig til i Norge. Ved denne avgjørelsen tas bare hensyn til bosted i Norge.

Som familiependlere regnes:

• ektefeller (gjelder ikke for meldepliktige samboere)
• ugifte pendlere som har felles hjem med barn som ved utløpet av året ennå ikke er fylt 22 år (egne barn, fosterbarn eller adoptivbarn). Det er ikke stilt krav til at barnet forsørges, og
• personer som bor sammen med egne søsken, herunder halvsøsken og adoptivsøsken, men bare såfremt vedkommende forsørger minst én av dem.

Ektefeller som er separert, er fremdeles ektefeller etter lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap. Separerte ektefeller behandles likevel ikke som ektefeller etter reglene om familiependlere, med mindre de har flyttet sammen igjen. Dette gjelder enten det bare foreligger faktisk samlivsbrudd eller formell separasjon. Personer som er skilt, er ikke lenger ektefeller selv om de bor sammen. De behandles da etter reglene om samboere.

Familiependler anses bosatt i det hjemmet som er felles med ektefelle, barn mv., uavhengig av døgnhvilen, jf. FSFIN § 3‑1‑2. Har ektefeller bare ett hjem som er felles for dem, går dette foran en av ektefellenes eventuelle felles hjem med andre (barn eller forsørgede søsken, f.eks. på barnets studiested). Ved vurderingen av om en bolig skal anses som felles for ektefellene, kan det være aktuelt å vurdere flere inntektsår i sammenheng. Om ektefellers pendling mellom flere boliger som er felles for ektefellene, se nedenfor.

Eksempel

Eksempel

Et ektepar ukependler fra felles bolig i Kristiansand, til hver sin pendlerbolig i henholdsvis Stavanger og Oslo. Ekteparet skal anses bosatt i deres felles bolig i Kristiansand, fordi dette er den eneste boligen de har felles. Dette gjelder uavhengig av om de samlet har den overveiende døgnhvile i pendlerboligene, og selv om en av dem bor sammen med barn f.eks. i Stavanger. Om når begge pendler mellom felles boliger, se nedenfor.

Pendler begge ektefeller mellom flere boliger som er felles for ektefellene, anses de å ha sitt skattemessige bosted i den ene av de felles boligene etter følgende rangordning, jf. FSFIN § 3‑1‑2 annet ledd

• felles hjem med barn
• selvstendig bolig
• uselvstendig bolig

Kan ikke boligene skilles fra hverandre etter ovenstående oppstilling, skal ektefellene anses å ha sitt skattemessige bosted i den boligen hvor de til sammen har sin overveiende døgnhvile, se B-20-7.2.3 Samlet døgnhvile for ektefeller

Om muligheten til å beholde bosted ved oppstart av pendling (sammenligningsregelen), se B-20-6.6 Særregel om fortsatt skattemessig bosted etter krav fra skattyter (sammenligningsregelen).

For familiependlere er det ikke stilt spesifikke krav til hyppighet av pendlingen. Pendlingen må imidlertid skje så ofte at boligen kan anses som felles hjem, når en også tar øvrige forhold med i betraktning. Normalt bør det kreves at pendleren har minst tre til fire hjemreiser med overnatting i året.

For ektefeller som f.eks. pendler mellom felles boliger som begge er selvstendige, vil kravet til overveiende døgnhvile i FSFIN § 3‑1‑2 annet ledd siste strekpunkt normalt innebære at hjemreisene likevel må være langt hyppigere enn tre til fire reiser årlig.

Om at kravet til døgnhvile ikke gjelder hvis skattemessig bosted er fastsatt etter sammenligningsregelen i FSFIN § 3‑1‑3 femte ledd, se B-20-6.6 Særregel om fortsatt skattemessig bosted etter krav fra skattyter (sammenligningsregelen). Om krav til reisehyppighet i slike tilfeller, se B-20-6.6.2 Krav til besøkshyppighet ved bruk av sammenligningsregelen.

Personer som pendler, men som ikke er familiependlere, jf. B-20-6.3.1 Hvem som behandles etter reglene for familiependlere, behandles etter reglene for enslige pendlere, jf. FSFIN § 3‑1‑3.

Avhengig av alder, vil en enslig pendler anses å ha sitt hjem i den boligen som kommer høyest på de to følgende oppstillinger, jf. FSFIN § 3‑1‑3. Om krav til hyppighet, se B-20-6.4.3 Krav til hyppighet av pendlingen, generelt.

Stedet der foreldrene bor kan aldri gå foran en egen selvstendig bolig for person som er 22 år eller eldre. Om hva som er selvstendig bolig og hva som er foreldrehjem, se B-20-7 Diverse spørsmål (alfabetisk ordnet). Skiller boligene seg ikke fra hverandre etter ovenstående oppstilling, må en falle tilbake på «døgnhvileregelen», se B-20-7.2 Døgnhvile.

Skal den enslige pendleren etter disse reglene anses bosatt i foreldrehjemmet, men har sin overveiende døgnhvile i en annen bolig, kan han kreve å bli registrert som bosatt i denne boligen (gjelder også pendlere under 22 år). Kravet må fremsettes før 1. januar i inntektsåret. Slik registrering kan ikke omgjøres så lenge boligsituasjonen mv. i det vesentlige er uforandret, dvs. at han kan ikke endre oppfatning senere med virkning for registreringen.

Om muligheten til å beholde bosted ved oppstart av pendling (sammenligningsregelen), se B-20-6.6 Særregel om fortsatt skattemessig bosted etter krav fra skattyter (sammenligningsregelen).

For enslige er forutsetningen for å bli ansett som pendler, at besøkene til den boligen som regnes som et skattemessig bosted skjer med en regelmessighet og hyppighet som anses rimelig. Reiseavstand, reisemuligheter og økonomi teller med ved vurderingen.

For enslige som er 22 år eller eldre er kravet til reisehyppighet vanligvis satt til regelmessige hjembesøk minst hver tredje uke, jf. FSFIN § 3‑1‑5 annet ledd annet punktum. Ved kort reiseavstand til foreldrehjemmet eller annet hjem, kreves det hyppigere besøk.

I visse tilfeller kan imidlertid skattyter bli ansett som pendler også ved sjeldnere hjembesøk enn hver tredje uke. Dette gjelder når det foreligger helt spesielle forhold, f.eks. spesielle arbeidsforhold, svak økonomi eller sykdom som gjør det rimelig å lempe på minstekravet. Lang reiseavstand kan i utgangspunktet ikke begrunne noe unntak fra treukerskravet. Unntak gjelder likevel hvis årlig reiseavstand ved hjembesøk hver tredje uke medfører at beregnet fradrag overstiger begrensningen i sktl. § 6‑44 første ledd (97 000 kroner i året).

Offentlige tiltak som iverksettes f.eks. for å begrense smitte ved en epidemi, og som medfører at hjemreiser ikke kan gjennomføres minst hver tredje uke, anses som spesielle forhold som gjør at treukerskravet må fravikes. Dette vil for eksempel klart være tilfelle når hjemreise ikke er mulig på grunn av stengte grenser, manglende flyavganger eller der hjemreise vil medføre karantene, se SKD 31. mars 2020 i Utv. 2020/684. Også der det kommer klare henstillinger fra myndighetene om å begrense/unngå reising på grunn av smittefare, må kravet til reisehyppighet fravikes.

For enslige som er 21 år eller yngre gjelder ikke kravet om hjemreise hver tredje uke. Besøkene i den boligen som regnes som det skattemessige bosted, må foretas med en regelmessighet og hyppighet som anses rimelig etter forholdene. Som et utgangspunkt kan det legges til grunn at hjemreise ca. hver sjette uke er tilstrekkelig. Offentlige tiltak som iverksettes f.eks. for å begrense smitte ved en epidemi, se omtale i B-20-6.4.4 Krav til hyppighet av pendlingen, personer som er 22 år eller eldre, kan medføre at kravet til reisehyppighet også må fravikes for denne gruppen.

Der skattyter regelmessig reiser fra bolig på arbeidsstedet skiftevis til foreldre som bor på hvert sitt sted, vil summen av antall reiser til begge foreldrehjemmene være avgjørende ved vurderingen av om kravet til pendlerhyppighet anses oppfylt. Det skattemessige bostedet vil likevel bare være ett av foreldrehjemmene, se B-20-7.3 Foreldrehjem.

Har ingen av samboerne felles hjem med barn eller forsørgede søsken, skal ingen av dem behandles etter reglene for familiependlere. Samboerne behandles da etter reglene for enslige pendlere. Dette gjelder selv om samboerne er meldepliktige, og selv om den ene samboeren forsørger den andre samboeren.

For samboere som bor sammen med felles barn og/eller begge har hver sine særkullsbarn eller bor sammen med forsørgede søsken, gjelder reglene for familiependler for hver av dem såfremt vedkommende pendler.

For samboere hvor den ene har felles hjem med egne barn (særkullsbarn) og den andre samboeren ikke har barn som bor hjemme, skal den med barn behandles etter reglene om familiependling. Den av samboerne som ikke har barn som bor hjemme, skal behandles etter reglene for enslige. Dette gjelder selv om vedkommende forsørger samboeren og/eller samboerens særkullsbarn.

Om avgjørelse i tvist mellom kommuner om hvor en skatteyters formue og inntekt skal skattlegges, herunder om hvor personlig skattyter anses bosatt, se skatteforvaltningsloven § 15‑7.

Stedet for døgnhvilen skal anses å være der hvor skattyteren faktisk oppholder seg under døgnhvilen. Det vil være der skattyteren tar sin nattesøvn eller tilsvarende hvile. Overnattinger på andre steder enn boligen på hjemstedet og pendlerboligen, skal ikke tilordnes noen av boligene.

Hvor skattyteren har sin overveiende døgnhvile, må vurderes over en tidsperiode. Normalt vil denne perioden være inntektsåret.

Flytter skattyteren f.eks. fra en bolig på hjemstedet til en annen bolig eller fra en pendlerbolig til en annen bolig, skal døgnhvilen regnes separat for hver bolig. Ved varige endringer av forholdene, må det foretas en vurdering av perioden før og etter endringen slik en tror det ville vært/vil bli på årsbasis.

Eksempel

Eksempel

Foreldrene til en enslig under 22 år er skilt. Den enslige har egen bolig, men har pendlet både til morens og farens hjem. I forholdet mellom foreldrehjemmene har han hatt den overveiende døgnhvile på årsbasis i morens hjem. Den 15. mai dør moren og den enslige pendler bare til farens hjem. En skal da ikke vurdere i hvilket av hjemmene den enslige hadde sin overveiende døgnhvile i løpet av inntektsåret, men vurdere tidsrommene før og etter morens død separat. Den enslige må da anses bosatt hos moren frem til dødsfallet og hos faren etterpå.

Krav til overveiende samlet døgnhvile for ektefeller, er etter skattereglene bare aktuelt dersom ektefellene pendler mellom felles boliger. Da telles døgnhvilen i de forskjellige boligene separat for hver av ektefellene. Det er ikke noe krav til døgnhvilen at ektefellene er der samtidig. Ektefellenes døgnhvile i samme bolig legges sammen. Den av fellesboligene hvor ektefellene etter dette får mest døgnhvile, er den felles boligen hvor de samlet har overveiende døgnhvile.

Foreldrehjemmet er bolig (boenhet) hvor en eller begge av skattyterens foreldre anses skattemessig bosatt. Hvem som eier boligen, er uten betydning. Bolig til eventuelt andre personer som skattyteren har vokst opp hos, anses også som foreldrehjem. Er foreldrene skattemessig bosatt i forskjellige boliger, er begge boligene i utgangspunktet foreldrehjem, men bare én av dem kan anses som foreldrehjemmet etter reglene om bosettelse. Hvilket av foreldrehjemmene dette er, avgjøres på grunnlag av døgnhvileregelen, se ovenfor. Hvilket av foreldrehjemmene som er foreldrehjem etter reglene om bosettelse, kan skifte fra år til år.

Eksempel

Eksempel

Har en skattyter pendlet 20 ganger til det ene foreldrehjemmet med i alt 40 døgn med overnatting der, men pendlet til det andre foreldrehjemmet i to ferier (to reiser) men med i alt 45 døgns overnatting der, vil bare det siste foreldrehjemmet være det foreldrehjemmet hvor skattyteren etter omstendighetene kan bli ansett bosatt vedkommende år. Hvor skattyteren er bosatt i forhold til skattereglene, kan da ikke avgjøres med endelig virkning før året er gått. (Eksempelet forutsetter at skattyteren enten er under 22 år eller at han har uselvstendig bolig på arbeidsstedet.)

Dersom skattyter er 22 år eller eldre og eksklusivt disponerer en egen boenhet i den bygningen som foreldrene bor i, anses ikke denne boenheten som en del av foreldrehjemmet i skattemessig forstand. Denne delen av bygningen betraktes i slike tilfeller som skattyterens boenhet og må vurderes separat i forhold til om denne skal anses som en selvstendig eller uselvstendig bolig. En egen boenhet i tilknytning til foreldrehjemmet som disponeres eksklusivt av skattyter som er 21 år eller yngre, må i forhold til reglene om skattemessig bosted anses som en del av foreldrehjemmet, jf. FSFIN § 3‑1‑3.

Ved vurderingen av hva som er ansett som selvstendig bolig, benyttes begrepet primærrom (bruksareal av boligens primærdel), se B-20-7.4.10 Areal, hva som regnes som primærrom (P-rom). Dette begrepet har med virkning fra 2008 for alle praktiske formål erstattet begrepet boareal. Dersom det ikke foreligger nyere oppmålinger som angir primærrom, kan en benytte tidligere oppmålinger som angir boareal. Det samme gjelder dersom tidligere oppmålinger som angir boareal gir et annet resultat enn nyere oppmålinger som angir primærrom. Bruk av eldre oppmålinger forutsetter at boligen ikke er bygget om eller lignende etter oppmålingen. Skattemyndighetene kan velge å legge bruksareal til grunn dersom dette er bedre dokumentert enn primærrom/boareal, jf. FSFIN § 3‑1‑4 annet ledd. Som selvstendig bolig regnes bare boliger eller leiligheter (boenheter) som fyller alle vilkårene nedenfor, jf. FSFIN § 3‑1‑4:

• Boenheten har minst 30 kvm primærrom. Bor det flere personer i boenheten, må primærrom økes med 20 kvm for hver ytterligere beboer i boenheten som er fylt 15 år. Om særregel for leid bolig der det bor flere personer innenfor boenheten, se nedenfor. Om diverse spørsmål vedrørende måling av areal, se nedenfor.
• Boenheten har innlagt vann og avløp, se nedenfor.
• Pendleren eier eller disponerer boenheten for et tidsrom som må forutsettes å få en varighet på minst ett år, se B-20-7.4.5 Selvstendig bolig, disponerer boligen i minst ett år.
• Pendleren har tilgang til boenheten alle ukens dager, dvs. også i helgene og i perioder hvor vedkommende ikke arbeider, se B-20-7.4.6 Selvstendig bolig, tilgang alle ukens dager.

Foreldrehjem (den boenhet som foreldrene disponerer, se ovenfor), kan aldri anses som selvstendig bolig for skattyter. Boliger som ikke oppfyller alle vilkårene i FSFIN § 3‑1‑4, herunder foreldrehjem, regnes som uselvstendige boliger. Således vil f.eks. en enebolig være uselvstendig bolig hvis den ikke tilfredsstiller krav til varighet for disponeringstiden.

Det avgjørende er hvor mange personer som faktisk disponerer og bruker boenheten som bolig. Ved vurderingen av hvor mange personer som skal regnes å bo i boligen, legges de faktiske forholdene over en periode til grunn. Det er ikke noe krav at personene er folkeregistermessig/skattemessig bosatt i boligen.

Det gjelder særregler for hvilket primærrom som kan kreves lagt til grunn ved vurderingen av om det er en selvstendig bolig ut fra arealkravet, hvis skattyter leier en eksklusiv bruksrett til ett eller flere rom som utgjør en begrenset del av boenheten hvor det også bor andre, jf. FSFIN § 3‑1‑4 tredje ledd. Skattyteren kan i slike tilfeller kreve at boligarealet måles for den delen han disponerer alene, tillagt andel av fellesareal innenfor boenheten. Fellesarealet fordeles likt mellom beboere som har fylt 15 år. Andel av fellesareal skal likevel ikke regnes med dersom antall beboere i boenheten som har fylt 15 år, er syv eller flere. Fellesareal i bygningen utenfor boenheten, som heis og trappeoppganger i blokker, regnes ikke med. Om diverse spørsmål vedrørende måling av areal, se nedenfor.

Denne regelen gjelder bare for personer som leier bolig. Primærrom for andre må regnes ut etter hovedregelen.

Vann og avløp må være lagt inn i den aktuelle boenheten. Det er ikke tilstrekkelig at det er adgang til vann/utslag i bygningen, men utenfor boenheten.

Det er ikke krav om at boligen skal være tilknyttet offentlig vann og/eller kloakksystem. Innlagt vann fra f.eks. brønn eller borehull vil regnes som innlagt vann forutsatt at helårsbruk er mulig, dvs. er isolert mot frost. Det forutsettes at avløp også kan brukes hele året.

Det er ikke noe krav at boligen har WC eller annen form for toalett for å være selvstendig.

Det er ikke et krav til kjøkkenfunksjon for at en bolig skal være selvstendig. Dette fører til at f.eks. leide boenheter uten kjøkken, eller med tilgang til kjøkken med forbud mot å lage varm mat, kan være selvstendig bolig dersom vilkårene for øvrig er oppfylt.

Kravet om at pendleren skal eie eller disponere boligen for et tidsrom som må forutsettes å få en varighet av minst ett år, innebærer at disponeringen skal være sammenhengende. I utgangspunktet skal varigheten bedømmes etter forholdene ved innflyttingstidspunktet. Er det ved innflyttingen forutsatt at boligen skal disponeres i mindre enn ett år, men denne forutsetningen endrer seg og/eller disponeringen faktisk blir minst ett år, er kravet til selvstendig bolig oppfylt med virkning fra det tidspunktet skattyteren ble kjent med at disponeringen ble minst ett år.

Er det på forhånd antatt at disposisjonsretten til boligen skal vare i minst ett år, men det faktisk blir kortere, er kravet om disposisjonsrett i minst ett år likevel oppfylt.

Det er ikke et krav at vedkommende må ha en leiekontrakt på minst ett år. Eier skattyteren boligen, legges det til grunn at han disponerer den i minst ett år, med mindre den var leid ut eller solgt på det aktuelle tidspunktet. For samboer som bor i bolig eid/leid av den andre samboeren, kan en gå ut fra at vilkåret om disponering i minst ett år er oppfylt.

Må skattyteren f.eks. fraflytte boligen i ferietiden fordi utleieren skal bruke den til familie/utleie til andre, vil ikke kravet om sammenhengende disposisjon i ett år være oppfylt. Derimot vil en leietaker som for eksempel beholder leiligheten for oppbevaring av innbo anses å disponere leiligheten sammenhengende, selv om han gir utleier anledning til å bruke den i ferien.

Disposisjonsretten må ses i forhold til den enkelte bolig. Flytter skattyteren til ny bolig f.eks. uten å skifte arbeidssted, må tiden regnes separat for hver bolig.

For å si at skattyter ikke har tilgang alle ukens dager, forutsettes det at det minst hver uke er ett helt døgn hvor skattyter ikke har tilgang. For eksempel kan det være at andre skal inn i boligen i de dagene skattyteren ikke har tilgang, eller at boligen f.eks. er i et brakkeanlegg som stenges av hver helg. Det er ikke et krav at skattyteren må fjerne sine eiendeler de dagene han ikke har tilgang.

Ved vurdering av arealets størrelse, er utgangspunktet at bruksarealet av boligens primærdel (primærrom) legges til grunn. Foreligger det ikke nyere oppmåling som angir primærrom, kan en benytte tidligere oppmåling som angir boareal. Det samme gjelder dersom tidligere oppmålinger som angir boareal gir et annet resultat enn nyere oppmålinger som angir primærrom. Bruk av eldre oppmålinger forutsetter at boligen ikke er bygget om eller lignende etter oppmålingen. Skattemyndighetene kan velge å legge bruksareal til grunn dersom dette er bedre dokumentert enn primærrom/boareal, jf. FSFIN § 3‑1‑4 annet ledd.

Det er skattyteren som må dokumentere primærrom, f.eks. ved oppmåling foretatt av takstmann eller på annen måte som skattemyndighetene finner tilfredsstillende. Kravene til dokumentasjonen må tilpasses forholdene i den enkelte sak. Skattyteren har bevisbyrden for at vilkårene for å bli ansett som pendler er oppfylt. Gir ikke skattyteren tilfredsstillende dokumentasjon over primærrom, kan skattemyndighetene nekte å anse vedkommende som pendler.

I utgangspunktet skal primærrom vurderes separat for hver boenhet.

For eksempel vil en enebolig uten utleiedel være én boenhet. I en bygning med flere leiligheter vil hver leilighet være én boenhet. En leilighet som leies ut til flere personer som har eksklusiv bruksrett til hvert sitt soverom, vil fortsatt være én boenhet.

Begrepet primærrom kan for alle praktiske formål sies å ha erstattet det tidligere begrepet boareal. Ved måling av primærrom legges NS 3940:2012 om «Areal- og volumberegning av bygninger», samt «Takstbransjens retningslinjer ved arealmåling – 2014» til grunn. Takstbransjens retningslinjer finnes på https://www.norsktakst.no/

Begrepet primærrom er definert som «bruksareal av boligens primærdel». En samling primære rom utgjør bygningens primærdel.

Følgende rom er etter takstbransjens retningslinjer definert som primærrom:

• kjellerstue
• peisestue
• TV-stue
• loftstue
• lekerom
• arbeidsrom
• hjemmekontor
• pc-rom
• medierom
• bibliotek
• trimrom
• stue
• allrom
• omkledningsrom (kjennetegnes ved at det er stort nok til å kunne stelle, kle og oppholde seg i)
• bad/dusjrom
• toalett
• vaskerom
• entré/vindfang
• kjøkken
• soverom
• badstue
• hobbyrom
• rom med svømmebasseng
• gang (åpne kjellerrom, loftsrom, etc. er ikke å betrakte som gang. Slike rom er å betrakte som S-ROM)
• lukkede trapperom/heis
• oppholdsrom i boligen som brukes til boligformål, det vil si et rom hvor det er naturlig å sette seg ned, som for eksempel stue og arbeidsrom

Resterende areal kalles sekundærrom. Dette arealet inngår ikke i boligens primærdel. Sekundærrom er bruksareal av sekundærdelen. En samling sekundære rom utgjør bygningens sekundærdel. Areal av vegger mellom primærrom og sekundærrom tilhører sekundærrom.

Følgende rom er definert som sekundærrom (S-rom):

• oppbevaringsrom som: matkjeller, potetkjeller, vinkjeller, uinnredet kjellerrom, kott, uinnredet loft, bod, garderobe, garasje, søppelrom, kjølerom
• walk-in garderobe (i motsetning til omkledningsrom kjennetegnes dette ved at det ikke er stort nok til å kunne stelle, kle og oppholde seg i.)
• fyrrom
• teknisk rom
• innglasset balkong (når arealet av denne ikke inngår i og brukes som del av boligens øvrige oppholdsrom)
• gang inklusive trapp mellom sekundærrom

I visse typer boliger som kollektivhus, studenthjem og lignende kan også fellesrom som f.eks. oppholdsrom, hobbyrom og trimrom regnes som hoveddel, det vil si at arealet skal telle med som en del av vedkommendes boenhet. Denne kan da om nødvendig deles opp i privat hoveddel og felles hoveddel.

For å inngå i primærrom, må følgende tre krav oppfylles:

• rommet må ha fri høyde over gulv på minst 1,9 m. Fri høyde er høyde til underkant av himling eller til underkant av konstruksjoner som hanebjelker og lignende. I rom med skråtak måles arealet som har mindre høyde enn 1,9 m bare inntil 60 cm utenfor denne høyden
• rommet må være tilgjengelig via dør, trapp og permanent eller nedfellbar stige
• rommet må ha gulv

Ved måling av primærrom brukes reglene for måling av bruksareal, se nedenfor. Primærrom måles til innside av omsluttende vegger for primærdelen.

I arealet medregnes

• indre vegger med inntil 0,5 m tykkelse som ligger innenfor boligens primærdel. Er veggtykkelsen større, trekkes bare det overskytende fra
• innredningsenheter, frittliggende rør og ledninger
• kanal som er mindre enn 0,5 kvm og ikke er tilknyttet omsluttende vegg

Bruksareal er bruttoareal (BTA) minus arealet som opptas av yttervegger. Samlet bruksareal består av primærrom + sekundærrom, se ovenfor.