Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Fordel ved privat bruk av bil stilt til disposisjon i arbeidsforhold, er skattepliktig etter sktl. § 5‑1. Fordelen ved privat bruk er skattepliktig selv om det er andre enn arbeidsgiver, f.eks. et konsernselskap eller arbeidsgivers forretningsforbindelse, som stiller bilen til disposisjon. Avgjørende er om det er tilstrekkelig tilknytning mellom arbeidsforholdet og bilbruken, se emnet N-1 Naturalytelser i arbeidsforhold, N-1-2.2 Nærmere om tilknytningen. Det er ikke noe krav at den som stiller bilen til disposisjon får fradrag for bilkostnadene.

Fordelen skal fastsettes enten etter en standardregel, jf. sktl. § 5‑13, eller etter en individuell verdsetting. Standardregelen er basert på et beregningsgrunnlag med utgangspunkt i listepris i Norge som ny på tidspunktet for førstegangsregistrering. Det beløpet som framkommer når listeprisen er multiplisert med de fastsatte prosentsatsene, skal omfatte all fordel ved den private bruken, herunder arbeidsreiser og besøksreiser for pendlere. Om fastsettingen av størrelsen på den private fordelen, se B-7-8 Fastsetting av den private fordelen etter standardregelen.

Standardregelen for beregning av fordel ved bruk av arbeidsgivers bil gjelder uavhengig av om arbeidsgiver eier bilen, eller arbeidsgiver leaser bilen og stiller den til disposisjon for arbeidstaker. Om tilfeller hvor bilen eies i sameie mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, se B-7-8.11 Bil eid i sameie med arbeidsgiver. Inngås leasingavtalen av arbeidstaker og samtlige leasingkostnader dekkes av arbeidsgiver, likestilles dette med at bilen leases av arbeidsgiver.

Gaver i arbeidsforhold som består av annet enn pengebeløp er skattefri etter nærmere regler i FSFIN § 5‑15‑1. Det betyr at verdien av fri bil i arbeidsforhold kan anses som skattefri innenfor beløpsgrensene for skattefrie gaver. Om gaver i arbeidsforhold, se emnet G-1 Gaver og tilskudd i arbeidsforhold mv.

Privat bruk av bil tilhørende arbeidsgiver som driver bilutleievirksomhet, kan behandles etter reglene om personalrabatter/gave i arbeidsforhold dersom vilkårene for øvrig er oppfylt. Nærmere om personalrabatter, se emnet N-1 Naturalytelser i arbeidsforhold, N-1-5 Personalrabatt på varer og tjenester. Reglene om privat bruk av arbeidsgivers bil (firmabil), kommer i slike tilfeller ikke til anvendelse. Se for øvrig SKD 6. mai 2019 pkt. 3.14.

Standardregelen for fastsetting av fordel ved privat bruk gjelder både for arbeidstakers bruk av arbeidsgivers bil og bruk av egen yrkesbil, se emnet B-5 Bil – fradrag for bilkostnader.

Reglene for fastsetting av fordel ved privat bruk gjelder i utgangspunktet for alle biltyper, uavhengig av om bilen er egnet til privat bruk, jf. FSFIN § 5‑13‑1 første ledd. Dette omfatter personbiler, varebiler, kombinerte biler, bobiler, busser, lastebiler mv.

Standardregelen omfatter ikke følgende biler selv om de brukes privat, jf. FSFIN § 5‑13‑1 annet ledd bokstav a-c

• lastebiler med totalvekt på 7500 kg eller mer
• busser registrert for mer enn 15 passasjerer
• biler som det i lov eller i medhold av lov er fastsatt forbud mot å benytte til annen privatkjøring enn kjøring mellom hjem og arbeidssted, (se f.eks. kgl.res. av 11. desember 1981 «Alminnelige bestemmelser om bruk av statens motorvogner» som er tatt inn i Statens personalhåndbok). Dette vil omfatte alle statens motorvogner med mindre vedkommende institusjon i helt spesielle tilfelle har gitt dispensasjon. Statsaksjeselskapene og statsforetakene er ikke omfattet av kgl.res. 11. desember 1981
• biler som er registrert for 9 passasjerer eller mer, såfremt de brukes i kjøreordning organisert av arbeidsgiver for transport av ansatte på arbeidsreise. Det forutsettes at bilen ikke brukes privat utover arbeidsreise. (Brukes bilen til annen privatkjøring, herunder besøksreiser, skal brukeren likevel beskattes etter standardregelen, se B-7-8 Fastsetting av den private fordelen etter standardregelen.)

Brukeren skal i disse tilfellene fordelsbeskattes for faktisk kjøring mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise) og besøksreiser samt for annen faktisk privatkjøring, se B-7-10.1 Biler som er unntatt fra standardregelen.

Om hva som anses som kjøring mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise), se emnet R-7 Reise – avgrensning mellom arbeidsreiser, besøksreiser og yrkesreiser.

Fordel ved privat bruk av varebiler klasse 2 eller lastebil med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg, jf. forskrift 19. mars 2001 nr. 268 om engangsavgift på motorvogner § 2‑3 og § 2‑6, fastsettes etter reglene i FSFIN § 5‑13‑1 fjerde og femte ledd. Det er et vilkår for å anvende bestemmelsen at det foreligger tjenstlig behov for en slik bil.

Etter FSFIN § 5‑13‑1 fjerde ledd, jf. satsforskriften § 5 sjette ledd, kan fordelen fastsettes enten

• ved bruk av standardreglene, men med et særskilt bunnfradrag i beregningsgrunnlaget på 50 %, begrenset oppad til kr 150 000, eller
• individuelt etter kilometersats på kr 3,40 for privat kjøring, med krav om dokumentasjon ved elektronisk kjørebok.

Arbeidsgiver og arbeidstaker er bundet av valgt metode for verdsettelse for hele inntektsåret. Unntak fra dette gjelder hvis elektronisk kjørebok anskaffes og tas i bruk i løpet av inntektsåret. I slike tilfeller vil verdsetting basert på kilometersats kunne legges til grunn fra og med den første hele måneden slik kjørebok brukes.

Nærmere om fastsettingen av privat fordel i slike tilfeller, se B-7-10.2 Fastsetting av fordel for varebil klasse 2 eller lastebil med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg.

Standardregelen for fastsetting av fordel ved privat bruk av bil omfatter

• skattytere som regnskapsbehandles for bruk av bil i yrket, herunder egen virksomhet
• arbeidstakere (ikke næringsdrivende) som bruker bil privat og bilen er stilt til disposisjon av/gjennom arbeidsgiver

Reglene gjelder selv om en ansatt er hovedaksjonær i det selskapet han arbeider i, forutsatt at bilen er stilt til disposisjon for vedkommende i egenskap av å være ansatt.

Det kan forekomme at andre skattytere enn arbeidstakere får stilt bil til disposisjon på en slik måte at bilbruken må anses som en skattepliktig fordel. Dette vil f.eks. gjelde en aksjonær som ikke utfører arbeid for aksjeselskapet, men hvor eventuell fordel ved bruk av aksjeselskapets bil vil kunne anses som utbytte. Tilsvarende gjelder for deltaker i selskap med deltakerfastsetting som disponerer selskapets bil. Videre kan det gjelde pensjonister som får benytte tidligere arbeidsgivers bil etter at arbeidsforholdet er opphørt. Om fastsettingen av privat fordel i slike tilfeller, se B-7-10.3 Personer som ikke inngår i personkretsen som standardregelen gjelder for.

Standardregelen for beregning av fordel ved privat bruk skal bare brukes såfremt skattyter har hatt bilen til disposisjon for privat bruk i løpet av inntektsåret og brukt den mer enn sporadisk, se B-7-7.2 Arbeidsgivers bil – sporadisk bruk. Dette gjelder også skattytere som beholder bilen under permittering og har tilgang til privat bruk.

Som privatkjøring regnes all kjøring som ikke anses som yrkeskjøring, herunder kjøring mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise) og besøksreise til hjemmet. Skattyteren skal derfor som hovedregel ha standardtillegget dersom han bruker bilen mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise) selv om han ikke bruker bilen til annen privatkjøring. Om unntak, se B-7-5.2 Unntak, lastebiler, busser, biler med forbud mot privat bruk mv..

Dersom arbeidsgivers dekning av reise mellom hjem og arbeidssted ville vært skattefri etter FSFIN § 5‑15‑5 sjette ledd pga. ekstraordinære forhold i arbeidet, vil bruk av arbeidsgivers bil ikke utløse fordelsbeskatning etter standardregelen. Om hva som anses som ekstraordinære forhold, se emnet R-8 Reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser), R-8-11.2 Unntak, refusjon av reisekostnader i visse særlige tilfeller.

Om når reise mellom hjem og arbeidssted ikke anses som privatkjøring, se emnet R-7 Reise – avgrensning mellom arbeidsreiser, besøksreiser og yrkesreiser.

Sporadisk privat bruk av arbeidsgivers bil skal ikke utløse fordelsbeskatning for skattyter, jf. FSFIN § 5‑13‑2. Den private bruken anses som sporadisk når

• bruken ikke overstiger 10 kalenderdager per år, og
• samlet privat årlig kjørelengde ikke overstiger 1 000 kilometer

Begge vilkår må være oppfylt for at bruken skal anses som sporadisk. Om ett av vilkårene ikke er oppfylt, utløses fordelsbeskatning på vanlig måte. Ved bruk av flere biler tilhørende arbeidsgiver, er det den samlede bruken som ikke må overstige begrensningene ovenfor.

Ved anvendelse av grensen på 10 dager vil det avgjørende være antall påbegynte døgn skattyter har brukt bilen. Har skattyter lånt bilen, anses den å være brukt også dager der den står parkert. Om skattyter f.eks. låner bilen i 11 dager for å reise på hyttetur, vil grensen på 10 dager være overskredet selv om bilen har stått parkert ved hytta mesteparten av tiden.

Om tilfeller hvor bilen bare har vært til disposisjon en del av året, se B-7-8.8 Bil til disposisjon en del av året.

For skattyter som disponerer egen yrkesbil må det normalt legges til grunn at den private bruken er mer enn sporadisk. Det skal likevel ikke foretas tilbakeføring hvis det kan sannsynliggjøres at den private bruken bare er sporadisk.

Ved uenighet mellom skattyter og skattekontoret om hvorvidt en bil er brukt privat eller ikke, må skattekontoret foreta en fri bevisvurdering av alle foreliggende opplysninger i saken og legge det mest sannsynlige faktum til grunn, se Prop. 38 L (2015–2016) pkt. 18.6.3. Ved vurderingen av sannsynligheten for at en bil er brukt privat, vil bl.a. følgende momenter være av betydning

• hvor bilen er parkert utenom arbeidstiden (hos arbeidstaker eller hos arbeidsgiver)
• antall førerkort i familien
• type og antall andre biler til disposisjon
• privatbilen(e)s stand og kjørt distanse
• yrkesbilens stand og kjørt distanse vurdert opp mot den typen virksomhet hvor bilen brukes
• familiesammensetning
• privatboligens beliggenhet
• yrkesbilens egnethet til privatkjøring

En riktig ført kjørebok som redegjør for totalt utkjørt distanse i løpet av året, og som viser at all kjøring er yrkeskjøring, må tillegges stor vekt.

Det kan ikke legges stor vekt på utsagn fra/avtale med f.eks. arbeidsgiver om at skattyteren ikke har tillatelse til å kjøre bilen privat, med mindre arbeidsgiveren har hatt tilfredsstillende kontroll med at den faktisk ikke er brukt privat.

Det er ikke avgjørende at skattyteren selv ikke har førerkort dersom bilen faktisk er brukt privat, f.eks. at skattyters nærstående har benyttet bilen. Det er heller ikke avgjørende at skattyteren har annen bil til disposisjon privat. Det kan heller ikke tillegges avgjørende vekt at det oppbevares verktøy eller lignende i bilen.

Standardfordelen for privat bruk fastsettes ved

• først å fastslå beregningsgrunnlaget for standardfordelen og
• deretter multiplisere dette grunnlaget med de fastsatte prosentsatsene

Beregningsgrunnlaget for standardtillegg for privat bruk av bil settes som hovedregel til

• 100 % av listepris som ny hvis yrkeskjøringen i løpet av året er 40 000 km eller mindre, jf. sktl. § 5‑13 første ledd
• 75 % av listepris som ny når det kan dokumenteres ved elektronisk kjørebok at yrkeskjøringen overstiger 40 000 km i året, jf. FSFIN § 5‑13‑5 første ledd første punktum

Nærmere om listepris, se B-7-11 Listepris.

Beregningsgrunnlagene ovenfor skal reduseres med 25 % hvis bilen er 3 år eller eldre per 1. januar i inntektsåret, se sktl. § 5‑13 første ledd annet punktum og FSFIN § 5‑13‑5 første ledd tredje punktum.

Er bilen importert brukt fra utlandet, er det tidspunktet for førstegangsregistrering i utlandet som er avgjørende.

For biler som er eldre enn tre år og som omfattes av FSFIN § 5‑13‑1 fjerde ledd (varebiler klasse 2 og lastebiler med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg), skal listeprisen reduseres med 25 % (fradrag for alder) før beregning av bunnfradraget. se B-7-10.2 Fastsetting av fordel for varebil klasse 2 eller lastebil med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg.

Hvis det kan dokumenteres ved elektronisk kjørebok at yrkeskjøringen overstiger 40 000 km i inntektsåret, skal bilen verdsettes til 75 prosent av bilens listepris som ny. Om krav til den elektroniske kjøreboken, se nærmere B-7-10.2.3 Kilometersats for privat bruk med krav om dokumentasjon ved elektronisk kjørebok.

For varebiler klasse 2 og lastebiler med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg, som omfattes av FSFIN § 5‑13‑1 fjerde ledd, gis det ikke reduksjon i beregningsgrunnlaget for yrkeskjøring over 40 000 km. Se for øvrig B-7-10.2 Fastsetting av fordel for varebil klasse 2 eller lastebil med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg.

Det er skattyterens samlede kjøring i yrket med den/de bilene som han fordelsbeskattes for, som skal legges til grunn for 40 000-kilometersgrensen. Dette gjelder selv om skattyteren har brukt flere biler. Yrkeskjøringen for ektefeller skal ikke legges sammen.

Reduksjon av beregningsgrunnlaget til 75 % av listeprisen skal ikke foretas for år hvor yrkeskjøringen er kortere enn 40 000 km, uansett årsaken til den reduserte kjøringen. Redusert beregningsgrunnlag kan f.eks. ikke brukes et år yrkesbruken blir under 40 000 km fordi bilordningen starter/opphører.

For biler eldre enn 3 år per 1. januar i inntektsåret, dvs. registrert første gang i 2021 eller tidligere og som kjøres over 40 000 km i yrket i året, blir grunnlaget 56,25 % (75 % x 75 %) av listeprisen.

Eksempel

Eksempel

En bil er førstegangsregistrert i 2021 (eldre enn 3 år) og hadde da en listepris på kr 650 000. Bilen kjøres årlig over 40 000 km i yrket.

Fordel for privat bruk etter hovedregelen beregnes da slik:

Beregningsgrunnlaget er 650 000 x 75 % (kjøres over 40 000 km i yrket i året) x 75 % (eldre enn 3 år), = kr 365 625.

Privat fordel i 2025 beregnes til

Tabellen viser beregning av privat fordel ved bruk av bil.

	kr	109 687	(kr 365 625 x 30 %)
+	kr	665	(20 % av (kr 365 625 minus kr 362 300))
=	kr	110 352

I særlige tilfeller hvor standardfordelen basert på listepris ved førstegangsregistrering klart ikke står i forhold til fordelen ved den private bruken, kan fordelen fastsettes ved skjønn, jf. FSFIN § 5‑13‑5 annet ledd.

Særregelen i FSFIN § 5‑13‑5 annet ledd kan komme til anvendelse når listeprisen ved bruk av standardregelen vil gi grunnlag for en for høy beregnet fordel. Det samme gjelder ved for lav beregnet fordel. Denne bestemmelsen skal bare brukes hvor avviket er betydelig.

Særregelen kan bl.a. være aktuell for bil registrert som lastebil med en vekt fra 3 500 kg inntil 7 500 kg og enkelte større eller spesialinnredede varevogner (for høy beregnet fordel basert på listepris). Særregelen er også aktuell dersom det er foretatt svært omfattende ombygging eller restaurering av bilen som fører til at markedsverdien langt overstiger listepris ved førstegangsregistrering (for lav beregnet fordel basert på listepris). Videre kan særregelen tenkes anvendt for veteranbiler med en markedsverdi som langt overstiger listepris ved førstegangsregistrering.

I de tilfellene hvor standardfordelen basert på listepris ved førstegangsregistrering blir for lav (for eksempel ved svært omfattende ombygging eller restaurering), kan man ved fastsettingen av fordelen benytte en hjelpestørrelse i form av en korrigert listepris som multipliseres med den/de relevante prosentsatsen(e) etter standardregelen, se sktl. § 5‑13 annet ledd, jf. satsforskriften § 5. Markedsverdi vil i disse tilfellene normalt kunne anvendes som korrigert listepris.

Når vilkårene for å anvende særregelen er oppfylt fordi standardfordelen basert på listepris blir for høy, og firmabilordningen varer hele året, skal den skjønnsmessig fastsatte fordelen settes til kr 65 000, se satsforskriften § 5 tredje ledd, jf. sktl. § 5‑13 annet ledd.

Så lenge bilen er yrkesbil for brukeren eller er stilt til disposisjon fra arbeidsgiver, skal standardfordelen ikke avkortes fordi skattyteren av individuelle grunner har vært forhindret fra å kjøre bil privat i løpet av året, f.eks. fordi han har vært syk, vært på ferie, vært på tjenestereise, har avtjent militærtjeneste eller fått inndratt førerkortet, jf. FSFIN § 5‑13‑6 tredje ledd.

Brukshindring som knytter seg til forhold ved bilen, f.eks. ved service og reparasjon på verksted, skal heller ikke redusere standardfordelen, jf. FSFIN § 5‑13‑6 annet ledd.

Byttes bil som brukes privat i løpet av året med en bil med en annen listepris, skal standardfordelen beregnes etter listepris for hver av bilene ut fra hele kalendermåneder, jf. FSFIN § 5‑13‑7 første punktum.

For den kalendermåneden bilbyttet skjer, skal fordelen bare beregnes på grunnlag av listeprisen for en av bilene som om skattyteren har disponert denne bilen hele måneden, se FSFIN § 5‑13‑7 annet punktum. Dette gjelder

• ved bruk av arbeidsgivers bil; den bilen som disponeres på vanlig tidspunkt for siste trekkberegning i vedkommende måned eller
• i alle andre tilfeller; den av bilene med høyest listepris f.eks. når skattyter regnskapsbehandles for den bilen han bruker privat.

Standardregelen om fastsetting av fordel ved bruk av bil gjelder for hver bil som skattyteren har til privat disposisjon samtidig, såfremt han bruker bilene privat. Om vekselbruk av flere biler, se nedenfor.

Bytter flere arbeidstakere på å disponere en bil til privat bruk, og de ikke har noen annen firmabilordning utenom dette, skal standardfordelen beregnes forholdsmessig for hver skattyter etter varigheten av den enkeltes disponering. Slik vekselbruk kan for eksempel være aktuelt ved vaktordninger utenfor ordinær arbeidstid. Fordelsbeskatning skal foretas selv om vedkommende i vaktperioden må ha med seg bilen med nødvendig utstyr til enhver tid av hensyn til tidsmomentet ved eventuell utrykning. Det skal ses bort fra perioder hvor bilen eventuelt har stått udisponert.

Har skattyteren bare hatt bil til disposisjon til privat bruk en del av året, skal fordelsbeskatningen gjennomføres for det antall hele og påbegynte kalendermåneder (beregnet etter tolvdeler) som bilen har vært til disposisjon, jf. FSFIN § 5‑13‑6 første ledd.

Skattyter som har firmabil til disposisjon i utlandet og som får utlandsoppholdet avbrutt f.eks. som følge av epidemiutbrudd, fordelsbeskattes ikke for de månedene bilen ikke kan disponeres av skattyteren, se SKD 8. august 2020 i Utv. 2020/845. Stilles en annen bil til disposisjon for skattyteren i den perioden han oppholder seg i Norge, gjelder de ordinære firmabilreglene, jf. sktl. § 5‑13.

Om brukshindring i tidsrom hvor skattyteren disponerer en yrkesbil/har bil stilt til disposisjon av arbeidsgiver, se B-7-8.4 Brukshindring.

Er det eieren som bruker bilen privat, vil forholdsmessig beskatning f.eks. være aktuelt dersom bilen blir yrkesbil eller opphører å være yrkesbil i løpet av inntektsåret.

Er bilen stilt til disposisjon for andre enn eieren, vil slik forholdsmessig fordelsbeskatning f.eks. være aktuelt dersom bilordningen er innført i løpet av inntektsåret. Videre kan bilordningen opphøre, f.eks. fordi skattyteren slutter hos vedkommende arbeidsgiver.

Kan det på grunn av stadig vekselbruk av arbeidsgivers bilpark ikke fastslås noe bestemt tidsrom for den ansattes private bruk av den enkelte bil, beregnes standardfordelen ut fra gjennomsnittet av beregningsgrunnlagene for de bilene som den ansatte har tilgang til. I praksis er det arbeidsgiveren som må ta stilling til dette ved trekkberegningen for hver lønnsperiode.

Verdien av fordelen ved privat bruk av bil skal ikke reduseres selv om brukeren helt eller delvis dekker kostnadene som påløper ved bilholdet, jf. sktl. § 5‑13 første ledd tredje og fjerde punktum. Dette gjelder for eksempel ved at han

• betaler eieren/leaseren av bilen for den private bruken
• dekker noen av de faktiske kostnadene til bruken privat, f.eks. betaler drivstoff på ferieturer uten å få kostnadene refundert og/eller
• betaler en del av bilens kostpris, f.eks. pristillegg for utstyrspakker

Verdien av fordelen skal ikke reduseres i tilfeller hvor arbeidsgiveren leier (leaser) en bil og fremleier denne til brukeren, og brukeren dekker alle kostnader som påløper ved bilholdet, herunder arbeidsgiverens kostnader til leie (leasing) av bilen, se FIN 4. november 1998 i Utv. 99/208 og URD 16. desember 1998 (Nedre Romerike herredsrett) i Utv. 1999/120 (Retten la imidlertid til grunn at mottatt bilgodtgjørelse etter statlig regulativ ikke skulle skattlegges da brukeren i realiteten dekket alle kostnadene ved bilholdet).

Er bilen eid i et reelt sameie mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og den brukes av arbeidstaker privat, skal fordelen ved privat bruk beregnes med utgangspunkt i standardregelen. Bare den forholdsmessige delen av den beregnede standardfordelen som faller på arbeidsgivers eierandel skal tillegges arbeidstakeren som inntekt, se FIN 8. mars 1991 i Utv. 1991/238. Forutsetningen er at de totale kostnadene vedrørende bilen er dekket av eierne i forhold til eierandelene.

For biler som etter FSFIN § 5‑13‑1 annet ledd ikke faller inn under standardregelen, for eksempel lastebiler over 7 500 kg eller busser med mer enn 15 passasjerplasser, fastsettes fordelen på grunnlag av faktisk bruk, se FSFIN § 5‑13‑1 tredje ledd. For slike biler fastsettes fordelen etter en kilometersats på kr 3,40 for faktisk privatkjøring, se satsforskriften § 5 femte ledd. Denne satsen brukes både for arbeidsreiser og for annen privatkjøring med unntak av arbeidsreiser og besøksreiser som overstiger 4 000 kilometer. Overstiger arbeidsreisene/besøksreisene 4 000 kilometer til sammen i året, brukes en sats på kr 1,50 for overskytende antall kilometer med slik kjøring.

Etter FSFIN § 5‑13‑1 fjerde ledd kan den skattemessige fordelen ved privat bruk av varebiler klasse 2 eller lastebil med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg fastsettes enten etter

• standardregelen, men med et særskilt bunnfradrag, se B-7-10.2.2 Standardregel med særskilt bunnfradrag, eller etter
• kilometersats for privat bruk, med krav om dokumentasjon ved elektronisk kjørebok, se B-7-10.2.3 Kilometersats for privat bruk med krav om dokumentasjon ved elektronisk kjørebok.

Arbeidsgiver og arbeidstaker er bundet av valgt metode for verdsettelse for hele inntektsåret. Unntak fra dette gjelder hvis elektronisk kjørebok anskaffes og tas i bruk i løpet av inntektsåret. I slike tilfeller vil verdsetting basert på kilometersats kunne legges til grunn fra og med den første hele måneden slik kjørebok brukes.

Ved bruk av standardregelen gis det et særskilt bunnfradrag som skal kompensere for at varebiler klasse 2 og lastebil med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg i mindre grad enn ordinære firmabiler er egnet til privat bruk, se satsforskriften § 5 sjette ledd. Bunnfradraget innebærer at beregningsgrunnlaget reduseres med 50 %, begrenset oppad til kr 150 000. For yrkesbiler som er eldre enn tre år settes grunnlaget til 75 % av listepris før beregning av bunnfradraget. Det gis ikke reduksjon for yrkeskjøring over 40 000 km i tillegg til bunnfradraget, se FSFIN § 5‑13‑5 første ledd annet punktum og satsforskriften § 5.

Eksempel

Eksempel 1

Arbeidstaker disponerer en varebil klasse 2, og en velger å bruke standardreglene med bunnfradrag. Bilen har en listepris på kr 450 000. Bilen er ny, så det skal ikke gjøres fradrag for bilens alder. Det skal beregnes et bunnfradrag på 50 % av listeprisen, men maksimalt kr 150 000. Fordelen beregnes slik:

Beregningsgrunnlag:

Kr 450 000 (listepris) – kr 150 000 (bunnfradrag) = kr 300 000

Skattepliktig fordel: Kr 300 000 x 30 % = kr 90 000

Den skattepliktige fordelen blir etter dette kr 90 000.

Eksempel

Eksempel 2

Arbeidstaker disponerer en varebil klasse 2, og en velger å bruke standardreglene med bunnfradrag. Bilen har en listepris som ny på kr 440 000. Bilen er registrert første gang 11.11.2022 og det skal derfor gjøres en reduksjon i listepris for biler som er eldre enn tre år. Det skal i tillegg beregnes et bunnfradrag på 50 % av beregningsgrunnlaget, men maksimalt kr 150 000. Fordelen beregnes slik:

Beregningsgrunnlag:

Kr 440 000 (listepris) x 75 % (reduksjon for alder) = kr 330 000

Kr 330 000 – kr 150 000 (bunnfradrag) = kr 180 000

Skattepliktig fordel: Kr 180 000 x 30 % = kr 54 000

Den skattepliktige fordelen blir etter dette kr 54 000.

Verdsettelse av privat fordel ved bruk av varebil klasse 2 eller lastebil med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg kan også baseres på faktisk bruk, nærmere bestemt etter en fast kilometersats på kr 3,40 uansett kjørelengde, jf. satsforskriften § 5 sjette ledd.

Verdien av fordelen ved privat bruk av varebil skal ikke reduseres selv om brukeren helt eller delvis dekker kostnadene som påløper ved bilholdet eller betaler et vederlag for bruken, jf. sktl. § 5‑13 første ledd tredje og fjerde punktum. se nærmere B-7-8.10 Betaling for privat bruk.

Fastsetting basert på kilometersats forutsetter at det føres elektronisk kjørebok. Elektronisk kjørebok skal dokumentere total kjørelengde samt total kjørelengde for yrkeskjøring, jf. FSFIN § 5‑13‑1 fjerde ledd sjette punktum. Dette innebærer at kjøreboken bør være fastmontert i bilen. Den elektroniske kjøreboken må administreres av arbeidsgiver, og metoden med individuell fastsetting (kilometersats) må være lagt til grunn ved beregning av forskuddstrekk mv.

Den elektroniske kjøreboken må

• registrere faktisk kjørt distanse, dato og klokkeslett
• ikke gi mulighet for å rette eller slette disse opplysningene
• dokumentere adresser for turens start og stopp, samt ha et eget felt hvor det oppgis om turen er privat, eller beskrive yrkesreisens formål, og
• registre eventuelle avvik, som f.eks. driftsstans

Muligheten for å fastsette fordel etter kilometersats etter denne bestemmelsen gjelder for all privatkjøring, ikke bare reiser til og fra arbeidssted.

Eksempel

EKSEMPEL

Arbeidstaker disponerer en varebil klasse 2, og velger ordningen med kilometersats dokumentert ved elektronisk kjørebok. Den elektroniske kjøreboken viser at arbeidstaker i løpet av året har kjørt 5 000 km som ikke er yrkeskjøring. Dette inkluderer all privat kjøring, herunder kjøring mellom hjemmet og fast arbeidssted. Fordelen blir fastsatt slik:

5 000 km x kr 3,40 = kr 17 000.

Den skattepliktige fordelen utgjør etter dette kr 17 000.

Det forekommer at andre personer enn arbeidstakere får stilt bil til disposisjon på en slik måte at bilbruken må anses som en skattepliktig fordel. Dette vil f.eks. gjelde en aksjonær som ikke utfører arbeid for aksjeselskapet, hvor eventuell fordel ved bruk av aksjeselskapets bil vil kunne anses som utbytte. Tilsvarende gjelder for deltaker i selskap med deltakerfastsetting som benytter selskapets bil. Videre kan det gjelde pensjonister som får benytte tidligere arbeidsgivers bil etter at arbeidsforholdet er opphørt. Det skal da foretas en individuell verdsetting i samsvar med sktl. § 5‑3 («omsetningsverdi») basert på faktisk privat bruk. I disse tilfellene kan de standardiserte reglene anvendes så langt de passer.

Under forutsetning av at bilen brukes hele året, kan fordelen beregnes ved å ta utgangspunkt i bilens listepris og multiplisere denne med prosentsatsene i henhold til standardregelen, se B-7-8.3 Fastsetting av standardfordelen. Resultatet divideres med en gjennomsnittlig normalkjørelengde på 15 000 km, jf. St.prp. nr. 1 (2004–2005) pkt. 2.3.4 tabell 2.3 note 2. Det fremkommer da en fordel per kilometer som skal multipliseres med det faktiske antallet kilometer bilen er benyttet til privat bruk i løpet av inntektsåret. Denne beregningsmetoden kan benyttes med mindre en annen metode gir bedre uttrykk for «omsetningsverdi», jf. sktl. § 5‑3.

Bilens listepris som ny settes til hovedimportørens listepris for vedkommende bilmodell inkl. merverdiavgift og vrakpant, ekskl. frakt- og registreringsomkostninger, levert importsted på tidspunktet for førstegangsregistrering hos Statens vegvesens trafikkstasjon. Om tilleggsutstyr, se nedenfor. Listeprisen som skal brukes som grunnlag for fastsetting av standardfordelen, påvirkes ikke av at bilens kostpris er lavere enn listeprisen, f.eks. fordi det er gitt rabatter eller er gitt refusjon av avgifter ved kjøp av bil til bruk som taxi. Listeprisen påvirkes heller ikke av at bilprisene senere har gått ned, f.eks. som følge av avgiftsreduksjoner. Om de særlige reglene når listepris ved førstegangsregistrering ikke står i forhold til fordel ved den private bruken, se B-7-8.2.4 Særlige tilfeller hvor listeprisen ikke tilsvarer bruksverdi privat.

Dersom en bilmodell selges til en særskilt pris («kampanjepris» e.l.) vil denne prisen bare kunne brukes som listepris dersom prisen er lagt til grunn som listepris av Opplysningsrådet for veitrafikken på tidspunktet for førstegangsregistrering.

Reglene om listepris ved førstegangsregistrering, gjelder også om bilen er kjøpt brukt. Er bilen kjøpt brukt fra utlandet, brukes listeprisen som ny i Norge på tidspunktet for førstegangsregistrering i utlandet.

Har skattyter selv importert bilen som ny fra utlandet, skal listeprisen i Norge for samme bilmodell brukes.

For bilmodeller som ikke har listepris i Norge, må det skjønnsmessig fastsettes en pris med utgangspunkt i pris for tilsvarende bilmodell i Norge.

Reglene om listepris som ny i Norge gjelder imidlertid ikke når skattyteren oppholder seg i utlandet og bilen ikke er anskaffet i Norge. Prisen settes da til opprinnelig listepris som ny i oppholdslandet. Flytter skattyter til Norge og tar med seg bilen, skal listepris som ny i Norge på tidspunktet for førstegangsregistrering i utlandet brukes.

Kan skattyteren ikke dokumentere opprinnelig listepris som ny, må den fastsettes ved skjønn.

Omregistreres en varebil til personbil, brukes listepris for tilsvarende personbil da bilen ble registrert første gang. Er denne listeprisen ikke kjent, må det gjøres et tillegg for det som normalt utgjør differansen i listepris mellom varebil og personbil for tilsvarende biltyper på tidspunktet for førstegangsregistrering.

Listeprisen skal ikke reduseres selv om bilen er utstyrt med reklame.

Det tas ikke hensyn til at skattyteren eventuelt ville ha valgt en rimeligere bil om han skulle bekoste privat bilhold selv. Når en dyrere firmabil faktisk disponeres og brukes privat, må dette legges til grunn ved skattleggingen. Dette gjelder for eksempel eksklusive biler/biler med høyt utstyrsnivå som disponeres av bilselgere.

Bilens listepris ved førstegangsregistrering skal tillegges hovedimportørens listepris for ekstrautstyr ved beregning av standardfordelen. Har ikke hovedimportøren listepris for ekstrautstyret, typisk ekstrautstyr som ikke direkte knyttes til en bilmodell og som ikke er fabrikkmontert, benyttes faktisk anskaffelsespris.

Ekstrautstyr som skal medregnes, kan f.eks. være vinterhjul, lasteholdere, skiboks, tilhengerfeste mv.

For biler med spesialinnredning/ekstrautstyr som utelukkende har verdi for yrkesbruken, skal (liste-) prisen for dette utstyret holdes utenom ved valg av fordelssats. Som slikt ekstrautstyr regnes f.eks. alarm i arbeidsgivers bil.

Blir det på et senere tidspunkt kjøpt ekstrautstyr til bilen som ville påvirket listepris om utstyret hadde blitt kjøpt samtidig med bilen, skal slikt utstyr tillegges bilens listepris og dermed inngå i grunnlaget for beregning av standardfordelen fra og med den måneden ekstrautstyret ble anskaffet.

Beløpet som framkommer etter standardregelen (prosentberegningen) ovenfor, omfatter all privat bruk av bilen. Det fastsettes således ikke særskilt tillegg for arbeids- og besøksreiser. Skattyter har likevel rett til avstandsfradrag for arbeidsreiser og besøksreiser etter de vanlige reglene selv om han benytter bilen til slike reiser, se emnene M-2 Merkostnader – besøksreiser til hjemmet og R-8 Reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser). Dette gjelder selv om avstandsfradraget overstiger tillegget for privat bruk.

Dersom arbeidsgiver dekker ikke-fradragsberettigede trafikkbøter/forelegg mv., skal dette ikke inngå i fordelsberegningen, men behandles som lønn til den ansatte. Om fradragsrett for trafikkbøter mv., se emnet B-21 Bot, gebyr mv..

Tillegget for privat bruk av bil omfatter alle bilkostnader pådratt i forbindelse med privatkjøring. Dette gjelder for eksempel kostnader til drivstoff, reparasjoner, assistanse ved havari etc. Det har ingen betydning om det er skattyter selv, ektefellen, barn eller andre som har pådratt kostnaden.

Dekker arbeidsgiver kostnader til lading av elbil, vil dette være omfattet av standardtillegget. Dette gjelder både kostnader til abonnement og hurtigladning etc., også når skattyter får refundert kostnadene eller arbeidsgiver betaler for abonnementet ved lading i skattyters hjem. Det må sannsynliggjøres at strømutgiftene kun er knyttet til lading av firmabilen, f.eks. ved egen strømmåler eller egen app i tilknytning til ladestasjonen hvor antall kWh brukt til lading kan avleses. Dersom ladestasjonen også brukes til lading av andre biler, må utgiftsoppgave over strømkostnadene vise pris pr. kWh og hvor mange kWh som har gått med til lading av firmabilen. Det kan legges til grunn gjennomsnittlig strømpris per måned per kWh etter fratrukket eventuell strømstøtte. Arbeidstaker må kunne dokumentere/sannsynliggjøre hva gjennomsnittsprisen er, f.eks. med kopi av strømregning e.l.

Arbeidsgivers kostnader til anskaffelse og installasjon av ladestasjon hjemme hos arbeidstaker omfattes ikke av standardtillegget.

Kostnader som ikke anses som bilkostnader, f.eks. kostnader til ferge, bompenger, piggdekkavgift og parkeringsavgift, inngår ikke i tillegget. Dekker arbeidsgiveren slike kostnader i forbindelse med den private bruken, herunder ved kjøring mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise), skal kostnadsdekningen behandles som ordinær lønn. Dette gjelder også når kostnaden dekkes ved billettkort som gjelder for et visst antall reiser (klippekort). Det samme gjelder abonnement/månedskort/årskort o.l. såfremt dette er kjøpt/tegnet hovedsakelig av hensyn til den private bruken. Er abonnementet/kortet hovedsakelig anskaffet til yrkesbruk, se emnet N-1 Naturalytelser i arbeidsforhold.

For skattytere som eier/leaser yrkesbil, skal fordelen ved den private bruken beregnet etter standardregelen, eventuelt begrenset etter begrensningsregelen, tas med i skattemeldingen, eventuelt næringsoppgaven.

Fordel ved fri bil etter standardregelen er i arbeidsforhold trekk- og arbeidsgiveravgiftspliktig. Arbeidsgiver beregner selv fordelen og innrapporterer denne. Bilens listepris ved førstegangsregistrering med tillegg for ekstrautstyr inklusive avgifter og bilens registreringsnummer, skal være oppgitt sammen med opplysninger om i hvilket tidsrom arbeidstakeren har disponert fri bil.

Det forekommer at andre personer enn arbeidstakere får stilt bil til disposisjon på en slik måte at bilbruken må anses som en skattepliktig fordel. Dette vil f.eks. gjelde en aksjonær som ikke utfører arbeid for aksjeselskapet hvor eventuell fordel ved bruk av aksjeselskapets bil vil kunne beskattes som utbytte.

Om fastsettingen, se B-7-10.3 Personer som ikke inngår i personkretsen som standardregelen gjelder for. Fordelen beregnes av skattyteren og tas med i skattemeldingen.

Om fremgangsmåten når bilen eies av et selskap med deltakerfastsetting og brukes av en deltaker, se B-7-4 Deltakers private bruk av bil tilhørende selskap med deltakerfastsetting og emnet S-5 Selskap med deltakerfastsetting – nettometoden.